Sosialt på sjøen?

[Ingar]

Har alltid satt stor pris på de sosiale aspekter ved båtlivet. Og fra min tid i Oslo husker jeg godt hvor lett det var å komme i kontakt med "ukjente" på sjøen. Siden det er så mange båter og få havner har man jo ikke noe annet valg derinne heller..

Men en overraskelse når jeg flyttet til Sørlandet, slik jeg forstår det er det en uskreven lov her nede at ligger det en båt med folk man ikke kjenner, så hold deg unna...

Spes. savner jeg livet i Middagsbukta på Sankthans. Siden jeg bor rett ved Ny Hellesund tok jeg det for gitt at dette var stedet der alle samlet seg på denne dagen. Men nei, her ligger folk spredt rundt i skjærgården sammen med folk de kjenner. Setter det litt på spissen, men mye er ut fra min erfaring sant.

Kunne vært intr. å høre hva dere andre mener om dette.

[Slagskibet]

Forundrer meg ikke.Som østlendig begynte jeg å seile for et stort sørlands rederi som kaptein.Det var mye uling ombord om at nå stod det dårlig til siden de ansatte østlendinger....Det tok lang tid å bli akseptert.

[Sebaldus]

Tja....tviler ikke på at det er lokale variasjoner ute og går men dette har vel gjerne sine naturlige årsaker? I oslofjorden er jo antallet havner mer begrenset og man blir vel i større eller mindre grad tvunget sammen med andre. På sørlandet og vestlandet er det alltid mulig å finne seg "et hull for seg selv". Ofte når jeg er ute ønsker jeg å slappe helt av uten andre båter i nærheten. Da velger jeg selvsagt ikke en populær uthavn, men finner meg en liten vik. Ville nok blitt litt irritert om det da kom inn en annen båt dersom det var nok av plasser i nærheten.

 

Men av og til er man jo i det sosiale hjørnet også, og da oppsøker jeg kjente uthavnet der jeg vet båtfolket treffes. Dette var vel egentlig mest selvfølgeligheter som alle på forumet sikkert er mer eller mindre enig i....

 

At eksempelvis Ny Hellesund er en havn der folk ligger med de som de kjenner kommer vel litt pga av havnen er full av søgnefolk som gjerne kommer i en gruppe og at det kun er plass til et begrenset antall båter "hver plass" i viken der. Var forresten der i sommer en tur....nydelig plass!!!

 

Skal forresten ikke se bort fra at det er en lite kulturforskjell mellom oslofolk som vil til en campingplass i skjærgården og vi andre som vil ut å nyte stillheten. Leser ofte i Båtmagasinet sitatet som: "har du ligget flere dager i en uthavn....." som jeg synes virker merkelig. Ferien er for kort til å legge seg til i ukesvis i den samme havna!!!

[OT-flyktning]

Hmmm, får meg til å spørre andre om min egen oppførsel:

 

Hadde før en liten motorbåt (20ft) med dertil noe begrenset rekkevidde (aldri vært utenfor Moss/Horten). Vi (2v+2b) brukte alltid uthavner til overnattinger.

 

Har nå i fjerde sesong 26ft seilbåt med større radius (3 x Sverige, Orust så langt), mer plass, mer komfort +++

 

Allikevel bruker vi - uten at det var en bevist beslutning - nesten utelukkende organiserte havner.

 

Noen psykologer ibland oss?

[bliss X]

Har søkt litt i gammel maritim litteratur i håp om å finne noe som kan henspeile på det temaet Ingar tar opp.

Jeg fant ikke noe som direkte kan forklare dette, men lurer kanskje på om det kan ha noe proviantering og tilgang på proviant å gjøre?  

 

Jeg fant følgende i Halfd. Hansens bok, HAVNEBESKRIVELSER FOR SEIL OG MOTORBÅTER - Cappelens Forlag 1953:

 

Før en forlater Kristiansand, må en passe på å proviantere forsvarlig. Jeg tenker ikke bare på monopolets varer, for de fleste er vel oppmerksom på at denne institusjon ikke har noe utsalg mellom Kristiansand og Stavanger, men man må også være tilstrekkelig forsynt med øl, selters, meierismør og finere kolonialvarer, frukt, spisesjokolade m.m.

 

Bortsett fra øl, kan nok slike ting skaffes i byene Mandal, Farsund, Flekkefjord og Egersund, men anløp av disse byer vil i alminnerlighet bety tidsspille, og i uthavnene bortover her føres ikke slike luksusvarer.

 

Vi er nå kommet utenfor sommergjestenes domene.

 

Brød bør en også ha god forsyning av. Det alminnerlige østlandsbrød, grislebrødet, føres ikke på denne kyststrekningen, bare "gangbrød" eller "finbrød" som den lokale betegnelse lyder.

[Ingar]

Fornøyelig beskrivelse. Man får en viss forståelse for sørlendingenes skepsis til fintfolk fra østlandet....

[Rolf]

Som kristiansander føler jeg vel at Ingars innlegg treffer, uten at jeg kan gå god for at det gjelder alle Sørlendinger.

Har stort sett tøffet østover på mine "langturer", de siste år til Jomfruland og treffer jo da endel østlendinger. Selv ønsker vi å ligge i uthavner, gjerne for oss selv, det er det vi liker best, det er der du finner "idyllen". Finner det derfor litt rart når man plutselig får en båt fender mot fender når man var eneste båt i uthavna, som byr på mange flotte landingsplasser. Selv ville jeg følt at jeg trengte meg på og ville nok valgt den andre tangen på andre siden av bukta.

Men folk er jo så forskjellige og skal ærlig innrømme at det jo er hyggelig å bli vinket inn av fremmede som roper "du kan ligge her" når man ankommer havna sent på ettermiddagen og det (for en sørlending) ser fullt ut.

Tror nok ikke at vi sørlendinger på hjemmebane er like raske til å ønske andre (fremmede) båter velkomne.  

[hifo]

artig å lese gamle innlegg ..tror vi sørlendinger har blitt bedre med tia , til sosialt samvær på sjøen.. hvis vi ikke vil ha naboer , legger vi oss heller på en litt mer upopulær plass_.

[blackdev]

Du skulle hatt båt i indre Trondheimsfjord, der spretter vi champagnen hvis vi møter en annen båt på fjorden

[Avsluttet2]

Sosialt???

Både ja og nei.

Sosialt i den forstand at folk hilser og prater med hverandre om litt løst og fast.

Veldig sosilalt i den forstand at folk reiser i flokk og legger seg sammen i havnen. Mange fine stunder for vennegjenger på lyse sommerkvelder.

Veldig lite sosialt for en nykommer, og spesielt når en har en liten båt.

Miljøet er klikkete både i hjemmehavn og i gjestehavner. Det gode miljøet båtfolka påberoper seg bør en nok være innenfor for å oppleve.

En bør vist også ha minst rundt 30 fot for å blir godkjent i miljøet...

 

Men bevares, i gjestehavner opplever en det sosiale til fulle - så mye sosialisering at en campingplass blir stille som et gamlehjem.

Og når jeg ser bilder fra uthavner på østlandet er det jo omtrent som en kan gå tørrskodd over bukten - tipper det er sosialt der også ja..

Kanskje en vil lengte tilbake til den bukten en fikk ha for seg selv????

 

Her på vestlandet er det i alle fall fortsatt plass nok til at en kan velge om en vil ligge stille og rolig eller om en vil ligge midt i stimen.

[blackdev]

Har vært innom Smögen, der var det en smule FOR sosialt for min del!

[avsluttet]

kan dette ha litt med "hilse-grensa". Går ut i fra det er noe av det samme over hele landet. Hvis man legger merke til det; skal man rusle ut i marka eller på fjellet er det en tydelig grense hvor langt fra tettbebygd strøk man er før ukjente folk begynner å hilse på hverandre.

 

veldig interresant fenomen.

[avmønstret5]

Vi har mange års båtliv bak oss både på vest- og østlandet, og er litt usikker på om det er så store sosiale forskjeller, eller om det handler mer om båttetthet og press på gode uthavner i østlandsområdet. En mer tydelig kulturforskjell merker vi i Sverige hvor en selv med god plass i sjærgården ser det mer som en selvfølge å legge seg på siden av en båt i en uthavn, og gjerne "klumper" seg sammen, noe som kan også kan være hyggelig til en avveksling fra norsk reserverthet. Jeg tror også det kan være noe kulturforskjell mellom motorbåt- og seilfolk, i alle fall her i distriktet.

Motorbåtfolk avtales gjerne å møtes en plass hvor de "sosialisere" seg, mens seilerne driver mer rundt som ensome ulver.

[Amfea]

Kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg igjen Ingar.

 

Det er ganske likt her på Vestlandskysten.

Uthavn = ønsker fred og ro

Havn = Ønsker selskap.

 

Kansje er vi litt sære, alle på sin måte. he,he....

 

Som en liten digresjon har jeg jo lagt merke til "østlendingenes" trang til å stue seg sammen i andre sammenhenger.

F.eks: frokost på hotell: masse styr med å sette sammen flere bord slik at alle får sitte sammen.......

Vestlendinger sitter rolig der det er plass, og spiser sin mat i stillhet

 

For vår egen del går vi til Havn når vi ønsker litt liv, og til uthavn når vi vil ha litt fred og ro.

 

båtfolk er noen rare, men koselige dyr

[Lotus]

Amatør!!

Som innflytter bør du vite bedre at du kan ikke bare komme her og komme her.

Olavssund er bra greier, men må du elge deg innpå intetanende sørlendinger??? Skjønner du ikke at de vil være for seg selv??

 

Siden dette innlegget har blitt noen år gammelt, har du kanskje lært? Kanskjelagt om dialekta di til å inneholde et absolutt minimum av bløte konsonanter?

 

Om ikke du har lært nå, vil jeg bare si at alt håp for slike som deg er ute og at du aldri vil lære en ekte sørlending å kjenne !!

[bliss X]

Har ikke samme erfaringen som andre her. Jeg kommer alltid i prat med folk enten det er snakk om havn eller uthavn, og er det utrygt vær, så finner vi alltid felles løsninger mhp fortøyninger, fendring o.l.

[Daffy]

Det er også en uskreven regel i Vansjø.

Nå har jo vi ikke vi noe havn heller da.

 

Eneste stedet vi kan være sosiale i så måte er Elverhøy (bildet tatt v regatta i 2003. de åpne plassene er deltakere som er ute)

som er kiosk og samlingssted eiet av Vansjø båtforening mener jeg.

Alle andre steder er fy fy og gå inn når det ligger noen der fra før. Hvis ikke man blir vinket inn da selvfølgelig.

 

Og det er egentlig veldig ok for hvis ikke kunne det blitt slitsomt til tider.

Men jeg må jo innrømme at det høres veldig hyggelig ut å møte andre på den måten som det angivelig blir gjort i sjøen også

 

Ellers må jeg si jeg kjenner meg igjen i det som blir skrevet her.

Ville ikke være naturlig for meg å bare gå inn der jeg ser det ligger noen heller.

 

Hvordan er dette i andre innsjøer?

[Ingar]

Om ikke du har lært nå

Har vent meg til det nå ja, en befrielse å alltid være alene på sjøen....tenker med gru tilbake på tiden i Middagsbukta. At de holder ut.

Dialekten er selvsagt i orden, har forlengst glemt hvordan det er å snakke på fint. (Bærumsdialekt)

[Pjolter]

Du skulle hatt båt i indre Trondheimsfjord, der spretter vi champagnen hvis vi møter en annen båt på fjorden

 

 

Jepp... skål

 

Mvh

 

Pjolter

[Avsluttet2]

Som jeg skrev i en annen tråd, og dette gjelder gjestehavner:

Størrelsen på utstyret teller. En familie på fire som overnatter i en 20 foter er ikke på nivå med 30+ familiene. Det er to forskjellige divisjoner.

Antallet båter som reiser sammen teller. En enkel familie som ikke klarer å lese de sosiale båndene før de legger til kan rissikere å legge seg midt i en sosial gruppe. Gjør en den tabben skyr ikke de sammensveisede noen midler for å skyve den fremmede ut i kulden. Så lenge barna er våkne blir de brukt i den psykiske "krigføringen" og når de er lagt tar de voksne over.

Joda, båtfolk er koslige

Om jeg skal overnatte i gjestehavn flere ganger blir det ikke uten et partre følgebåter...

[bliss X]

Til Tj:

 

Du har vært inne på dette flere ganger tidligere også, og jeg synes det er leit at du skal oppleve båtlivet på denne måten.

Du kjenner sikkert uttrykket Smil, og verden smiler tilbake? Har du forsøkt det?

En og annen "grinebiter" finner man i de fleste havner, men de aller fleste jeg møter er hyggelige.

 

Har som sagt ikke opplevd slike tilstander som du beskriver.

 

- Er dette et lokalt fenomen der du holder til?

- Er det spesielle steder du oppsøker der det er et "surt" miljø?

 

Når det gjelder båttyper og båtstørrelser har jeg heller ikke registrert noe spesielt, men jeg har opplevt en sjelden gang at en nyankommer i liten båt nok har følt seg litt "utenfor" blandt alle de større båtene. I slike tilfelle, forsøker jeg å innlede en samtale med vedkommende, og det pleier å "løse opp" stemningen ganske fort.

 

I fjor opplevde jeg følgende:

 

Vi lå 7 -8 seilbåter på rekke og rad i en uthavn. Det var god plass mellom båtene, så det var plass til flere. Så dukker det opp en familie i ei mindre snekke. De virker veldig usikre som om de tenker: "Skal vi tørre å ...?"

 

Selvfølgelig skal de inn! Justerer litt på fortøyingene for å få litt mer plass, og vi i de nærmeste båtene nærmest "løfter" snekka pent på plass. Familiens dreggkasting er ikke akkurat noe å skrive hjem om, men det ordner vi senere, så når ting har roet seg, og familien har funnet seg godt til rette, så tar jeg jolla og ror ut dreggen for dem.

 

Har opplevd flere ganger at folk som er usikre bommer stygt med dreggen, og at de er litt flaue, og ikke tør å be

om hjelp. Jeg pleier å ordne det for dem på en diskre måte vha gummibåt og årer, men venter alltid til ting har roet seg.

 

Du får hive båten på en henger, og komme deg sørover. Velkommen skal du være.

Lasse

[litt peiling]

[Avsluttet2]

Takker for det Lasse :-)

 

Lokale fenomen? I så fall vestlandsfenomen.

Har selv opplevd dette og har flere ganger observert at andre opplever dette. Har også pratet med noen av dem som opplevde dette og det er sjelden første gangen de opplever det.

At ingen andre, i det minste dere fra vestlandet, ikke registrerer dette er meg en gåte.

Eller kanskje det registreres, men en lar bare vær å nevne det... blir litt som å banne i kirken.

Har selvfølgelig ikke vært vestlandet rundt og har selvfølgelig vært i gjestehavner der det bare har vært kos.

Men mekanismene jeg har beskrevet i tidligere innlegg har vært observert så mange ganger at det ikke kan snakkes om tilfeldigheter. Det er heller ikke noen havner som skiller seg spesielt negativt ut, det kan skje i de fleste havner - men noen skiller seg positivt ut.

Felles for dem som skiller seg positivt ut er at det er en aktiv havnevert som dirigerer og bestemmer hvor båtene skal ligge. Han klarer da som oftest å lese folka som ankommer og geleider dem til en trivelig plass.

Opplevde dette seinhøstes på Husnes, da som gjest i en litt større båt og med min egen båt på Geitanger.

 

I uthavner har jeg alldri opplevd noe negativt. Virker som det er to raser ute å går. De som tråler gjestehavnene og de som foretrekker en uthavn.

[roaldbj]

Når jeg ligger på svai i uthavner og har nabobåter i nærheten pleier jeg å ta meg en rotur/RIBtur til naboene og spørre om jeg kan starte aggregatet. Dette fører så og si alltid til ganske lange og trivelige samtaler. Min konklusjon: Sjølivet er sosialt.

[Jawik]

Lokale fenomen? I så fall vestlandsfenomen. Jeg synes at jeg må forsvare vestlandet litt her. Er ikke så sikker på at dette bare gjelder vestlandet - muligens det puritanske vestlandet - slik tj beskriver. Selv kommer jeg fra Troms, men har vært bosatt i sør og i øst. Mesteparten av mitt liv - 30 år - i Rogaland. Siste 10 år på mørekysten. Ut fra egen erfaring får en kontakt hvor som helst langs kysten. Enten en ligger i uthavn eller ved kai. Tror at en må se folk litt ann før en tar kontakt sån uten videre. Har selv møtt noen som jeg vil gi betegnelse, dri***ekker. De skygger en unna og ser seg om etter andre likesinnende. Nå har vi - min kone og jeg - hatt noen "merkelige" båter som også kan ha bidradt til kontakt. Vi er åpen for en spøk i tid og utide. Ja, noen ganger medfører dette til at andre skygger unna oss . Ellers har vi også møtt noen av det slaget som tj nevner. At noen samler seg i havner, må en ta som et positivt tegn. Da vet en at båtlivet er vell verdt å fortsette med. At noen føler seg utenfor i en slik sammenheng kan nok de fleste begripe. Vi er tross alt flokkdyr. Vi bør nok holde øynene mere åpen, slik at ikke noen havner i en slik ensom situasjon. Gjør som lasse (#22) og inviter/hjelp til samvær. Dersom de ønsker det. Ellers er jeg av den oppfatning at en får kontakt dersom en ønsker dette. Det beror vel noe på en selv og ens væremåte, utstråling. Dette med at båttype ikke spiller inn, tror jeg ikke så mye på. Det gjør det, når en observerer hvem som henger sammen. I hvertfall her i norge. Det motsatte av sjøens jantelov spiller inn og en blir liggende ensom. At dette er et fenomen som øker i takt med antall båter, er jeg overbevist om. Se bare her på BP. Vi legger oss sammen i havner og mange som ikke er klar over at BP finnes vil nok føle seg utenfor dette samvær.

 

jawik f.t.i. hjemmehavn, Syvde.