Den store tørrballtesten

[terron]

Litt i perspektiv - et gjennomsnittlig voksent menneske "forbruker/fukter" ca 7 liter luft pr minutt, dvs, 420 liter i timen, blir sånn ca 3 kubikkmeter pr natt. Og så slipper vi ut i hvertfall 1 - 1,5 liter vann gjennom hud og åndedrett i løpet av et døgn. Alle forhold her ved normale tempererte forhold og kroppen i ro selvfølgelig. F.eks het elskov under en soloppvarmet kalesje vil kunne gi andre verdier.......

Redigert 7.September.2013 av terron (see edit history)

[tobixen]

Jeg avslutter testingen nå - jeg tror i grunnen ikke det er stort mer å lære av dette; det eneste måtte være hvordan boksene oppfører seg etter uker og måneders bruk - men et langvarig forsøk bør vel vente til jeg har båten på land. Da har jeg mer lyst til å teste 25 kg kalsiumklorid vs 25 kg magnesiumklorid. Det virker for min del ganske opplagt at dersom man skal ha avfukting som monner (for hele båten, og ikke bare for enkelte stuerom eller skap), så blir det for pinglete med halvkilosbokser.

 

Hvilke remedier varer lengst? Magnesiumklorid er jeg usikker på, men silikagel'en har bare kapasitet til å absorbere ca 20% av egen masse, mens kalsiumklorid kan aborbere 150% ved normal luftfuktighet og 200% ved høy luftfuktighet.

 

Saltavfukterene klumper seg etter kort tid, og da burde de teoretisk sett ta opp mindre vann - det er jo et mulig moment. A rakk å bli en relativt solid klump før forsøket ble avblåst, B hadde ikke klumpet seg fullt til enda.

 

Siste måling:

 

A: 71g (fra 578g til 649g)

B: 58g (fra 591g til 649g)

E: 23g (fra 568g til 583g)

 

Det er i allefall soleklart her at vi har en taper - E trekker langt mindre enn de andre.

 

Forskjellen på A og B er på 22%, det virker i utgangspunktet ganske signifikant - men jeg vil ikke utelukke at forskjellene skyldes ytre omstendigheter, som luftsirkulasjonens mønster. Det kan jo også tenkes at B vil fungere bedre om en måneds tid. Dessuten, med "77%-95% klsiumklorid" kan det jo tenkes at forskjellen mellom forskjellige eksemplarer også vil være signifikant.

 

A er den billigste (!) varianten fra Jula (som også selges på Biltema), med kalsiumklorid. B er "torrboll"'en, og E er den dyreste (!), Meaco Mini-D. Siden sistnevnte er silikagelbasert har den maks kapasitet på rundt 20%, dvs hadde den trukket vann i samme tempo som billigvarianten fra Jula ville den ha blitt oppbrukt etter et par uker.

 

Utforming og utseende har også noe å si - Torrboll'en virker mest veltesikker og robust, og jeg synes også den var penest. Den store fordelen med silikagel er at man bare kan slenge fra seg silikagel uten å tenke på væskeoppsamling - meaco'en er riktignok sølesikker og kan fungere selv om den står opp-ned, men det er ikke en gjenstand jeg bare ville ha "kastet" fra meg.

 

Et argument for Meaco'en er at den kan gjenbrukes - det føles kanskje riktig og bra, men når man får kjøpt 25 kg med veisalt for rundt hundrelappen, så gir det ikke mening ut fra et økonomisk perspektiv. Man behøver ikke bekymre seg særlig om miljøet heller, disse saltene finnes tross alt naturlig i store mengder i sjøen. Utvinningen av disse saltene er kanskje hverken miljøvennlig eller bærekraftig, men båttørkeforbruket er helt insignifikant sammenlignet med hva som brukes på veiene.

 

Så konklusjonen med selve testen: det er ikke vits i å kjøpe dyre remedier, de billigste er vel så bra om ikke bedre.

[Bodehode]

Takk for en enkel, men informativ, test. Ingen store nyheter, mer som en konstatering...

Silikagel er jo en grei løsning i skap og skuffer siden den er plassbesparende, mens veisalt er mer til "storbruk"

Artig at du tar seg tid til "forbrukertesting" :-)

Skal være ærlig, den vitenskapelige og dokumenterte måten konklusjonen til knekkebødegenskaper lo jeg godt av, "..fortsatt knaser når jeg biter i det, men litt seigt å tygge på" :-)

Redigert 7.September.2013 av Bodehode (see edit history)

[tobixen]

http://www.baatwiki.no/wiki/Avfukting er oppdatert.

 

 

Takk for en enkel, men informativ, test. Ingen store nyheter, mer som en konstatering...

Jeg tror ikke det er nevnt noen sted på båtplassen at Meaco Mini-D omtrent er verdiløs som fuktsamler - men nå har jeg heller ikke googlet særlig.

 

Skal være ærlig, den vitenskapelige og dokumenterte måten konklusjonen til knekkebødegenskaper lo jeg godt av, "..fortsatt knaser når jeg biter i det, men litt seigt å tygge på" :-)

Jeg trodde konklusjonen til sukkeret var mer morsom ;-) Det kunne snus 90 grader men ikke 180 grader ... og da måtte jeg rydde opp litt og avslutte forsøket med sukker ;-)

 

Det var roger-jo som promoterte "knekkebrødtesten" - men jeg har konkludert med følgende: Overgangen fra "sprøtt" til "seigt" kan være noe subjektivt og dermed beheftet med usikkerhet. Nå må det nevnes at roger-jo bruker Korni knekkebrød (hm - ikke flattbrød?) mens jeg bruker wasa. Jeg burde nok brukt en hel pakke for å kunne måle hvor mye fukt den trekker til seg, men jeg har lært som liten at det er galt å kaste mat ;-)

Redigert 8.September.2013 av tobixen (see edit history)

[Mariell]

http://www.baatwiki.no/wiki/Avfukting er oppdatert.

 

Jeg tror ikke det er nevnt noen sted på båtplassen at Meaco Mini-D omtrent er verdiløs som fuktsamler - men nå har jeg heller ikke googlet særlig.

Vurderte å handle ett par av disse Meaco Mini-D å plassere de i ett par skap ombord. Etter din test ble jeg straks mer usikker.

Blir nok muligens til at jeg kjøper noen poser til ett par av tørrballene jeg har liggende og prøver de først.

[Roger jo]

Det var roger-jo som promoterte "knekkebrødtesten" - men jeg har konkludert med følgende: Overgangen fra "sprøtt" til "seigt" kan være noe subjektivt og dermed beheftet med usikkerhet. Nå må det nevnes at roger-jo bruker Korni knekkebrød (hm - ikke flattbrød?) mens jeg bruker wasa. Jeg burde nok brukt en hel pakke for å kunne måle hvor mye fukt den trekker til seg, men jeg har lært som liten at det er galt å kaste mat ;-)

 

Vet ikke hva du sikter til.

Det jeg har hevdet er at med Tørfballer i båten holder knekkebrødet seg SPRØTT og ikke seigt som det var før uten Tørrballer.

Min enkle måte å måle fuktighet på .

Tørr båt er = Sprøtt knekkebrød

Fuktig båt = Seigt knekkebrød

Samme med Wasa.

Bruker også veisalt , men "synses" at det ikke er like bra.

Her må en ikke synse lenger i en så videnskaplig tråd, så jeg hanka inn et ”Lambrech Hydrometer”

 

Det stilte seg inn på 62% nede i bysseavdelingen.

Sikkert fordi båten hadde hvert avstsengt noen timer.

 

Er på 61 i dag sol varmt, skifta Tørrball fredag for det var så grått og vått oppe i 100%

 

JA. Jeg vet at jeg forsøker å få en tørrere verden, med å ha Tørrballene i drift hele året

og med brukstid på ca.120 dager, men med logga regnværsdager 3 i fjor og 9 i år er det

hvert det . De 9 i år for veisaltet skylda for.

 

 

Vi puster ut en del fukt, mengden avhenger av hvor mye vi er inne

Mellom 0,5 og 1 liter i døgnet

Matlaging

Mellom 0,2 og 1 liter i døgnet

Tillegg ved koking på gasskomfyr

Mellom 0,5 og 1 liter i døgnet

 

Blir det høyere luftfuktighet enn 75 prosent kan muggsoppen begynne å vokse.

 

Silikagel er bra men dyr, tøyposene er ikke egnet når en skal regenerere Silikagelen da er denne beholderen bedre,

 

Når geleens adsorpsjonsevne er oppbrukt skifter fargen fra oransje til fargeløs.

Produktet kan regenereres tilbake til en orange farge ved oppvarming i en tørkeovn ved 120-140 ° C i omtrent 3-5 timer og deretter brukes på nytt.

Redigert 8.September.2013 av roger-jo (see edit history)

[tobixen]

Jeg har nå også kjøpt inn silikagel i halvkilosposer, disse kostet ca 34 kroner pr stk. De kan visstnok bare trekke til seg 10-20% av egen masse. Den store fordelen med disse posene er at de kan "slenges" rundt hvor som helst uten å bekymre seg om hva som er opp eller ned (i motsetning til de saltbaserte fuktslukerene, hvor saltvannsoppløsningen drypper ned i et kar). Silikagel'en kan også regenereres (men den økonomiske fordelen blekner når man sammenligner med prisen for store poser med veisalt).

 

Jeg kjøpte normal hvit silikagel (i motsetning til farget silikagel, som kan indikere ved fargekoding om den er fuktig eller tørr). Fordelen med hvit silikagel er at regenerering er enklere; de fargede blir fort ødelagt ved høye temperaturer og har et smalere "temperaturvindu" for regenerering. Jeg får heller bruke vekta for å finne ut om silikagel'en er "oppbrukt" eller ikke. Antageligvis innebærer regenerering en del arbeid, da det bør skje ved 120C og da posene antageligvis ikke tåler mer enn 80C (altså, det er nødvendig å klippe opp posene, helle ut silikagelkulene, og pakke silikagel'en ned i nye poser).

 

Jeg var nødt til å kjøpe et relativt stort kolli med poser. Posene kom i en litt tykk plastpose, samt påskrift om at posene måtte anvendes umiddelbart etter åpning av plastposen. Jeg undres litt over om selve plasten kan lekke fuktighet, for hver pose veide 518g-520g rett etter åpning av plastposen.

 

Jeg har som nevnt ikke noe tro på å holde kahytten som helhet tørr vha slik "småskalaavfukting", men jeg har det som mål at alt av skap, skuffer og stuerom skal inneholde noe slags form for avfukting.

 

Jeg tenkte å slenge inn hygrometer i posen med silikagelposer for å sjekke "nedre skranke" for avfukting, men dessverre har jeg greid å ødelegge et av skruhodene da jeg skrudde hygrometeret inn i veggen, så det sitter veldig godt der. Tja, jeg får kjøpe et ekstra - kjekt å ha hygrometer hjemme også :-)

Redigert 27.September.2013 av tobixen (see edit history)

[Akvanauten]

Tobixen,

 

Det er med stor interesse jeg har lest din test av miniavfuktere og diverse kreative løsninger. Dette er spennende!

Som representant for Meaco vil jeg gjerne få komme med noen små innspill:

- Meaco Mini-D er ment for små rom opp til en kubikkmeter. Den er ikke laget for å avfukte en hel båt, til det blir den for liten. Den vil selvfølgelig hjelpe noe, men effekten blir begrenset. Skal man tørke en hel båt bør man bruke en Meaco DD8L, men man må selvfølgelig ha tilgang til 230 Volt strømforsyning. I båt kan Meaco Mini-D for eksempel brukes i kartbord (for å holde papirkartene tørre) i matskap (for å holde knekkebrødene sprøe) i klesskap (for å holde mugg og lukt borte) og så videre, men i en hel båt med nogot ventilasjon attåt blir den nok for snau.

- Meaco Mini-D opplyses å være dyr. Det er jeg uenig i. Man må se på hvor mange ganger en kan bruke den. Ja, det finnes billigere løsninger, men når man tar med i regnestykket at Mini-D kan brukes igjen og igjen og igjen så blir det billig i lengden. En pose med annet stoff koster kanskje bare en tiendedel av prisen, men om man må kjøpe nye poser støtt og stadig vil det over tid bli billig med en Mini-D.

- Det virker som at du har gått grundig til verks i testen, dog er det et poeng jeg vil påpeke. Når du oppgir relativ fuktighet (%RH) så bør du også oppgi temperaturen. Dette er fordi relativ luftfuktighet er definert som forholdet mellom partielltrykket til vanndamp, i en gassblanding av luft og vann, og vanndampens metningstrykk ved en viss temperatur. Altså: Om du har et helt tett rom, med en viss mengde vann i luften, la oss si halvparten av den vannmengde luften kan holde på ved denne temperaturen, så har du 50% RH. Dersom lufttemperaturen faller, så faller luftens evne til å holde på vannet, og den relative luftfuktigheten stiger. Husk at rommet er helt tett, så det har ikke kommet vann inn eller ut av rommet, likevel stiger den relative luftfuktigheten. Samme sak blir det når temperaturen stiger, da stiger også luftens evne til å ta til seg vann, og den relative luftfuktigheten synker. Vannet blir ikke borte, den absolutte luftfuktigheten er den samme, men den relative luftfuktigheten blir lavere. Dette viser at om du måler en høyere eller lavere relativ fuktighet så forteller ikke det noe om avfukterene har tatt til seg vann eller ikke, før du har sagt noe om temperaturen. Kanskje har du forutsatt at temperaturen er konstant, da er det greit, men om ikke bør også temperatur oppgis for at tallet skal gi mening.

- Det å måle hvor mye vann hver enkelt løsning trekker til seg er en god måte å sammenligne. Det å måle vektforskjellen er nok en god metode.

- Skal man gå virkelig vitenskapelig til verks kan man argumentere for at noen stoffer virker best i høye temperaturer, noen virker best i lave temperaturer, noen virker best ved høy fuktighet, noen ved lav. I forhold til "real life"-problemer så er nok testen din god nok.

 

Om jeg skal få lov til å snike inn litt reklame på slutten, så mener jeg Mini-D er billig over tid, at den er helt ufarlig og at den er enkel i bruk (uten fare for søl). Produktet er bra, men bruksområdet (avfukte en hel båt) blir litt feil.

 

Stå på, og test videre!

[tobixen]

Som representant for Meaco vil jeg gjerne få komme med noen små innspill:

- Meaco Mini-D er ment for små rom opp til en kubikkmeter. Den er ikke laget for å avfukte en hel båt, til det blir den for liten. Den vil selvfølgelig hjelpe noe, men effekten blir begrenset. Skal man tørke en hel båt bør man bruke en Meaco DD8L, men man må selvfølgelig ha tilgang til 230 Volt strømforsyning.

Ja, det var vel generelt konklusjonen på testingen min (se også http://www.baatwiki.no/wiki/Avfukting#Konklusjon) - små fuktslukere passer best i skap, skuffer o.l.

 

Jeg har nå fuktslukere plassert i alt av skap, skuffer etc i båten, og planlegger å gjøre nye fuktmålinger for å se om dette har noen effekt. Kartbordet. Det har jeg glemt!

 

Meaco Mini-D opplyses å være dyr. Det er jeg uenig i. Man må se på hvor mange ganger en kan bruke den. Ja, det finnes billigere løsninger, men når man tar med i regnestykket at Mini-D kan brukes igjen og igjen og igjen så blir det billig i lengden.

Kostnaden for Mini-D blir signifikant dersom man skal putte slike avfuktere ned i alt av skuffer og skap, og man får kjøpt opptil flere 25kg-sekker med veisalt for samme pris. Tar man med avskrivningskostnader (jeg tror ikke Mini-D varer evig under normalt bruk - én silikagelperle har så langt falt ut), elektrisitetskostnader og rentabilitet, så er det slettes ikke sikkert at Mini-D blir "lønnsomt på sikt", sammenlignet med saltbasert avfukting.

 

Sammenlignet med saltbaserte løsninger har Mini-D én veldig stor fordel - at den er robust mot krenging, bølger og kan plasseres i en hvilken som helst retning eller vinkel. De saltbaserte avfukterene genererer som kjent saltvannsoppløsning som man må ta hensyn til. Sammenlignet med silikagel-poser som kastes etter bruk vil nok Mini-D være ganske økonomisk i lengden. Sammenlignet med silikagel-poser som man etter endt bruk klipper opp, tørker i stekovn og syr sammen i nye poser så vil Mini-D være mindre arbeidskrevende.

 

Det virker som at du har gått grundig til verks i testen, dog er det et poeng jeg vil påpeke. Når du oppgir relativ fuktighet (%RH) så bør du også oppgi temperaturen.

Ja, det har du nok rett i. Må kjøpe termometer også ser jeg ;-)

 

Altså: Om du har et helt tett rom, med en viss mengde vann i luften, la oss si halvparten av den vannmengde luften kan holde på ved denne temperaturen, så har du 50% RH. Dersom lufttemperaturen faller, så faller luftens evne til å holde på vannet, og den relative luftfuktigheten stiger. Husk at rommet er helt tett, så det har ikke kommet vann inn eller ut av rommet, likevel stiger den relative luftfuktigheten.

Klart. Skrevet med egne ord: http://www.baatwiki.no/wiki/Avfukting#Fuktkontroll_vha_varme

 

Dette viser at om du måler en høyere eller lavere relativ fuktighet så forteller ikke det noe om avfukterene har tatt til seg vann eller ikke, før du har sagt noe om temperaturen.

Formålet med fuktighetsmålingene var å se hvor effektiv de forskjellige remediene var ved forskjellige grader av fuktighet i rommet. Jeg ønsket også å finne ut ved hvilken RH sukker klumper seg og knekkebrød blir seigt, men da trenger jeg nok et litt bedre labmiljø enn kahytten i en seilbåt :-)

 

- Skal man gå virkelig vitenskapelig til verks kan man argumentere for at noen stoffer virker best i høye temperaturer, noen virker best i lave temperaturer, noen virker best ved høy fuktighet, noen ved lav. I forhold til "real life"-problemer så er nok testen din god nok.

Sant.

 

Stå på, og test videre!

Ja, neste steg blir å sjekke hvor mye fuktighet en 25 kg sekk med veisalt vil være i stand til å trekke til seg, mens båten står i vinteropplag med ventilasjonen så godt stengt som det lar seg gjøre. Det blir dessverre ikke noen fullgod test på hvor effektiv sekken er på å holde båten tørr; da måtte man enten hatt en helt maken kontrollbåt uten slik sekk, eller man måtte ha kunnet måle eksakt hvor mye fuktighet man får inn i båten vha ventilasjon.

 

En ting jeg skulle mene det er stort behov for, er en avfukter som ikke er avhengig av 230v. Her er noen tanker:

 

* Noen av de svakeste avfukterene krever snaut 200W. Får man det ned på 12V / 100W, har man noe som kan kjøres i noen timer av gangen når luftfuktigheten er på sitt høyeste, basert på batteri/solceller/vindmølle/motor/whatever. Det blir ikke like effektivt som en 220V-tørker, men adskillig mer effektivt enn en passiv avfukter.

 

* Sorbsjonsprinsippet aka tørkerotorprinsippet benytter jo varme for å få flyttet fuktigheten ut fra absorbasjonsmaterialet - og varme kan man jo få på andre måter enn å bruke strøm, f.eks. gassbrenning, dieselbrenning, varmesløyfe fra motoren e.l.

 

* En hybrid mellom passiv og aktiv luftavfukter, som vha 12V-vifte blåser luft gjennom tilstrekkelige mengder med f.eks. silika-gel i opptil et par dager, og tørkes når man har tilgang på 220V (evt ved at man tar den med seg hjem). Det blir en slags mellomting mellom Mini-D og DD8L.

Redigert 13.Oktober.2013 av tobixen (see edit history)

[Akvanauten]

Jeg er helt enig i at det er et behov for en effektiv avfukter som fungerer uten tilgang på landstrøm. Jeg kan sette sammen en pakke som vil klare dette, men da snakker vi om en totalpris på ca 20.000 kroner, samt noe monteringsjobb. Om betalingsvilligheten er der så finnes løsningen.

[tobixen]

Jeg har anskaffet et ekstra hygrometer, samt sjekket at det ikke gir vesentlig misvisning ifht det forrige jeg kjøpte. Jeg har ikke fått tid til å gjøre grundige undersøkelser, men det ser ut til at det har hatt effekt å ha små fuktslukere i matskap, stuerom, etc.

 

Jeg har også målt luftfuktigheten i en stor plastpose med mange pakker med silikagel. Den relative luftfuktigheten var 15% der. Dette innebærer to ting - at man teoretisk skal kunne få det svært tørt ved bruk av silikagel, samt at silikagel blir "oppbrukt" over tid selv om det i utgangspunktet er tørt nok.

[remiremi]

Utrolig hva man finner her inne på forumet. Nyttig!

[tobixen]

Takk for den :)

 

Båten (min gamle, lille, gule) sto gjennom forrige vintersesong med damestrømpe m/ noen kg veisalt hengt over ei bøtte, pluss tørrballvarianter i alt av stuerom. Dessverre oppstod det noen heftige regnvannslekkasjer over en av vinsjene, og dessverre tok det flere måneder før jeg kom meg tilbake til båten - da var det høy RF (85% iirc), det fløt det regnvann i kjølsvin, bøtta var nesten fyllt opp, strømpen var godt redusert, og tørrballene var godt desimert. Kartene hadde jeg lagt ligge igjen i kartbordet sammen med 500g silikagel. Det gikk bra.

[Roger jo]

Det som mangler nå er 1/2l til 1 l nettingflasker med lokk, så en kan helle silikagelperler tilbake etter regenerering.

 

Fikk et elektro firma til å samle på 1/2 poser, da ble de gratis.

[tobixen]

Jeg tenkte å bruke samlingen av enslige sokker for å ha poser for regenerert silika-gel.

[Akvanauten]

Hvordan regenererer dere disse silikagelperlene? Legger dere dem i stekeovnen?

[tobixen]

Har ikke prøvd enda, men 240 C i stekeovn skal visst være fasit.

[tobixen]

120 C, ikke 240 C

[ReodorF]

Fuktsluker fra Jula/Biltema blir "kåret" til vinner her, men jeg er ikke helt overbevist om hvor god virkning de har. Da jeg satte båten på land i midten av oktober satte jeg inn 2 stk. av den store typen som Biltema selger for kr. 89,90 http://www.biltema.no/no/Hjem/Rengjoring-og-vask/Utstyr/Fuktsluker-36373/ og fylte dem med 3 poser hver.

Etter 2-3 uker la jeg merke til at posene var blitt ganske harde, og at det lå en liten skvett vann i bunnen på begge 2. 2-3 uker senere var det fortsatt bare en liten skvett vann og posene var veldig harde.

Jeg lurer derfor på om de i det hele tatt trekker noen fuktighet lengre, og om det er andre med samme erfaring?

Skal i båten på lørdag for å sjekke og bytte poser, men er usikker på om det er verdt det?

[tobixen]

Konklusjonen min (som jeg fortsatt holder fast ved, etter å ha fått mer erfaring) er at disse tørrballene generelt sett kun egner seg til å holde det tørt i skap, små stuerom etc, ikke i kahytten som sådan, da må det i såfall mye mer salt til (pluss at man må stenge av alt av ventilasjon og sørge for at det ikke kommer inn vann i form av regnvannslekkasjer e.l).

 

Ja, saltet klumper seg og blir hardt etterhvert.

 

Det stemmer at en stor hard klump med salt trekker ikke til seg fuktighet like effektivt som salt i småkrystaller, men det absorberer fortsatt fuktighet.

 

Hvor fort saltet trekker til seg fuktighet avhenger av lufttemperatur og luftfuktighet.

[Teerex]

Etter at man har prøvd en rotoravfukter fra Meaco eller Sandstrøm blir tørrball aldri mere et aktuelt produkt lengre

[Mariell]

Fra tiden jeg holdt på med disse tørrball greiene. Var min erfaring at saltet ble først hardt, når det ble mettet med fuktighet, begynte det å dryppe saltvann ned I beholderen. Det er ikke nødvendig å bytte posene før de er nesten tomme for salt.

[tobixen]

Etter at man har prøvd en rotoravfukter fra Meaco eller Sandstrøm blir tørrball aldri mere et aktuelt produkt lengre

Nåja, den største svakheten med disse to er at de krever landstrøm - det er ikke alltid tilgjengelig, og det er også årsaken til at jeg fortsatt bruker tørrballer; den gamle båten må greie seg uten landstrøm.

 

Det er også andre hensyn, som at det ikke alltid er trivielt å koble på slange for kontinuerlig tømming av luftavfukteren. Det er bedre å ta ut en tilitersbøtte med saltlake ila hele opplagssesongen enn å ta ut 2 liter vann én gang i måneden (YMMV - for enkelte av oss er det vanskelig å få til regelmessige turer ut til båten).

[tobixen]

Jeg tror også det kan ha verdi å ha en "tørrball" stående i matskap og i andre skap hvor man helst ikke vil ha fukt, selv om man regelmessig bruker en elektrisk avfukter i selve kahytten.

[Jan E.]

Har i alle år vært fornøyd med Biltema sine poser for avfukting i bilene når de står lagret på låven. Disse suger greit, og etter noen mnd er de 3 posene i boksen helt tomme, og boksen har vært tømt for vann tilsvarende "smekkfull".

 

Etter å lest denne tråden kjøpte jeg en sekk med 25kg kalsiumklorid på Felleskjøpet for å spare penger. Siden de til Biltema etter sigende inneholder det samme (men gjør de egentlig det?).

For nå ut i vinter 2 med å bruke Felleskjøpet sin i noen av bilene er disse posene fortsatt ikke blitt tomme, og ikke mye vann i beholderen. Men de fra Biltema i de andre bilene er helt borte, med masse vann i beholderen.

 

For meg virker det som kalsiumklorid fra Felleskjøpet ikke er i nærheten engang av Biltema sin fuktsluker?

 

Eller bruker jeg kalsiumkloridet feil? Jeg har sprettet opp de tomme posene fra Biltema, og fylt de opp med like mye kalsiumklorid som posene har av remedie når en kjøper de nye.

Redigert 7.Desember.2014 av Jan E. (see edit history)