Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Figaro]

Er enig i at det kan bli en utfordring med pottebrenner under fart, (har opplevd soting e n gang)  men jeg bruker den kun ved landligge. Ellers blir det Webasto eller varme fra defroster. (Anbefalingen var også rettet til Jeb, som også har en motorbåt:-)

[jeb]

Jeg liker ikke pipe på båt, da må det bli hytte i så fall.

 

 

[Figaro]

jeb skrev for 14 timer siden:

Jeg liker ikke pipe på båt, da må det bli hytte i så fall.

 

 

Jaja, smak og behag. Men mange synes det er deilig med "peiskos" i kaHYTTEN også:-)

[Hulda]

Nå måtte jeg langt bakover i baatplassen.no for å finne meg selv. Skriver bare for å fortelle at det ikke har skjedd noe. Kun litterert overmot. Har en V.S.O.P. i hvert ben, og en foran meg på bordet. Kanskje mer om det senere. 

 

Dynamoen, som jeg bestilte på eBay mottatt med defekt vifte, har ikke skjedd noe som helst. Leverandøre har trekt ned rullgardinen. Men jeg har en ekstra vifte. Går greit. Bestilte til samme dynamo en ekstra likeretter fra Alibaba, kineseren kom tilbake og fortalte at de ikke kunne levere hva de averterte at de hadde på lager. Fikk tilbake pengene. Bestilte noen andre greier fra Alibaba, den 17. mars har de brukt 48 dager på ikke å levere. Da kan jeg kreve pengene tilbake, en femtilapp. Det går som regel like greit. Det er slikt man må regne med. 

 

Noen har hevdet at reiseskildringene min er bra greier. Sist jeg var nede på Hulda var tauene stive som armeringsjern. Storseilet veier 50 kg ekstra når det ligger en isklump oppi seilsekk-greia. Gidder ikke. Innvendig er det bare maling som foregår, helt uinteressant. Så derfor skramlet jeg heller sammen en kone, en datter og datteren til min søster og dro til syden. Ikke veldig syden, men et sted de ikke snakker engelsk og det vokser palmer. Frankrike. Eksotisk må det være. Nice. Dette har fint lite med båt å gjøre, så det er bare å 'legge på'. Startet i Son. Matebussen for seint til toget. Faen. Minus en hel masse grader. Kom etter hvert opp til Gardermoen, to pensjonister for NOK 124, ikke dårlig. Toget forsinket, NSB's motto: 'Det går kanskje et tog'. Flybussen ville vel kostet mer enn flyreisen. OK. Pensjonist på Gardermoen. For noen år siden var jeg der to ganger i uken. Nå greide jeg å logge inn fire persjoner, fikse bagasjelapper. Glemme 'boarding cards' i maskinen. En gjeng japser, som ikke snakket noen som helst forståelig, kom løpende etter oss viftende med dokumentasjonen. Japser er greie folk. Deler det med Donald Trump, skjærer alle over en kam. Pensjonister trenger hjelp, uansett. Norwegian var veldig forståelsesfulle med å forklare hvorfor de var en time forsinket med avgangen. Blant annet lå det et par gjøker inni BB motor og skrapte is. Så etter fem timer med en tre timers flyreise landet vi i palmenes land, kølamørkt og sprutregn. Verdt hver krone. Værmeldingen de nærmeste dagene, vind, regn, bare ræva. Vi var ikke der for været. Kan forresten i Nice anbefale Hotel de Suede. Ligger meget sentralt. Snakk fransk, helst. Vennlig, absolutt. Ta med ørepropper. Datter'n min var plaget av noen som hadde hyrdestund halve natta i rommet ved siden av. Da de var utslitt, kom søppeltømmerene og reiv ned gata på utsiden. En bille kom i energisk løp langs kanten på lakenet mitt, da en drepende finger nærmet seg, slapp den seg med lynets hastighet ned i gulvteppet. Som er et slags flosset nettverk av lange tråder som kan skjule 'elefanten i rommet'. Ellers greit. Men har du lange bein, er det problemer med å sitte på dass. Men det er i hvert fall en do-ring på potta, hvilket ellers er en mangelvare. Jo nærmere ekvator du kommer, dess mer lengter du etter utedassen på fjellhytta, i minus 20. Legg alt i frysa når du kommer hjem. Frokost Euro 14. Det er kostbart for en tallrik feit eggerøre. Spis heller ute. Negativt? Ikke i det hele tatt. Bortsett fra at du får kjønnhåra fra 14 andre i rumpa når du sitter på restaurantdassen uten dassring, og kan akseptere det, kunne jeg gjerne blitt der i tre måneder til. Jeg har ikke de store problemene i så måte. Nå må vi ha et par bilder:

 

Bare som et bevis, jeg gikk alle de noen hundre trappetrinnene opp på toppen av vannfallet over Nice. Tok verken taxi eller Disneylandsekspressen. På veien opp passerer man en pappkasse med to sko. På plakaten står det 'den usynlige tiggeren'. Han fikk to usynlige euro i koppen. Ser at jeg har flass på brillene. Flass er ikke avhengig av hår på huet. Vannfallet er helt naturlig:

Til høyre i bildet er det en åpning. Der går det et rør. Som bringer vannet opp, slik at det kan renne ned igjen. Man er ikke ingeniør innen pumpe-greier for ingenting. Bløff. Det samme var værmeldingen fra Yr.no. Vi hadde sol fra lettskyet himmel, hele turen.

 

Er du i Nice, bruk toget til bedre plasser. Vi tok toget til Italia. Vintemiglia. Å komme til Italia er underlig. Fra mellomsure franskmenn til kjempeblide italienere. Fra et land i nogenlunde orden, til noe som mer eller mindre ramler fra hverandre. Min oppfatning. Vintemiglia, noen bilder:

Gamlebyeben i Vintemiglia. Fra den gangen man sloss med spil og pule, pil og bue. Admiralen i forgrunnen, passerer residensen til en eller annen som ikke var hjemme akkurat da. Inne i gamlebyen var husene bygget på hverandre i en uendelig rekke oppover. Helt siden romertiden. Uten tanke for at det som ligger i bånn kanskje ikke tåler belastningen. Hele- og halve bueganger. Lurer på hvordan disse leilighetene ser ut innvendig. Om de har do-lokk. Selv om noen mangler vindusglass.

 Fra stranden:

Med noen fantastiske brenninger, uten at det var imponerende vind. 

Fra luften:

Foran motoren ligger det en molohavn, og til høyre en elveutløp. Mellom der er gamlebyen i Vintemiglia. Fant en plass i Vinetmiglia der jeg kjøpte flasken med V.S.O.P. Bar på den og noen flasker med rosèvin hele dagen, knekt i ryggen. Fant en plass og sitte ned for noe å drikke. Rene ransforetaket. Senere på dagen, fant et sted på beach'en for et måltid:

Kan anbefales. Mangler også do-ring. Man blir vant til det. Familierestaurant. Barna til PaterFamilias kom innom. Kjerring med trille. To unger rasende rundt. En i kuvøsen og en til i vogna. Den mest avanserte krabbet opp bak isdisken. Grabbet sleiva og stappet den i munnen. Fikk kjeft og sleiva tilbake i isbakken. Ingen så det. Ingen brydde seg. Ciao! 

 

Neste nyhetssending fra Monaco. Gidder ikke dette 'vet dere hvor bildene kommer fra?'

 

Såpass tom for V.S.O.P. til at jeg heller får fortsette skriveriene til promillen har kommet under faregrensen for å kjøre tastaturet. Vurderingsevnen for hva jeg putter på trykk er omvendt proporsjonalt med promillen. Selv ordet 'proporsjonalt' begynner å bli poblematisskt. 

Redigert 11.Mars.2018 av Hulda (see edit history)

[Hakkannen]

Der stemmer at du skriver gode reiseskildringer, fantastisk lesing??

[Fyrlykten]

Enig med @Hakkannen 

[På svai]

Tiltredes! Etpar trykkfeil underveis er bare sjarmerende... Eller, ikke trykkfeil; promilleinduserte feilstavinger. Bare fortsett det god arbeid. Flott å få være med på tur.

[Arvid_A]

Som vanlig,  herlig reisebrev!! 
Mer-mer! 

[oberst1]

Hehe, friskt innslag igjen 

[Hulda]

Duverden, nå var det lenge siden jeg har vært og skrytt av meg selv. Ser at jeg fremdeles er i Monte Carlo. Det har skjedd litt siden sist. Vi reiste i hvert fall hjem:

Det var fint vær der oppe. Ikke for kaldt heller. Der nede derimot:

Var det snø og dritt. Det er vel ikke alle som vet hvor det er, bare å spørre Mulligan, han driver og sykler rundt der.

Videre kommer vi til:

Koster, skjønner ikke hva man skal med kartplotter når været er slik. Og her nede ligger Hulda, fløt i hvertfall da vi passerte:

Ble litt dårlig her, mne det ligger noen båter nedi der i en klyng til høyre i bukten, Hulda ligger midt i. Så da var det bare å lande, komme seg gjennom på grønn sone. Hjem til Son og dagen etter slo influensaen inn med full rulle. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så syk. Tok en hel måned å bli bra. Hadde time hos fastlegen for EU-kontroll. Var ikke helt bra enda. Fikk utslag på noe nyregreier, må tilbake for ny blodprøve om tre måneder. Sikkert influensaen, pissa kaffegrut. Nå er alle systemer oppe og går igjen. 

 

Nå gjelder det båt. Mer spesifikt Dieselparanoia. Etter turen i fjor med oppumping av diesle på kaia og en pakke bleier, 12 år, for å gnu dritten ut av tanken, så har jeg tatt action. For 10 år siden var jeg på Ellös. Der var det et marked hvor blant annet Najad solgte ut greier de ikke fikk til. Blant annet et missfoster av en dieseltank i AISI 316 L, trykktestet og greier. Hvordan de hadde fått til den testen, vet jeg ikke. Mannlokket er i hvert fall av det heller talentløse slaget. Jeg betalte vel omtrent 150 spenn for tanken. Mest for at det sitter montert Wema tankgiver og at jeg kunne bruke plater og rør. Slik så den ut før slakten startet:

 

Det finnes ikke en rett vinkel noe sted. Men det spiller for så vidt ingen rolle. Det jeg ønsker er en dag/setteling tank. Og den skal trøkkes inn under en benk i salongen. Originalt er vel tanken på et par hunder liter. Av bildet ser man at det har ikke luktet godt i den Najaden der. Fatter ikke at svenskene kan lage noe så talentløst. Etter en runde med vinkelsliper:

Så er det mye mindre tank. Og her kommer Wemaen ned i tanken. Den skal ned i et rør, dia 100 mm:

Som her står oppå det som blir den nye tankbunnen. Platen skal kuttes til, bunnen blir ikke så stor. Etter 3/4 pakke med eletroder ser den slik ut når den trykktestes:

Den står her i parkanlegget på baksiden av kjelleren. Et rør går rett opp, deretter kommer 12" slange type Gardena som ender på verandarekkverket i 3. etg. Det blir et overtrykk på rundt 0,5 bara. Det er 0,2 bar mer enn testtrykket til Najad. Tanken antok ballongform, og det klunket noe innmari. At den ble noe bollete, vises under montasjen:

Fra å være målt og tilrettelagt til minste detalj, så må den jekkes inn på plass. Dette var på grensen til å gå til helvete. Poenget var at den bula i tanktoppen, som kom fra testtrykket, skulle klunke ned, motsatt vei. Skjedde ikke. Innredningen ble i stedet løftet opp. Alle som tror at alt det jeg gjør går så innmari glatt, tror feil. Det jeg driver med går på trynet hele tiden. To skritt tilbake. Tanken ble kjøpt på billigmarked. Så er det sveiset inn en del fittings og slikt. 

Nå er det jo så populært med bronse og syrefast, over og under. Jeg mener at diesel er viktigst. Derfor trår jeg til med en billigfitting i 316. Resten er 6Mo, trykklasse AA8, naturligvis sertifisert. Med et dieseltrykk på 0,3 bar, burde det gi en sikkerhetsfaktor på noen tusen. Dimensjon er 1/2". Rørene er SuperDuplex. Alle med respekt for seg selv, liv og helse og alle andre, gjør det ikke dårligere. Såhh, da var jeg ferdig med å harselere. Men jeg tror ikke man får et slikt t-stykke hos Byggmakker for under 500 spenn. Hovdtanken, den som har vært fra tidenes morgen, og som er en del av kjølkonstruksjonen er slik:

Selve rammen som tanklokket er skrudd fast til er laget av 40 mm vinkeljern. Fra underside mannlokk og ned til tankbunnen er det 65 cm. Og som man ser av det ubehandlede firkantrøret i karbonstål, så ruster det ikke voldsom i en slik tank. Der også en av grunnene til at dieseltanker er godkjent som del av skrogkonstruksjonen på yrkesfartøy. Mannlokket ser slik ut:

Her er det flere greier på gang. Hitterst i bilder er tankluftingen. Deretter kommer diesel til Eber'n. Så er det tur/retur til Agg (MASE 8000 Mariner). Så kommer et ekstra lokk oppå mannlokket. Dette for at i fremtiden må alle rør ut av lokket før selve mannlokke skal kunne skils sideveis ut. I det nye, lille lokket sitter diesel til motor. Deretter kommer et T-stykke (6Mo, naturligvis) som skal levere diesel til den nye tanken. Helt bakerst kommer et T-stykke til. Der kommer returen fra den nye tanken, pluss eventuelt andre returer. Det er kun luftingen som er sveiset rett i tanken. De andre sitter på skrudde, eller innsveisede nipler. Men nå er klokken mang. Jeg vil legge meg. Mer en annen dag, kanskje i morgen. Et par ord om hvorfor. Meningen er at motoren skal kunne suge diesel fra vinkelen i det lille lokket, sekundært. Men i hovedsak skal motoren få diesel fra den nye tanken. Det fungerer slik at til T-stykke på det lille lokket kommer det en pumpe fra Carter (plunger). Den skal, så lenge motoren går, suge diesel fra kjøltanken og opp i den nye tanken. Carteren leverer to ganger mer diesel enn motoren kan forbruke. Derfor blir det en kontinuerlig sirkulasjon der overskuddsdieselen renner tilbake i det bakerste T-stykket. Dermed blir forurensinger pumpet opp i den nye tanken, men blir felt ut på et lavere nivå. Og kan tappes ut. Men før dieselen kan komme til den nye tanken, passerer den en strainer. Hvis eneste funksjon er å fortelle at nå kommer det møkk. Tar bare en ting til. Jeg har blitt hetset for at jeg har brukt plastikkslange fra Gardena til lufting av kjøltanken. Slik har det vært siden dag 1. Nå er den gamle slangen fjernet. Den var igrunnen blitt stiv som et rør. Nå er det slik:

Der er en liten plastslangestump fra uttak tank og til dia. 15 mm kopperrør. Røret snor seg hit og dit over 4 meter. Til slutt havner det i en bit Gardena. Men den siste gardenabiten skal også skiftes ut, senere prosjekt. Det andre som vises på bildet er røret som Wema'en ender opp i. Røret med fittingen på er 1/2" og skal ende i en slange og en ventil med endeplugg. Her skal skitt som samler seg kunne tappes av. Bak 100-mm-røret skimtes en fitting, 90 grader bend over i gummislange til T-stykke. Dette er overløpet fra den nye tanken. Videre vises hvordan mannlokket er boltet med muttere på undersiden. Jeg bruker fulid gasket for tetting, hos meg funker det helt førsteklasses. Hos andre ikke. Vanlige 8.6-skruer med kragemuttere under. Hvis de krangler, er det lett å gjøre kort prosess. Et bilde til:

Nesten det samme, men her vises over tapperøret en plugget rør. Dette er diesel inn, der Carter'en skal pumpe inn. Tung skitt vil samle seg i 100-mm-røret. Over det hvite røret kan skimtes diesel over til grovfilter. Men nå orker jeg ikke mer. Bare ett bilde til:

Her er det to rør. Hvite i forkant er luftingen som forsvinner gjennom et skott, på vei til et høyere nivå. Bak lufterøret går overløpet tilbake til kjøltanken. Slutt for i dag.

 

[Hulda]

En liten oppdatering. 

 

Nå som jeg har harselert med materialet 6Mo og fittings fra Parker. Det er forskjell på å jobbe med fittings fra Parker og det som blir levert fra Biltema. Men rent prismessig relatert til funksjon, så velger jeg Biltema når jeg må betale for det. Problemet med disse greiene fra Nordsjøen er at de er i tommer. Mens på Østlandet har vi gått metrisk i mange år. Så for å få til noe av dette, måtte jeg ty til noe kjøkkengreier jeg har fra renovering av kjøkkenet mitt. Det ble i sin tid lagt opp av et Stavanger-foretak i tommer. Problemet er 10 mm kontra 3/8 tomme og 12 mm kontra 1/2 tomme. Men det er løst. Nå er det heller ikke så mange klikk på denne tråden lenger, men legger ut noe jeg mener kan ha interesse for enkelte. 

 

Når man skal lage noe slike greier, som denne nye tanken og nye funksjoner, må jeg gjennom en 'matuering process' (uttrykk fra offshore). Modningsprosess er vel dekkende. Det må tenkes rundt alternativer og hva man ønsker å oppnå. Så må det designes oppi hodet og tittes på i praksis. Nå har jeg, i kapittelet over, fått knekt til tanken slik at den passer. Så kommer plassering av filtre og pumper. Først legges sakene ut på høvelbenken får å se hvor stor plass det tar i praksis:

Her er det to grovfiltre fra Separ og et finfilter (holderen spiller ingen rolle her) fra Donaldson (som heller ikke spiller noen rolle). Det som spiller noen rolle er at det tar en halvmeter plass den ene veien og 30 centimeter den andre veien. Så må det monteres på en treplate. Men treplater er noe dritt når det gjelder diesel. Jern er bedre.

Rustfri plate er bedre enn vanlig jern. Plassering av dieselpumpen på samme platen? Og hvor skal platen monteres i båten? 'Halve innredningen' er jo allerede skåret ut, så det er mulighet for endringer. Noen rør og ventiler er lagt opp over, bare for å se om det funker. På plass i båten: Boret hull i platen og sveiset inn bolter, bolthodene på baksiden av platen. Platen er festet med gjennomgående bolter (M8 gjengestang i A2) til dørkbjelkene som er 40x100 mm treverk. 

Litt diffust bilde, men slik er det. Jeg har lagt opp en eikeplate som den rustfrie er festet til. Grunnen er at jeg måtte ha noe å frese de fastsveisede bolthodene inn i. Altså en mellomlagsplate som er unødvendig ut fra grunnfunksjonen. Vil ikke frese inn i dørkbjelkene. Merk røret som går fra Separ og under manometeret. Jeg har lagt noen kilometer med tubing i karrieren. Detta ser ikke bra ut. 

Nå er alt så meget bedre. Og supporten for tubingen har begynt å ta form. Dessuten har pumpene fått en plassering som ikke var med i planen fra starten. Og det er viktig at de står så lavt som mulig, i og med at sugehøyden (dyp tank) begynner å nærme seg et kritisk område. En liten strainer for å kontrollere det som kommer inn i pumpen.

Dette med filterholder. I det suddige bilder over, er avbildet 'Donaldson Junior', som har filtrert diesel i fire år. Det er nå skiftet til 'Donaldson Senior'. Derfor er det greit å legge inn plass, om man ikke skulle få fatt i akkurat det filteret man hadde fra før. 

Her har også den siste supprten kommet på plass. Limt og festet med tvinge de første minuttene. Ellers er det en herve med rør og ventiler. Over tvingen er det et plugget T-stykke. Det er systemets høyeste punkt og fungerer som lufting. 

Et lite skritt tilbake. Om man titter på bildet av 'Donaldson Senior over', så ser man at dieselnivået i Separ B er laveren enn i Separ A. Pumpen under, med den røde ledningen, er en Carter plunger-pumpe. Den gir vel omtrent 70 liter i timen. Den nye tanken er pumpe full. Ventile åpnet for å slippe diesel inn på begge Separ. Som man ser over er det forskjell på nivået i Separ A og respektive B. Dieselen plasket inn i A og sèg langsom inn i B. Filterelementet i B så ikke så ille ut, men ble skiftet. Tydelig forskjell. Denne Carteren som nå er montert, er dedikert for å pumpe dieselen opp fra kjøltanken og inn i dagtanken (kan vi kalle den). For at pumpen ikke skal tørrkjøre i starten, brukte jeg en oljesuger og sugde opp dieselen, se under:

Denne sugeren har aldri blitt brukt til annet enn diesel. Ligger permanent i båten, en liten type. Så da sugde jeg opp diesel. Halvfull potte, en liter eller så. Glapp dunken, som traff begge leggene til operatøren. Dunken åpnet opp, benklærne (cordfløyel med fòr) søkkvåte og så ble verneskoene fylt til randen. Det er slikt som skjer, når man er dødssliten etter 10 timer kontinuerlig uten mat, tvekroket neddi et høl. Ventilen til venstre for kneet er en Parker 3/8", som nesten er 10 mm (9,54), og den halve millimeteren er nok til at det ikke passer om hverandre. 

Så da nærmer vi oss slutten. Alle filtre er på plass. Mer gammel finner er skåret vekk. Helt til venstre skimtes pumpen til Eber. Den startet på første forsøket, etter at den var primet. Og pumpen går så stille at den ikke kan høres over suset fra varmluftutløpet. Merk at plastslangen ut av Eber-pumpen ikke er klamret til noe som kan gi gjennlyd. Plastrøret gir fra seg mye støy om man lar det ligge inntil fast materiale. 

En liten titt innover toppen til kjøltanken. Helt i forgrunnen er ventil med endeplugg (12 mm) for drenering av møkkete diesel over til kanne. Sveiset ned i tanktoppen hitterst, lufting som betjener kjøl- og dagtanker. Deretter kommer tilkoblingen til Eber. Så to messingfittings som er tilførsel og retur til Aggregat (pop. kalt Agg). Deretter en plate som er skrudd fast i mannlokket. Hitterst er sugerør om jeg skal velge å kjøre kun på diesel fra kjøltanken, dette røret er betjent av Carterpumpen som er montert til høyre på braketten fem bilder lenger opp (denne pumpen går på tenningen). Bak denne er sugerøret koblet til den venstre Carterpumpen fem bilder lenger opp. Denne pumpen kobles til egen bryter på hovedpanelet (har ikke kommet så langt enda). Jobben til den venstre Carterpumpen er å kjøre diesel fra kjøltank og opp i dagtank. Til venstre for dagtankkoblingen er koblingen for dagtank overløp. Altså kan sistnevnte Carter (som er beregnet for kontinuerlig drift) ligge å kjøre diesel i evig sirkulasjon mellom kjøltank og dagtank. Til venstre for sistnevnte kobling kommer en potte. Dette er et 90 mm rør sveiset, for de som husker fra over, til bunnen av dagtanken. Helt i bånn av potta kommer det ut et rør. Dette røret linker til ventilen i forgrunnet av bildet. Altså tapping av det som ligger i bunnen av tanken. De tyngste fragmentene vil samle seg her. På samme potte kommer det inn et rør rett over tappeuttaket. Dette er diesel inn, som kjøres av venstre Carter. Det fungerer som en meget, meget, primitiv hydrosyklon. Så primitiv at jeg ikke vil kalle det hydrosyklon, Alfa Laval ville blitt fornærmet. Og over diesel inn, skimtes diesel ut, som går til Separ A og B. 

 

En av gutta på brygga mente at jeg måtte kjøre Separ i linje med dagtanken. På den måten ville dagtanken hele tiden inneholde ren diesel. Og deretter gjennom finfilteret. Men det er ikke min filosofi. For dagtanken er ikke bare en dagtank. Det er også en 'settelingtank'. Der er en tank også for polering av diesel. Carteren kan tikke og gå nedi bånn der. Hver annen time har den, sånn omtrent, kjørt alle de 160 litrene (drøyt) som dagtanken inneholder i loop en runde. Og om jeg får 50 liter møkk i dieselen, slik som det skjedde ved fyllingen i fjor på Hönö-Klova, vil jeg kunne skille ut skittdieselen og tappe den over på kanner uten å ødelegge Separ A og B. Og uten å få motorstans.

 

Systemet er også slik at jeg kjører ett Separ-filter i slengen. Dessuten er det slik at jeg fysisk kan fjerne et av Separ'ene fra loopen uten å stoppe motoren.

 

Separ er sugefiltre, de er altså beregnet på å være montert nedstrøms matepumpen. For Donaldson spiller det ingen rolle. Men jeg har også lagt inn Donaldson nedstrøms pumpen. Det har sin fordel ved at vakuummeteret (klokka, manometeret) kan kjøres rett på filterets inngangsplugg. Og det vil måle motstanden i den aktive Separenheten. Nå står det på null når motoren går og dieselen kommer fra dagtanken som har et væskenivå som ligger over filtrene. Om jeg struper litt på Separ A eller B, spretter viseren opp momentant. Det virker og systemet helt tett. Ingen luftlekkasje. Og naturligvis ingen diesellekkasj.

 

Mange vil sikkert hevde at det er noe dritt med elektriske fødepumper, det er en sikkerhetsrisiko. Jeg vil da minne om at du skal søke lenge for å finne en moderne bil uten elektrisk fødepumpe for drivstoff. Tenker ikke på Tesla, etc. Og den første elektriske pumpen (fra Bilema) monterte jeg i en Opel Ascona på slutten av 80-tallet. Og bilen gikk frem til vi vraket den med denne pumpen, drøyt 100 000 kilometer. Så disse pumpene har jeg god erfaring med, og spesielt Carter plunger. En annen artig sak er forøvrig at dieselen renner rett gjennom disse Carterpumpene. Og min GM 6.2 har en høytrykkspumpe, som når motoren er staret, eller den har en liten head med diesel, er selvsugende. Det er det ikke mange som kan reklamere med. I nødens stund går motoren uten fødepumpe. Ikke bare det, begge Carter'ene er av samme type, der er 'interchangeable', innbyrdes utbyttbare.

 

Ulempen med alt dette er kompleksiteten. Jeg blir nødt til å skrive en manual. En manual på hele båten, egentlig.

 

Problemet nå er å få på plass innredningen igjen. Og så burde jeg hatt en tankmåler. Nå bruker jeg multimeter rett på Wema:

Det funker, men er tungvint. Fluke og Biltema multimetre viser det samme ;-)

Ett bilde til. Her vises dørkbjelkene som tanken hviler på. Tanken tyter ut over bjelken til høyre, flukter vertikalt med bjelken til venstre i bildet. Så når man åpner dørkplaten og titter innunder, er dette man vil se av tanken. Det røde feltet nede til høyre er kjøltankens mannlokk. Midt i synsfeltet av tanken er uttaket som går til Separ A og B. Det er et T-stykke, med ventil fra Parker og plugget med 3/8" tubing fra vårt gamle kjøkken. Første ventilen på diesel ut er den etter slangestumpen, ventil fra Biltema. Nei det er det ikke. Det er en ventil fra en rørlegger som leverte deler til oppmonteringen av vårt nye kjøkken. Her er det litt av hvert for en hver smak. Alle slangene er merket 'Marine Fuel Hose'. Med unntak av plastslanestumpen til høyre for den røde kranen. Det er luftingen, ikke så nøye.

Redigert 10.Mai.2018 av Hulda (see edit history)

[alphaman]

Da begynner du og bli klar for tur med skipet snart?hvor går turen i år.sveiset en tank for en kunde som forlangte 8 tverrgående skott det måtte han ha siden han tross alt hadde 200hk?

[Langedahl]

Flott at du tar deg tid til å legge ut bilder og forklaringer om prosjektene dine.

Mange Takk :-)

[Hakkannen]

Kjekt og veldig interessant å følge med 

 

Og enig, ting begynner bli såpass komplekst nå så du bør nok skrive en manual , eller linke til denne tråden

[Hulda]

Jo, takk for omtale. Ferien begynner vel i slutten av mai og varer til starten på juli. Deretter skal vi på fjellet og selge en hytte. Årets tur går sydover i det danske øyriket. Vi må besøke en kompis i Rudkøbing. Dessuten må vi innom Sønderborg med et par plater Freia Melkesjokolade til en av havnegutta der som vi hadde en del gode lattere med sist sommer. Og det er en rekke andre plasser nedi der. Er vinden bra, muligens Bornholm. Eller ikke så bra, muligens Tyskland. Men uansett, jeg skal love ikke å poste et bilde, ikke skrive en linje. Dog, det kan virke som trangen til selvhevdelse muligens tar overhånd. 

 

Og nye prosjekter kommer sikkert. Jeg satt i styret i et svensk 'borettslag'. Regnskapsdirektøren greide å si noe som 'nå har vi gjort alt, det er ingen fler feil. Nå kan vi sette ned husleien'. Da spratt Hulda opp og spurte om tullingen om hvilke forbindelser han hadde med det hinsidige og inn i fremtiden. Jeg ble etter hvert eksludert som medlem av styret. Men kostnader og prosjekter vil ingen ende ta, der heller. 

[Knude]

Hei. Godt at du har litt igjen på båten og stadig noe å forbedre. Ser for meg samme situasjon for meg i mange år. Jeg måtte lese et par ganger for å forstå det nye diesel systemet ditt. Mener at jeg ser tegninga. Det må jo bli bra. 

Spørsmål .

Ser du blander syrefast og kobber rør. Jeg har selv tre diesel tanker. To i rustfritt og en i aluminium. Den i aluminium er beregnet for wing motoren men er foreløpig tank for alle motorer. Vil det bli et galvanisk problem med denne som dagtank og hoved tankene som lagertanker.  Tenker da å hente diesel fra hoved tanker via et stort dobbelt filter som jeg har liggende.  Tanker blir da egentlig koblet sammen siden diesel slanger er ledende ?

Eller er det ikke noe problem.

lykke til med neste prosjekt !

 

 

 

[Hulda]

@Knude To betingelser for galvanisk tæring må være tilstede:

Elektrisk forbindelse, den er oppfylt.

Felles elektrolytt, den er ikke oppfylt.

Konklusjon: Ingen galvanisk tæring vil finne sted.

 

Hvis tankene dine ligger og plasker i samme bunnvannet, er løpet kjørt :-)

 

I tillegg til blanding av forskjellige grader rustfritt, kopper, er også skroget blandet inn i suppa hos meg. Det er helt uproblematisk. Vi kommer nok til å slite noen år til...

[Joltus]

Hulda skrev for 12 timer siden:

Problemet med disse greiene fra Nordsjøen er at de er i tommer.

Er det kun noen tommerester du har fått tak i da? Alt av tubefittings fås jo i mm. Hvertfall Parker (A-lok), Gyrolok (Hoke) og swagelok sine. Om det er 316, 6mo, sd, eller titan. 

 

Statfjord går på tommer (amerikansk der...), mesteparten av x-hydro platformer er mm. Gullfaks er mm. Veslefrikk er mm, pluss en hel blanding av alt mulig annet :p Brønnområdene er et mareritt, siden de ofte er veldig amerikanisert og dermed tommifisert.

 

Så det er bare å stikke innom leverandørene, så har de selvsagt mm.... Ser du nevner blanding av mm og tommer. Min erfaring og opplæring går jo stort sett på mye høyere trykk enn du har på dieselen din her, men grunnleggende opplæring er at mm og tommer passer IKKE sammen selv om de noen ganger går an å få til å skrus i hop. Skal ikke mye opp i trykk før en blanding av tomme fitting og mm rør = lekkasje. Når det er sagt, her om dagen fant vi faktisk en mm kobling og mm rør der ytterringen av klemringene var i tommer. Den hadde holdt 160Bar på dieselsystemet til hovedkraftgeneratoren i lange tider.... Flaks kan man selvsagt ha. Ser dessverre litt for ofte at tommer og mm blandes sammen. Vi opererer med svært høye hydraulikktrykk og relativt høye gasstrykk. Da er det ikke allright å finne slike blandinger som nevnt over. Når en N2 slange med 200Bar slipper i fittingsen vil man helst være et annet sted enn ved enden av denne.....

 

6mo tåler forøvrig ikke nødvendigvis en mBar mer enn 316 fittings, men det vet du selvsagt alt om.

 

Artig å lese litt her innimellom. Hva er bakgrunnen din opprinnelig? Sånn bortsett fra Huldabygging? Skulle nok vært ute og kikket litt på tæringer og korrosjonsproblemer vi sliter med ute i sjøen. Skulle nok fått vasset i gode råd da...... Spesielt på brannvannsystemene. :)

 

Kuriositet: Du snakker om sikkerhetsmargin: Eg bygde snøkanonen min med 6mo fittings i 12mm og 6mo rør i 12mm. Riktignok swagelok da.... Det er viktig å være på den riktige siden. Vil ikke ha tæring i snøkanonen min :)

Redigert 10.Mai.2018 av Joltus (see edit history)

[Euklid]

Steike. Etter å ha lest Huldas utmerkede dieselessay to ganger og langsomt ført fingeren langs de mange rør og ventiler på bildene tror jeg at jeg har skjønt hvordan det hele henger sammen. Ikke verst. Med denne nyvunne forståelsen kan det til og med hende jeg tar mot til meg og får montert de doble dieselfiltrene jeg har hatt lyst på i noen år.

[Hulda]

@Joltus. Bilde:

Ut som pipefitter. Noen kilometer med tubing i fb./sentralsmøreanlegg, utreise 26.11.1981 fra Sumburgh Head. Har også jobbet på Valhall, Gyda, Frigg, Heimdal, Statfjord og Gullfaks. Var og kurset på Statfjord A før den kom i produksjon og det var MENI som var operatør. Derfor amerikanisert. Også drevet en del med trykktesting opp til 1300 barg. Ellers er CV'en industrirørlegger, mekaniker, ingeniør med våtkorrosjon og rustfrie materialer som spesialfelt. Noe av problematikken offshore er, foruten mangel på kompetanse hos bestemmende part, også standarder som ikke er gode nok. Var borti et sjøvannsanlegg som var bygget etter NORSOK 95. Der beskrives at pakninger i sjøvannsanlegg skal inneholde grafit. Grafit er karbon og ligger øverst i spenningsrekka. Altså tæret flensene opp, mens pakningene var like fine. Dette blir kostbart i anlegg for vanninjeksjon, brannvann etc. Det var umulig å få operatøren til å endre standard eller ta avvik fra standard. Ellers har jeg jobbet med roterende utstyr. 

[Joltus]

Hehe.... Heldigvis har de lært. Grafitt på sjøvann var nogo på flensekurset eg nett var på. 

[Hulda]

Euklid skrev 30 minutter siden:

 og langsomt ført fingeren langs de mange rør og ventiler på bildene tror jeg at jeg har skjønt hvordan det hele henger sammen. 

 

Det var et par våkenetter, det ble så komplisert at jeg ga opp papir og blyant. Måtte ta det i praksis. Blant annet å få brukt opp alle superdelene fra søppelcontaineren offshore var en utfordring. Det holdt akkurat. Ikke en eneste bit til overs. 

[Knude]

Hulda skrev for 12 timer siden:

@Knude To betingelser for galvanisk tæring må være tilstede:

Elektrisk forbindelse, den er oppfylt.

Felles elektrolytt, den er ikke oppfylt.

Konklusjon: Ingen galvanisk tæring vil finne sted.

 

Hvis tankene dine ligger og plasker i samme bunnvannet, er løpet kjørt :-)

 

 

Dette må jeg ha inn med teskje. Vil kontakten med skjøvannet på utsiden gjennom Aksel og seildrev (scania med Aksel og vetus med s drev) ikke lage en krets og felles elektrolytt siden de er koblet til tankene via diesel slanger.?

 

 

 

[Hulda]

Var ikke klar over den linken der. Du vil kunne få en krets. Det er vel ikke tanken som får den første smellen, men seildrevet. Du må fikse deg et multimeter og måle motstanden. Eventuelt legge inn isolasjon (bit plastslange) mellom tankene. Multimeter vil fortelle deg hvordan du ligger an.

[janet]

det var alvorlig store mannhull/lokk på de tankene,

nok for en mann å krype nedi?