Ny tragisk RIB ulykke i Vestfold

[PelleFant]

Fart dreper - på sjøen som på land. En flytevest ville kunne spare redningsmannskaper for unødvendig

"sløsing" av tid, og man ville ofte kunne spare seg for leteaksjoner.

Etter min mening burde man også prøve å gjøre noe med holdningen til mange om at alkohol og båtkjøring er "greit". På veien kommer trafikken i hovedsak forfra eller bakfra. På sjøen kommer den

som kjent fra "alle kanter" og i ulike hastigheter. Noen skal man vike for - andre ikke. Det er ikke

nødvendigvis enkelt; de færreste har "praksis" utover noen måneder i året. Høy fart, promille, mørke og (eventuelt) nesen godt plassert like over kartplotteren synes av og til å være tilfelle. Disse personene utgjør dessverre ikke KUN en fare for seg selv og "passasjerer", men enda verre

muligens en dødstrussel for (edru) båtfolk i andre fartøyer.

Hva som er tilfellet i de 2 siste RIB-ulykkene vet vi jo ikke, så min betraktning er mer generell.

Bare så det er sagt: Jeg er langt i fra noe avholdsmenneske, men drikker ikke når jeg er underveis.

Skal jeg forlflytte meg fra land til båten min som ligger til ankers og jeg har drukket, så ror jeg.

[Bitteliten]

Om man besvimer i kollisjonenen/når man treffer vannet vil redningsvesten kunne hindre deg fra å drukne. Obduksjonen av de to første døde på Tjøme tyder på drukning.

[PiperBill]

Skjønner heller ikke at folk tør å kjøre uten vest. Blir nesten som å kjøre bil uten sikkerhetsbelte.

 

Ja.. og i kveld på NRK så hørte jeg en politisjef si at det ikke var ønskelig å innføre påbudt for bruk av flytevest. Begrunnelse var ”Det blir nesten umulig å kontrollere. Vi kan ikke ha en politimann bak hvert eneste skjær”. Tåpelig utsagn fra en som tidligvis ikke har erfaring fra båt.

 

Tenkt på bilbelte. Den er jo påbudt og de fleste tar den på uten å tenke særlig over det. Det er heller ikke en politimann rundt hver eneste sving som kontrollerer bilbeltebruk.

 

Hadde flytevest vært påbudt så ville de fleste brukt det uansett.. megselv inkludert.

 

Jeg liker ikke å gjøre sammenligninger mellom mitt hjemland Australia og Norge men jeg må si at for et land som er ellers så gjennomregulert som Norge er, så er det veldig rart at det er lite regler/lover når det gjelder sikkerhet ved fritidsbåtliv.

 

Hjemme må man har "båtlapp" for å kjøre båt dersom den klarer mer en 10 knop. Den må fornyes hvert 3. år med ny oppfriskningskurs. Nå har ikke jeg bod i Australia siden 1994 men så vidt jeg forstår så er det nærmest påbudt å bruke flytevest også.

 

Bill

Redigert 14.Juli.2011 av PiperBill (see edit history)

[småbåtentusiasten]

Teknisk ukeblad melder om fare ved skrogtypen (steppede skrog) som fører luft innunder skroget. I tillegg skal pontongene også føre luft til slik at det blir svært liten flate som er i kontakt med vannet i høyere fart.

Båten kan da lettere tverrvende og folk ombord kastes ut.

 

Link: Teknisk ukeblad, intervjuer med Goldfish og Windy

[Bitteliten]

Step skrog som hugger er beskrevet i mange tester. Kanskje ikke så mye i norske blader som mest skriver om dorullholdere men i utenlandske blader omtales dette ofte ved tester. SKal en båt gå skikkelig fort må den være mest over vann, ikke i vann - ref katamaraner som har skrog som fungerer som flyvinger. Vi ser jo hva som skjer om de spinner ut.

 

Forsvaret hadde også en dødsulykke med en Goldfish 36 RIB i fjor. En amerikaner ble drept da han ble kastet over bord.

 

Ønsket om stadig mer drivstoffgjerrige konstruksjoner gjør at flere produsenter har step skrog. Nimbus og Beneteau er eksempler på familiebåter med luftsmurte skrog.

 

Å føre båt i høy fart krever kompetanse. Kanskje ikke uten grunn at instruks på redningsskøytene er at man skal sitte fastspent ved høy fart i dårlig sikt eller trangt farvann

 

Etter det jeg har hørt - dog ikke lest - var dødsårsakene ved "Burud" ulykken drukning på en eller flere. En god regningsvest hadde reddet liv her.

Redigert 22.August.2011 av Bitteliten (see edit history)

[småbåtentusiasten]

Det snakkes naturlig nok om kompetanse ved føring av slik type båt i høyere fart.

Imidlertid er det vanskelig for en ikke-profesjonell bruker å forestille seg at en båt som går stabilt i det ene øyeblikket kan bråstoppe/tverrvende i det neste øyeblikket.

Dette er ikke noe man uten videre kan trene på som svinging ved bilkjøring fordi kreftene er for store og momentane slik at følgene kan bli fatale.

 

Jeg vet ikke i hvilken grad det står advarsler ved førerplassen eller hvor mye forhandler eller produsent opplyser om ved salg og overdragelse.

Fremvisning av en video med tverrvending og underskrift om sett og forstått hadde jeg personlig funnet naturlig om jeg var selger av slike båter.

[småbåtentusiasten]

Utdypning og flere intervjuer i Teknisk ukeblad:

Her står det bl.a. at det gis opplæring ved overlevering.

Bård Eker forklarer om design og testing : Link: Teknisk Ukeblad.

[FredrikW]

Bård Eker får kritikk av KNBF:

 

Hardt ut mot stepskrog - Båtliv

[Mulligan]

"Eker hevder at ingen har klart å tverre en Hydrolift-båt. Selskapet har bygget nær 350 med stepskrog siden 2002."

 

Vel, han var vel selv ombord i Hydroliften som tverret ved Hvaler for noen år siden.

Flere hardt skadet synes jeg å huske.

Redigert 27.August.2011 av Mulligan (see edit history)

[Per Harald]

Det er vel nå en gang slik at verken kniver, våpen, biler eller båter er farlige. Med eller uten steppskrog.

Det er brukeren, og uvettig bruk av ukyndige som er den største årsaken til at ting går galt. Opplæring for bruk av raske båter bør bli obligatorisk. Hvor grensen skal gå kan diskuteres, men etter mitt syn begynner det å gå fort ved ca 45-50 knop.

I dag kan en fersking med penger gå å kjøpe en slik diablo med hastigheter på 70 knop + som Eker sier, og det er ivertfall ikke forsvarlig.

Per Harald

[Quaoar]

Synes Teknisk Ukeblad har vist seg som en nerdenes Se & Hør i denne saken. Enn å komme med konklusjonen "Livsfarlig med brå sving i høy fart". Trodde dette var et teknisk tidsskrift for personer med en ok teknisk bakgrunn. At det er livsfarlig med brå sving i høy fart, er det vel ikke en eneste person som har tvilt på siden tidenes morgen? Regner med en romersk soldat, i vogn bak noen hester, dro samme konklusjon for 2000 år siden...

 

Videre er jeg overrasket over Redningsselskapet driver og slår politisk mynt på dette. Ante ikke at det var en politisk organisasjon jeg hadde meldt meg inn i. Trodde de drev med på med noe helt annet

[Bitteliten]

Jeg tenker at TU har satt fingeren på et meget relevant punkt. Og interessant ikke minst. Publikum fortjener litt innsikt. Det samme er tatt opp i utenlandske båtblader mange ganger.

[dennrick]

Syntes Per Harald har et godt poeng ift bruk av de redskapene vi har til vår disposisjon.

 

Vi lå på Lindholmen dagen etter ulykken, utenfor søkeområdet. Jeg observerte at det var mørkt på den tiden ulykken skjedde. Dette kombinert med et vanskelig område. Desverre gikk det galt, og da sannsynligvis i høy hastighet. Ble bare så satt ut av at det var minimal vestbruk, mindre enn 24 timer etter ulykken i Vrengen. Min sønn hevder hardnakket at han som overlevde brukte en flytejakke fordi barna som mistet sine foreldre går på samme skole som ham.

 

Enig også med bitteliten: Dersom dette kan skje, så bør vi få vite om det.

 

Sommeren 2011 har vært en utfordring,

 

Hilsen dennrick

[småbåtentusiasten]

Det virker på meg som om redskapet (båten) er unødig skarpt.

En bil for forbrukere er laget slik at om du drar hardt i rattet i høy hastighet så "synker" bilen og retter seg opp igjen og fortsetter i samme retning. Selv kommersielle superbiler er tilgivende og reagerer mindre enn rattutslaget skulle tilsi når kreftene (hastighetene) er store.

Grunnen er at det rett og slett ble for mange ulykker ellers.

 

Det virker ikke utpreget sannsynlig at en 50 årig mann med passasjerer bedrev bajas-svinging klokken 4 om morgenen. Han må ha blitt overrumplet av båtens oppførsel.

 

Disse båtene designes av mennesker som elsker fart og har lang erfaring i å forstå og forutse situasjoner, mens kundegruppen har et annet utgangspunkt.

Det ligger nærmest i kortene at det må gå galt.

Det gjør det da også (For bilers vedkommende, med non-fatale ulykker: Tommy Sharif, Rowland Atkinson ("Mr. Bean"), m.fl.)

[trulsant]

Nå minnes jeg at den Hydrolift 24'n som gikk rundt vår en prototyp, som pga denne erfaringen ble endret. Minnes også Vimenn Båt var ombord, uten å være sikker.

 

TA

 

Sent from my GT-I9000 using Tapatalk

[Bay_liner]

Kjenner ikke detaljene i denne ulykken men vil anta at redningsvester ville utgjort en forskjell om de hadde vært i bruk.

 

På generell basis sammenligner jeg uvettig kjøring med båt med ulykkene i dette klippet som viser bilkrasj i åpne biler lenge før bilbelter ble tatt i bruk og hvor førerene ofte blir kastet ut av bilene.

 

 

[Superkul]

tenk så lurt og fått påbud om vest istedet for båtførerprøven

[VannTro]

Her er en video av hvordan det oppleves med høy fart på vannet. Hele testen gikk ut på å få litt erfaring med hvordan et "Steppet" skrog oppfører seg i lys av ulykken med Burud.

De glemte å koble inn servostyringen så det ble vist en "tung tur" for styrmann Christian Zaborowski.

 

Her er litt av teksten fra reportasjen limt inn:

Båten er bygget av Victory-team fra Dubai, og under motorlukene hadde vi 1700 kompressorforede hester til rådighet. Toppfarten ligger et sted mellom 270 og 300 km på denne båten, men det var ikke fokus for denne dagen. Nå skulle vi blant annet få erfaring i hvordan et steppet skrog oppfører seg i ekstremt store hastigheter. En debatt som er viet mye plass etter den tragiske Burud-ulykken.

Ut av havnebassenget gikk det i et slags rusletempo for denne båten. Det vil si cirka 60 miles. I racing bruker man ikke knop. Der går alt i miles eller kilometer.

Da vi passerte moloen ved Karljohansvern, ble det raskt slutt på småpratingen over intercom anlegget. Erfarne Zaborowski bestemte farten, og den var raskt stigende for å si det mildt. Etter hundre meter passerte vi 100 miles (160 kilometer), jeg kjente båten giret, og farten økte proporsjonalt med lyden fra kompressorene som jobbet opp tempoet. Vi hadde tre båter, hvorav en med dykker, som ivaretok sikkerheten liggende langs testbanen. De kom som kastet inn i synsfeltet mitt og forsvant igjen på sekundet. Dette kommer tydelig frem på videoen til denne saken. Farten var nå oppe i over 200 kilometer i timen. Mølen nærmet seg styggfort, og siste sikkerhetsbåt var passert. Christian Zaborowski "satte" båten med hekken tyngre i vannet, det var klart for sving. Da oppdaget jeg plutselig at rutinene ikke helt var på plass. Jeg hadde glemt å koble inn servostyringen, det ble en tung sving selv om farten gikk ned med 100 kilometer. Bølgene gjorde det ikke lettere. På veien "hjem" økte vi farten til over 220 kilometer. Båten føltes nå utrolig velbalansert og stødig. Jeg hadde på ganske kort tid fått frem godfølelsen, og jeg hadde verdens tryggeste læremester ved min side. Etter noen minutter kunne jeg ganske så eksaltert krabbe ut av cockpiten etter en båttest jeg aldri tidligere hadde vært i nærheten av.

 

Reportasjen i sin helhet finner man HER

Redigert 9.Oktober.2011 av VannTro (see edit history)

[FredrikW]

Granskningskommisjonen frikjenner Goldfish etter RIB-ulykke

[Bitteliten]

«I det denne balansen opphørte er det sannsynlig at propulsjonskrefter ikke kunne opprettholdes. I det denne balansen opphørte er det sannsynlig at man mistet det hydrodynamiske løftet på akterspeil og drev, samtidig som baugen sank litt ned. Dermed ble båtens rotasjonspunkt i gir, og angrepspunktet for de hydrodynamiske sideveis dragkreftene, brått flyttet fremover slik at båten gikk inn i en voldsom gire-rotasjon samtidig med betydelig sideveis hastighetskomponent. Båtens bevegels stoppet deretter opp i løpet av to kraftige rykk som kastet personene ut av båten», skriver kommisjonen i sin konklusjon.

 

Det er vel det vi på godt norsk har kalt at båten gjør et kast. En kjent egenskap ved ekstreme step skrog

[Mulligan]

En kommisjon kan komme frem til de merkeligste resultater.

 

"Dersom man ser vekk fra forhold med steppene mener MARINTEK at skroget tilfredstiller de generelle retningslinjer".

 

Det er ingen feil med båten.

Føreren gjorde ikke noe galt.

Alt er i den skjønneste orden.

Sett bort fra at båten gikk rundt og en person ble drept.

Bestillingsverk?

[Bitteliten]

Kommer vel an på hvordan man vil tolke dette. Det kan kanskje bety at teknisk sett er skroget av rett kvalitet og konstruksjon og at kommisjonen påpeker senere noe om steppene og konsekvensene ved et steppet skrog?

[logget av]

Selv bilene ville vel vært konstruert på en helt annen måte hvis et av kriteriene for å få dem godkjent var at det ikke skulle være mulig å gjøre noe dumt med dem.

[Mulligan]

Vel, en bil med et ekstra sett hjul midt under bilen som ble satt ned i veien når man minst ventet det ville bli nektet typegodkjenning.

[Quaoar]

Vel, en bil med et ekstra sett hjul midt under bilen som ble satt ned i veien når man minst ventet det ville bli nektet typegodkjenning.

Seriøst?

Når "man" som i alle som én eller du? Prater du av egen erfaring?

Og kunne du klart å komme på en dårligere analog?

 

Om hjulene på bilen er det som berører bakken, så er vel det nærmeste man kommer båt at skroget berører sjøen, og derfor sammenligner man skrog mot hjul.

Hva med å forsøke noe slik: steppet skrog = slicks.

Det har sine fordeler, men samtidlig sine ulemper. Men absolutt aldri, blir man offer for ulempene "når man minst ventet det". Kjører man i 50+ knop og tar en ekstremt krapp sving, så er man rimelig lett møblert i toppen, om man ikke kan forvente at noe slikt kan skje.

Det gjelder for bil også, uansett typegodkjenning.

 

Faktisk har jeg sett folk som løper og som ikke har klart en sving... Var vel manglende typegodkjenning der også.