Materialkvalitet i skroggjennomføringer og annet av metall i båten

[Hulda]

Så vidt jeg vet har ikke moderate mengder karbon negativ effekt så lenge det ikke sveises. Man skal være klar over at karbonet er en avgjørende faktor i herdeprosesser. Og det er ikke alltid vi ønsker at et materiale skal være herdet, eller ta herding. Dette gjelder også sannsynligvis om Ti er den del av herdeprosessen. Blant annet kan man sveise trykktanker av AIS316Ti da Ti medvirker til høyere strekkfasthet. Eksempelvis kan en herdeprosess føre til at en krok som lastes kan ta herding, og at den over tid utvikler sprøbrudd.

 

Når det gjelder produkter fra de forskjellige leverandørene, så er vel noe av usikkerheten at man kan kjøpe en sjakkel som er super den ene dagen. Neste dag kan man få en likedan sjakkel som bare er tomta. Og hvis vi skulle kreve materialsertifikat, så ville plutslig sjakkelen til kr. 9,50 øke prisen til kr. 500.

 

I morra tidlig er jeg ut på reise igjen og blir borte noen uker, minst to uker...

[Komodo]

Ok, takk for innspill! Du får ta en oppsummeringsrunde når du kommer tilbake, innen det har det sikkert sneket seg inn endel feil og halvsannheter.

 

Når det gjelder det med å handler i billigbutikker er jeg helt på linje. Den sjakkelen jeg hadde var bra, men hva de har i butikken i dag er det vel ingen som vet. Jeg skrev litt om dette lenger opp i forhold til gjennomføringene fra Biltema. Men jeg tror ikke dette er enestående for Biltema. Jeg tipper at bevisstheten rundt materialer, kvalitet og sporbarhet er ganske lavt i båtutstyrsbutikker generelt. Rørgrossistene er det nok litt annerledes med, der er det kunder innimellom som stiller krav!

 

Når det gjelder rustfrie trykktankstål er det jo ped-harmoniserte EN standarder for dette, men det bryr vel ikke dere off-shore dere så mye om der går det vel mest i ASTM og norsok? Men noe er vel underlagt ped hos dere?

[Gabi]

Veldig fin tråd dette her! Vi som ikke kan noe om temaet får gratis læring, det er flott!

 

Et forhold som fortsatt er vanskelig å ta stilling til er om man skal velge syrefast, bronse eller kompositt ( Marelon) i en skroggjennomføring. Marelon høres jo riktig så flott ut iht reklame fra Maritim:

 

 

Marelon er et ekstremt sterkt polymer kompositt materiale som er ypperlig for bruk i båt.Produktene har lav vekt, er korrosjons- og uvbestandige og vil ikke være utsatt for krypstrøm og tæring. Tåler ekstreme temperaturer og aldring uten å bli sprø. Enkel installasjon med standard verktøy. Kan brukes på aluminium, stål, plast og tre. Motstandsdyktige mot sterke kjemikalier, kan overmales. Alle rørdelene har NPT gjenger. UL og ABYC godkjent.Skroggjennomføring m/gjengerGjenger: 1/4"

[Hulda]

Hadde jeg ikke hatt jernbåt, så ville jeg valgt:

1) Marelon eller tilsvarende

2) Bronse av anerkjent kvalitet og produktdesign

3) AISI316 (syrefast rustfritt)

 

Så kan du jo fundere litt på det. Det er sikkert ikke alle som er enig med meg.

 

Men i og med at jeg har jernbåt, så blir valget:

1) AISI316

2) Marelon

3) Bronse

 

Hadde jeg hatt aluminiumsbåt så ville valget vært:

1) Marelon

2) Marelon

3) Marelon

 

Så, nå går jeg og legger meg. Taxien kommer 05:30 i morgen tidlig og plukker meg opp.

[REM]

 

 

Marelon er et ekstremt sterkt polymer kompositt materiale som er ypperlig for bruk i båt.

Det var slike svulmende formuleringer fra leverandøren jeg reagerte på i en annen tråd her inne. De kaller det "Ekstrem sterkt polymer kompositt materiale" når det i virkeligheten ikke er annet enn god gammel glassfylt polyamidplast. En plast som har vært med oss siden plastens barndom en gang på begynnelsen av forrige århundre.

Tråden dro ganske langt ut og mange satt vel igjen med inntrykket av at jeg var svært skeptisk til Marelon og frarådet å bruke det i skroggjennomføringer.

Tar man sine forholdsregler er det faktisk et svært bra materiale sjøl om jeg nok ville valgt et annet og etter mitt syn bedre plastmateriale til skroggjennomføringer hvis jeg kunne velge.

Plast som skroggjennomføringer har stort sett bare fordeler, og det leverandøren lister opp er riktig alt sammen med unntak av styrke i tørt miljø og UV bestandighet.

[Komodo]

Et forhold som fortsatt er vanskelig å ta stilling til er om man skal velge syrefast, bronse eller kompositt

 

 

Marelon er et ekstremt sterkt polymer kompositt materiale som er ypperlig for bruk i båt. .... Tåler ekstreme temperaturer

 

Hva slags gjennomføring du skal velge må du nesten ta stilling til selv. Det blir jo bla et spørsmål om pris og hva du legger mest vekt på selv. Det er nok flere fullgode løsninger. Mye tyder jo på at messing fra Biltema går helt greit så lenge du holder øye med korrosjon, og så har du alle grader oppover.

 

Litt av målet mitt med denne tråden er at folk skal kunne ta et valg basert på mer saklig informasjon om materialkunnskap enn tidligere

 

Enig med REM når det gjelder skrytereklamen fra Maritim. Ikke det at det er et dårlig materiale, men å si at termoplast (nylon) armert med glass er en ekstremt sterk kompositt er feil. Andre kompositter er ekstremt sterke, men da er det snakk om f.eks. epoxy armert med karbonfiber. Mener jeg har liggende en tabell som sammenligner styrken i ulike kompositter, skal se om jeg kan finne den.

 

Dessuten, å påstå at en kompositt basert på termoplast tåler ekstreme temperaturer er jo mild sagt søkt, for ikke å si direkte vranglære

Redigert 11.Februar.2013 av Komodo (see edit history)

[volfro]

2387 er vel også kallt 165m ut ifra hodet. Dette slutta vi å bruke for over 10 år siden grunnet pittings/grop tæring. Dette ser man ørsmå antydninger av på propellakslingen.

 

Ang. de pene hengslene dine i 304 så er eg ikke overraska. Eg har jo tidligere hevda at det er lite forskjell i egenskapene på 304/316. Men med 20% prisforskjell så blir det forskjeller når man handler hundre tonn +++ (eg sier ikke at man ikke skal velge 316)

Redigert 11.Februar.2013 av volfro (see edit history)

[Komodo]

Jeg har jo hørt historier om båter som har sunket pga. eksosgjennomføringer. Vår ligger delvis under vannlinja, så det er jo litt greit å følge med den. Hva syns dere, det ser ikke helt bra ut?

 

Analysen viste 316, men om det er "L" vet jeg ikke. Cr/Ni/Mo = 16,5/11,2/2,11. I tillegg var det litt mangan, kobber og spor av niob. Sveisene ser imidlertid ikke ut til å ha vært syrevasket, så den skal ut for nærmere inspeksjon, evt. utskifting eller rep.

 

 

Dette hjørnet er fra ankerrulla jeg lagde på den nye badeplattformen vår. Her fikk jeg meg en liten overraskelse. Var rimelig sikker på at dette var syrefast 316L, men nærmere undersøkelser avslørte at jeg hadde gått fem på, dette var kun simpel 304 Sideplatene i selve vogga var derimot 1. klasses syrefast. Der var det imidlertid blitt litt rust...

 

 

 

Denne delen av 6-kantbolt på min hjemmelagde badestige var rød som en rev... Hmm, misstenkelig, var ganske sikker på at dette skulle være syrefast!

Og det var den også

Titanstabilisert 316 av beste sort!

 

 

Og til slutt et Biltemaprodukt igjen. Denne kjettingen har jeg brukt biter av til fortøyningene på de to siste jollene jeg har hatt. Det har ikke blitt noen brune flekker på den.

316 i denne også. 16,8/10,6/2,13.

 

De syrefaste produktene fra Biltema har faktisk vist seg å holde høy standard

 

 

[Komodo]

2387 er vel også kallt 165m ut ifra hodet. Dette slutta vi å bruke for over 10 år siden grunnet pittings/grop tæring. Dette ser man ørsmå antydninger av på propellakslingen.

 

Ang. de pene hengslene dine i 304 så er eg ikke overraska. Eg har jo tidligere hevda at det er lite forskjell i egenskapene på 304/316. Men med 20% prisforskjell så blir det forskjeller når man handler hundre tonn +++ (eg sier ikke at man ikke skal velge 316)

Stemmer det Volvro, SS 2387 kalles også S 165 M. Hvilken standard det er vet jeg imidlertid ikke. Som jeg skrev lenger opp også er den ikke regnet for å være særlig korrosjonsbestandig, så der er vi enige At den blir brukt som akselstål allikevel er jo pga. den har helt "rå" mekaniske egenskaper, ikke minst i forhold til utmatting!

 

Det du sier om 304 og 316 er jo en interessant betraktning! Kanske du kan utdype litt? (Tipper du får litt motbør her )

[Lbjordal]

En tråd på båtplassen med Tall og fakta

 

 

Vi har en annen tråd her på forumet med korosjonsproblem på Volvo eksosbend. Hadde vert meget spennende å få scannet både eit av dei orginale benda og den nye varianten som volvo erstatter desse med.

 

Takker igjen for innsatsen Komodo

[Hulda]

Unbracoskruen din er Ti fordi titanium leder til partikkelstyrking. Det som skjer er at Ti fyller opp uregelmessigheter og hindrer dislokasjoner å løse ut. Hvis man hadde greid å lage det perfekte stål, så ville man hatt et stål som ville vært 1000 ganger 'sterkere' enn det beste vi kan lage i dag.

 

Ellers så vil jeg på generelt grunnlag advare mot å bruke rustfrie austenitter som belastede boltforbindelser under vann. De er alle svake mot spenningskorrosjon, og de fleste boltene som er i handelen har i tillegg skårne- og ikke rullede gjenger. Skårne gjenger har mikrosprekker som i seg selv er et kim for å starte spenningskorrosjon.

 

Her for noen uker siden var det en tråd om en seiler som på uforklarlig vis mistet roret nord for Canariøyene. De hadde muligens seilt på noe, men ingen hadde registret noe sammenstøt. Selv dunker jeg nå og da borti Bohusläns granitt med roret når jeg skal legge til på kronglete plasser, så riggen rister og tenna skrangler. Jeg har så og si ikke så mye som en avskaling i malingen. Det skal store krefter til for å rive av et ror. Men nå er mitt ror sveiset i karbonstål, og rorakslingen er i akselstål (antar vanlig ST56, standard karbonstål). Eieren av båten som mistet roret hadde anmerkning på hjemmesiden sin om at nedre rorbrakett var solid festet med 3 stk M16 bolter i A4 kvalitet. Samt at disse bolten var kuttet rett av. Etter min vurdering er materialkvaliteten altfor dårlig. Noe av korrosjonens natur er at den (iflg Nernsts formel) trigger bedre ved høyere temperatur enn lavere. Dessuten er elektrolytten (les saltgehalten i sjøen) medvirkende faktor. Her kan legges til at ved beregning av offshore konstruksjoner og korrosjonsbeskyttelse, så deles bare Nordsjøen inn i tre områder. Seiler man i danske farvann og Østersjøen, så seiler man i tilnærmet ferskvann. Sammenlignet med f.eks. Bunnefjorden ved Oslo. Derfor kan en austenittisk konstruksjon holde- og holde lenge om korrosjonen ikke trigger, man kan se på denne triggingen som en av/på-bryter.

 

På enkelte, en liten håndfull, plasser i Nordsjøen bruker vi rustfrie kvaliteter i bærende bolter. Men disse boltene er i minimum SuperDuplex. Boltene har alle risset inn sertifikatnummer. Ellers bruker vi kun bolter av karbonstål, og skifter heller ut når det blir for rustent. Og merk, en vanlig bolt av karbonstål står i årevis før den blir ubehagelig rusten. Det er nesten ikke en flensforbindelse her ute som er skrudd sammen med annet enn bolter av karbonstål. Og dette faktum har ikke bakgrunn i pris, men i sikkerhet.

 

Bare så det er sagt, jeg henvendte meg til eieren av den uheldige båten. Han stoler imidlertid på kunnskapene hos verft og konstruktør. Bare slik at jeg ikke får det etter meg at jeg ikke advarer når jeg aner en farlig situasjon.

[Hulda]

Under har vi en artig sak. Plastslangen fører sjøvann fra varmeveksleren og til eksosen. Dette ble montert for ca. 5 år siden, og slangen var litt for kort. Derfor satte jeg inn en liten rørstump av en austenitt, trolig AISI304, litt for blank til å være 316. Nå skal motoren løftes av fundamentene for å få en liten 'facelift', som det så smukt heter. Jeg lå der og skrudde og oppdaget rust nede på motorfestet. Lekkasjen kommer fra at det under plastslangen har dannet seg korrosjonsgroper, til de grader at slangen var helt løs under klemmen. Trolig inneholder denne plasten en eller annen syreforbindelse. For under gummislangen på høyre side av rørstumpen var det ikke tegn til korrosjon.

 

Selv en korrosjonsingeniør kan gå fem på. Bare så det er sagt.

 

 

 

Redigert 12.Februar.2013 av Hulda (see edit history)

[volfro]

Motbør har eg regna med, men det får eg jo leve med.

Har vært bruker av rustfrie komponenter i 15 år, og jobbet som lev. av rustfrie komponenter i 16 år så har jo fått med meg litt, men utlært blir man ikke på ett liv.

 

Oftest er det feilkonstruksjon som gjør at man får problemer med rustfritt/syrefast. Noe så enkel som å unngå vannlommer og doblinger kan utgjøre store forskjeller.

Nedtappingsmulighet er jo også ting som kan hjelpe til, men i mange tilfeller er ikke det mulig. Problemene begynner først og fremst når sjøvann blir stående still og "råtner"

og o2 i vannet forsvinner, da skjer ting ganske så raskt enten det er rustfritt/syrefast. Flushing med ferskvann hjelper, utskifting av sjøvannet hjelper, nedtapping hjelper osv.

 

Også viktig med syring/passifisering etter sveising. Når det gjelder exos bendene dine er er det bare å inspisere, ser det fint ut er det bare å syre de og montere på plass igjen.

På 6 kant mutteren din på stigen så tipper eg at det er doblingen mot den sorte plast? skiven som forårsaker dette. Dette ser man ofte mellom skiver/mutter etc. og det er vanskelig å unngå.

Syring og vask er stort sett det eneste som hjelper da rustfritt/syrefast også må vaskes/vedlikeholdes regelmessig.

 

Det eg kaller rustfritt er 304 og syrefast er 316. Begge disse er i utgangspunktet umagnetiske men ved dreiing/knekking kan det oppstå magnetisme.

165 M meiner eg ut ifra hodet er magnetisk og den tåler heller ikke syre, stemmer som du skriver at den er mye sterkere og fin å maskinere etc.

 

Edit: Og der var Hulda kommet på jobb, så da får vi vel en kommentar. Eg er mest praktiker og ikke teoretiker.

Redigert 12.Februar.2013 av volfro (see edit history)

[oivindg]

He-he, denne tråden blir bare bedre og bedre. Jeg koser meg mer og mer jo mer inn i detaljene vi blir ledet. Fantastisk kunnskap som man får ta del i her. Og når til og med Unbrako nesten blir stavet riktig, så er himmelriket nært. ;-)

 

Lurer forresten på om jeg skal foreslå for kona at vi selger bilen og kjøper en XRF i stedet! :) Hadde blitt kongen av Biltema med en sånn hengende i beltet! :D

[Hulda]

Unbrako eller unbraco, det ser ut til at begge stavemåter benyttes både på engelsk, tysk og norsk. Nå er jeg ingeniør, ikke norsklærer, dårlig på dette med språk serru.

[volfro]

Eg har barne og ungdomsskule, men min datter er snart lærer med fordypning i Norsk. (eg får stryk karakter)

[oivindg]

Unbrako eller unbraco, det ser ut til at begge stavemåter benyttes både på engelsk, tysk og norsk. Nå er jeg ingeniør, ikke norsklærer, dårlig på dette med språk serru.

Jeg er ingeniør selv, og på min arbeidsplass er den ultimate nerdetesten å skrive det riktig. Men det er veldig sjelden at noen gjør det. Apropos skrivemåter, så er det en fasit, i og med at Unbrako er et registrert varemerke. Men dette ble en avsporing som var tenkt å være litt morsom, men som ikke ble det. Tilbake til materialer igjen!

[Bøljan]

Hmmm! En litt farlig tråd dette ! Du har liksom gitt oss litt den gode nattesøvnen tilbake, selv biltema holder mål.Men du har advart oss underveis....med dine målinger.

Mange faktorer spiller inn her, og ingen kan garantere noen ting. Men uansett har du gitt oss et meget utfylldende svar i de fiorskjellige betrakninger vedr. matrialkvaliteter.

Og det takker jeg for, en meget nyttig og opplysende tråd

[Gabi]

:-)

Redigert 12.Februar.2013 av nopain99 (see edit history)

[REM]

Apropos skrivemåter, så er det en fasit, i og med at Unbrako er et registrert varemerke.

Fortsetter avsporingen. Hos oss skriver og sier vi Allen, eller Internal Hex, aldrig Unbrako. Og som Hulda sier, smidd karbonstål i fasteners og ellers alle belastede deler. I tillegg, inlayed Inconel på alle våte tetteflater. (Produksjonssiden av subsea juletrær)

[Komodo]

Takk for alle tilbakemeldinger, moro at dette engasjerer!

 

En tråd på båtplassen med Tall og fakta

 

 

Vi har en annen tråd her på forumet med korosjonsproblem på Volvo eksosbend. Hadde vert meget spennende å få scannet både eit av dei orginale benda og den nye varianten som volvo erstatter desse med.

Jeg har ikke fulgt med på den debatten, men jeg tror jeg fant tråden etter litt leting.

 

Jeg er litt betenkt på å gjøre en analyse av de bendene og legge ut. Jeg er litt redd for å blande kortene med jobb og fritid i forhold til ansvar siden det er snakk om reklamasjoner og i verste fall advokater og søksmål. Det beste er nok at de som måtte ha interesse av slike spesielle saker går sammen om å sende inn prøver til lab. Da vil det også følge med en rapport. Det er ikke uløselige summer det er snakk om her heller. Jeg ønsker å forholde meg til produkter og materialer vi kan lære av uten at det er involvert i en konflikt, hvis ikke føler jeg at jeg blander jobb og fritid på en uproffesjonell måte

[boati]

Skal si du har lånt røntgen apparatet ja, vi har også et sånn på jobb. Passe på de edlere deler da.... :)

[boati]

Ingeniør er ingen beskyttet tittel lenger så alle her er ingeniører men sivil ingeniør blir du aldri! :)

[Hulda]

Du blir ikke høgskoleingeniør heller uten å ha passert noen eksamner, og hovedoppgave. Min oppgave gikk på materialvurderinger for Kvaerner Shipsequipment en gang i forrige årtusen. Det er så lenge siden at jeg helst vil slippe å bli minnet om det. Men det var heller ikke utdanning og titler som var greia med denne tråden. Og det å være ingeniør av en eller annnen grad er heller ikke noen garanti for at man vet hva man skriver om. Vi skal være klar over at det kommer en del påstander på fora som dette som det ikke er hold i. Denne tråden må jeg si har vært meget edrulig i så måte.

Redigert 13.Februar.2013 av Hulda (see edit history)

[JRK]

Kjempeinterressant tråd. Skulle gjerne hatt mer kunnskap her. Men et lite innspill vil jeg gjerne komme med, og det er at endel av denne korrosjonen, er relatert til EMS (elektromotorisk spenning) pga av bruk av forskjellige metalliske matrialkvaliteter under vann, feil (overslag) i 12 voltssystemet ombord og feil(overslag) i 230 voltsforsyningen.

Bruker man kompositt i gjennomføringene slipper man å tenke på korrosjon.

Kobler man sammen alle metaller under båten men en god sink forhindrer dette også korrosjon både fra EMS og feil i 12 Volts anlegget. (man må selvfølgelig følge med på sinkforbruket for når denne er borte sarter korrosjonen på det svakeste metallet

Og har man 230 V kan man benytte en skilletrafo så er denne korrosjonsmuligheten også borte. En Zinksaver vil også gi beskyttelse i de mange situasjoner

 

Det å ha gjennomført et ingeniørstudie på bachler eller mastergrad, forteller meg at denne personen er i stand til å sette seg inn i problemstillinger av en viss kompleksitet. Det finnes mange eksempler på menesker som aldri har sittet på en skolebenk som har opparbeidet seg både tilsvarende og enda høyere kompetanse.