Restaurering av losskøyta Minde.

[Hulda]

Spiker er noe dritt hvis det er mye garvesyre i eika....Syrefast eller bronse funker.

Det er garvesyre i all eik. Eiken må ha ligget lagret et stund før den anvendes. En skipsspiker holder i 50 år pluss. Og den er ikke utsatt for spenningskorrosjon. Det er både bronse og syrefast. Spesielt gjelder dette syrefast, og triggeren er blant annet syre.

[Jens_P]

Jeg har nå 4 trebåter:

Ingen er sjødyktige ennå

Onde tunger sier at man ikke skal sjøsette en båt om man vil ha virkelig glede av den!

Jeg er en av de mange som koser meg med å følge arbeidet ditt og er imponert over både arbeidslyst og håndtverk.

[tkb]

Fantastisk! Hatten er av forlengst, blir nesten religiøs..

[Svaap]

Båtene er flottest på land - da ser man det veldreide underlivet...

 

Jeg skal bruke varmgalvaniserte skipsspiker til huden. All hud som til nå er fornyet har samme innfestingsmetode.

 

Kjølplanken er festet med noe som kan minne om bronsespiker (veldig kraftige), men de er nå svært sprøe. Disse er nok orginale.

Det er i ettertid satt i galvaniserte spiker mellom disse igjen, så jeg får en jobb med å få ut all spiker og plugge hullene så jeg ikke sitter med en perforert spunning.

 

 

Et rotkne er nå bestilt slik at kneet til akterstevnen blir skiftet ut.

Emnet er stort nok til å gi god støtte helt opp til uttaket for propellen.

 

 

I kveld blir det kanskje tid til å høvle ferdig risset til stevnen, samt merke opp spunningen...

[Svaap]

Fikk høvlet ferdig innvendig og utvendig kurve på stevnen i kveld.

 

Deretter målte og risset jeg opp linjen som danner den utvendige kurven av spunningen på stevnen.

 

Hadde i utgangspunktet tenkt å skjære etter denne med sirkelsaga, men den ville absolutt ikke virke.

Etter en times "mekking" startet den, men bryteren er livsfarlig - den startet og stoppet uavhengig av om den var inntrykket eller ikke. Blir fort mindre fingre av slikt.

 

Satte den vekk! (Synd at julenissen allerede har handlet )

 

 

Målte i steden opp senterlinjen på baksiden og målte ut en bredde på 80mm som en begynnelse. Vil antakelig ta den ned til i underkant av 3" som tilsvarer rortykkelsen.

 

Høvelen fikk jobben i dag også, og jeg har kommet godt i gang med å forme den.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå står jula og dens lune feiring for dør...

 

God Jul alle sammen!

 

[Faxen]

Si meg en ting, Svaap, hva kan det emne du jobber med veie?

Ha en riktig God Jul, håper du er "litt" på nett i romjula.

[Svaap]

Hei Faxen,

 

Det er ikke godt å si, men det veier nok 150-200 kilo vil jeg tro...(gjetter).

[Faxen]

Utrolig, men heier på deg til årets båtfantast!!!

[Gnisten]

Båtene er flottest på land - da ser man det veldreide underlivet...

 

Nå synes jeg at man skal holde seg til saken her!

[Sofaseileren]

Utrolig imponerende restaureringsarbeid i begge dine tråder. Du er også mitt selvklare valg til årets båtfantast. God Jul!

[godthaab-]

Fantastisk! De gærne har det godt :) Nå kom jeg til og med i julestemning.

[free]

Dette er helt villt Svaap, lykke til med dette prosjektet også!

 

Sånn for ordens skyld nevner jeg at det er en som heter Øystein Almenning som driver mye med virke til knær og slike spesielle emner, han holder til i nærheten av Adal sag, I Vestfold.

 

http://www.lauvtrebruk.no/catalogue/company/46

[Minde Fan Club]

Hej och God Jul på dig!

"ikke tilpasset en båt som skal ha maskin"

 

Är vi säkra på att konstruktionen ursprungligen inte är gjord för framdrift med maskin?

 

Jag tvivlar inte på din kunskap men det cirkulerar olika uppfattningar om när (och var) Minde har sitt ursprung.

 

Någon säger 1903-4, andra uppgifter framhåller att hon skulle vara byggd 1916 (med maskin från början.

 

Vi lyckades aldrig reda ut det här under våra år med Minde.

 

Det är dags att "gå till botten" med detta!

 

Frågan är då:

 

Kan (kunde du) se att hon är konstruerad enbart som seglare när du lyfte akterstäven?

 

Återigen en God Jul!

 

 

/A

 

MINDE FAN CLUB

[Svaap]

 

Frågan är då:

 

Kan (kunde du) se att hon är konstruerad enbart som seglare när du lyfte akterstäven?

 

 

 

/A

 

MINDE FAN CLUB

 

 

 

Hei Arne,

 

Godt spørsmål.

 

Jeg vet jo ikke sikkert, men baserer det på følgende resonnement;

 

På denne tiden var maskinene store og forsynt med kraftige akslinger/hylsegjennomføringer, noe som igjen førte til nødvendig dimensjonering av det treverket som disse går gjennom for å ivareta "rest-styrken".

På Minde er stevnen nesten perforert i tykkelsen når man trekker vekk diameteren på hylserøret, og det er i ettertid foret ut på utsiden av stevnen der akslingen går igjennom for å gi den noe mer "kjøtt". Jeg tviler på at de har bygget båten slik.

 

I tillegg så er uttaket på høyden av stevnen (frem/bak) så stort der vingene passerer stevnen i topp, at det er kun 2" treverk igjen. Dette mener jeg også er lite sannsynlig at de har bygget orginalt.

 

Når kneet i tillegg er så lite at det avsluttes under hylsegjennomføringen, så tror jeg vi med rimelig stor sikkerhet kan mene at Minde opprinnelig ikke hadde maskin designet og bygget inn.

 

Byggeåret vet jeg at det har vært mange alternativer på, og det er vel ofte veldig vanskelig å finne sikre holdepunkter, men jeg håper å kunne fastslå dette med større sikkerhet nå som jeg har vært så heldig å få kontakt med familiemedlem til første eier, og at det da dreier seg om 1903.

 

Det er jo en viktig faktor at man kan dokumentere båtens historikk ved en eventuell statlig søknad om støtte, i tillegg til at det gir forankring til båtens identitet. Jeg vil derfor legge ned nødvendige ressurser til å forsøke å finne ut av dette.

 

 

God Jul

 

/Ole

[Dekken]

Swwap

 

Min (nå avdøde) KaisaII skulle også vert bygget av Nils Eriksen men i ca 1880-87 en gang, Jeg fikk på et tidspunkt tak i en kopi av hans byggelogg, den ligger nok hjemme skal se om jeg finner den, trenger IM for å sende da. Hvis du skal til Isegran i romjulen så tar nok jeg en tur også. Alltid gøy å se på Eriksen båter. Jeg støtter din teori om gammel motorinstallasjon, I Kaisa hadde det visst vert en tidlig semi som pga lekkasjer brant nesten hver gang de kjørte motor. Det var visst så vanlig at de hadde en luke i styrebrønnen som de åpnet og kylte en pøs vann ned igjennom. Jeg kjenner også igjen hullet i stevnen, Hos meg hadde de foresterket med en riktig solid stevnpåbygging innenbords, Det gamle hylsehullet var plugget og det nye ført ut mye lenger opp. Dette førte til at det mellom roret og stevnen var et KJEMPE hull fra der den gamle store propellen hadde stått. Gjennom dette hullet fosset det vann som gjorde at vi alltid hadde to kjølevannstriper og en enorm avdrift på kryss. Nancy var en annen båt fra hans hånd. Den skiftet navn da den ble solgt (husker i farten ikke til hva) men grunnen skulle være at den var oppkalt etter tidligere eiers elskerinne og da ny eiers kone fikk dette å vite ville hun ikke beholde det navnet mer....

 

[Svaap]

Swwap

 

Min (nå avdøde) KaisaII skulle også vert bygget av Nils Eriksen men i ca 1880-87 en gang

 

 

Har du en formening om stilken/roret er orginalt på bildet:

 

 

Litt interessant å vite om de allerede på slutten av 1880-tallet hadde en forlenget kjøl (flyndre/stilk) som gikk forbi akterstevnen.

Minde hadde tilsvarende løsning, men jeg vil tro at dette heller ikke er orginalt.

Jeg antar at dette ble tilført i forbindelse med montering av motor første gang, for å i det hele tatt få plass til propellen og et ror som ikke ble ødelagt av propelluttak. Det er jo den eneste gode grunnen til å lage en slik løsning, og heller ikke optimalt for et seilende fartøy.

Skal forsøke å se etter spor til skjøt av kjølstokken.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk på et tidspunkt tak i en kopi av hans byggelogg, den ligger nok hjemme skal se om jeg finner den, trenger IM for å sende da.

 

 

Det hadde vært en gave å få tilgang til!

 

 

Hvis du skal til Isegran i romjulen så tar nok jeg en tur også.

 

Det er full jobb i hele romjula. (Arbeidsgiver legger alt for stort beslag på tilgjengelig fritid...)

 

 

Ellers takk for et interessant innlegg!

Redigert 23.Desember.2011 av Svaap (see edit history)

[Minde Fan Club]

"Godt spørsmål.

 

Jeg vet jo ikke sikkert, men baserer det på følgende resonnement;

 

På denne tiden var maskinene store og forsynt med kraftige akslinger/hylsegjennomføringer, noe som igjen førte til nødvendig dimensjonering av det treverket som disse går gjennom for å ivareta "rest-styrken".

 

Jag vet inte hur ni gör era fina citat? Det här fungerar också...

 

Så här långt kom vi 1981, ur Resan till portör minde.org

 

 

En liten maskin, en hjälpmaskin alltså. Borde inte kräva så stora ingrepp?

 

Mindes stora motor (Rapp, tennkulemotor, semidisel) sattes förmodligen in först efter kriget, när hon utrustades till räktrålare. Då fick hon också arrangemanget med den förlängda kölen.

 

 

/A

 

MINDE FAN CLUB

[TellusTellus]

http://www.blocket.se/stockholm/Utforsaljning_import_Teak___Mahogny_NU_35__36085839.htm?ca=16&w=3

 

Vet ikke om du har behov for noe av dette, men med en gangbjeg ser treverk tenker jeg på dine prosjekt.

[Lazyjack]

http://www.blocket.se/stockholm/Utforsaljning_import_Teak___Mahogny_NU_35__36085839.htm?ca=16&w=3

 

Vet ikke om du har behov for noe av dette, men med en gangbjeg ser treverk tenker jeg på dine prosjekt.

Dette mener du ikke i fullt alvor

[logget av]

Det er jo en viktig faktor at man kan dokumentere båtens historikk ved en eventuell statlig søknad om støtte, i tillegg til at det gir forankring til båtens identitet. Jeg vil derfor legge ned nødvendige ressurser til å forsøke å finne ut av dette.

 

 

God Jul

 

/Ole

Nå tror jeg ikke at du gjør alt dette arbeidet for å kvalifisere deg til å motta en statlig støtte, men heller av kjærlighet til det du og mange av oss andre har kjært. Jeg har stor respekt for alt det arbeidet som Norsk fartøyvernforening gjør og alt det som utrettes på fartøyvernsentrene rundt omkring, men hvorfor belaste systemene som allerede finnes på bekostning av andre når du skaper en slik glede som du gjør her på forumet.

 

Slik jeg tolker innleggene så er Minde fan club en klubb en mulig klubb med potensial om eieren av nikket er villig til å tegne nye medlemmer, og hvis det opprettes et kontonummer så skal i alle fall jeg sørge for å bidra til at bryteren på båndsagen ikke blir et problem, at en manglende stubb med eik ikke forsinker sjøsettingen etc.

 

I Stavanger har vi flere båter som har stor arvemessig kulturverdi, og jeg kan nevne Anna av Sand og Vyvern som to eksempler. Smedvig familien er en av de som har bidratt med penger for å holde disse båtene med frisk kapital , men jeg vil påstå at disse båtene allikevel ikke ville eksistert om det ikke var for alle de frivillige som bidrar på sin fritid for å holde hjulene i gang med utallige dugnadstimer.

 

Poenget mitt er at gleden med å bidra ofte er personlig motivert, og din motivasjon inspirerer i alle fall meg til å bidra med en beskjeden slant for nok en gang å ha muligheten for å se et gjenskapt smykke med full seilføring langs Norskekysten.

 

Og så til Minde Fan Club.

Vi har her med et stabeist av en "one man man" å gjøre. Er du stemt på å utvide din klubb og organisere innsamling av frisk kapital til Minde slik at stabeistet av en eier kan konsentrere seg om det som er viktigst?

Redigert 23.Desember.2011 av Ole Petter (see edit history)

[Minde Fan Club]

Ole Petter,

 

Hej!

 

MINDE FAN CLUB var bara Nikken jag tog mig när jag registrerade mig för att kunna följa Svaaps arbete med Minde.

 

Ursprungligen var det ett inlägg jag skrev till bloggen om Minde, med den rubriken.

 

Det handlar om personerna runt, och om stoltheten med att vara delaktig i omvårdanden av en båt som Minde.

 

http://minde.org/2007/10/14/minde-till-salu/

 

Men tanken är god!

 

Använd gärna namnet och organisera en insamling! Vi är säkert många som skulle vara villiga att ge en slant för att åter få se Mindes gaffelrigg längst kusten.

 

/A

[Svaap]

Her på østlandet har vi kun hatt en liten smak av de sterke vinder som har virkelig herjet i andre deler av landet.

 

Men nok har det vært til at vi nok en gang har fått bygninger ødelagt på gården.

Denne gangen gikk drivhuset og en av utegangsstallene fløyten. Etter forrige rasering av utegangsstallen så var denne "utgaven" boltet ned i fundamentene samtidig som taket var festet med strekkbånd på alle bjelker.

Hjalp lite - hele dritten flyttet seg 5-6 meter og la seg i Ikeas utgangsposisjon (flatpakket)....

 

Drivhuset er pinneved, liggende 10 meter fra grunnmuren..

 

Vel vel...

 

Minde:

 

 

Har fått høvlet ferdig stevnen, og det gjenstår bare å skjære spunningen som jeg går løs på i morgen.

 

 

 

 

[Minde Fan Club]

Håll i hatten!

 

Nästa storm på väg

 

/A

[Svaap]

Arne:

 

Flott bilde du har på nicket ditt!

 

 

Med nytt blad i lånt sirkelsag så fikk jeg kuttet den utvendige kurven på spunningen på ene siden av stevnen.

Gikk stort sett greit å styre kuttet, men saga knep litt i den øvre kurven.

Selve spunningen er en interessant geometrisk utfordring som endrer seg i vinkel fra båtens spisse undervannsskrog til det brede fribordet, og dermed også vinkelen og "bredden" på landingen mot stevnen.

 

Det er nok så, at når man skal definere og utføre kuttene, så har man i regelen god bruk for all den tålmodighet man kan prestere. Man skal helst ikke gjøre feil i denne manøvren...

 

 

 

 

 

 

 

Jeg bruker lafte-bilen til å fjerne de største trestykkene, men passer hele tiden å holde meg unna det som skal bli den endelige innvendige kurven. Generelt så kan man si at denne blir spissere og spissere i vinkel jo høyere opp på stevnen man kommer.

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er et tungt arbeide, og med 2 x 600mg Ibux i kroppen pga senebetennelse så ble svetten ubehagelig innenfor kjeldressen og jeg tok kvelden..

 

 

Får vel også her benytte anledningen til å takke for at jeg er tildelt "Årets Båtentusiast 2011" på dette utmerkede forum.

[Hulda]

Det er vel ingen her på forumet som fortjener "Årets Båtentusiast 2011" bedre enn deg.

 

Når det gjelder vinklingen av spunningen, så var det en del båtbyggere som skjøv planke (borgang) etter planke inn i spunningen, så hvordan planken landet og så hugg til for neste planke. Vet ikke om denne forklaringen kom ut som særlig vettug. Mulig at man grovhugget spunningen mens de lå på flasken, og så tok finjusteringen etter at stilk og stevn var satt på plass. Men dette har du jo allerede gjort på SVAAP.