Jump to content

Seilbåt til langtur samt hva man trenger av utstyr.


Langtidsdrømmer

Recommended Posts

Har følgt med på seilbåter til salgs på Finn lenge nå, det er mange spørsmål man sitter igjen med når en skal vurdere båt innenfor en viss pris.

Innbiller meg at prisene bare faller og faller, spesielt på eldrebåter. Et av spørsmålene jeg har stilt meg 100 ganger er, størrelse på båten for å være rimelig trygg på sjøen. Ser at det er seilt alt fra 24 fots båter over atlanteren til de store.

Har også lagt merke til at det er mye båter i størrelse fra 28 til 32 fot som har krysset de 7 hav rimelig problemfritt.

Er det grunn til å tro at man kan få en bra / brukbar båt under kr. 200000.-? Selvfølgelig koster det en del mer å ruste den opp. Personlig innbiller jeg meg at det beste ville være en på 37 fot og oppover med dusj og flere lugarer. Koster selvfølgelig mer i leier etc. i båthavner.

Har lest mange blogger men nye spørsmål dukker opp hele tiden, skal man satse på en eldre båt med blykjøl eller en nyere båt nå som prisene er på vei ned.

-Glassfiber eller stål?

- størrelse?

- dusj?

- watermaker?

- lasteevne, jeg mener en bør ha en båt som kan ta en del utstyr / vekt, hvordan finner man ut av det?

- hvor stor bør motor være for å kunne komme frem der det kan være vanskelig å seile, eventuelt mye strøm?

- alt ført frem til cockpit ?

 

+ mange flere spørsmål.

Lurer også på hva som skal til for at seilbåten går under i grov sjø, tåler de å havne opp ned, går de helt rundt når man kullseiler eller blir veltet over av grov sjø?

 

Mange spørsmål men det er tanker som dukker opp under planlegging / lesing.

 

Må sies at dette er på planleggingsstadiet og jobber med å få solgt en eldre cabincruiser, vurderer å melde meg på DL5 til høsten og seilkurs utover vinteren og neste år.

Meget glad i sjøen men har ikke mer erfaring enn 3 somre på sjøen med båt, underliggende er det en gammel drøm som ligger bak vedr.langtur som opptar med og mer tid på nettet.

 

Tar gjerne i mot innspill og tanker vedr. noe av dette, det som jeg setter som meget viktig er når det først blir kjøpt båt må den kunne tåle all slags vær og sjø, har registrert underveis på nettet at det som regel er båten som tåler mest og båtfører som gjør feil.

 

Link to post
Share on other sites

Myten om at alt må være ført til cockpiten, tror jeg du kan gå forbi. Skal du kun seile i godvær, så ja, men skal du seile når det blir litt mere rufsete, er det mange som mener at det er bedre med alt av fall på masten, reveliner på bommen, og forseilet på stagkroker.

Men mange foretrekker å få det meste av liner trukket tilbake til cockpit.

Selv har jeg opplevd problemer med rulleforseil, og reveliner som går vi litt for mange blokker ned til cockpit. Selvfølgelig kunne problemene vært unngått om alt hadde blitt oppgradert underveis, og bryteblokker etc hadde blitt byttet før de var utslitt. Men jeg har kommet til båtene når de var noen år gamle, og da har teknikken sviktet.

Jeg kommer til å fortsette med forseil på kroker, fall på masten, og reveliner langs bommen.

EOS - Tidligere Vifa/Fryd - en fungerende Maxi 77
Mitt andre prosjekt: Den grønne bie - En ikke helt standard Land Rover Discovery

Link to post
Share on other sites

Glassfiber er klart mest kurant. Hvis du ikke skal i isen da.

Jeg ville ikke reist i under 40 fot, bølgene føles mye mindre i større båt. Men så var det budsjettet da.

Utvendig dusj er veldig bra, innvendig trengs ikke på budsjett.

Ikke watermaker, dyrt og trenger mye strøm

Ikke bry deg om lasteevne. De fleste langtur båter er overlesset. Men viktig å begrense vekten.

Viktig at motor fungerer, størrelse har så godt som ingen betydning på langtur.

Fall til cockpit har ingenting å si. Litt enklere, men mer som kan gå feil.

Link to post
Share on other sites

Jeg har samme type drøm.

Min erfaring som drømmer, er at det er like mange meninger om dine spørsmål som det er langturseilere (nesten).

Og alt som gjelder båten er et kompromiss mellom dine behov eller ønsker av en båt, og hva som er mulig å få til innenfor økonomiske rammer, tekniske mujligheter og hva some rmulig å få tak i til enhver tid.

 

Jeg tror det er nyttig å sortere litt på rekkefølgen av hva du skal sette deg inn i. På et tidspunkt har du fått samlet så mye kunnskap og hørt så mange meninger at det blir mulig for deg å ta din egen avgjørelse.

 

Men avgjørelsen om hva slags båt du skal ha, er ikke nødvendigvis den du skal ta først.... Hold deg litt i skinnet, det kommer båter på markedet hele tiden. Som regel vil det dukke opp en båt du vet du skal ha. Når du vet nok om hva du skal ha. Det er etter at du har tatt en del personlige avgjørelser og selvstendige prioriteringer, at du begynner å bli "klar for båtvalget", og når du kommer dit, har de fleste langturseiler det slik (i følge dem selv) at de "vet" hvilken båt som er "deres båt" når de ser den.

 

Men andre er mer easy.going når det gjleder båttype. Det meste flyter osv.... ;-)

 

Du starter jo godt med å spørre om synspunkt her på BP. ;-)

 

Du finner "et hav" (ja) av bøker om langturseilinig. Les og lær. Gjør søk her på BP. Det er masse nyttig informasjon i tidligere tråder,, med linker tiil mer kunnskap osv.

 

Det er en god start å melde seg på D5LA kurs. Ta med astronavigasjon hvis du skal krysse havstrekninger. Der vil du møte likesinnede og lære en masse om skrog, motor, stabilitet, instrumenter og navigasjon for å nevne noe.

 

Før du kjøper båten, bør du som et minimum ha en klar formening om hvor du vil seile, og hvordan/med hvilken komfort.

Noen reiser uten varmtvann om bord, andre kan ikke klare seg uten vaskemaskin.

 

Så må du tenke over tiden du skal være borte og hva slags økonomi du skal ha under veis. Hva slags langturseialas og livsstil du skal opprettholde under veis.

 

Hvem skal du ha med deg, seile mye alene, osv. er viktig å tenke over.

 

Dernest vil du kunne begynne å tenke over hva slags båt du virkelig trenger, og som du vil ha det bra om bord i, evt som alle om bord skal trives i.

 

Så koemr første "tilbakekoblinssløyfe": Ut fra økonomiske muligheter må du kanskje tilpasse ambisjonene om hvor du vil seile, med hva slags komfort, eller hvordan du vil seile. Fort og riskofylt/morsomt, eller trygt og langsomt. Tenk bredde, lengde, dybde, høyde ut fra det du erverver av kunnskap om båttyper. Det er veldig forskjell ut fra hvilke breddegrader du tenker å passere. Langt nord/syd eller "mjælkerute"...

 

Du kommer til å ha en rekke "tilbakekoblingssløyfer" i dine vurderinger.

Etter hvert får du egen kunskap om hva du vil og kan og har råd til. Da vil astante råd fra andre med hver sin fasit,

bli en del av vurdeirngsgrunnlaget ditt, og du kan gjøre dine egne, selvstendige prioriteringer og valg.

 

Da nærmer du deg tiden for båtkjøp. -Hvis du har som mål å treffe blink på første forsøk, altså!

;-)

Redigert av Propell1 (see edit history)

Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-)

Link to post
Share on other sites

For tiden er det to aktive medlemmer her, som er på langtur. De skriver her jevnlig. Ene båten er på 41 fot, den andre er vel rundt 36 tror jeg.

Vet om en comfort30 som er på langtur nummer 2 med samme mannskapet, to stk.

 

Du spør om årsaken til at båter går under: hovedårsaken må isåfall være at brytende sjø har kommet oppi cockpit og luka ned til salongen ikke har vært stengt/ sikker. Da fylles båten med vann.

-så: hold luka lukket.

Dernest er det om man får omfattende skader på skrog/ mister ror eller slår opp roret.

Link to post
Share on other sites

Det er ikke mange båter som går ned som følge av uvær hvis de ikke har et underliggende problem knyttet til konstruksjonsfeil eller grov uforstand.

 

Fastnet katastrofen i 79 viste dessverre at mannskap omkom i redningsflåtene etter å ha forlatt båtene som senere ble funnet drivende. Moralen er at båtene ofte tåler mer enn det mannskapet skulle tro.

 

De siste ti årene er det særlig to forlis som jeg synes bemerker seg; en Bavaria Match utenfor Kroatia og en First 40.7 i  Atlanteren.

 - Begge båtene mistet kjølen plutselig og kantret med påfølgende tap av liv. Benetauen ble funnet med redningsflåten fremdeles stroppet fast.

 - Det blir hevdet at begge båtene hadde hatt bunnberøring i tiden før forliset, men at problemene ikke ble åpenbare før det var for sent. Kjølene har tilsynelatende blitt bygget med utilstrekkelige sikkerhetsmarginer.

 

For min egen del har jeg lovet dyrt og hellig at jeg aldri kommer til å seile en cruiser/racer i budsjettsegmentet med kort finnekjøl og langt og tynt spaderor på langtur. Det er rett og slett ikke lønnsomt for Hanse, Bavaria og Benetau etc å lage gjennomsolide båter fordi soliditet ikke selger like godt som egen dass til alle fem lugarene.

 

Som litteratur vil jeg først og fremst anbefale følgende:

 

"Seaworthiness - The Forgotten Factor" av C.A. Marchaj

 

"Principles of Yacht Design" av Lars Larsson og Rolf E. Eliasson

 

 

Edit: Av 24 båter som ble forlatt under Fastnet racet i -79 var det kun 5 som sank. De resterende 19 båtene drev rundt i stormen uten styring, mange med åpne luker og rigghavari uten å synke. Marchaj argumementerer i sin bok at en medvirkende årsak til at mannskapene valgte å evakuere båtene sine og heller risikere livet i redningsflåtene var at seilbåtene var designet for fart etter en spesifik måleregel og ikke for sjøvennlig bevegelse. De voldsomme bevegelsene som oppstod i  de lette IOR-båtene gjorde at mannskapet følte at de var i livsfare. Dette er selvfølgelig ikke hele forklaringen, men jeg synes det er et interessant perspektiv.

 

bilde

Redigert av Grønnskollingen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hei

 

Eit tips er å kjøpa ein kurant og rimeleg båt, som du seglar turar medan du planlegg (og sparar til) langturen.

Då får du mykje erfaring før du eventuelt byttar til ein annan båt.

 

Eg har vore på langtur, og kunne ikkje tenkt meg anna enn ein katamaran. Mange tenkjer heilt annleis.

Det er ingen fasit.

 

For meg er det m.a. viktig med ein rask båt, som òg seglar bra i lett vind.

Her er link til ei flott heimesida:

http://langturmedsnorreviking.blogspot.com

For meg er det ein treg båt, men han kom jorda rundt.

Eg er viss på at han hadde ein fin tur.

 

Det viktigaste er å ha ein bra tur, synest no eg.

 

Det kan vera vel så viktig å kjøpa ein båt i god stand, slik at du ikkje bruker store deler av turen på reparasjonar.

 

Ask

Redigert av Ask (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hei.

Er kjempeglad for responsen på dette, følger medpå Sorgenfri og leser alt jeg kommer over av blogger. Det som sitter litt i forbindelse med å synke etc. er en episode med motorbåt 25 fot, Draco 25 over Sekken på Hvaler for en stund siden, kom midt utpå mot Sverige da sjøen ble ganske enorm med noen de største bølgene jeg har vært borti i liten båt, det var ganske skremmende, i tillegg til det krysset jeg fra Fort Lauderdale til Southampton via Caribien for 2 år siden med et stort cruiseskip, det var storm og bølgene var 12 til 14 meter høye, en norsk båt forsvant på samme tidspunkt,i forbindelse med dette lurer jeg på om seilbåten om den er tett flyter uansett så lenge den ikke tar inn vann og uansett sjø og vær eller om den rett og slett kan gå ned om den blir begravd av enorme sjøer og full storm om man kommer ut for det midt på atlanteren,det er jo ikke mye hjelp å få der ute.

Litt motsetninger men det er tanker som dukker opp. Slik er det kanskje når man er nybegynner. 

Dette er jo bare en av mange mange spørsmål, sitter nå i dette øyeblikk og leser om Valkyrien på langtur i 2006, den var kun 24 fot.

Kona tror jeg har gått litt av skaftet og ler litt av dette, håper vel at dette er forbigående, dvs. drømmene om langtur, hun er nok vant til mine sprell men vet at det jeg vil det skjer,hun vil nok forøvrig nok ikke være mannskap. Må nok komme etter og besøke meg på fastland.  Er 52 nå og tenker "tur" når jeg fyller 60.

Idiotisk eller fornuftig?  

Link to post
Share on other sites

Du har gått en støkk i deg mao... En seilbåt takler sjø på en helt annen måte enn motorbåt. Men man skal uansett vite hva man gjør. En brytende bølge som er høyere enn 1,5 x båtens bredde, inn fra siden kan snu båten. Noen her har opplevd å bli slått rundt, men en båt skal rette seg. - dog kanskje med brukket mast og ødelagte seil.

 

Comforten på tur mener jeg heter Milla. Søk litt på det og du finner bloggen.

 

-det går jo ann å seile sørover i Europa, som en begynnelse... Forøvrig kan norskekysten by på nok av opplevelser og utfordringer den også :)

Link to post
Share on other sites

Du spør om alder og størrelse på båt: Webb Chiles er en inspirasjon, synes jeg. Har seilt en Moore 24 fra San Diego til New Zealand i en alder av 72 år. Morsomt å lese hans filosofi om enkelhet.  Albin Vega er jo blitt kjent som en båt som tåler en del - den er 27 fot.  Denne siden her: http://thesimplesailor.com/Mingming.htmlsier også litt om forberedelser og ombygging. Ellers finnes det mange som har dratt på langtur i små båter: http://www.microcruising.com/famoussmallboats.htm. Den minste båten som har krysset Atlanteren er vel på 5-6 fot tror jeg, uten at det er et mål i seg selv.

 

Hvis du har et begrenset budsjett ville jeg ha sett på Albin Vega eller tilsvarende båter rundt 30 fot, og hatt bra med budsjett (og tid) for ombygging og klargjøring. Sjekk båten nøye for eventuelle skader rundt kjølen, men det meste av andre glassfiberskader er vanligvis greit å reparere. Glassfiberduk og epoxy er mitt valg for reparasjoner. 

 

Jeg ville tenkt på hvordan jeg får en vanntett nedgang uten plater etc. .som kan dette ut hvis båten snus rundt. Noen bygger om hele nedgangen og setter inn en luke eller dør som kan stenges helt. Ekstra flyte-elementer kan hindre at du synker hvis de blir hull i skroget - men går på bekostning av stuerom. Vanntette skott er en annen løsning - jeg ville ha vurdert et vanntett skott fremover mot forpiggen og et bakover hvis du ikke har ror som henger på akterspeilet. Med det samme vi snakker om ror: en reserveror-løsning er lurt å ha.  Innvendig bør du rigge skikkelige sjøkøyer og låseanordning på alle lemmer til stuerom etc. slik at det ikke blir kaos om du snus opp ned. Minst en automatisk lensepunle med skikkelig kapasitet og en manuell må du ha. Redningsflåte må du ha, men du må finne en egnet plass til den. Ellers ville jeg legge litt penger i en skikkelig oppblåsbar gummi-jolle (må stues under dekk ved havseilas) fordi du mange steder må ligge på svai, og to skikkelige ankre. 

 

 De store utgiftene kommer gjerne med eventuell ny motor, rigg og seil, men det kan være verdt investeringen - selv om det dessverre gir lite igjen på bruktmarkedet. Gamle saltvannskjølte motorer kan være en plage. Ny seil betyr veldig mye for seilgleden. Også en rigg har begrenset levetid, jeg ville vurdert å bytte stående og løpende rigg - og gå grundig over mast og bom for å se etter mulige sprekker.  Finner du en båt der en eller flere av dise kostnadene allerede er tatt så slå til. 

 

Røsk ut gamle kabler og elektronikk og ta jobben med å legge opp nytt elektrisk. Nye kabler, nye lanterner med LED-pærer, nye batterier, nytt bryterpanel, nye sikringer, innvendig LED-lys etc.  Gjør du en grundig jobb her sparer det deg for mye ergrelser. Solceller er etterhvert blitt veldig gunstig, legg inn i planlegging at du skal ha plass til noen slike. 

 

M.h.t elektronikk må du ha VHF og Autopilot. Raymarines Tillerpilot er gunstig i innkjøp, men det viser seg at de ikke tåler de lengste turene. Alternativet til dyrere AP er å ha flere i reserve. Ellers finnes det flere løsninger for selvstyring uten elektronikk (se f.eks. her: http://www.blueanarchy.org/selfsteering/), menfelles for disse er at det fungerer best med vind forenom tvers. Jeg hører til de som mener at papirkart er et must, så for langtur ville jeg heller hatt papirkart og en rimelig GPS-løsning med Ipad e.l. + et par billige håndholdte fremfor en stor og dyr kartplotter. Men jeg innrømmer at kartplotter i cockpit er deilig for kystseilas.  

 

Resten av utstyrslisten er basert på hva du ønsker av komfort. Kjøleboks, fryser, toalett, watermaker, generator, musikkanlegg, tv, vaskemaskin tørketrommel ...  listen av bekvemmeligheter kan bli lang hvis man har plass og penger. Men alt kan og vil gå i stykker. Noen spiser pose- og boksmat, drikker lunket vann og samler regnvann. Andre kan ikke klare seg uten en dusj om dagen en kald øl og biff tatt ut av frysern. De fleste satser på noe midt i mellom. 

 

Det finnes en del gode bøker om emnet, Jeg liker denne spesielt godt: https://bokelskere.no/bok/langtur-en-praktisk-bok-for-seilere/68253/

Redigert av Krimart (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Veldig enig i det Krimart skriver over. Vi kan gi litt bedre tips hvis du kommer med ett budsjett.

 

På saktegående båter ville jeg satset på vindror, mer enn godt nok og slipper strømforbruk. Fungerer dårlig på raske planende båter.

 

Ett tips til, dra ned til Gran Canari noen uker før starten av ARC. Gå på brygga og snakk med folk (spesielt de som seiler utenom ARC'en (de har lavere budsjett). (her bør det være mulig å få med fruen).

 

Ser du er bekymret for sikkerheten, det er vel flere jordomseilere som omkommer etter kokosnøtt i hodet enn på havet. Klart mest risikable er trafikkulykker. Jeg har blitt slått ned, går det også, masta sto etterpå så det var bare å slikke sårene og komme seg til land. Storm er ikke farlig, det vil du antageligvis møte på turen. Orkan vil jeg ikke møte, der kan mer skje.

 

Jimmy Cornell regner jeg med at du har lest litt av, hvis ikke prøv å skaffe world cruicing rutes. Man går bare mot vind og strøm hvis man virkelig vil.

Link to post
Share on other sites

De siste ti årene er det særlig to forlis som jeg synes bemerker seg; en Bavaria Match utenfor Kroatia og en First 40.7 i  Atlanteren.

 - Begge båtene mistet kjølen plutselig og kantret med påfølgende tap av liv. Benetauen ble funnet med redningsflåten fremdeles stroppet fast.

 - Det blir hevdet at begge båtene hadde hatt bunnberøring i tiden før forliset, men at problemene ikke ble åpenbare før det var for sent. Kjølene har tilsynelatende blitt bygget med utilstrekkelige sikkerhetsmarginer.

 

For min egen del har jeg lovet dyrt og hellig at jeg aldri kommer til å seile en cruiser/racer i budsjettsegmentet med kort finnekjøl og langt og tynt spaderor på langtur. Det er rett og slett ikke lønnsomt for Hanse, Bavaria og Benetau etc å lage gjennomsolide båter fordi soliditet ikke selger like godt som egen dass til alle fem lugarene.

 

 

Det er heldigvis ytterst sjelden at en båt mister kjølen, selv om båt-pressen har slått opp dette i det siste p.g.a de tragiske ulykkene. ISAF har registert 72 tilfeller siden 1984, inkludert alle havari på racing-båter i Vendee Globe etc. 

 

Begge de tilfelle det refereres til her er med charterbåter der det er svært sannsynlig at et chartercrew har unnlatt å rapportere om grunnstøting slik at eventuelle skader ikke har blitt undersøkt. Det seiles et stort antall Bavariaer og Beneteauer over store havstrekk hvert år, så å antyde at disse typer båter ikke egner seg for havseilas stemmer ikke.

Uansett båt er det slik at har du gått på grunn bør du sjekke kjølen. Skal du kjøpe en brukt båt der du ikke kjenner historien vil en sjekk av kjølen være viktig. 

En glassfiberbåt kan ha skjulte skader og delaminiering. Likevel er det klart at en båt med en tynn og lang kjøl med bulb er mer utsatt, men det har med ønsket om en rask båt å gjøre, ikke dasser. 

Link to post
Share on other sites

En annen Albin Vega som er på langtur:

http://cruisinglealea.com/theboat.html

 

Kort resyme, fritt etter hukommelsen: Eier flyttet ombord da han ble pensjonist, bodde i båten noen år, fikk samboer, og de seilte endel rundt Hawaii. Så fant de ut at de skulle seile til Canada. Eller var det Alaska ? De bommet litt på tiden det tok, men de er allikevel et bevis på at det er mulig å bo og leve i mindre båter.

 

Det er nok lettere å bo i en 27 fots båt på Hawai, enn i Canada/Alaska. Mener de nå låner et hus.

EOS - Tidligere Vifa/Fryd - en fungerende Maxi 77
Mitt andre prosjekt: Den grønne bie - En ikke helt standard Land Rover Discovery

Link to post
Share on other sites

Ubegrenset budsjett, da høyner jeg til denne

http://www.zeemanyachts.com/zeeman_52.html

Vet ikke hvordan den seiler, men løsningene så veldig bra ut. Kanskje bedre i nord og syd enn melkeruta. Mer realistisk er en plastikkbalje til 1,5 mill, tror ikke Mulligan's forslag vil være bedre til min bruk. Pogo båtene seiler bra, men de ser fort slitt ut. Litt skeptisk til kvaliteten på de.  

Link to post
Share on other sites

Om senkekjøl er tingen så er vel eldre Kelt, Kirie Kelt og Feeling båter man kan se etter. Men senkekjølsbåt med litt størrelse til under 200K, får man tak i det?

 

Nei.  :-(

 

Men her benytter jeg anledingen til  å nevne en artig skrue: http://www.yrvind.com 

 

Denne personen står for meg som et skole - eksempel på en person som fagpedagogene har erklært for evneveik, men som likevel har blomstret med sitt intellekt.

Han har til og med funnet opp en sextant uten bevegelige deler! (- noen her som har prøvd den?)

 

:-)

Redigert av Propell1 (see edit history)

Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-)

Link to post
Share on other sites

Det er heldigvis ytterst sjelden at en båt mister kjølen, selv om båt-pressen har slått opp dette i det siste p.g.a de tragiske ulykkene. ISAF har registert 72 tilfeller siden 1984, inkludert alle havari på racing-båter i Vendee Globe etc. 

 

Begge de tilfelle det refereres til her er med charterbåter der det er svært sannsynlig at et chartercrew har unnlatt å rapportere om grunnstøting slik at eventuelle skader ikke har blitt undersøkt. Det seiles et stort antall Bavariaer og Beneteauer over store havstrekk hvert år, så å antyde at disse typer båter ikke egner seg for havseilas stemmer ikke.

Uansett båt er det slik at har du gått på grunn bør du sjekke kjølen. Skal du kjøpe en brukt båt der du ikke kjenner historien vil en sjekk av kjølen være viktig. 

En glassfiberbåt kan ha skjulte skader og delaminiering. Likevel er det klart at en båt med en tynn og lang kjøl med bulb er mer utsatt, men det har med ønsket om en rask båt å gjøre, ikke dasser. 

 

Jeg tror vi er nokså enige. Jeg mener at jakten på stadig raskere båter i en del tilfeller gjør at sikkerhetsmarginene blir mindre. Ikke nødvendigvis et problem - men det kan være det. Det er riktig at det var snakk om charterbåter i eksemplene jeg nevnte og at de har vært borti på ett eller flere tidspunkt. Men for meg er ikke dette noe forskjellig fra å skulle kjøpe en brukt båt av en fyr jeg ikke kjenner. Man kan gjøre visse undersøkelser selv, men til syvende og sist må man håpe på det beste. Det er også derfor jeg mener at visse båter er designet på en måte som gjør dem uaktuelle som potensielle bruktbåter (for meg).

 

Rapporten som ble gitt ut i etterkant av Cheeki Rafiki (First 40.7 forliset) viser til at skader i kjølinnfestingen kan være umulig å oppdage for amatører og at en tilsynelatende uskadd kjøl kan feile som følge av underliggende svekkelse. Farr (designeren) vedgår selv at dette er en konsekvens av de høye lastene en kort og dyp kjøl fører med seg.

 

Dette er forøvrig ikke media hyperbole, men sakset fra den offisielle havarirapporten:

 

"During the course of the investigation, the MAIB received much anecdotal evidence regarding matrix detachments on Beneteau First 40.7 yachts. Areas notable for detachment were in the forward sections of the matrix, commonly attributed to the vessel slamming, and the area around and aft of where the keel is attached to the hull, commonly attributed to the vessel grounding."

 

Jeg er helt enig med deg i at man ikke skal bli hysterisk, sett i lys av hvor mange båter som hvert år seiles på kryss og tvers uten å miste hverken kjøl eller ror, men jeg mener også at når man er inne på temaet "seilbåt til langtur" kan diskutere om visse tendenser innenfor seilbåtdesign som ikke bidrar til å gjøre båtene sikrere, men snarere det motsatte.

Link to post
Share on other sites

Ja, dette er denne limte "innerlineren" som vi finner i alle beneteau, hanse, bavaria og etter 2006; jeanneau. De kaller det for matrix i rapporten. Det er umulig vite 100% sikkert om det er vedheft alle steder eller om limet har sluppet noen steder, for man kan ikke se det. Ved grunnstøtinger og andre tøffe laster flekser en båt ganske mye. Dette limet er kjiempesterkt, men tåler ikke fleks og kan sprekke. Uten at man ser det. En billig og effektiv måte å bygge båt på... Veldig stiv og sterk når den er uskadd. Veldig dyr og komplisert å reparere..

Redigert av Sun Flyer (see edit history)

Motorbåt er harry - A. Rosèn

Link to post
Share on other sites

Hei.

Er kjempeglad for alle innspill, det er litt av hvert å ta med seg og tenke over. 

Var i går og så på en fin Kings Cruiser 32, var flott båt men syntes det var for trang i forpiggen, ikke plass for 2 der.

Det er mye å tenke på men føler meg allerede et bitte lite stykke på vei da jeg hr funnet ut at noe under 32 for er uaktuelt for meg.

Kan man få laget en bøyle til alle typer seilbåter i akterenden, tenkte på radar, ais, solpanel etc.

Tydelig at det er mange her med gode kunnskaper og setter pris på å høre mer.

Er det noen i Oslo- Fredrikstad distriktet som kunne tenkt seg å ta med en grønnskolling ut på havet for å få følingen med litt grovt vær gi beskjed, skal i gang uansett.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...