Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

jeb skrev for 8 timer siden:

 

Jeg har ingen forutsetninger for å bedømme produktet. Funker det, er det revolusjonerende. Rust er et bestandig materiale. 

Link to post
Share on other sites

@SoBo og @jeb, tror ikke laseren er noe å satse på for litt større arbeider. La merke til at i beskrivelsen nevner lite effekt på ikkeorganiske materialer. Pr. def. inneholder organiske materialer elementet C (karbon, kull). Jernrust er Fe2O3 som vanligst forekommende. Rust inneholder ikke elementet C. Jeg ville ikke satset en mill. på de sakene.

Link to post
Share on other sites

Laserfjerning av rust har jeg aldri hørt om før, det var nytt for meg. Det første som slår meg er da; hvorfor har vi ikke hørt om dette før hvis det er så utrolig enkelt? Jeg mistenker at svaret ligger i at dette er tett oppunder lureri. Hvis man legger merke til de emnene de demonstrerer på, så har de kun overflaterust av den typen man får over natta. Kraftige rustangrep med rustflak som drysser krever nok en mekanisk rensing.

Link to post
Share on other sites

Overskrift:

All dritt blir laget i Kina, det er bare Europa som leverer kvalitet. Jaha.

Nå har jeg kjøpte en Bowman varmeveksler av topp kvaliet, laget England og datert 2013:

SAM_4788.JPG.2df1d73c674d01929760685f45b69751.JPG

Der er ikke veldig lenge siden. Varmeveksleren er av typen som skal kunne samarbeide med en trykkløs ekspansjonstank. Delen som skal ivareta denne funksjonen er et 'radiatorlokk' med to ventiler. Og lokket har et utløpstrykk på 10 psi.:

SAM_4807.JPG.1fb291d34826923f578ddfec64b7a3d2.JPG

Som man kan tyde over, 'Made in England'. Lokket funket ikke, kunne ikke suge til seg væske når kjølesystemet kjølte seg ned. Og det lakk:

SAM_4842.JPG.7d6a266ed93e127093b42e495cd9d069.JPG

Originallokket til venstre. Øverst ser man at pakningen har radiale sprekker. Rett og slett elendig kvalitet. Dro til Aarnes Amerikanske Bildeler og kjøpte lokk for Cadillac og andre gamle amerikanere. Som også åpner på 10 psi. Pakningene er av en helt annen kvalitet og er vesentlig tykkere og mykere. Dette lokket kommer heller ikke fra Kina. Heller ikke fra Europa:

SAM_4845.JPG.270f9a611c4a845789f582bf5b77c541.JPG

Men fra Donald Trumps elskede USA, dog 'assembeled in Mexico'.

 

Sjekket med Biltema også. De hadde to lokk, der det laveste åpningstrykket var 1,2 bar. Omtrent det dobbelte av hva kjølesystemet mitt godkjenner. Og så måtte jeg ha byttet til trykksatt ekspansjonstank. Lokket til Biltema koster en hundrings, og er skrulokk av plast. Lokke fra Stant kostet kr. 73 ex mva. Omtrent det samme.

 

Neste prosjekt er sjøvann sirkulasjonspumpe som skal være remdrevet fra veiva. Nå har jeg pumpe som går rett på navet til veivakslingen. Disse pumpene, på disse motorene, har en tendens til ikke å sentrere skikkelig. Hvilket over tid fører til at veivakslingen knekker rett på utsiden av blokka. Den nye bruktpumpen til venstre, og den gamle reservebruktpumpen til høyre. Lindeman's er konstruktørens smøremiddel.

SAM_4836.JPG.7dfa77bf0e6708da5ba3926ef6b89685.JPG

Disse remskivene er et problem. Jeg kjøpte meg en brukt presse fra Biltema som trykker 10 tonn. Det holder for disse greiene her. Man skal imidlertid være litt forsiktig med å presse, spesielt aluminiumsskiver, tilbake på plass. Det er lett og rive overflater og det er lett at det kanter seg, skjærer seg osv. Litt varme kan gjøre underverker:

SAM_4834.JPG.11113434e7022b673f155cd079111e58.JPG

En lett oppkok, et kvarters tid på 100 grader gjør som regel susen. Da kan man sette skiven inn mot akslinge og daske den på med noen moderate slag. Ikke propanvarme, da kan skiven lett slå seg. Og aluminium kan smelte. Slike skiver har pasning hva man kaller 'light interferrence fit', på norsk blir det vel noe som lett presspasning. Man skal kunne trekke skiver/nav av kaldt, og sette det tilbake med bruk av varme. Offshore bruket vi varmematter (for avstressing av sveiser), varmt oljebad, varmeskap for elektroder, etc. Mener å huske at maks temperatur var 130 grader.

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

En liten oppdatering som relaterer til overhaling av sjøvannsirkulasjonspumpe. Noe som kanskje noen funderer på som et vinterprosjekt. Som forklart i forrige posting, så har Hulda kjørt med pumpe montert rett på veivakslingen. For denne motoren er det absolutt ikke anbefalt. Vibrasjon fra slik pumpe har knekt uttallige veivakslinger på amerikanske motorer. Så etter at jeg fikk bilder fra en kollega her på baatplassen, kom ideen om hvordan jeg skulle tilpasse greiene. Jeg kunne ikke bruke de samme boltene på motoren, for kollegaen har en mer moderne versjon, men allikevel.

 

Mekke brakett:

SAM_4839.JPG.08badb5e84f9584df1b0417e694116b9.JPG

Tilpasse på motoren:

20181127_103706.jpg.c81e41d967226110939bdba9da83b6ff.jpg

Og nedi her er det så trangt at jeg må bruke speil. Noe av greia er at pumpelokket ikke kan komme høyere enn til motorblokken, for da er det full kontakt. Dessuten kan ikke pumpen vinkles fritt på braketten, for da kommer pumpe inn/ut i konflikt med manifoldkjølingen. Dette kjører ikke, umulig å stramme kileremmen:

20181127_112328.jpg.b21a1f1b7ef9d5832e77d9f5a6d56edd.jpg

Dessuten må det tas høyde for justeringen av kileremmen. Så da ble løsnigen å ha pumpe ut/inn pekende rett ned mot bunnen av båten. Da var høyden bestemt og mal kunne lages:

20181127_112433.jpg.be21ebb845cf8f46f3564c407f399adf.jpg

I stedet for å helsveise pumpebraketten, valgte jeg å bolte den sammen slik:

20181207_173539.jpg.bb343dc7e718c7d9e0d0ba52c788e0a6.jpg

Selve vinkeljernet et 40x40 mm med 5 mm gods. Braketten som er skrudd på er av 10 mm plate. Det er mulig, med et ekstra ledd på underarmen å komme til for å stramme pumpemutter nr. 1 på bildet under. Mutter nr. 2 krever mer bylig arm. Jeg er gammel og giktisk, har vel færre ledd (virker det som) enn hva man vanligvis er utstyrt med. Hadde jeg brukt hue, hvilket jeg ikke til vanlig gjør, ville jeg gjenget inn pinneskruer M10 i pumpebraketten. Løsningen ble Biltema multimetall. Laget en liten blanding og skrudde sammen skruene med skive at tykt papir, slik at jeg ikke skulle lime fast mutrene. På bildet under indegriensene:

20181207_173548.jpg.8ecffb2819efd705159a616bdbb5a10d.jpg

Det fungerte helt knall, pumpe montert. Her bruker jeg motorens remhjul som er beregnet for servopumpen. Det remhjulet er beregnet på 1/2" kilerem. Remhjulet på pumpen er ca. 10 mm kilespor. Det kjører ikke i lengden. Må fikse dette. Uansett ble ikke dette den endelige monteringen. I 2013 tok Admiralen og jeg en utflukt til Åkersberga og kjøpte et lass deler fra en snik som driver et enkeltpersonsforetak, han var forhandler for Peninsular Motors. Vi tok det som en tur. Overnattet på et finere holtell i Vaxholm, som ligger rett i nærheten. Området ligger i Roslagen, øst for Stockholm. Så for SEK 7 000 kunne vi plukke med oss så mye vi gadd. Fyren hadde tjent nok penger for sesongen, og var på farten for å tilbringe vinteren i Thailand. Etter noen årtier innen bilnæringen, kjenner jeg (som mutter'n uttrykte) lusa på gangen. Hadde ingen forhåpninger. 'Pumpen er överhalad av mig, och garanterad tett'. Kyss meg i ræva, tenkte jeg, men det er en pumpe til flere tusen spenn, uansett tilstand. Så, da GM'en til Hulda brummet i gang, rant det frisk fra pumpen. Jeg hadde hatt pumpen oppe, plukket ut impelleren, renset den for et tonn grease, satt den inn igjen. Så da var det bare å plukke sakene fra hverandre igjen:

20181212_134720.jpg.5b563e0c73a54fbc892d3092af873de9.jpg

Rørdeler kommer fra Hydroscan i Moss, de er leverandør 'til en rekke gamle tullinger som sliter med gamle båtær'. Og de har absolutt alt hva man trenger innen vann og hydraulikk, og har peiling på hva vi 'gamle tullinger' trenger. Til montering bruker jeg hamp og Loctite 577. I løpet av et par dager sitter det såpass at jeg måtte bruke varme for i det hele tatt å få rikket på rørene.

 

Så var det overhalingen av pumpen, som var kjørt 10 minutter etter overhalingen, når jeg begynte å plukke litt i dybden:

20181212_184631.jpg.b69fa83b84cfb4a2f2d89008401cb637.jpg

Når jeg har overhalt, ser det slik ut, dessuten byttet jeg ut skruene med pinneskruer i A4:

20181215_105715.jpg.dc1a5e8a20165be41ba3596815c6bf10.jpg

 

Dessuten bytter jeg tetningsringer:

20181215_145247.jpg.89681a1bad72ca403e4c8c965ddbbd0b.jpg

Dette er ikke gangbar vare. 20181215_145407.jpg.9d77de3acd6bea43b79b50cfd29cec30.jpg

Så da ble det nye ringer. Ringen med blyanten gjennom er også 'original' Volvo, produsert av Angus. Rammen inne i ringen er av karbonstål, fjæren er rustfri. Går det hull på plastikkenj (gummien), er løpet kjørt i løpet av et års tid.

 

Endelokket plansliper jeg på et vannslipepapir, korning 400, som er tapet fast på en glassplate. Platen er donert av TV-benken som står i etasjen over:

20181214_154603.jpg.7a4544631112f3ee1f9942ffd5b49f35.jpg

 

Så til uken skal pumpen inn igjen. Pumpen er en Johnson Pump AB, type F7B-9 som har gått ut av produksjon. Men den er lite slitt innvendig. Pumpen er utstyrt med to tetningsringer, der den ene ringen beskytter lagrene mot sprut når selve sjøvannstetningen ryker. Så den er utstyrt med to like tetninger. Volvo-pusheren greide å gi meg to forskjellige tetninger, lå sikkert feil i hylla. Så den siste tetningen får jeg ikke satt inn før i morgen. Remhjulet på pumpen har jeg snudd, slik at hjulet kommer nærmere pumpebraketten. Hensikten er at jeg skal kunne kjøre pumpen på innerste remsporet på veivakslingens remhjul. Vet ikke om det funker enda. Teoretisk har jeg 2 millimeter å gå på. Altså at braketten som sitter festet på motoren kan shimes ut med en 10,2 mm skive. Får se om det blir et innlegg til om pumpeproblemer. Egentlig har jeg ikke lyst til å plundre med dette. Jeg vil snekre. Ikke ligg å klore nedi motoren. Håper det kan gi noen som leser noen gode ideer. Som for eksempel trinnløs justering av brakett relatert til å få remhjul til å løpe rett:

SAM_4879.JPG.d332e1bb9cec1162896c4ea81f49809f.JPG

Her skal shims plukkes av i andre enden av braketten. Og i avbildet ende er det bare å løsne den ene mutteren og følge etter med låsemutteren ytterst til brakett og kilerem er rett. Så stramme til. Bolten går her gjennom den boltede 10 mm delen av braketten avbildet lenger opp.

 

20181212_125145.jpg

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

@Komodotakker :-)

 

Bare for å avslutte prosjekt sjøvann sirkulasjon.

Det ble gjort en vesentlig endring. Navet på pumpens remhjul ble vendt ut og bort fra pumpen. Deretter ble remskiven presset så langt inn på akslingen at distansen til braketten ikke er mer enn et par millimeter, maksimum. En annen fordel er naturligvis at en slik konfigurasjon gir minimalt last på pumpelagrene og brakettenes last internt og mot motoren. Her kjører motoren på ubelastet turtall 1200 rpm:

20181218_144248.jpg.4d782947dad54c6ff7e8220e7e137f64.jpg

Det man ser i forkant her er BB eksosmanifold og kjølingen til denne. Kjølingen går i sløyfe innom varmtvannsberederen og varmer opp vannet der. Rått effektivt, etter en halvtimes tid har vi 25 liter varmtvann. De to grove slangene helt nederst er sjøvann ut/inn av pumpen. Det er forferdelig trangt. For å få et innblikk i hvordan det ser ut på pumpen:

20181218_144306.jpg.78cdce935e80300f0c8871d5eb1a2ca2.jpg

Her kommer rørene ut/inn av pumpen. Til høyre bunnpannen på motoren. Og endelokket på pumpen ligger noen millimeter fra motorkroppen. Skal impelleren skiftes, må pumpen plukkes av motoren. Det er gjort på noen minutter, ikke store jobben:

20181212_125230.jpg.20888aa88651382e560aca2c46aaa1a6.jpg

 

Til høyre for pumpen er motorkroppen og fremre motorfeste.Til venstre over er undersiden av BB eksosmanifold. Ledningen som passerer over skjoldet på pumpen skal få en annen routing, det er ledningen til oljetemperaturen. Da er det tett og kjører som en drøm. Kapasiteten er upåklagelig. Pumpen har sittet på en GM 6,5 liter på 360 hk. Pumpen i seg selv er en Johnson Pump AB, type F7B-9, gått ut av produksjon. Designmessig en kjempefin pumpe.

 

Så kommer seksjonen for trakassering og ironi. Ikke les videre.

 

På baatplassen er det alle mulige slags båtmennesker. Noen er profesjonelle, andre er amatører. Noen kan lære bort, andre tror blindt på alt som blir skrevet. Noen må på liv og død fortelle alt de vet, og i tillegg det de tror de vet. Andre skriver det de vet. Noen tror på alt, andre tror bare det som blir fortalt av de med snippen bak/frem. Dette er menneskelig. Det er ikke det at alt dette irriterer meg noe særlig, for jeg får til det jeg setter meg fore. Med et antall tilbakeslag, hele tiden. Men nå er det dette med verktøy, Biltema, hva som passer sammen og hva som er 'godt nok'. Og dette er bare MIN tråd. Gidder ikke å kverluere andre plasser. Derfor.

 

Altså påstand: Bacho er noe dritt, bevis:

20181217_123700.jpg.dd246fefade534e797e84cee6e82775c.jpg

Denne rørtangen fra Bacho greier ikke å skru opp en 13 mm sekskant. Bare dritt. Ikke bruk Bacho.

Så er det dette med å klemme kabelsko i 1,5- til 4 kvadratmillimeter. Her er det døden på flatmark om man ikke klemmer slik at ionene flyter og kabelskone klistrer seg sammen med ledningen. Faktum er at metaller liker ikke å klistre seg til hverandre. Det kommer litt an på hvor mange elektroner som er i valensskallet. Det fleste metaller deler valensskall og er innmari stabile. En av de stabile heter Cu (kobber). Og skal man med en vanlig tang, alle typer tenger som er i handelen, klemme slik at metallene varig klisterer seg til hverandre, så vil vel også tangen internt gå i full lås? For detaljen som ser det største presse er hengslingen på tangen. Altså tangen kaldsveiser, på noen tidels sekunder. Den teorien appliserer til Nobles pris i fysikk. Vær klar over at om man skal få ioner til å binde seg til hverandre, må man i utgangspunktet sørge for på forhånd å rappen noen elektroner. For pr. def. er et ion et molekyl som er i elektrisk ubalanse, og derfor er på vandring. Det går an å kaldsveise. Ikke noe problem, men det funker ikke med en kabelskotang. Det er gjort forsøk med å kaldsveise jern, ved bruk at sprengstoff, masse energi på kort tid. Og det funker. Men ikke for klemming av små kabelsko.

 

Pælm tangen fra Biltema, hiv de bedritne flatstiftene. Bruk kun proffstifter/kabelsko av fabrikat xxx. Nå har ikke jeg hatt problemer, er svak i fingrene, kanskje. Lurer på hvorfor alle andre greier å nappe det fra hverandre. Gjorde et forsøk, materiell:

20181219_143831.jpg.893e0c33317e2c455f634f633589a27f.jpg

Biltema 2,5 kvadrat ledning. Det finnes bedre kvalitet, men ikke til den prisen. Og ledningen frakter strøm. Jeg har noen spoler ledning fra NEK, mye bedre. Men ok. Så var det den forhatte flatstiften 44-0020 fra Biltema til ca. kr. 1,50/stk. Dobbeltflatstift (noen jeg har liggende, bruker ikke denslags løsning) 44-0028 og ringkabelsko 44-0037. Disse fikk to klem hver av u-original tang, ikke produsjonsnavn, men det er stemplet inn 'TAIWAN' på den ene tangen. Denne tangen er ikke Biltema, for jeg kjøpte den før Biltema så dagens lys. Altså for så der 50 år siden, godt og vel. Den er slitt og slarkete i hengslingen. Blir dårlig med ionisk flyt med den tangen. Så da kommer vi til 'godt nok'.

 

Test 1:

20181219_155224.jpg.8feb549040f673da17b7b5c1e820cbad.jpg

20181219_155257.jpg.d8256a4c9b936ecc47d2d824455a50f8.jpg

Vekten er 5,6 kg. Drar du av de hylsene der med finga, skal ikke jeg håndhilse på deg. Det er helt sikkert. Den siste:

20181219_155524.jpg.ef5dd33a37d26df9646270837e13f1a0.jpg

20181219_155551.jpg.7924adc0d1ae9c0c61b3509891823d53.jpg

Bare slik at ingen skal tro at Hulda trener meg vekter av papp. Leppa som er vinklet i 45 grader har rettet seg ut av vekten. Godt nok? I hvert fall om bord i Hulda. Skiftenøkkelen som vektene hang i holdt også mål. Bacho.

 

Så da får man shoppe kvalitet så mye man orker.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hi.hi. Jo å finne grensen for godt nok er en kunst i seg selv. Selv har jeg omtrent alle kvaliteter på det meste da jeg har "ryddet " to båtfabrikker og alltid dradd hjem både likt og ulikt. Systematisk skrotnisse. Har kabler med Biltema i ene enden og wurth i den andre.

Verktøy til 10 mann om jeg fordelte det.... må allikevel stadig innom Biltema......

 

Pent arbeid på den nye pumpeløsningen. Du ligger enda langt foran i sporet i forhold til meg.

 

Bygger 47 fot Trawler Yacht tegnet av Bruce Roberts Goodson

Bygge 47 fot Trawler Yacht fra cd til ferdig båt

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...
Knude skrev On ‎19‎.‎12‎.‎2018 at 22.29:

Syns illustrasjonsbildet var glimrende jeg 

Og takk for det, at tangen er den gærne veien er med hensikt. Av profesjon industrirørlegger. 

 

Nå uten fnugg av sarkasme.

I går var Admiralen og jeg en liten tur ute i skjæra for å teste at alt som har blitt gjort den siste tiden fungerer. 

Sjøvannspumpen:

20190102_134151.jpg.91d7fab51b122a2b914b921101bf3d0f.jpg

Det snurrer  og går, og alt er helt tett. På høyre side, helt nede i bunnen, skimtes nivåbryteren til lensepumpen. Man kan så vidt skimte lensepumpen under nedre remhjul. Det er ikke noen dedikert lensebrønn i denne båten. Det meste av lekkasjer skal havne under motoren, til slutt, uansett. Til høyre, på skrå, den nye varmeveksleren fra Bowman. 

 

Som man sikkert har lagt merke til, er jeg mer enn normalt interessert i diesel. I slutten av oktober fylte jeg 40 liter grønn diesel (maks av hva man kan ha med på kanner inn i Sverige) fra en landstasjon ved Svinesund. Da jeg tømte dieselen på tanken, bemerket jeg til Admiralen at den var så mørk i fargen. Så, midt i den andre jerrykannen, tok jeg en prøve på en liter for utfelling over tid. I går var den en skvett igjen med bunnfall av denne literen. Dieselen ble filtrert ned på en kanne jeg bruker til møkkete diesel. Og her er resultatet:

20190104_143448.jpg.f74cfffc687251d529279a7dd422ca34.jpg

Og dette er fra kun en eneste liter diesel. Kannen var garantert ren på forhånd, og flasken var en tørr vannflaske. Tenker på dem som fyller 500 liter av den gørra der. Nå vil dieselen bli filtrert før den havner på dagtanken. Men dette kina-filterert (500FG) er ganske nytt. Derfor kjørte jeg en prøve av dagtankens oppsamlingskum:

20190104_151324.jpg.cdd04db4cc17026124eb178410294743.jpg

Og dagtanken var garantert fri for forurensing da den ble montert. I bunnen av flasken ligger en spiseskje vann og møkk. Vannet kommer fra tryktestingen av dagtanken, ikke problematisk. I tillegg har det kommet opp en del møkk fra kjøltanken. Som var helt ren for to år siden. Og det ligger møkk i bunnen av motorens ene grovfilter. Jeg fylte biocid på tankene i høst, slik sett ikke redd for dieseldyr. Og test har vist at det er null vann på kjøltanken, som er hovedtanken på Hulda. Og det er ned på kjøltanken fyllingen utenfra skjer. Vannet på bildet over kan vel dreie seg om en stor spiseskje i volum.

 

Neste lille prosjekt var:

20190103_160547.jpg.ce048f2f0612b7cf2505a6d97a4653c5.jpg

Hull til selepinne gjennom bolten som holder armen til autopiloten. Hadde ikke selepinne, så jeg fant noen annet. Poenget er at man skal kunne koble fri autopiloten i en fei uten bruk av verktøy, om noe skulle skjære seg. Den rustne stangen i bakgrunnen er rorakslingen, dia. 40 millimeter 'akselstål' (ST56).

 

Nå er madamen skikkelig grodd, ikke mulig å komme opp i 6 knop for motor. I juli skal vi til Son for overhaling av 'underredet'. Tenker propellen, Radice fra Italia, blir mattslipt, avfettet, påført etsprimer og stoffet. Radice gror mer på ett år enn Michigan gjør på tre år. Det er erfaringen jeg har på Hulda.

 

Link to post
Share on other sites

Hva med et Mr Funnel filter?

 

de lages bare i hobbyvariant i plast nå. Før fantes de i metallutgave for proffer. Jeg skulle gjerne hatt en sånn proff sak..

Men all filter hos oss testes i Mr Funnel om det går rett fra pumpe. Går det fra kanner går alt gjennom filteret. 

Link to post
Share on other sites

@navid god, gammeldags overtro skal man ta høytidelig. Derfor, som alt annet jeg driver med, blir nok ringen sittende der den sitter. Finer jeg noe som funker, har jeg problemer med å mobilisere iver til å gjøre det bedre. Mental latskap.

@Bitteliten joa, Mr. Funnel fungerer utmerket, ingen tvil om det. Med to tanker og 500FG til å polere, samt at dagtanken har felle for skitt og vann, har jeg slappet av. Igjen, mental latskap. Og så, slik vi bruker båten, greier jeg meg med en fylling i året, kanskje to. Og da blir det plasser som Son, Utgårdskilen og andre kjente med høy omsetning på dieselen. Denne på Svinesund var en stasjon som en bryggenabo anbefalte. Blir ikke mer diesel derfra. Når det gjelder autopiloten, merk at 'standarde' (i anførselstegn) sier at man skal kunne fri den hurtig og uten bruk av verktøy. Med trykk på det siste. Må man finne en tang for å fri autopiloten, forsvinner dette med 'hurtig'. Før hadde jeg en mutter som holdt pilotarmen på plass. Den ville kreve verktøy.

 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...