Materialkvalitet i skroggjennomføringer og annet av metall i båten

[Komodo]

Nei, jobber ikke i Johnson Metall

 

 

Overgangen fra JM 3-15 (tinnbronse) til JM 7-15 (alu. bronse med nikkel) er vel i tråd med det jeg skrev lenger opp, så der er vi på linje

 

Måleapparatet jeg har brukt er en XRF fra Thermo. Koster 250 båtpenger + programmvare. Det finnes sikkert billigere varianter også, men denne er ganske nøyaktig.

 

Den er enkel i bruk, og grei å ha med. Ser i prinsippet ut som en forvokst hårføner (noe jeg ikke trenger lenger...). Jeg er ikke helt varm på prinsippet den jobber etter, men den sender ut røntgenstråler som identifiserer de ulike grunnstoffene.

 

Ps: Sjekket pris på en ny i fjor høst, så prisen stemmer!

Redigert 7.Februar.2013 av Komodo (see edit history)

[REM]

Kan du måle annet enn kopperlegeringer? Jern og nikkellegeringer, syrefast feks?

[Komodo]

Kan du måle annet enn kopperlegeringer? Jern og nikkellegeringer, syrefast feks?

Javisst, alt annet enn vanlig karbonstål!

 

Jeg har tatt endel målinger som jeg legger ut etterhvert. Se f.eks. oversiktsbildet i det innlegg nr. 1. Alle blanke deler er rustfrie kvaliteter, alle gule er kobberlegeringer (messing/bronse).

 

Men nå er det , lang dag i morgen....

[Guest Avmønstret#]

Har du mulighet for å ta et ikke båtrelevant lite Mythbusters oppdrag? I følge myten på diverse bygge/boligforum så er kobberrøra i hus fra 80 tallet fæle greier som korrederer opp mens kobberrør fra eldre hus er gulle gode til evig tid.

 

Hadde jaggu vært gøy å vite om det er noe i det eller om det kun er en myte? Sitter selv med pex rør så jeg har ikke noe testeksempel å bidra med... men foreldra mine har feks et hus fra mellomkrigstiden hvor kobberrøra tilsynelatende er solide i all evighet.

[Adi]

Vi (jobben min) har et tilsvarende PMI pistol som deg Komodo. Problemet er at dette er lokalisert offshore og derfor umulig å få testet mine gjenomføringer med dette.

[Alternes.]

Gull legering måtte jo ha vært tingen? (seriøst ment)

[Komodo]

I følge myten på diverse bygge/boligforum så er kobberrøra i hus fra 80 tallet fæle greier som korrederer opp mens kobberrør fra eldre hus er gulle gode til evig tid.

Jeg har testet et kobberrør også, kommer til å legge det ut

 

 

Vi (jobben min) har et tilsvarende PMI pistol som deg Komodo. Problemet er at dette er lokalisert offshore og derfor umulig å få testet mine gjenomføringer med dette.

Men det er et anvennelig apparat til all-round bruk!

 

 

Gull legering måtte jo ha vært tingen? (seriøst ment)

Hadde blitt litt dyrt kanskje??

[oivindg]

Fantastisk tråd! Gleder meg til fortsettelsen!

[Komodo]

Moro at du følger med Oivind

 

Det er nok en litt sær tråd dette her, men det har vært så mange tråder om gjennomføringer, materialer og diskusjoner med klare og uklare meninger om både det ene og det andre, at jeg ønsket få fram litt mer fakta å basere meningene på. Jeg kommer nok ikke til å trekke så mange bastante konklusjoner, det kan jo den enkelte båteier gjøre selv, men jeg håper jeg kan bidra med noe fakta som kan være til hjelp for at vi kan danne oss en mening på et litt mer saklig grunnlag. Jeg håper vi kan få til en fruktbar diskusjon som øker bevisstheten litt rundt dette! Så sett igang, pøs på med spørsmål, svar og meninger

 

Jeg har noen målinger på rustfrie deler også, kommer til å legge ut noe av dette senere, men jeg har ikke pcen min her nå med resultatene på. Det har blitt skrevet mye om rustfrie legeringer i andre tråder tidligere, ikke minst av hulda. Kanskje vi kan klare å sammefatte det viktigste i denne tråden?

[Komodo]

Nå har det blitt endel fram og tilbake med kobberlegeringer, så nå tenkte jeg det var på tide å se litt på de rustfrie delene. Før jeg legger ut noen måleresultater tar jeg litt generelt om rustfrie stål. Og igjen, hvis noen har noen har noen innspill eller kommentarer er det bare å pøse på. Kanskje noen kan komme med litt utfyllende informasjon der det det er litt tynt eller noe mangler? Kanskje det er direkte feil som trengs å rettes opp?

Så derfor, kjør på med innspill folkes

 

 

Rustfrie stål

 

Rustfrie stål er en gruppe stål som består av jern/ karbon og tilsatt visse legeringselementer for å oppnå de egenskapene man ønsker. Dersom man tar rent jern og tilsetter karbon får man stål. Tilsetter man krom og nikkel i visse mengder har man et rustfritt stål. Rustfritt stål betyr ikke nødvendigvis at stålet ikke kan ruste, det er kun navet på en gruppe stållegeringer.

 

Syrefast stål er et begrep som normalt ikke benyttes i litteraturen, men er godt innarbeidet i dagligtale og handel. Siden begrepet er så godt innarbeidet ser jeg ingen grunn til ikke å bruke det heller, de fleste forstår jo hva det er snakk om. Syrefast stål sorterer under gruppen rustfrie stål, og skiller seg fra billigere rustfrie kvaliteter med at den har et krominnhold på 2-3 %. En vanlig rustfri kvalitet er AISI 304, og AISI 316 er en vanlig syrefast kvalitet. Syrefast stål er altså en undergruppe av rustfrie stål.

 

Rustfrie stål kan deles inn i grupper etter strukturen i stålet. Dette gir oss martensittisk, ferrittisk, austenittisk og austenitt-ferritisk rustfritt stål.

 

Austenittiske rustfrie stål er den so utgjør den største gruppen med størst volum. Her finner vi de vanlige kvalitetene som f.eks. 304 og 316, men også andre kvaliteter som f.eks. rustfritt fjærstål, rustfritt automatstål (god maskinerbarhet), og varmebestandig rustfritt stål. Stål med austenittisk struktur kjennetegnes ved at de er umagnetiske. Austenittiske stål er seige og godt formbare, og har god korrosjonsbestandighet. Et annet stål i denne gruppen er 254SMO som er en såkalt ”superaustenitt” kvalitet fra Avesta.

 

Ferrittiske rustfrie stål derimot er magnetiske. De har et krominnhold på 16-30 %, og inneholder lite eller ikke noe nikkel eller molybden. ”Kromstål” er derfor et vanlig kallenavn på disse stålene. Korrosjonsbestandigheten er moderat, og sveisbarheten dårlig. Et eksempel er AISI 430 som bla brukes til strekkmetall (gitter/rister til trapper og foran inngangsdører).

 

Austenitt-ferrittiske rustfrie stål er en gruppe stål med blandingsstruktur. Disse stålene er også magnetiske, og den mest kjente kvaliteten av denne gruppen er duplex. Den kanskje mest vanlige duplex kvaliteten er en som kalles SAF2505, men 2705 (superduplex) har vel tatt over mye av volumet. Det siste jeg hørte nå var at det har kommet en ”hyper-duplex” kvalitet som visstnok skal egne seg enda bedre i utsatte miljøer enn 2507. Denne har jeg imidlertid ikke sett i salg ennå. Både 2505 og 2507 er imidlertid gode greier, og ligger langt over syrefast (AISI 316) i korrosjonsbestandighet. De som har prøvd tror jeg vil være enig i at duplex er noe dritt å maskinere, den tar knekken på verktøyet ganske fort. Den er godt sveisbar, men krever litt mer nøyaktighet enn austenittene med bla strengere krav til mellomstrengstemperatur. SAF2507 inneholder 0,03 % karbon (som 316L), 24-26 % krom, 6-8 % nikkel, og 3-4,5 % molybden. Den har altså et veldig høyt krominnhold, lavt nikkelinnhold, og høyt molybdeninnhold. Dette er nok de mest korrosjonsbestandige rustfrie kvalitetene. Skal man ha noe bedre blir det titan.

 

Martensittiske rustfrie stål. Disse stålene er herdbare og har relativt høyt karboninnhold (0,1-1 %). Dette er meget sterke kvaliteter (høy bruddgrense) med helt opp mot 1300 MPa i strekkfasthet, og benyttes bla i aksler. Korrosjonsbestandigheten blir regnet for å være middels. Et eksempel er SS2387 (EN 1.4418) som inneholder 15-17 % krom, 4-6 % nikkel og 0,8-1 % molybden (denne kvaliteten har ikke et AISI nummer). Den har en meget høy fasthet, og benyttes bla i propellaksler.

 

Mer om Austenitter. Det er de austenittiske kvalitetene vi omgir oss mest med, så vi ser litt nærmere på hvordan disse er å ha om bord.

 

For det første, det er veldig vanlig å bruke ulike AISI betegnelser for å beskrive hvor bra eller dårlig en legering er. AISI er en standard, på lik linje med EN, DIN, eller SS (svensk standard). Jeg vil gjerne slå et slag for å bruke EN istedenfor AISI når vi snakker om rustfritt stål. Årsaken er at det er mange flere EN standarder enn AISI standarder på området, så ved å benytte en EN standard får man en mer presis beskrivelse. Hvis man sier at et stål er av 316 kvalitet sier det oss at det er en syrefast rustfri kvalitet, men hvis vi sier at det er av EN 1.4432 kvalitet vet vi vesentlig mer om legeringen. Iht Astrups materialoversikt er det 4 ulike EN kvaliteter som faller innunder 304, og 7 ulike som faller innunder 316. Disse har ganske store avvik i egenskaper. Den mest høylegerte 316L kvaliteten har også betegnelsen EN 1.4435, og skal minimum inneholde 16,5 krom, 12,5 % nikkel, og 2,5 % molybden.

 

Hva betyr så ”L” i 316L? Denne bokstaven står for ”Low carbon”. Dette er altså den samme legeringen med redusert karboninnhold. Det reduserte karboninnholdet er for å bedre korrosjonsegenskapene. Lavere karboninnhold betyr imidlertid også lavere fasthet, altså, høyere karboninnhold gir oss et sterkere stål.

 

Problemet med karbon i disse legeringene er at det kan dannes kromkarbider, dvs en hard partikkel som er en forbindelse mellom krom og karbon. Disse legger seg på korngrensene i materialet, og kan føre til noe som kalles korngrensekorrosjon, eller interkrystallinsk korrosjon. Dette kan danne sprekker innover i materialet og hele korn ramler ut. Til ventiler, skroggjennomføringer og fittings som ikke skal sveises kan 316 være like bra som 316L. Dette forutsetter imidlertid at de har blitt riktig varmebehandlet etter støpeprosessen. Når en ventil blir støpt og kjøles ned i lufttemperatur kan det dannes kromkarbider dersom karboninnholdet er høyt nok. Da må gjenstanden varmes opp til ca 1100 grader og holdes der til kromkarbidene har løst seg opp, deretter må den bråkjøles f.eks. ved å dyppes i vann. Det samme gjelder ved sveising i austenittiske materialer over et visst karboninnhold. Problemet med karbiddannelse kan reduseres ved å legere inn små mengder titan eller niob. Blander man litt titan i smelta kalles legeringen titanstabilisert. Man tåler da et noe høyere karboninnhold enn ellers.

 

Andre korrosjonsformer som rustfritt stål kan være utsatt for er spaltkorrosjon, spenningskorrosjon og punktkorrosjon. Helt kort fortalt er spaltkorrosjon et problem der man får en spalte hvor det dannes et lokalt surt miljø. Dette fører til at passivsjiktet brytes, og vi får et korrosjonsangrep som brer seg i dybden i materialet. Mekanismene i spaltkorrosjon og punktkorrosjon er i prinsippet like, men initieringen er noe ulik. Spenningskorrosjon er en form for korrosjon der indre spenninger i materialet i kombinasjon med et korrosivt miljø forårsaker sprekkdannelse. Tidligere skrev jeg at messing er særlig utsatt for spenningskorrosjon i et amoniakkholdig miljø. Når det gjelder rustfrie slållegeringer er det klorholdige miljøer som er den store stygge ulven, og klor har vi jo i sjøvann (NaCl = natriumklorid).

 

Det som gjør rustfrie stål korrosjonsbestandige er at krommet i legeringen danner en beskyttende hinne utenpå stålet. Dersom denne passivfilmen fjernes eller brytes sier vi at det partiet av stålet har blitt aktivt. Stålet vil da bli mer utsatt for korrosjon.

Ellers vil jeg anbefale alle som er interessert i dette emnet å gå inn her: http://www.astrup.no/rustfritt og laste ned sammenligningstabellen. Den gir en grei oversikt over de mest vanlige handelskvalitetene.

 

Dette ble litt mer enn jeg egenlig hadde tenkt, og ikke orker jeg lese korrektur heller Så her er det forbehold om skriveleif osv

[Hakkannen]

Gir meg helt over her! Kjempeinformasjon, meget interessant å lese

[Komodo]

Moro at du setter pris på dette Hakkamann!

 

Det er ikke noe problem å finne en masse linker til artikler og litteratur på områtet, men jeg har forsøkt å avgrense dette til det som er relevant for oss båtfolk. Målet mitt er at vi skal få til en konstruktiv meningsutveksling basert på fakta, så her er det bare å komme med innspill. Spørsmål og korreksjoner er like interessant

[Komodo]

Det jeg kanskje var mest nysgjerrig på av de rustfrie delene var de nye skroggjennomføringene jeg monterte for et par år siden. De ble innkjøpt på Båtbua i Fredrikstad, men jeg hadde vel en misstanke til at dette egentlig var billiggreier fra Kina som verken butikken eller jeg hadde noe kontroll på hva var for noe.

 

 

Analysen viste imidlertid at den var av god kvalitet, så nå kan jeg sove trygt. Denne kommer til å holde lenge

 

Innholdet var 16,3% krom, 10,7% nikkel, 2,3% molybden, 1,3% mangan, samt spor av kobber og sink. De siste to eller tre antar jeg er mer eller mindre utilsiktet. Dette betyr at det er en syrefast kvaltet av typen 316 eller 316L. Om det er L eller ikke får jeg ikke greie på, siden dette apparatet ikke kan si noe om karboninnholdet. Det er nemlig en av begrensningene med denne type måling.

[REM]

Det som gjør rustfrie stål korrosjonsbestandige er at krommet i legeringen danner en beskyttende hinne utenpå stålet. Dersom denne passivfilmen fjernes eller brytes sier vi at det partiet av stålet har blitt aktivt. Stålet vil da bli mer utsatt for korrosjon.

 

Meget bra og lærerikt innlegg Komodo

Så hvis jeg får en skade i overflaten på feks en 316 detalj vil denne være varig svekket/utsatt for korrosjon, og ikke bli leget av oksygen i luft eller vann etterhvert? Jeg trodde at austenittiske kvaliteter utviklet spaltekorrosjon i oksygenfattige miljøer? Eller er kanskje det beskyttende yttersjiktet kromoksyd.

 

Bolter og muttere leverandørene (fasteners) er et eget miljø hvor man benytter betegnelsene A2 (tilsvarer vel omlag AISI304) og A4 (syrefast)

Hvor stammer disse betegnelsene fra? Er ikke DIN så vidt jeg har skjønt?

 

[Komodo]

Hei REM, moro at du hiver deg med i debatten!

 

Du hadde nok en ganske riktik oppfattelse av dette, så det kan hende at jeg har ordlagt meg litt generelt og uklart. Jeg får prøve å rette opp.

 

Når vi kapper, sliper, eller sveiser i rustfritt stål ødelegger vi det passive oksidsjiktet. Dette er normalt ikke varig. Når stålet eksponeres for luft (altså oksygenet i lufta) vil et nytt sjikt umiddelbart begynne å bygges opp. Oksyderende syrer, f.eks. salpetersyre, hjelper til med å danne og opprettholde denne filmen. Den beskyttende filmen er en forbindelse med krom(III)oksid, altså 3-verdig krom. Hvis vi sveiser i rustfritt dannes det et sjikt med 6-verdig kromoksid (gul farge). Dette er ikke korrosjonsbeskyttende og må fjernes. Da syrebehandler vi området med en oksyderende syre for å gjenopprette den korrosjonsbeskyttende effekten.

 

Det med spaltkorrosjon oppstår hvis vi mister passivsjiktet og det ikke er tilgang til oksygen i spalten. Da vil vi kunne få en tæring/korrosjonsangrep som starter her og jobber seg innover i stålet. Mekanismen er lik med punktkorrosjon.

 

Når det gjelder opphavet til betegnelsen A2 og A4 er jeg usikker. Dette er jo en materialbetegnelse for skruer, ikke materialer generelt, så det går vel an å finne dette i en eller annen standard. Forskjeller er som du påpeker rustfritt eller syrefast, altså med eller uten molybden.

[Alternes.]

Jeg holder fortsatt fast ved tanken på en gull legering.. om det blir dyrt? sikkert! Men om det hadde vært mulighet for og sette inn gjennomføringene med en form for "billig" forgylling så så ville vel gjennomføringene ha vart hele båtens levetid. på en skøyte.. opp til 200 år?

[Komodo]

Ok, så du mente altså alvor

 

Du hadde nok møtt på en rekke utfordringer med gull i gjennomføringene. For det første, skull de vært massive, eller av et annet materiale og gullforgylt slik du skisserer?

En ting å tenke på er at det bør være det samme materialet i gjennomføringer, kraner og slangenipler, hvis ikke vil du få problemer med galvanisk tæring. Belagte rørdeler ville jeg ikke hatt. Det er tidsspørsmål før belegget sprekker, og da blir grunnmaterialet (som garantert ligger lavere i spenningsrekka enn gull) en anode.

Massive maskindeler i gull vil heller ikke være noen god løsning, til det er gull et alt for bløtt materiale. Dessuten, hvem ville hatt råd til å kjøpe slike rørdeler? Det er jo vanskelig nok å omsette kraner og gjennomføringer i bronse fordi de koster litt mer enn messing og rustfritt! Spikeren i kista er jo at dette rett og slett ikke finnes.

 

Hvis du er på utkikk etter virkelig "premium" gjennomføringer ville jeg heller tittet på superduplex eller titan. Da hadde du hatt noe for både det og de neste 5 generasjonene

[Alternes.]

kanskje ikke gjennomførbart nei.. men selve grunn ideen er synes jeg er innteresant da dette materialet er så høgt du kommer i spenningsrekka og er evigvarende.. tanken måtte jo ha falt på en forhylling, da en massiv gjennomføring i gull ville ha kostet 30 000? Men vis en forgylling kunne ha fungert hadde det ikke behøvd å bli så dyrt.. et gullforgylt halskjede på 20 mm koster ikke mere en 400 kr på nettet og der går det nok med mere forgylling en på en gjennomføring.. Du sier at dette vil sprekke... Etter 80 år? hva med å forgylle både kraner, nipler og gjennomføring? dette ville uansett ha mangedoblet levetiden og hadde kanskje ikke kostet mere en 3-400 mere en vanlige...

[Komodo]

Forgylling har jeg ikke noe tro på. Du kan ikke uten videre sammenligne et smykke med en maskindel. Det vil være plenty med svake punkter i gjenger, spindler osv. Dette er jo gjenstander som blir utsatt for mekanisk påvirkning i en helt annen grad enn en gullring.

 

Men det var nå min mening

[Hulda]

Hva betyr så ”L” i 316L? Denne bokstaven står for ”Low carbon”. Dette er altså den samme legeringen med redusert karboninnhold. Det reduserte karboninnholdet er for å bedre korrosjonsegenskapene. Lavere karboninnhold betyr imidlertid også lavere fasthet, altså, høyere karboninnhold gir oss et sterkere stål.

 

Problemet med karbon i disse legeringene er at det kan dannes kromkarbider, dvs en hard partikkel som er en forbindelse mellom krom og karbon. Disse legger seg på korngrensene i materialet, og kan føre til noe som kalles korngrensekorrosjon, eller interkrystallinsk korrosjon. Dette kan danne sprekker innover i materialet og hele korn ramler ut. Til ventiler, skroggjennomføringer og fittings som ikke skal sveises kan 316 være like bra som 316L. Dette forutsetter imidlertid at de har blitt riktig varmebehandlet etter støpeprosessen. Når en ventil blir støpt og kjøles ned i lufttemperatur kan det dannes kromkarbider dersom karboninnholdet er høyt nok. Da må gjenstanden varmes opp til ca 1100 grader og holdes der til kromkarbidene har løst seg opp, deretter må den bråkjøles f.eks. ved å dyppes i vann. Det samme gjelder ved sveising i austenittiske materialer over et visst karboninnhold. Problemet med karbiddannelse kan reduseres ved å legere inn små mengder titan eller niob. Blander man litt titan i smelta kalles legeringen titanstabilisert. Man tåler da et noe høyere karboninnhold enn ellers.

 

Jo da, du har fått med deg det meste her. Bare: 316L, denne L'en trenger vi for å beholde stålets egenskaper i forbindelse med sveising. Problemet med kromkarbider er ikke det at det er hardt i første rekke. Problemet er at C (karbon) er meget aktivt i å knabbe Cr (krom) fra legeringen. Når man kommer opp i et sted over 350 grader Celsius, så starter denne vandringen (eller var det 500 grader..) Ut fra husken, så kan en slik karbid eksempelvis se slik ut: C1Cr16, altså en karbon binder 16 krom i en meget stabil binding. Det er en gjeng andre kromkarbider. Forholdet er imidlertid at det er kromoksidet som gjør materialet rustfritt. Når karbonet lager karbider, så vil det i materialet bli kromfattige områder. Og da ligger vi an til diverse korrosjonsformer som går trans- og interkrystallinsk. Slik som det grønne bildet under. Dette var i et rør av SuperDuplex, egentlig en sveisefeil der korrosjonen hadde tatt 10 år på å utvikle seg. Røret inneholdt naturgass ved 30 barg og 60 grader C. Det som er skummelt med rustfrie kvaliteter er at kimen kan ligge latent i årevis. For så plutslig å kjøre til med sprekkdannelse opp til lydfart. I dette tilfellet hadde jeg en misstanke om at noe var på gang. Gikk og tittet på denne sveisen en periode. Så kom det en liten flekk på røret. Inspektøren ble tilkalt, men mente at det var noen som hadde sølt et eller annet. Noen timer etterpå tok jeg en ny runde, plukket på en liten boble, og gasstrålen hveste ut. Da ble jeg medlem i 'millionærklubben'. Dette er en eksklusiv klubb av personer som har vært ansvarlig for å stanse produksjonen på en offshoreplattform. Dog ble jeg takket for å ha forårsaket denne stansen. Det er det ikke alle som blir.

 

[Komodo]

Her er noen testresultater fra rustfrie deler.

 

 

 

Først ut var propellakselen. Denne inneholdt 15,4% krom, 5% nikkel, 0,85% molybden, 0,85% mangan, samt spor av vanadium. Dette passer med en martensitt av typen SS 2387, eller EN 1.4418. Dette er et supersterkt rustfritt seigherdingsstål med gode egenskaper i forhold til utmatting, men visstnok moderate korrosjonsegenskaper.

 

Denne blindpluggen satte jeg inn når jeg flyttet vanninntaket til doen. Målingene matchet med propellakselen, atlså martensittisk akselstål. Dette var ikke bra Denne blindpluggen lagde jeg ved å dreie ei skive av en aksel jeg hadde liggende, og sveise på en stuss med rørgjenger. Deretter ble den montert med sika som en vanlig gjennomføring. Alt dette er vel og bra, bortsett fra at dette stålet egner seg dårlig for sveising! Så denne skal byttes ut innen båten skal på vannet. Hvis jeg derimot hadde dreiet hele pluggen av et massivt emne, gjenget opp og montert, hadde det vært ufarlig. Hadde det vært 316L/ EN1.4404 i skiva (som er en mye billigere kvalitet) istedet hadde det også vært ufarlig. Men, men, sånn kan det bli innimellom når man bare bruker det man har for hånden. Godt jeg oppdaget det i tide

 

 

[Komodo]

Der var Hulda på banen også

Kjempebra at du arresterer meg og kommer med litt utfyllende detaljer! Dette er jo ditt spesialområde, så her skulle det være duket for at vi kan få med oss det viktigste.

 

Jo da, du har fått med deg det meste her. Bare: 316L, denne L'en trenger vi for å beholde stålets egenskaper i forbindelse med sveising. Problemet med kromkarbider er ikke det at det er hardt i første rekke. Problemet er at C (karbon) er meget aktivt i å knabbe Cr (krom) fra legeringen.

 

Jeg var også inne på det med Lèn og sveising i forhold til korrosjonsbestandigheten. Men kan du være enig i det jeg skrev med at man kan akseptere et noe høyere karboninnhold når det er litt titan i legeringen? Titanet har jo den egenskapen at det binder seg lettere til karbonet enn krom, slik at vi unngår disse kromfattige områdene.

 

Likedan dette med karboninnholdet i produkter som ikke skal sveises, altså gjennomføringer, kraner mm. Her mener jeg at 316 er like bra som 316L, såsant de er riktig varmebehandlet etter produksjon. Karbonet har vel ikke noen negativ effekt så lenge man unngår karbiddannelsen. Har du noe konkret erfaring med det?

[sap_2000]

Må si jeg er dypt imponert over kunnskapen din Komodo!

Det meste er gresk for meg, men jeg følger med og lærer

Ufattelige menger kunnskap som besittes av medlemmene her. Det finnes vel knapt et felt noen ikke er gode på.

 

Dette er BP på sitt beste.

Tråder som dette står i meget skarp kontrast til krangletrådene med de 4-6 faste gjengangerene

[Komodo]

Noen flere målinger:

 

Denne hengselen har sittet på ei luke på badeplattformen siden båten var ny og fram til vi lagde ny plattform for to-tre år siden. Denne viste seg å være av 304, altså den simple rustfrie varianten. Dette forundret meg siden det aldri har vært så mye som antydning til brune prikker på disse henglsene!

 

 

Denne kraftige sjakkelen var kjøpt inn på Biltema. En positiv overraskelse var at den var av førsteklasses syrefast stål. 16,8% krom, 10,8% nikkel, 2,2% molybden, 1% mangan og noe kobber og niob.

 

Det neste jeg hadde moro av å sjekke var noen rustfrie skruer jeg hadde liggende!

Denne var Biltema, og var stemplet med A4-70.

 

Mens denne var handlet inn hos en mer anerkjent leverandør og merket A4-80.

 

Som REM var inne på lengre oppe betyr A4 at det er en syrefast kvalitet. 70 eller 80 er en betegnelse for skruens fasthetsegenskaper, altså hvor sterkt materialet er.

 

Begge skruene viste omtrent identisk resultat. 17% krom, og 11% nikkel. Biltemaskruen hadde imidlertid noe høyere molybdeninnhold, 2,15 mot 2,02%. Det var kanskje litt overraskende! FS skruen derimot hadde noe høyere innhold av mangan, 1,72 mot 1,37%.

 

[Komodo]

Må si jeg er dypt imponert over kunnskapen din Komodo!

Det meste er gresk for meg, men jeg følger med og lærer

 

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, men dette er ikke mitt spesialområde, jeg bare skraper litt i overflaten. Det er nok Hulda og andre som er ressurspersjonene på dette feltet!