All aktivitet

Man har blant annet: -Sovnet av på vakt -Slått av brovaktalarmsystemet som skal forebygge slike hendelser. -Unnlatt å ha tilskrekkelig utkikk sammen med navigatør på brua, som skal forebygge slike hendelser ++++++++ Det er en haug med prosedyrer som er brutt og ting som ikke har gått etter boka når noe slikt skjer. Ikke bare en enkelt ting. En granskning vil kunne fortelle noe om vedlikehold, opplæring, sikkerhetskulturen i rederiet, brovaktsprosedyrer etc. Man kan jo merke seg at dette skipet var på grunn også i 2023, i Vesterålen.

Selve styrepanelet AP22 har så vidt jeg vet bare inngang og utgang til det interne nettverket mellom komponentene i pilotpakka, Robnet. Tror dette systemet er eldre enn NMEA2000. "Hjernen" som kalles junction box, har inngang og utgang for NMEA0183 (kabler og terminaler). Du kan tilkoble for eksempel en kartplotter via NMEA0183 med egnet kabel, ev. kan du kjøpe en toveis gateway mellom NMEA2000-nettverket og NMEA0183, for eksempel denne: https://www.yachtd.com/products/nmea0183_gateway.html?gad_source=1&gad_campaignid=21234768437&gbraid=0AAAAAC4YEncoEHfEz9olif8nMqVq8zgAM&gclid=EAIaIQobChMIgPi678O2jQMVTGORBR3j6idSEAAYASAAEgIz6PD_BwE Jeg ville snakket med noen som kan dette før jeg kjøpte dyre overganger og kabler. For eksempel Brommeland elektronikk eller Simrad direkte.

Kommentar fra moderator: Tittelen, "Simrad AP 22 Autopilot.", er ikke iht reglene for titler. Må redigeres av emnestarter ved å klikke på ... symbolet og deretter velge "Redigér innlegget". Om ikke kan emnet bli slettet.

Det der har smelt bra. Siste AIS punkt viser 15,7 kn få meter før den traff land. Tracket er helt snorrett i flere nm etter siste kursendring før den passerte Stadsbygd Ser ut som de har truffet et mykt parti med moder jord som har gitt en forholdsvis jevn oppbremsing. Hadde de gått rett i svaberg eller fjellvegg hadde nok skadene på skipet blitt my større.

Noen har hatt en dårlig dag på jobb. Det er noe jeg har sagt flere ganger: ulykker som dette er 100% unngåelige dersom man har gode nok alarmsystemer ombord. Det finnes jo datamaskiner ombord som vet hvor det er sjø, hvor det er land, hvor det er grunt, og hvilken vei skuta går. Normalt er det ønskelig med godt med sikkerhetsmarginer. Dersom skuta er på vei rett mot land uten at noen gir rorutslag eller skrur av autopiloten, så skal det ikke være vanskelig å ha alarmsystemer som går av mens det fortsatt ikke er for sent å gjøre noe med situasjonen. Eventuelt kombinert med autonome katastrofeavvergingsmanøvre, dersom autopiloten allikevel er påskrudd. Jeg har oppfattet det slik at det generelt sett er et problem at man får alt for mange alarmer på brua på et skip - da fungerer ikke alarmsystemet som det skal. Det burde gå av alarmer - i form av lydsignaler man våkner av - bare dersom mannskapet gjør en dårlig jobb. Helge Ingstad er et annet eksempel. De fikk i snitt én alarm per minutt, det er åpenbart alt for mye. Oljetankeren hadde jo AIS-transponder, så det er en veldig triviell oppgave for en datamaskin å vurdere CPA og slikt. Alarmsystemet var skrudd til å bare varsle om "målsatte" skip, altså skip mannskapet allerede var oppmerksomme på - for ellers ville de få alt for mange alarmer ved passering av fortøyde skip og skip i havn. Da de ble kalt opp over VHF, så ble det antatt at skipet som ropte de opp var ett av skipene de allerede hadde fått alarm på, skip som var ganske langt unna. Viking Sky også, det var ikke akkurat mangel på alarmer der, inkludert alarmer på lavt oljenivå, lav temperatur i svømmebasseng og whatnot. Alarmsystemene fra Raymarine-systemet mitt er også langt fra optimalt. Jeg ble så irritert en gang at jeg har skrevet en bloggpost om alarmer: https://www.redpill-linpro.com/techblog/2024/06/27/alarms_made_right.html

Hei dette er en båtmotor som står på land lenge. Sender bilder av hvor den sitter, takk for svar

Kan du ikke bare få laget en skive som er stor nok til å dekke hullet før du setter inn bryteren. Ny skive og mutter som trekkes til fra baksiden.

Noen mm? for ut med Tec 7, eller for ut med 4 kiler (fra baksiden) og Tcc 7 i front. Eller som du sier vurder plast isteden for stål.

Ligner veldig på giver for turteller. Men det er mange måter å måle turtall på, så det er ikke sikkert du trenger den. Er den koplet opp i båten nå?

Jeg har et dusjblandebatteri som vist på bildet under: Jeg vil bruke det til saltvann, og for å unngå at det står konstant trykk på dette, så vil jeg styre saltvannspumpen med en trykk-knapp jeg har som er av god kvalitet og tåler vann: Jeg vil ta ut blandehåndtaket og montere bryteren der i stedet, men hullet er noen millimeter større enn knappen. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres best. Den beste løsningen jeg har kommet på så langt er at jeg lager en plate av syrefast stål som knappen monteres i, og som er så stor at den fyller hele den store forsenkningen, og at jeg så limer denne fast med feks Tec7, men det er kanskje andre som har bedre forslag?

Du sitter på så mye kunnskap om faget ditt at om jeg skulle vinne i Lotto og kunne kjøpt med nyere båt er det ingen tvil om hvem jeg skulle leid inn som fagmann når båtenes egenskaper skulle bli satt på prøve. I din beskrivelse av Targa og Sargo kommer tydelig fram at du har svært god og viktig kunnskap! Sargo er heldig som har deg i stallen sin!! For en tur dette har vært!

Trondheim: Fartøy har gått på grunn Uten mur i VG Ser det er taubåt på vei nå, og straks flo

Dette var litt urutinert av verkstedet. Er jo noen motorer også som ikke skal fylles til maksmerket, men dette bør jo et verksted ha oversikt over. Jeg fylle ihvertfal aldri over på noen av mine motorer. Lykke til!

Jeg bor ved Orkanger. Trondheimsfjorden byr ikke på noen vanskeligheter navigasjonsmessig, så her har noen sovet på vakt, eller styringa tatt kvelden! Og etter som Orkdalsfjorden er en mindre vakker fjord, har jeg hytte og båt ute i Trondheimsleia.

Skjermdump fra Adressa: Har gått på land på Byneset, få meter fra et bolighus. De skulle vistnok til Orkanger, men har kanskje glemt å svinge styrbord etter å ha passert Geitanesset. Sak hos NRK: https://www.nrk.no/trondelag/bat-pa-grunn-i-trondheimsfjorden-1.17427456

Kan en Simrad AP 22 kobles til et nmea 2000 nett?

Det stemmer,volvo solgte endel md5 fra Mandal motor.MD står vel for Marna diesel.volvo har vel et større salgs nett

Var det de som produserte en del av VP sin MD5?

Regner med at du da mener sammenlignet med S45? Båtene er veldig forskjellige og kjører veldig forskjellig. Targa 44/46 er langt smalere båter, mer enn hva tallene sier da de buler mye utover fra vannlinjen og opp i aktre del av skroget. Antagelig pga at det er en videreutvikling og forlenging av et skrog som i følge ryktene startet som Targa 40. Dekket er langt lavere enn S45 som påvirker takhøyde under dekk. T44/46 bygger på et eldre design, som på tvers av merker typisk var lavere og smalere enn dagens design. Targa ligger ikke på latsiden, så de har sikkert noe nytt på tegnebrettet på 45-50 fot. Nye Targa 41 er blitt populær, og jeg tror vi vil se en litt større modell i løpet av de neste årene som antagelig er ny fra grunnen og opp. Det var artig å få prøve en Targa 46 på litt lengre tur. Vi hadde ikke all verden av vær, men hadde vel opp mot 2-3 meter varierende medsjø sjø forbi Hustadvika. I slik sjø girer/ rir den mer i oppoverbakkene samt over bølgetoppene og AP ender ofte opp i klinsj med auto-trimmen som to bikker som jagerhverandres haler. Blir bedre når man skrur av AP og/ eller auto-trim. Targa 46 går tyngre enn S45 og trives best over 25 kn, og gjerne 28-29 knop. Noe som er fint i bra vær, men ofte må man ned på farten for å ikke slå ihjel seg selv eller båt, og da liker slike båter seg mindre bra. Rank båt er mer følsom for sideveis vektfordeling samt legger seg lettere mot sidevind når i plan. I denne båten satt det VP IS system (Humphree integrert i VP EVC) som gjør en god jobb så man slipper å trimme manuelt hele tiden. Forbruket landet på ca 5 l/nm mot ca 4,3 på S45 som i realiteten er en langt større båt som trives godt i alt fra 15 kn og oppover. Targa er godt sammenskrudd og på tross av at interøret består av mange sammenskrudde deler i treverk er det lite knirk og klapring. Så veldig bra bygget og sammenskrudd. Skrogene er veldig forskjellige utover dette med bredden i vannlinjen. T44/46 har et typisk V skrog som minner om Sargo og andre når man utelukkende ser på biten som er under vannlinjen. Noenlunde samme grad av V-bunn i baug og akterover, samt de typiske steglistene i fremre halvdel. S45 var en ny båt fra grunnen av og første båt som ble 100% utviklet i 3d før plugger ble CNC frest. Ergo ikke noe testkjøring eller spikking av plugg samt et bredt skrog med en helt annen design på baugen under vannlinjen. Det er ingen steglister (som gir mer lyd og hard gange i motsjø), er spiss og smal som gradvis flater ut 4-5m lenger akter. Bæringen er med andre ord flyttet lenger akter og selve baugen er ment for å fungere med som en kniv for å gå mykere samt gi mindre motstand og overplaning når nedtrimmet. Uten trim er baugen ute av vannet og den går som alle andre planende V-bunnsbåter i denne klassen. I medsjø butter den mindre. Blir sjøene større og man kommer opp på den biten av baugen som er over vannlinjen blir det mer tradisjonell utforming og bæring slik at man ikke dykker baugen så lett som på endel av de nye baugdesignene man ser på feks Axopar og andre som kan gi en skikkelig overraskelse om man kjører for hardt i grov medsjø. S33 var første Sargo med dette baugdesignet og oppleves som en helt annen båt å kjøre i motsjø kontra S36 som har en mer tradisjonell V-baug med steglister. Jeg har ikke studert eller kjørt nye Targa 41, men ikke umulig de har endret til en mer moderne skrogform og baug på den. Begge er solide merker, bygges av skikkelige verft som er stolte av produktet sitt samt selges av solide importører her i landet som står bak båtene sine. Derfor har de begge mange lokale kunder som gjerne er op sin 4-5-6 båt fra samme merke. Båtene deler mye av det samme konseptet men stil og design er litt forskjellig. Targa virker mer tradisjonell med mer treverk både ute og inne, men sargo valgte en litt annen kurs, blant annet med Explorer variantene (mørkt grått skrog, matt svarte rekker, radar og detaljer). Det var det trekket som var relativt modig i 2013 sammen med omprofilering av verftet, ending av navn og design fra Minor til Sargo som de vant mye på. I dag ser man flere båter med lignende designelementer, men de fleste assosierer det med Sargo i dag. Man trår ikke feil ved å velge noen av disse båtene og det meste koker ned til smak og behag. Sargo og Targa står som naboer på de fleste messer og jeg tror begge verft og importører ser på hverandre som gode konkurrenter. Jeg har kjørt lite av de mindre targaene så kan ikke uttale meg, men skrogene ser for meg ut til å ligne på hverandre på den biten under vannlinja på de mindre modellene. S28 synes jeg er god i sjøen til størrelsen å være. Spesielt med D4 320 kontra D6 som gjør den langt bedre balansert og trives bedre i i de lavere fartsområdene pga 250-300 kg mindre i hekken. Jeg tipper nye skrog fra Sargo etterhvert vil få lignede design under vannlinja som S33 og 45, med spissere og dypere baug uten steglister da dette har fungert veldig bra. Slamring, knirk og andre lyder jeg opplever er noe jeg alltid påpeker til verftet og løses som regel med enkle midler, men bør fokuseres på under byggeprosessen da feks løse kabler inni et tak eller konsoll kan lage en helvetes lyd om man har uflaks. For å oppsumere turen, så gikk vi fra Ålesund, til Fosnavåg og rundt Stadt i knallvær. Var nesten 25 grader når vi nærmet oss Bergen. Vestlandet er er et nydelig syn i knallvær. Mellom Fosnavåg og Stadt og ved Gamla mellom Stadt og Silda så jeg noen fisketurisbåter (gjetter jeg på). Har reflektert litt i det sisteover disse ulykkene. Selv om det er bra vær er det litt tungsjø fra havet som man knapt merker utpå, men som kan bryte over grunner og ved bratte oppgrunninger der det virker som flere av disse søker seg til. Mulig kan være en sammenheng med enn av ulykkene der relativt store båter går rundt i relativt gode forhold. Ellers har matrosen fått enda mer dilla på styrehusbåter og IPS etter turen og vurderer nå å bytte etter å ha hatt flere større flybridgebåter. Første dosen var nok turen fra Trondheim til Oslo med S45 for et par år siden som han var med på. Som mange andre oppdaget han de positive sidene ved slike båter og at de større variantene innholder mer bokomfort enn enn det han trodde i tillegg til at de er veldig praktiske i bruk med sidedør og walkaround. Spesielt alene. noen bilder.

Og etter at jeg overlot monteringen av Skilletrafo til GR Elektro med dynaplater og en grundig kontroll av alle negative koblinger ombord, har jeg ingen indikasjon på jordfeil i båten. Det er ingen strøm på avveie her om bord. Og det er en bryter som vender jordkabel til landjord når båten er ute av sjøen. Når båten står på land har naturlig nok dynaplatene ingen som helst effekt. Jeg stoler fullt og fast på elektriker Glenn i GR Elektro som er godkjent for både ordinære landanlegg og skipselektro. Han har blant annet vedlikeholdet av samtlige ferger i Fredrikstad. Både de elektriske og de med ordinær dieselframdrift. Jeg er tømrer og kan en del om det faget og tør påstå at jeg kan litt om logistikk i togverden. Så jeg holder meg til de fagene jeg kan og søker råd om andre fag blant de som kan det. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke graver og spør om alt mulig. Jeg vil vite hvordan ting fungerer. Jeg vil forstå slik at jeg kan begripe hvor jeg skal lete når noe slutter å virke.

Giver for turteller?

Er det noen som vet hva dette er. Må man ha den, har det ikke på den andre bmc motoren, som er nesten lik, begge er 154 motorer. Hvor kan man evt kjøpe den. Eller går det ann å kjøpe en nesten lik. Tusen takk for evt svar

RS er en organisasjon som yter tjenester til og henter inntekter fra småbåtbrukere. Spørsmål vedrørende denne organisasjonen og deres drift er etter mitt syn i høyeste grad båtrelatert og av interesse for båtfolk. At noen som opplever en tilsynelatende overdreven markedsføring stiller spørsmål om dette på et båtforum er å forvente og godt innefor hva som kan tas opp på bp. Og da er det godt å se svar som tilsier at det TS og et annet medlem opplever er unormalt. Ellers gir @Ingar en beskrivelse av RS som er "spot on"!

Ok, da tar vi det her Tanken min var at dette er en del av 230V anlegget, og dermed noe man ikke har lov til å fikle med uten å være elektriker, men vi kan jo la den biten være åpen for tolkning og avklaring Her er altså linken til innlegget du etterspør. https://baatplassen.no/i/topic/150285-så-ble-det-ny-solbris-chilli-solbris-storebro/?do=findComment&comment=2468025 Konteksten er at @Chilli Solbris har fått montert inn skilletrafo. Han bor i båten, og er helt åpen på at han ikke har kompetanse på det elektriske selv, og betaler derfor en skipselektriker til å rydde opp og installere det utstyret han trenger. I den sammenheng får han beskjed om at han må montere dynaplater for at anlegget skal kunne jordes og bli forskriftsmessig. Responsen var altså først fra en debattant at dette var helt unødvendig, deretter fra en annen debattant at det ikke bare var unødvendig, det var også direkte ulovlig. To-tre innlegg tilbake skriver han dette: "Båtjord fra alle brukere er tilbakeført til felles jordskinne. Jordskinne er tilbakeført til trafo nullpunkt. Dette er i hht. regelverket. Det er ingen Dynaplate eller annen sjøjord inne i bildet. Sjøjord er forbudt i Norge. Mulig at ikke alle landelektrikere har fått med seg dette. " Men til tross for gjentatte oppfordringer på hvor det framkommer at dette er ulovlig, uteble svaret. Tror kanskje Hulda rotet litt og blandet med anlegg uten skilletrafo og klipt landjord. Men for å få med hele sammenhengen må du nesten lese hele diskusjonen. Den går fra side 82 til side 85 i tråden til Solbris der han monterer dynaplater, og fortsetter her i tråden om tilkobling av jordingsplate.

Kommentar fra moderator: Tittelen, "Yanmar 4LHA-DTP", er ikke iht reglene for titler. Må redigeres av emnestarter ved å klikke på ... symbolet og deretter velge "Redigér innlegget". Om ikke kan emnet bli slettet.