Båtførerpensum er under revisjon, kom gjerne med innspill

[Stradivarius]

Det gjentas til det kjedsommelige at "folk flest" ikke seiler om natten og at folk flest bare er ute i godt vær, men dette er et særdeles dårlig argument etter min mening. Hvis vi bare skal basere oss på "folk flest", altså det som gjelder for flertallet, så er det unødvendig med båtførerprøve i det hele tatt, ettersom de fleste ferdes ansvarlig og sikkert på sjøen allerede. Folk flest faller ikke vannet, så det er unødvendig med redningsvest, for å ta et eksempel.

 

I en diskusjon om hva båtførerprøven burde inneholde, er det en stor misforståelse å tro at målet er å treffe folk flest. Målet må være å sette visse minimumskrav til dem som ferdes på sjøen, ellers vil ikke båtførerbeviset være noe bevis på noe som helst. Man kunne i teorien innført en egen klasse for ferdsel på sjøen i godvær og dagslys, men i praksis nytter det ikke å gjøre det slik, man må i stor grad skjære alle over en kam. Jeg tviler forøvrig på at folk flest er villige til å si fra seg retten til å ferdes på sjøen mellom solnedgang og soloppgang, selv om de vanligvis ikke gjør det.

 

Det som er viktig å huske på er at når man ferdes på sjøen, er det til en viss grad som i trafikken, at man potensielt kan utgjøre en risiko for andre også, ikke bare seg selv. Hvis du kjører 100 km på en vanlig norsk vei kan du forvente å møte hundrevis av biler. Det er ikke bra nok at de fleste av disse bilførerne (folk flest) ferdes trygt og sikkert. Det er nok at en av disse hundrevis av bilene kommer over i ditt kjørefelt på feil tidspunkt, så er det slutt på kjøreturen din. Etter min mening er det bra om alle lærer seg å navigere i mørket. De som da seiler mye om natten vil ha stor glede av det og de som ikke gjør det vil kanskje glemme det om de ikke bruker kunnskapen, men om de i fremtiden skulle trenge kunnskapen, vil det være mye lettere å friske opp noe man har lært og glemt enn å lære seg noe man aldri har kunnet.

 

Etter min mening er det ikke nødvendig med spesifikk opplæring av moderne elektronisk navigasjonsutstyr. Dette er utstyr som er laget for å være intuitive og de kommer dessuten med bruksanvisning. Hvis det ikke er nok for deg, er du uansett ikke skikket til å navigere til sjøss. Man burde derfor fortsette å fokusere på navigasjon ved hjelp av papirkart. I tillegg synes jeg man burde tenke nøye over nytten ved å kunne alskens maritime uttrykk. Det kan opplagt ha en viss verdi rent følelsesmessig for folk som kan dem og bruker dem, men i praksis spiller det ingen rolle om man vet navnet på pålestikket så lenge man kan bruke det.

[NilsPils]

Jeg tror at noe av problematikken her er at man innfører et sertifikat som skal gjelde for alle båtførere i alle slags båter. Langsomtgående snekker, små joller, seilbåter opp til 15 m og hurtiggående cabincruisere og speedbåter skal behandles likt. Da må noen få for mye og noen kanskje for lite. Det er omtrent som om han som skal kjøre moped må gjennom samme prøve som om det gjaldt tungt vogntog.

 

Jeg synes det ville være fornuftig om man satte en rimelig grense grense på fart og båtlengde. Under den grensen kreves det intet sertifikat. Da ville hobbyfiskeren og han med landstedbåten kunne slippe å få tredd nedover seg regler som for hans båtbruk er helt urimlige og unødvendige. Svenskene har såvidt meg vites gjort en tilsvarende inndeling når det gjelder promillegrense(?).

 

Og gjør det enket og rimelig! Begynn ikke med flere førerkortklasser eller praktisk oplæring.

 

Jeg tror ikke at det norske folk blir mer lovlydige og fornuftige båtbrukere av streng opplæring og eksamen. Det kan vi tydelig se på veiene. Norge har vel kanskje verdens mest detaljerte og dyreste kjøreopplæring. Likevel oppfører folk seg som bajaser på veiene. Omtrent alle bryter fartsgrensene grovt, kjører forbi på høyre side på motorveien, kjører tett opp i hekken på bilen foran og bruker blinklys helt vilkårlig. Jeg har kjørt bil i California. Der er det enkelt å ta lappen, men jeg har ikke noe annet sted sett så lovlydige og rolige bilførere. Og grunnen: Jeg kjørte for fort EN gang og da var politisirenen der straks. I Norge har jeg nok kjørt for fort noen titusen ganger gjennom 55 år uten å bli tatt .

[NilsPils]

Om jeg skulle komme med noen forslag, så måtte det være å trykke opp sjøveisregler, navigasjonsregler osv I en sjøvannsbestandig mappe, som skulle vært påbudt I båt på lik linje med redningsvester. Da har man et lett tilgjengelig oppslagsverk som man kan slå opp I, om man treffer på butte eller spisse staker. Noen trenger kanskje bare å sjekke en gang, mens andre flere. Etterhvert så husker alle dette.

 

Er det et registrert som et problem at mange går på feil side av stakene? Jeg tror de fleste gjør som meg: Når vi ser en stake sjekker vi på kartet eller plotteren hvilken side som er trygg hvis vi er i tvil.

 

Jeg tror det er helt essensielt her at vi skal ta fatt i det som erfaringsmessig skaper utrygghet og fare på sjøen.

 

Er det for eksempel et registrert problem at folk ikke finner veien hjem i mørket fordi de ikke har lært å gå etter fyrlykter? Eller mister båten fordi de knyter feil knuter? Eller er en potensiell fare for andre fordi de ikke kan bruke plotteren? Skjer det mange ulykker fordi båtfører ikke kan ta ut kompassretning eller lese avstander på kartet? Eller vet hvor lang en nautisk mil er? Eller har mange skapt eller kommet i fare fordi de ikke vet hva misvisningen på kompasset er (det er lov å ha båt uten kompass!)?

 

Må vi plage folk for å løse ikke-eksisterende problemer? Må vi lage "perfekte båtfolk" av alle.?

Redigert 23.September.2014 av NilsPils (see edit history)

[Mulligan]

Om jeg skulle komme med noen forslag, så måtte det være å trykke opp sjøveisregler, navigasjonsregler osv I en sjøvannsbestandig mappe, som skulle vært påbudt I båt på lik linje med redningsvester.

 

Regel 54. Reglene skal finnes om bord

Enhver fører av dekket norsk fartøy skal sørge for at minst ett eksemplar av sjøveisreglene er om bord

[Dreamer]

 

Er det et registrert som et problem at mange går på feil side av stakene?

Er det for eksempel et registrert problem at folk ikke finner veien hjem i mørket fordi de ikke har lært å gå etter fyrlykter?

Skjer det mange ulykker fordi båtfører ikke kan ta ut kompassretning eller lese avstander på kartet?

Må vi plage folk for å løse ikke-eksisterende problemer? Må vi lage "perfekte båtfolk" av alle?

 

 

Er det et registrert som et problem at mange kjører feil i lyskryss?

Er det for eksempel et registrert problem at folk ikke finner veien hjem i mørket fordi de ikke har lært mørkekjøring?

Skjer det mange ulykker fordi sjåfører ikke kan ta ut kompassretning eller lese avstander på kartet?

Må vi plage folk for å løse ikke-eksisterende problemer? Må vi lage "perfekte sjåfører av alle?

 

Trenger vi bilsertifikat?

[Mulligan]

(Skal man si det samme om mopeder, de brukes bare noen timer om dagen på sommeren ? Og noen brukes kanskje bare i bygdenorge... )

Det finnes ikke yrkesmopeder eller fritidsmopeder.

[KongKing]

Jeg er litt uvitende til hvordan man kan få denne båtførerprøven. Er det vanligst å gå på kurs? Hvor mange timer er dette kurset i så fall. Eller kan man gå opp som privatist? Dvs lese selv og bare ta prøven. Er det mer vanlig? Eller er det noen type webkurs man kan ta, og hvor langt er det?

 

Kk

Redigert 23.September.2014 av KongKing (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Det finnes ikke yrkesmopeder eller fritidsmopeder.

 

Eg måtte lese om igjen litt av det eg skreiv, og så det du skreiv, og eg sliter med å finne svar til dette tilsvaret sidan eg ikkje forstår kva du skisserer.

Kjøreregler må være like uansett "fartøy" enten det er på land eller sjø. Vist man kvir seg for å ta båtførerbeviset i dag så bør man kanskje vurdere fiske i fjellvann

 

Båtførerbeviset burde vert lagt inn i ungdomsskolen obligatorisk som svømmeundervisning.

[tobixen]

Allerede i dag kan man vel kjøre små saktegående båter uten å måtte dokumentere kompetanse?

 

Et argument for nattseilaskunnskaper: man kan bli forsinket og nattemørket kan komme ganske brått på (så lenge det ikke er sommer og midnattssol). Enkelte kunnskaper kan være gode å ha, selv om de ikke er aktivt i bruk.

 

Båt er så veldig ulikt båt - i motsetning til personbil, det er én grunn til at det blir meningsløst å sammenligne Båtførerprøven med førerkort for bil. Skal man tynne ut pensum til det som er felles for alt fra en liten RIB sommerstid i Finnmark til en stor seilbåt uten motor i en vinternatt i Oslofjorden, så blir det temmelig tynt. Tilsvarende, skal man inkludere alt som er nødvendig for alle situasjoner blir det veldig omfattende. Man må enten finne en gylden mellomvei eller innføre flere klasser.

 

Et argument for litt "overlæring" er at det kan være nyttig å vite litt om hvilke begrensninger andre båtførere har. Cabincruiseren bør vite at seilbåten som prøver å gå mot vinden må krysse, og seilbåten bør vite at cabincruiseren bak har vanskelig for å styre i lave hastigheter.

 

Det er klart det burde være en praktisk prøve - man kan fint greie seg gjennom det teoretiske uten å kunne bruke båt. Det ville være utenkelig om en kunne fått kjøre bil uten praktisk opplæring. Selvfølgelig, her er det et problem at båtene er så forskjellige. Man burde kanskje prøvd flere forskjellige båttyper?

 

Man bør også ha klart for seg hva formålet med obligatorisk båtførerprøve er. Er det for å spare liv, spare materielle verdier, gjøre sjøen til et bedre sted å være, spare NSSR for unødvendige filleoppdrag? Er hensynet å beskytte folk mot seg selv, for å beskytte uskyldig tredjepart eller for å beskytte samfunnet for kostnader? Man bør tenke litt igjennom dette. En obligatorisk prøve bør minimum være samfunnsøkonomisk lønnsom.

[Mulligan]

 

Vist man kvir seg for å ta båtførerbeviset i dag så bør man kanskje vurdere fiske i fjellvann

 

Regel 39. Anvendelse (a) De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet. (b) Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy. © Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen. Norsk innenlands farvann omfatter farvann under norsk jurisdiksjon på Svalbard og Jan Mayen.

 

Det var det med Sjøveisreglene da vet du. Kan være greit å kunne de.

[millisivert]

Hvorfor har vi denne prøven?

Hva er det prøven skal teste?

Hvordan sikrer vi at prøven tester at kandidatene har lært det de skal?

 

At nattseilas er viktig, betyr ikke at noen er bedre skikket til å føre båt i mørket etter å ha pugget farger på reflekser og krysset riktig på prøven.

[Mulligan]

Hvorfor vi har denne prøven?

For å sikre at ingen blir skadet eller drept-

[zoltan]

Jeg fekk min første motorbåt som 4 åring, gummibåt med 3,5 hesters suzuki, derfra gjekk det steg for steg, større motorer, større båter, når jeg omsider ble 16 tok jeg båtførerbevis, lærte masse tull som jeg hverken før eller siden har hatt bruk for, navigere etter staker og lys kunne jeg fra før som jeg lærte i praksis i oppveksten, når jeg nermet meg 30 så var tiden inne for D5L og charterbåt, på igjen, missvising og deviasjons tabeller og svært lite matnyttig informasjon.

Tror ikke en kartplotter var nevnt med eit ord, men etter et år med kvelds kurs å en masse pugging klarte jeg en bestått eksamen.

I dag, ti år senere, har vi en gutt på 16-17år i familien som ønsker å få startet sin båt kariere, båten er klar, motoren er klar, men båtfører prøven har han ikke.

Han har nå gjenomgått tre hele kurs, men har strøket hver gang, Jeg kjenner læreren på to av kursene han har tatt, som forøvrig jeg selv har arrangert gjennom småbåtlaget, jeg stilte meg undrende til det var mulig å stryke tre ganger helt til jeg fekk se et eksempel på en prøve, hva i alle dager er dette? hva er hensikten med slike spørsmål ala dem over her ?? " hvilken påstand er riktig" ... det kan da ikke være mening i lure elevene til å svare feil?

Å Poseidon, om du mener at feks. det første spørsmålet du bruker so eksempell er viktig, da forstår jeg ingen ting, viste ikke det er slik engang

Et båtførerbevis er inngangen til båtlivet for mange unge, Det er når du har fått beviset læringen begynder!! ingen lærer seg å kjøre båt bak en skolepult!

Dette må være en inngangsbillett får å få lov til å starte å lære, ikke å bli forhindret til lære.

Jeg tror egentlig di fleste klarer seg godt i "stakemarken", Av erfaring har jeg sett at det er neppe der skoen trykker, problemet til folk flest er manglende kunnskap om fartøyet dei hanterer, manglende vedlikehold, feks skitne tanker og filter, jeg tør påstå at der oppstår mer farlige situasjoner pga det alene en manglende navigasjons kunskaper

[Kenneth 81]

Jeg ville kanskje først og fremst stillt spørsmål ved lærerens kompetanse? Da jeg tok båtførerprøven for tre-fire år sia (en ukers kveldskurs) så sto samtlige på prøven og de aller fleste hadde null feil....

[NilsPils]

Hvorfor vi har denne prøven?

For å sikre at ingen blir skadet eller drept-

Og da bør man jo fokusere på det vesentlige! Ikke begynne med, kartteori, mørkekjøring, stakefarger og praktisk opplæring. Ulykkene skjer jo fordi folk gir blaffen i regler de godt kjenner og kjører med for høy hastighet. Gjerne med høy promille i mørket hjem fra fest.

 

Jeg synes de som skal utforme spørsmålene til prøven burde ta for seg ulykesstatistikkene til sjøs og bruke det som utgangspunkt. De finner neppe mange ulykker med årsak "visste ikke hvor lang en nautisk mil er", "visste ikke forskjell på nord- og sydstake" eller "kunne ikke slå dobbelt halvstikk".

 

Og la dem i fred som med liten og langsom båt ikke er noen stor fare, hverken for seg selv eller andre.

[Poseidon]

Jeg er litt uvitende til hvordan man kan få denne båtførerprøven. Er det vanligst å gå på kurs? Hvor mange timer er dette kurset i så fall. Eller kan man gå opp som privatist? Dvs lese selv og bare ta prøven. Er det mer vanlig? Eller er det noen type webkurs man kan ta, og hvor langt er det?

Kk

 

Båtførerprøven kan man ta omtrent som man selv vil. Det er nå en prøve som administreres av Norsk Test på vegne av Sjøfartsdirektoratet. Prøven går på PC, den varer en time og avlegges ved et godkjent testsenter, som man finne mange steder rundt i landet.

Det finnes ikke noe krav om at man skal ta kurs før prøven eller hvor omfattende et kurs skulle være.

Dette har nok medvirket til at det har poppet opp en del lettvinte løsninger med "båtførerkurs-på-en-dag-og-bestått-garanti", noe som har bidratt til å trekke en allerede dårlig ordning enda lengre ned.

 

Det finnes imidlertid anbefalinger om at kurs bør være minst 20 skoletimer for å rekke å komme gjennom det stoffet som står i læreplanen. De fleste båtførerkurs idag er nok dessverre ren teori, men vi som driver i denne bransjen ser hvor viktig det er med praksis.

 

Våre vanlige båtførerkurs går derfor stort sett over seks kvelder, med god tid til oppgaveløsning, kartseilas og ettertanke. Vi deler også deltagerne opp i mindre grupper og går praksisturer, der det er kursdeltagerne som overtar "kontrollen" ombord, de navigerer rundt mellom holmer og skjær - og legger til lands når praksisturen er slutt.

 

 

 

[Poseidon]

.....

Å Poseidon, om du mener at feks. det første spørsmålet du bruker so eksempell er viktig, da forstår jeg ingen ting, viste ikke det er slik engang

......

 

Nei, jeg mener ikke at det første spørsmålet er så viktig, det har jeg heller ikke påstått, men det gir en mulighet for å lære noe nyttig og å se sammenhenger.

La meg gjøre et forsøk på å forklare grunnlaget for spørsmålet:

 

Noen staker har spiss topp, mens andre har butt topp. Hvilken påstand er riktig:

a) Det er rent tilfeldig og har kun med produksjonsmetoden

b) De grønne er spisse og de røde er butte

c) De røde er spisse og de grønne er butte

d) Gamle staker var butte, mens alle nye staker lages spisse for å hindre at fuglene setter seg på dem

 

Man har nemlig gjort det slik, ikke bare i Norge, at det brukes et såkalt "Lateralsystem" med røde og grønne staker. Ca 8% av menn (og nesten ingen kvinner) er fargesvake og har problemer med å skille mellom fargene rødt og grønt. Når det mørkner om kvelden "blir alle katter grå" - og selv vi med godt fargesyn får problem med å skille fargene.

 

Derfor har man laget stakene slik at omrisset av staken skal være til hjelp.

Dette bruker jeg som en huskeregel: "Styrbord stake er Spiss, Babord stake er Butt" - og de fargeblinde ser plutselig forskjell på styrbord og babord stake.

 

Dette er en liten bagatell som jeg tar med "i forbifarten" på mine kurs og med mange nok av slike bagateller og praktiske huskeregler så lærer man ganske mye :thumbsup:

[lgboat]

Ja, da går man fort på grunn når man er for utgående.

Da er nemlig styrbord stake butt og babord stake spiss.

[Poseidon]

Ja, da går man fort på grunn når man er for utgående.

Da er nemlig styrbord stake butt og babord stake spiss.

 

He, he ...

 

Styrbordstaken er fortsatt grønn og babordstaken er fortsatt rød, det ligger fast i lateralsystemet, der det er knyttet opp mot "ledens hovedretning".

Dvs når man går mot ledens hovedretning, da kommer den butte røde på styrbord og den spisse grønne på babord - så enkelt, men samtidig så vanskelig

[lgboat]

Ja, ja.

 

Så da får man styrbordstaken på babord og babordstaken på styrbord side for utgående.

 

Ja, ja, ja.

[Poseidon]

Som et apropos til noen av innspillene i denne tråden kan det passe å trekke frem denne rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport, som sjøfartsdirektoratet sendte ut idag: Rapport om sjøulykke - kollisjon mellom Isabella LK3827 og fritidsbåt i Kragerø 27. juli 2013

Rapporten er omfattende og grundig, den vurderer hva som ble gjort og hva som kanskje burde ha vært gjort - og hva vi har mulighet for å lære av denne tragiske ulykken.

 

Hele rapporten kan lastes ned fra den viste siden, og den er vel verdt å bruke litt tid på hvis du er opptatt av sikkerhet på sjøen.

[Guest Avmønstret#]

 

 

Og la dem i fred som med liten og langsom båt ikke er noen stor fare, hverken for seg selv eller andre.

 

Akkurat her tror jeg du tar feil. Det er ikke helt uvanlig at større båter kjører over eller kræsjer med små og langsomme båter. Med mindre vi innfører en regel som gir små og langsomme båter en form for forkjørsrett så må en ha en felles forståelse for hvilke regler som gjelder.

 

En vikeplikt basert på størrelse blir håpløst. Så kan man i samme slengen tenke seg tilbake til populære plasser langs kysten en fin sommerdag. Det myldrer med små og store båter i enkelte havner osv, da må man ha en felles forståelse for hvilke regler som gjelder.

 

Kan være enig i at langsomme småbåter i mindre grad er en fare for andre, men de kan være en fare for seg selv og sine passasjerer om de ikke kan noe som helst ifht de regler som gjelder. Og i farten husker jeg ikke statistikken men småbåter utgjør vel en stor andel av de ulykker med ulykkelig utgang/død som skjer? Vel da er det kanskje akkurat der det trengs opplæring?

 

Tipper det er større antall "farlige hendelser" i småbåter enn i større. Også ut fra den rene matematiske logikk at de fleste båter er småbåter.

[NilsPils]

Det er da ingen her som har foreslått vikeplikt basert på størrelse. Og jeg tror ikke noe på at det er ganske vanlig at store båter kjører over den lille fordi den lille ikke kjente til vikeplikten. Men jeg er enig i at vikeplikten er noe av det mest grunnleggende alle båtførere bør kjenne til.

 

Når du sykler i trafikken er du pålagt å kjenne og følge trafikkkreglene, men du behøver ikke å avlegge prøve.

 

Det erheller ikke vesentlig hva alle synes en båtfører bør kunne, men bare hva som er viktig og nødvendig for ikke å utsette seg selv og spesielt andre for fare.

Redigert 23.September.2014 av NilsPils (see edit history)

[Sydvesten]

 

Hele rapporten kan lastes ned fra den viste siden, og den er vel verdt å bruke litt tid på hvis du er opptatt av sikkerhet på sjøen.

Meget omfattende rapport, som er bra.. og som underbygger nødvendigheten av å fokusere på sikkerhet til sjøs, og dokumentert opplæring..

 

Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt omhandler 331 personer som omkom i

fritidsbåtulykker i perioden 2002-2011. Faktagrunnlaget for ulykkesstatistikken som

gjengis i rapporten er mangelfull. Tallene er derfor beheftet med usikkerhet. Nedenfor gis

en kort oppsummering av rapporten med relevans til ulykken som undersøkes:

- Av dødsulykker med fritidsbåter omkom 43 % i åpen motorbåt.

- Fall over bord og kantring er den ulykkestypen som skjer hyppigst (over 60 %).

Kollisjoner med andre båter eller objekter står for kun 8 %.

- Flere enn 2 av 3 omkom som følge av drukning, mens for de øvrige er

dødsårsaken annet eller ukjent. Av alle omkomne var det 61 % som ikke brukte

flyteutstyr, 16 % brukte flyteutstyr, mens det var ukjent for 23 %.

- Av de som omkom oppgis at 26 % var påvirket av alkohol, mens 29 % ikke skal

ha vært påvirket. I 45 % av tilfellene var alkoholpåvirkning ukjent. Hvilken grad

av promille som skiller en alkoholpåvirket og en edru person er ikke definert i den

rapporten.

 

 

[tobixen]

Nytt RS-magasin i posten, Lederartikkelen har overskrift "Fra folk i båt til båtfolk". Lederartikkelen går langt i å antyde at Båtførerprøven kan utgjøre forskjellen. Konkluderer også med at praktisk opplæring er viktig og bør gjøres obligatorisk.