Optimal langtur seilbåt for jorda rundt - utstyr, tips, diskusjon, og reiseskildringer på turen

[Bitteliten]

Ingen sveiseskjøt her som jeg kan se

jeg kan kjenne en ujavnhet på undersiden av røret. Kan det være en polert skjøt her?

 

har reklamert. Disse ble montert av proffer i fjor. Vi får se hva Båtsystem sier…
 

det er sveise spesialister her nede. Stort super yachtverft.  Tenkte de kunne sveise sprekken og sette inn et ekstra rør i midten mellom tverrstagene. Om ikke Båtsystem er villige..

[Hulda]

Hvis du kjenner en ujevnhet, kan røret ha en skjøt. Rørprodusenten skjøter ikke rørene. Personlig ville jeg erstattet hele rørlengden. Subsidiert lasket med sveis 50 mm over/under tverrøret. Spesialistene der nede ser det med en gang.

[Bitteliten]

Her er info fra Båtsystem

https://www.boatsystemgroup.com/en/equipment-to-boat/davits-cranes/davit-kit-for-angled-stern-150-kg-arm

 

har sikret med jekkesteopp mellom tverr stagene nå. Enkleste er jo om Båtsystem sender oss en ny så bytter jeg den enkelt selv 😊

 

Vi ligger i en liten bukt rett utenfor Palma. Lenger uti bukta er Magaluf….

 

lå en Swan 68 ved siden av oss i natt og en SanLorenzo på 32 m på andre siden, skimtes på bildet. Tre yngre damer og tre eldre herrer ombord….og mannskap på 3 

Mye store båter her 😊
 

Vi har hatt en sprakende lav lyd i båten siden vi dro sørover fra London. Vet ikke helt når den kom, men ble hørt første gang da vi kom til Cascais tror jeg. Hørtes kun når vi låi ro. 
 

i går fikk jeg endelig mulighet til å dykke på båten, og så da at det var koralllignende rur rett under vannlinja. Skrapa de bort, og nå er lyden borte. 
 

bunnstoffet funker bra og propellen er gul av Prospeed og helt uten groe. 

 

[Ask]

Skaden på daviten må vera ein klar reklamasjon.

 

[Hulda]

Jeg vil anta det. Spesielt om røret har røket i en sveis.

[Bitteliten]

Begge rørene  har skjøter på samme sted kjennes det ut som. Det er forhøyninger på undersiden her

 

frister nesten mest få en fagmann til å fikse og forsterke dette. Får se hva 

Båtsystem sier først. 
 

 

[Komodo]

Dette ville jeg løst ved å slipe opp sveisen, tigge den igjen, og legge en lask som går 50-60mm forbi sprekken på begge sider. Hva som har forårsaket sprekken er vanskelig å si ut fra bildet, men tipper det er sveisen fra det lille tverrstaget. En sprekk vil alltid starte i en overflatefeil. 

 

Lagt til;

ser nå at jeg ikke hadde lest alle svarene- Derom du får reklamasjon på dette så er det jo selvsagt enklest for deg. Men det bør være lett å reparere, og uten særlig generende synlige lapper. 

[Allan E]

Sjekk om det kan være flere skjøter på rørene? 

[Bitteliten]

Komodo skrev for 9 timer siden:

Dette ville jeg løst ved å slipe opp sveisen, tigge den igjen, og legge en lask som går 50-60mm forbi sprekken på begge sider. Hva som har forårsaket sprekken er vanskelig å si ut fra bildet, men tipper det er sveisen fra det lille tverrstaget. En sprekk vil alltid starte i en overflatefeil. 

 

Lagt til;

ser nå at jeg ikke hadde lest alle svarene- Derom du får reklamasjon på dette så er det jo selvsagt enklest for deg. Men det bør være lett å reparere, og uten særlig generende synlige lapper. 

Hva er en lask på en sveis?

 

 

[Hulda]

En proff ville slipt opp sprekken, og sveiset den med TIG. Egentlig burde røret under sveisingen blitt fylt med Argon (gass) for å hindre korrosjon inne i røret. Deretter tres et rør utenpå eksisterende rør og sveises fast. Omstendelige greier, som kan gi svekkelser. Det er umulig å sveise uten å initsiere nye svake områder. Når jeg ser nøye på den sveisen som allerede er der, virker den ikke helt 100 % ut fra hva jeg kan se. Virker som det er et par groper/kaviteter i sveisen. 

 

Jeg har sveiset inn en del lasker i skroget til Hulda. Rett og slett for å spre kreftene på utsatte steder. Som ror/skeg-innfesting, for- akterkant av kjøl, baug osv. Lasking er en annerkjent metode.

[Komodo]

Bitteliten skrev for 4 timer siden:

Hva er en lask på en sveis?

Prinsippet er at man forsterker området med et stykke stål.

 

 

Det som ser ut til å ha skjedd her er at du har fått en overbelastning i det området som er utsatt for det største bøyemomentet. Ser nå at du har et stag som går ned (blå pil) og støtter opp det innsveiste tverrstaget. I overkant av dette tverrstaget vil du antagelig få det største momentet. Sier antagelig fordi jeg ikke har sett bilde av hele daviten og hvordan den belastes. 

 

Hvordan en lask kan se ut er illustrert med blå tegnet strek. Ideelt sett finner man et rør som har samme indre diameter som ditt rør har utvendig diameter. Så kapper man en passelig lengde av røre, f.eks. 100mm, og klyver røret slik at man får et segment. Dette er selve lasken. I dette tilfelle har du et knekkpunkt rett over det innsveiste tverrstaget. Der ville jeg slipt ut en liten utsparing i lasken slik at den kommer litt ned på siden. Det er ikke behov for at lasken skal gå rundt hele diameteren på røret, det holder antagelig med at den dekker oversiden der strekket i stålet er størst. Sett fra enden vil da lasken være et sirkelsegment som dekker f.eks. 60 grader av omkretsen.

 

Lagt til:

Ved ettertanke kan det tenkes at dette er en produksjonsfeil. Jeg ser nå at det er lagt på en god del tilsatsmateriale på sveisen, det betyr at du får store krympespenninger i røret man sveiser seg inn på, som igjen gir deformasjoner. Dersom rørene har deformert seg under sveisingen kan det tenkes at de har rettet rørene og påført en svekkelse. Et annet alternativ er at dette er spent opp i en jigg ved produksjon og sveising slik at det ikke drar seg. Da blir krympespenningene låst i konstruksjonen. Uansett vil en sveis med såpass mye tilsatsmateriale på så tynnveggede rør gi uønskede krympekrefter og materialspenninger. Kombinerer man det med at produktet ikke skal være dyrere og tyngre enn nødvendig, får man fort et svakt punkt som kan briste. Mulig jeg kunne sagt noe mer om dette ved å studere det på nært hold, ellers blir det mest generell tipping. 

[Bitteliten]

Daviten er ganske så fleksibel. Den gir seg i buen og flekser der. Se bilde.
 

 At punktet med sprekken overbelastes virker rart gitt faktisk belastning vs oppgitt max last. 
 

jeg har satt en jekkestropp mellom tverrstagene for avlastning. 

 

[Komodo]

Bitteliten skrev for 2 timer siden:

Daviten er ganske så fleksibel. Den gir seg i buen og flekser der. Se bilde.
 

 At punktet med sprekken overbelastes virker rart gitt faktisk belastning vs oppgitt max last. 

Du får allikevel det største momentet rett over innsveisingen av tverrstaget, og det er jo der det har gitt seg. At dette ryker under mindre last enn hva den er oppgitt å tåle er heller ikke spesielt merkelig. Som sagt vil alltid slike sprekker starte i en overflatefeil, og i tillegg til normale overflatefeil kan det være at du har en produksjonsfeil i tillegg. Det kan også være at dette designet ligger litt på grensa i forhold til tillatte spenninger for materialet i røret. Jeg ser at dette er et design der røret vil ta opp hele bøyemomentet. Et bedre design er at du har to rør som ligger over hverandre med små staver mellom. Da får du i prinsippet et fagverk hvor det øvre røret får strekk, og det undre røret får trykk. Akkurat som i en takstol. Da unngår du moment i selve røret. Men det er jo en dyrere løsning å produsere da. 

 

Bitteliten skrev for 2 timer siden:

jeg har satt en jekkestropp mellom tverrstagene for avlastning.

Usikker på om den vil hjelpe deg noe særlig. Det hadde kanskje vært bedre om du fikk til å spjelke det sprekte røret. Det kan du f.eks. gjøre ved å surre fast en 2"x2" på oversiden med bendsletråd. 

[Hulda]

Produsenten oppgir statisk last med ukjent sikkerhetsfaktor. Om det henger jolle med motor i daviten, endres lasten radikalt i sjøgang. Man kan relatere til vibrasjonsfilosofi. Langsom vibrasjon, men energien på topp/bunn av sinuskurven mangedobles. Selv toppkandidater fra NTNU, etter erfaring, bommer der. Og det er argumentasjon produsenten vil bruke mot å godkjenne reklamasjon. Ut fra hva jeg kan se, er davitene flotte til å få jolla klar av vannet. Under seilas er de nokså pinglete. 

[Komodo]

Hulda skrev 6 minutter siden:

Produsenten oppgir statisk last med ukjent sikkerhetsfaktor. Om det henger jolle med motor i daviten, endres lasten radikalt i sjøgang.

Ser jeg glemte å nevne noe om akkurat dette, og det er jo et særdeles sentralt poeng. 

 

Hvor stor belastning blir det på davideren når du er ute i stor sjø, og lasten blir dynamisk? Akkurat det er egentlig umulig å svare på, da må man ta forutsetninger. 

 

I tillegg er vel dette et produkt hvor det pga. lav risiko ikke stilles særskilte krav verken til design og beregninger eller kontroll. Da blir også feilraten høyere. 

[Bitteliten]

Jeg antar produsenter av båtutstyr vet at lastene er dynamiske 😉

 

når de oppgir 300kg jollevekt, max 150kg/davit så må vi ta utgangspunkt i det i sjøgang. 

jeg har tenkt å få en lokal sveiser til å modifisere den om den ikke byttes som reklamasjon. Hvordan bør den da lages optimalt?

jolla stroppes fast i båtens kryssholt  når vi er i sjøen med jekkestropper. Den beveger seg svært lite. 

 

 

 

[dennrick]

Håper dere får fikset dette greit! Gode råd fra Hulda og Komodo fortsetter nok.

 

Vurderer tilsvarende selv da jolla er litt i veien på dekk, samt at jeg er litt lei av «slafse» lyden når den henger bak. Lurer litt på innfesting i sjøgang.

 

Men, introduseres noen flere krefter med jekkestroppene som kan ha bidratt til skaden? Dette har du sikkert tenkt på🙂

[5nacks]

Har samme type davit, bare at jeg har typen som heter DV32, altså hakket spinklere enn dine. Montert februar-22. Har ikke hatt noe problemer. Holder oppe en Highfield 310 med Honda 20HK. Totalvekt ca. 110 kg. Måtte ned til båten i dag og sjekke etter sprekker, men fant ikke skader. 

 

[Ask]

Hei.

 

Om du får pengane tilbake er det kanskje betre å få dei lokale proffane til å laga heilt nye? 

[J-Å]

Bitteliten skrev for 2 timer siden:

jolla stroppes fast i båtens kryssholt  når vi er i sjøen med jekkestropper. Den beveger seg svært lite. 

Selv om jolla er faststroppet sideveis, så vil jo de vertikale akselerasjonskreftene være der i sjøgang. Jeg synes det er litt rart at de har plassert de to rørene ved siden av hverandre, i stedet for over hverandre. Det blir jo som å legge en bjelke på siden.

[Bitteliten]

Manualen sier at jolla skal stroppes for å hindre sideveis bevegelse. Det blur gjort. 
 

 

 

 

 

[Hulda]

Det vil være interessant å få innsyn i reaksjonen fra Båtsystem. Som nevnt av Komodo og meg selv, sveisen av tverstaget er ikke høy kvalitet. Jeg hadde lagt bedre sveis med vanlig pinnesveis. Kunne vært interessant å sett bilde av tilsvarende parti på SB davit. Ble mye 'interessant' her, pass på å variere ord og uttrykk, sa mutter'n. Den gangen jeg sleit med norsk stil for 65 år siden. Har fremdeles ikke lært.

[Lars Hansen]

Ask skrev for 3 timer siden:

Hei.

 

Om du får pengane tilbake er det kanskje betre å få dei lokale proffane til å laga heilt nye? 

Jeg tenkte det var smart å lage disse selv, da jeg er tidligere tig-sveiser og industrirørlegger/platearbeider.

Det var lønnsomt rent økonomisk, men tok relativt mange timer. Maaange helger gjennom vinteren, men så lagde vi tilsammen 4 sett da...

[Komodo]

Bitteliten skrev for 4 timer siden:

Jeg antar produsenter av båtutstyr vet at lastene er dynamiske 😉

 

når de oppgir 300kg jollevekt, max 150kg/davit så må vi ta utgangspunkt i det i sjøgang. 

Jo, det er de nok. Men jeg tipper nok allikevel at det er statisk last den er beregnet for. Men dette er jo uansett produkter som ikke er underlagt noen form for kontroll og godkjenning. Andre produkter som har større sikkerhetsmessige konsekvenser blir gjerne designet og beregnet i henhold til diverse standarder. Det gjelder f.eks. rør og beholdere som utsettes for trykk. Slik produksjon genererer nesten mer papirer og dokumentasjon enn det produktet veier, og kostnadene er deretter. Til gjengjeld kan man gå tilbake og kontrollere om designet og produksjonen holder mål.

 

Bitteliten skrev for 4 timer siden:

jeg har tenkt å få en lokal sveiser til å modifisere den om den ikke byttes som reklamasjon. Hvordan bør den da lages optimalt?

Forslaget om å sveise sprekken og legge på en lask vil sannsynligvis fungere, spørsmålet er gjerne hvor det ryker neste gang. En mer ideell løsning er som jeg har vært inne på lenger opp å legge doble rør. Det er to måter å gjør det på. Det ene er å legge et rør rett på det eksisterende og sveise det fast. Det går med litt lang utstikk på wolframen. Den andre måten er å legge det opp med en viss avstand og sette rørstumper eller platebiter mellom. Da blir konstruksjonen som et fagverk, og styrken blir en helt annen. Dette er nok den beste måten å forsterke daviterene på. Du lar ikke det ekstra røret gå helt opp, det har ingen hensikt. Men det må gå forbi det området som er kritisk i forhold til moment. En pen avslutning kan være å la det ende i et bend som går ned i det eksisterende røret. Skjønte du det?

[5nacks]

2 minutes ago, Komodo said:

Men jeg tipper nok allikevel at det er statisk last den er beregnet for.

 

Davitene er ment til oppbevaring av jolle under seilas, noe som installasjonsmanualen bekrefter mht. sikring under transport. Da må maks last være beregnet utifra maks potensielle "dynamiske last", noe annet ville vært rart. Selv om dette er et produkt som ikke er underlagt noe form for sertifisering, så tviler jeg på at Båtsystem vil være kjent med produkter som kanskje holder. Men, dette blir synsing. Hadde vært fint med en bekreftelse på det ene eller andre fra produsent.