Jump to content

Byggingen av Hulda, på oppfordring


Hulda

Recommended Posts

TMC dass? Jeg har vel byttet noen deler en gang og byttet hele enheten en gang i løpet av nesten 30 år. Så veldig ille kan vel ikke dette fabrikatet være? Og vi driter eller pisser vel ikke mindre enn andre?

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Har renovert TMC dass i båten. Vet ikke hvor gammel den er men det hadde blitt gjort noen små endringer i pumpehus og diverse som gjorde at renoveringssettet ikke passet. Fikk problemer med dassen og byttet hele motoren og bunnen av dassen. Kjøpte settet på

 https://www.bestmarin.no/produkter/vvs-og-lenseutstyr/toaletter-og-septikutstyr/elektrisk-toalett-tmc-pH1006612

Link to post
Share on other sites

Da er deler bestilt fra BestMarin AS i formiddag og har allerede forlatt Kristiansand med Posten. Utrolig.

 

Så har jeg fått ønske om å forklare litt om bruken av lensebarduner, også kalt lensestakler, de forbanna lensestaklene, osv. De har mange navn. 

 

Fra tidenes morgen, og det blir vel sånn etter ca. 1910 begynte man med bermudarigger. Disse var brødelsrigger, 7/8-dels-rigger etc. Masthead kom på banen, etter husken, da jeg var guttunge. 1950-isch...

 

Min første båt var en 25 kvm spissgatter som jeg kjøpte for konfirmasjonspenger i 1960. Da hadde den nok allerede 60 år på baken. Den var utstyrt med fokkestag, fast akterstag og lensestakler. Storseilet var meget stor relativt til fokka. Jeg hadde ikke så mye forstand på dette. På kryss seilte jeg uten lensestakler, men satte dem på slør og lens. Redselen var at storseilet skulle knekke masten. Som var av massiv gran. Har ingen bilder av denne båten, film var dyrt, fotoapparat enda dyrere. Hadde ingen av delene. 

 

Så derfor var jeg nede i Strömstad her om dagen og tok noen oppklarende fotografier. Riggen på Hulda er masthead kutterrigg. Båten kan seile suksessfullt med genoa, kryssfokk og storseil samtidig. Poenget med lensestakler på denne riggen er at kutterstaget og lensestaklene går inn i samme høyde på masten.

 

59f0e6a41b81a_Innfestingkutterstagimasten.jpg.8b7391c96fdcde4f45e3fd251378a8df.jpg

Oppe ved pilen går kutterstaget inn, og lensestaklene akterover i samme høyde. Rett over øverste salingshorn. Det er litt forskjellig hvor man velger å lande staklene, men jeg har kjørt dem inn så langt akter som mulig.

 

20171023_112348.jpg.81de0b1320abcd39549edee99ed24330.jpg

Det er tauet som går inn på winchen via talje. Mesteparten av lensestakelet er wire. Når Hulda er ute i hardt vær, vil to rev i storseilet bringe seilet under øverste saling. Og med staklene festet langt akter, kan begge staklene stå montert i og med at de også går klar av bommen. Kutterstaget er strammet maksimalt uten på gi masten bue fremover. Lensestaklene vil følgelig stramme kutterstaget uten å gi masten bue akterover. Her må man bruke en smule skjønn. I ekstremt vær kan Hulda krysse på bare kryssfokken, uten at storseilet er heist. Eller seile på revet genoa og kryssfokk. Og masten holder seg stabil under alle forhold. Vi har aldri opplevd forhold som pumping i riggen. Når lensestaklene ikke er i bruk, trekkes de forover av en snor som går gjennom en sjakkel rett aktenfor midtskips. Da er staklene ute av veien, og kan settes fra cockpit etter behov.

20171023_133208.jpg.b72c117492f9e0721853965e95acd529.jpg

Nå er det bare en kort taustump her. Brukte snora til noe annet. 

 

Så er det andre som ikke har det slik, men allikevel har kutterrigg. Blant annet slik jeg bestilte riggen hos Skarven AB i Karlstad. At kutterstaget går inn helt i toppen av masten, rett under fokkestaget. Da slipper man i prinsippet lensestaklene. Skarven godtok den anordningen og et par andre. Da jeg mottok riggen hadde Skarven fulgt samme oppskriften som han hadde brukt de siste 40 årene, og riggen ble slik den ble. Jeg ble forbannet og holdt tilbake restbetalingen. Så gikk Skarven av med pensjon og foretaket ble tatt over av en annen.

 

Selv båter som har den kutterriggen som jeg egentlig ville hatt, er ustyrt noen ganger med lensestakler. Noen er til og med delt og lander i forskjellige høyder på masten. Disse lensestaklene er der trolig av flere årsaker. En er å stabilisere masten, hindre pumping. En annen grunn kan være å justere mastens krumming/bue under seil. Og det er vel i grunnen det jeg har tenkt å skrive om lensestakler.

 

 

Link to post
Share on other sites

Underlig. Nå hadde jeg laget et langt innlegg, skulle legge til et bilde til. Plopp, så er alt vekk. Ingenting er lagret, heller ikke de bildene jeg la inn på innlegget. Det er pyton, for det tar en del tid.

 

Starter med overhaling av TMC. Seatronic har ikke disse delene på hjemmesiden sin. Jeg gidder ikke å sitte i telefonkø dit. Eller reise dit, hvis jeg ikke er nokså sikker på at de skal ha det jeg trenger. Men takk for opplysningen, Flid. På meg virker det som om Seatronic kutter ut TMC og satser på Jabsco.

 

Jeg ringte til BestMarin AS fordi jeg lurte på om delene de hadde på hjemmesiden passet på min TMC. Ble sømløst satt over til en herre som hevdet at Flak bare solgte via forhandlere. Floken løste seg umiddelbart. Jeg snakket med dem i forrigårs, 25. på ettermiddagen. Pakken med delene kunne jeg hent på KIWI i morges. Til kr. 785 hvorav frakt var kr. 99. Meget bra service. Noen av delene ser litt annerledes ut. I forrige innlegget.... Og så langt kom jeg før det krashet igjen. En gang til, og jeg gidder ikke mer. Det er noe feil med programmet akkurat nå.

 

I forrige innlegget har jeg bilde av plastimpelleren med sprekk og settskrue. I den nye impelleren er det ikke settskrue lenger. Man har laget en lang 'nakke' som ligger an mot knivene. Som nå er kortere, bredere, i ett stykke og ikke skarpslipt.

 

Nå skjedde det enda en gang. Skal se om det hjelper å bytte nettleser.

 

20171027_200436.jpg.d6eacba89b343c89a92c8e78440b415d.jpg

Det følger med splittegning av alle delesettene man kjøper. Tegningen som fulgte impeller og kniv beskriver innmaten i en pumpedass. Man kan ikke være perfekt heller. Muligens er det utlendinger som pakker. 

 

Delene til sjøvannsiden var også komplett: Nå er det spennende å se om programmet går i dass igjen: 

20171027_143813.jpg.d99dd2a36c6e8b560fce00f0173fdbcf.jpg

Det gikk bra. Men siden til baatplassen ser underlig ut. Det som burde vært levert med er lokket til impelleren. For det blir bestandig slitt. 

20171027_154024.jpg.19848b1e18e9ce706c52ec264bfbcfaf.jpg

 

Her er impellerhus og diverse:

20171027_143813.jpg.d99dd2a36c6e8b560fce00f0173fdbcf.jpg

 

Så var det å fikse lokket. Og slik gjør man. Sjefen er i en annen del av huset. Man lister seg inn på TV-rommet og rapper en glasshylle fra TV-benken, temperert, farget glass. Limer på slipepapir i ønsket grovhet. Resultatet blir etter hvert brukbart. Tar kjefta når den kommer. Om det blir oppdaget.

20171027_180421.jpg.2087e4f227cd9151a65777cf4f0532ee.jpg

20171027_195001.jpg.df98d133c7c3b5230e07d0063b14c4f1.jpg

 

Så da er det bare å dra ned på Hulda og montere. Ligge med armene tredd bak dassen og kysse dolokket.

 

Ett triks til. Litt Zalo hjelper på å smøre impelleren under oppstart. Noen drypp i de rommene der det ikke renner ut. Nå står vingene den gale veien på bildet. Om noen er så skarpe at de oppdager det. 

20171027_195134.jpg.7650c2619e00cb80d1e7afc977a5a944.jpg

 

Nå fikk jeg reklame med 'blekkpatroner til lav pris...' der jeg skulle klikke på mitt eget bilde. Nå bør admin på baatplassen skjerpe seg.

Redigert av Hulda
Nå skjedde det faen ta igjen! Reklamen legger seg innimellom det jeg jobber med! (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Da er det slutt på drittprat. Torpedoene blir sugd inn og spytta ut i andre enden, helt fortreffelig. Nå som de nye delene har gått seg til, har støynivået steget tilsvarende. Greit nok, det er ingen hemmelighet at jeg må på do.

 

Ellers foregår det saker og ting, mer på den tekniske fronten. Som beskrevet tidligere er Huldas hjemmebrygge innerst i Kebalviken, Strömstad. En helt utmerket plass, blant hyggelige naboer. Men veien ut fra plassen, og spesielt inn til plassen er et mareritt i vintermørket. Og her er grunnen:

Kebalviken.JPG.776e17906d8444ed6c0ff79c171969b6.JPG

Dette er innseilingen til Kebalviken. Til venstre er Nötholmen. Helt nederst i bildet er en godt opplyst bølgebryter. Neste brygge på venstre hånd er mørklagt. Bryggen deretter har bryggelys. Men det ytterste lyset er et slags blendende gatelys 20 meter inn fra bryggetuppen. Slik blir ytterste delen av brygge og uteliggerene liggende i stummende mørke. Og slik fortsetter det innover. Og de som går innover (nordover) blir blendet av lyset fra SPA-hotellet. Hulda ligger blant båtene lengst opp- og midt på i bildet. Så noe må gjøres. Og det holdt ikke med det lyset som jeg allerede hadde montert, en spreder med 35 W xenon. På Hulda er det forskjellige elektriske systemer. 12 V en- og to-polet og 220 V (jordet anlegg).

 

Vi er derfor litt uavhengige. Og vi trenger langt lys, som går forbi masten, og vi trenger masse lys nær båten og ut til sidene. Første steg var denne her fra Biltema: Lyskaster Den som er avbildet er lillebroren, vi kjøpte en på ca. 3500 lumen. Lampen har jeg montert på en plate som tres innpå pulpit'en, plukkes av med et håndgrep. Fra andre siden av bukten ser det slik ut:

20171106_161254.jpg.1d87f6adcb99b283f310b237b65a2712.jpg

Den gir et helt greit lys mer enn 50 meter fremover og 100 grader til siden. Den forrige lyskasteren under targaen:

20171023_143353.jpg.02ddb074bc5f42055ceb7a4d741b0ac5.jpg

Denne kommer til å bli snudd akterover og lyse samtidig med to slike som skal peke forover (det er også problematisk å bakke inn på båtplassen i kølamørke):

20171106_160333.jpg.ac8161c899602c5f4ad72e5744111756.jpg

Nå er denne ene prøvemontert på braketten til xenonlampen for å sjekke effekten. Ny brakett blir laget og det blir en slik helt ytterst på hver side av targaplaten under. Jeg kunne tenkt meg å plassert dem oppå targaen, men er redd for at de lager skygge for radaren. Så de blir hengende under. Disse lampene har avtjent sitt første liv i fronten på en nå vraket Jeep Grand Cherokee. Hus i plast, pære er H11, og alt er to-polet. Fra Biltema, gått ut for flere år siden. Det nærmeste vi kommer i dag er denne lampen . Pærene i disse lampene har aldri vært skiftet. De kommer ikke til å leve lenge med spenning på 14,6 V. Derfor har jeg byttet skruene (som måtte bores ut) for lett å kunne skifte pærer:20171106_100514.jpg.53560314af40643e49e74511368243e2.jpg

Så, i løpet av kommende helg skal alt være på plass.

Link to post
Share on other sites

Kan skrive litt om elektro og materialer også. Nå har det nettopp vært en sak med Sofaseileren og aluminiumsbåt. Når jeg skriver på et slikt forum, gjør jeg det av egen fri vilje. Jeg er vaksinert mot kverulering. Derfor avslutter jeg når jeg finner det på sin plass. De som ikke kan leve med det, kan lavær å lese. Dette er ingen lærebok. Og jeg har null pedagogisk innsikt. Selv etter to høgskuler og masse annet. Dum.

 

Hulda er laget av jern. Jern har den fordelen at det normalt korroderer langsom. Dessuten er det ett av de få materialene på planeten som er like sterkt i strekk som i kompresjon. Jeg vurderte å bygge Hulda i aluminium. Materialet ble vraket ut fra at jeg vet at enkelte har bestilt en gitt kvalitet, og mottatt en annen. Og det ville være umulig for meg å sjekke. Blant annet var det vel svenske Yrvind som bygget seg en liten aluminiumskasse av førsteklasses materiale, seilte over til Karibien. Tok båten på land. Så et spesielt grått felt på fribordet. Ga det et spark og sparket tvers gjennom. Leverandøren av platene var helt uinteressert i reklamasjon. Yrvind kom ingen vei. Dessuten er aluminium utsatt for en rekke korrosjonsformer, flere en jern, opptrer som halvleder- reagerer utmerket på sann sinus, det gjør ikke jern. E-modulen (enkelt, les styrke) er 1/3 av jern (stål). Aluminium ligger langt ned i spenningsrekken. Aluminium har er diffusjonstett oksidskikt (derfor står rett kvalitet godt i sjøvann), men det er mekanisk svakt. Aluminium kan ikke sveises til noe annet materiale. Jeg følger en aluminiumsseiler på nettet. Jeg kan se mulige korrosjosproblemer under utvikling, kan ikke komme i kontakt med folkene. Men det er meget mulig at de kommer til å gå på en smell. Jeg snakket for mange år siden med en mann fra Tønsberg som var spesialist i aluminium: Følgelig hadde han bygget seg en super seiler i aluminium. Og han kjente materialets styrker og svakheter. Han hadde innsveisede rekkestøtter i aluminium, med rekkewire i rustfritt stål. Gjennom hullene i rekkestøttene gikk wirene i plasthylser. En av hylsene hadde sprukket. I løpet av noen måneder hadde wiren sagd (korrodert) seg en centimeter nedover i rekkestøtten. For meg er aluminium et framifrå båtmateriale, men man må ta høyde for materialets særegenheter, akkurat som man må for stål. Hulda er ingen motstander av aluminium i båt, kan bare ikke nok om det. Og for å bygge Hulda, ville det doblet prisen før sjøsetting.

 

Elektro: Mange hevder at de ikke vil bruke releer, det er tull med to-polet anlegg etc. etc. Hulda har en drøss med releer, samleskinner og greier:

SAM_1788.JPG.0008afb36979031893c577423afcc734.JPG

Dette er et skærereir, fotografert i 2015. Det har blitt bedre, og skal bli bra i 2018. Men inne i klysa av ledninger kan jeg telle seks releer fra Biltema. Filosofien er at tynne ledninger med styrestrøm (som er sikret med noen få amp.) går gjennom mesteparten av båten. Her kommer de til releer som sitter ganske nær forbrukerene. I nærheten av releene er det samleskinner for pluss og minus med kurser som også er sikret.

 

Men nå har jeg ikke tid til mer. Skal inn til Oslo og spikre på en leilighet som datteren min bor i. Kommer mer siden. 

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Da har jeg en halvtimes tid til. Må bare ut å hente en rull plastsekker til morsan først. Såhhh. I dag blåser og regner det, skal bli bedre siden. Må trene og sveise. Venter til været har bedret seg.

 

Da fortsetter jeg på Hulda elektro. Hvis man ser på spagettien over, så er det et komplett virvar. Men de to skinnene som er montert vertikalt, er en pluss- og en minusskinne. Denne ansamlingen er lokalsert midt i båten. Her kommer det blant annet 1,5 kvadrat ledere fra cockpit. En bryter med en leder, eksempelvis. Samme eksempel videre: Strøm inn på bryteren i cockpit, altså pluss (+). Fra bryter og hele veien til releet. Slår på bryteren i cockpit, styrestrømmen går via sikringsboks, gjennom releet. Som aktiviseres når strømmen når den vertikale plusskinnen. Hvilket beskriver et en-polet anlegg. Men denne enpolet-heten går i isolerte rør eller klamret til annet isolert materiale hele veien. Så kan releet eventuelt tenne en lanterne. Det går pluss- og minusleder fra relepunktet og ut til lanternen. Strømmen går fra minusskinnen, gjennom sekundærkretsen i releet, gjennom lanternen og tilbake til plusskinnen. Man kan debatere hvilken vei strømmen egentlig går. Men for oss korrosive ingeniører går den fra minus (elektrontrykk) til pluss. Den konvensjonen spiller ingen rolle. Det som spiller rolle i dette tilfellet er Huldas hang til bruk av releer og samleskinner. Der samleskinnene har strøm inn via sikringer, og alle andre ledere (sekundær og primær) har sine sikringer. Og filosofien er at kabelen skal sikres mot overoppheting primært.

 

Hulda har et hovedpanel for elektro. Det ser slik ut:

SAM_1766.JPG.88671f876e2b76b657d1a0aa5e442444.JPG

Panelet og de andre greiene er permanent opplyst med røde dioder fra Biltema. Over brannslukningsapparatet sitter to BEP av/på-brytere. Disse leverer pluss og minus til hovedpanelet. Om begge disse slås av, er alt untatt elektromotorer slått av i hele båten. Avstanden til batteriene er ca. halvannen meter. Panelet har enpolede brytere (måtte nærmest krangle med leverandøren som leverer primært til kystflåten, de ville kun levere to-polet). På baksiden av veggen som dannes av panelet er det et lite rom. Kun for elektro. Baksiden av panelet ser slik ut:

20170210_174245.jpg.407b5ff6ea93f50fc6a54f50de7da32b.jpg

Her går det kun lavamp. ut. Enten rett til LED i salongen eller som styrestrøm til andre detaljer. Og så er det en batterimonitor fra BEP. Rommet bak panelveggen ser slik ut:

SAM_1768.JPG.3c25265bd3d776d6aea458b52280457a.JPG

Her er det skinner for pluss og minus, samt sikringsholdere. Alt er nummerert og merket. En kraftig LED lyser opp rommet. Batteripakken ligger under salongdørken rett i forkant av panelveggen:

IMG_20160421_111534.jpg.18f6f55f8d4c52832b69d42b005b5825.jpg

Bryterne er BEP. Lengst opp plussbryter som er av typen 0,1, 2, begge. Til inngangen på denne bryteren er også sence fra dynamoen koblet. De to bryterene under kobler minus til forbruksbank (til høyre i bildet) og til baugbatteri. Forover til baugbatteriet går det 2x95 kvadrat. Baugbatteriet kan starte motoren. Den skinnen som vises er plusskinne. I og med batterimonitor er det også en shunt:

20171023_142308.jpg.a2127bb6b3e1d58ccdb424e304a6c04c.jpg

Som kan skimtes nedimellom i bildet over. Shunten kobler rett inn på minusskinnen. Skinnen er hjemmelaget, to kopperplater med messing i mellom, festet på isolerende materiale (8 millimeter polycarbonat). Har kan det være maksimalt tre kabelsko oppå hverandre. Maks tillatt, i hht. Hulda spec. Filosofien er: Har du en tikrone og skal fordele den på 1 person, så får personene 10 kroner. Skal du fordele på 2 personer, så får hver person 5 kroner. Dette har jeg ukorrekt overført rett til spennkreftene som virker på kableskoene når de blir stablet oppå hverandre. Merk derfor at 95-kvadraten midt på bildet har sin egen mutter. Oppå denne er det skrudd fast en mindre kabel, med sin egen mutter. Og slik er det hele veien. Før tiltrekking er koblingspunktene smurt inn med Dow Corning C4 (kontaktfett).

 

I sum blir det slik at Hulda har et slags 1,5-polet anlegg. Der minus, via fremdriftsmotoren går til skroget. Når jeg vrir BEP vender til 0, er anlegget sant 2-polet. Slik sett kan Hulda teoretisk seile i månedsvis uten at det elektriske anlegget har noen forbindelse til skroget, hvilket er poenget. Anlegget er sjekket mot sjø, og det funker.

 

Slik er det på Hulda. Nå er klokken 12:00, og jeg skal ut og snørre i skauen. Selvpining.

 

SAM_1766.JPG

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Du har jo et ganske "stort" elektrisk opplegg, men har du koblingskjema for dette, eller har du det bare øverst i kroppen der en kan sette på seg en hatt? Jeg er ikke ute etter å se et skjema, men lurte bare hvordan du klarer å ha oversikten.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Nåja, Lars H, det er ikke mer komplisert enn at jeg har det i hodet. Det er et system som følges. Det er merket. Og det blir hver vinter tegnet i AutoCAD. Følges opp når vinden hyler og snøen ligger meterdyp. I tillegg blir det skrevet en 'bruksanvisning' i Word med tekst og bilder. Men så langt har jeg ikke hatt bruk for noe av det. Og så har vi en dagbok på drøye 500 sider. Startet den gangen jeg begynte å legge opp platene til skroget. Og et regnskap som følger med hele tiden. Om man kjøper en Hallberg Rassy eller en Princess, så er ikke dokumentasjonen noe bedre. Forskjellen er at Hulda er en 'one off'. Så om man ønsker å vite når motoren sist fikk nye glødeplugger, pris, leverandør, så er det bare å søke opp. Og de ble montert 20.11.2008, jobbstart kl. 14:15. Levert av 'Fuel Injection Sales & Service Inc, Allentown, USA, USD 79,12 pluss frakt for 8 stk glødeplugger. Du finner ikke like kjapt tilbake til originalleverandøren om du kjøper en ny båt. For det er naturligvis ikke Fuel Injection som har laget pluggene, men jeg vet også hvem, original delenummer og hele pakka. Alt ligger i dokumentasjonen.

Link to post
Share on other sites

Alt I hodet. Det er imponerende. :thumbsup: 

Har bygd en båt fra bunnen og oppgradert 2 med diverse tileggsutstyr. Etter noen år er jeg helt avhengig av elskjemaer for ikke å blande sammen disse 3 prosjektene. Bruker også autocad, både til elskjemaer og litt til konstruksjon. Jeg har også full track på alt av service, vedlikehold og nyinstallsjon vha noen exceelark. Uten dette har jeg ingen tjans til å huske om jeg byttet f.eks impelleren I fjor eller året før.

Link to post
Share on other sites

Det er ikke så suverent. Grunnen til at jeg ikke har behov for el.skjema er at så langt har ingenting klikket. Skikkelig lagt opp så holder det 'til evig tid'. Hekte innpå nytt utstyr gjør ikke noe med det gamle. Nå skal en del flere komponenter innom hovedpanelet, da må saker og ting oppgraderes i el.skjemaet. Når jeg kunne finne ut dette med glødeplugger, søkte jeg bare 'glødeplugger' i dagboken, gikk inn på datoen i bilagspermene, vips hadde jeg all info. på noen minutter. Har fem brevordnere, hvorav fire smekk fulle. I tillegg ligger regnskapet på excel. Her går ikke vanlig vedlikehold inn. Men blant annet lampen som nå hektes på i baugen ved behov er logget. Og kassakvitteringen fra Biltema ligger brevordneren. Skal jeg, som du, finne ut når jeg sist byttet impeller (byttet hele pumpen sist gang), må også jeg inn i dokumentasjonen for å finne dette. Det går årevis mellom hver gang sjøvann sirkulasjon er gjenstand for service. 

 

Den dagen jeg dør, og båten blir solgt, så er det mye dokumentasjon som følger med. Ungene mine er bare en gjeng landkrabber. Til og med så er det slik at jeg har fått fylkesmannens aksept for at asken (når jeg er brent opp) skal dumpes vest av Heia. Arvingene har fått instruks om at det skal gjøres fra 'egnet båt'. Eldste sønnen lurte på om jeg subsidiært kunne akseptere at de pælma krukka fra akterdekket på fergen Sandefjord/Strömstad når de 'kom sånn i nærheten av øyene utafor Hvaler'. Uten å lage noe mer dill ut av det. Ellers har jeg et utmerket forhold til mine barn.

Link to post
Share on other sites

Jo, takk for det VegJoh. Setter pris på positiv omtale.

 

Jeg var utpå i forrigårs kveld for å teste lysorgelet. Holdt på å fryse spent i hjæl. Men først, litt forberedelser. Ekstralysene fra Jeep Grand Cherokee. Høres bedre ut enn at de ble kjøpt hos Biltema. Jeg ville ha dem ut på hver side av targabøylen. Og de må henge under for ikke å risikere å skygge for radaren. Hvilket jeg glemte å ta skrytebilde av. Meningen var at de skulle fungere perfekt. Hvilket de gjør. Men de lyser opp hele båten, så jeg ser ikke annet enn båten, men det svart vegg rundt. Altså må de lages noen skjermer for å lede lyset unna båten. Når det er kølamørkt. Måtte lage nye braketter:

20171111_114819.jpg.3f275a74d5ee0e3ba6a4b3dfb4917bee.jpg

Den gamle fra Jeep'en i forgrunnen og den nye i bakgrunnen spent opp slik at avstanden blir lik på begge de vertikale stykkene som det er på originalen. 

 

20171111_152520.jpg.5c62f114d2b67bca538db18e3991e6ee.jpg

Spent opp med tvinge og trekloss slik at sakene holder seg på plass under sveisingen. Har ikke verksted, så sveisingen foregår ute på brygga. Ferdig montert brakett i bakgrunnen. Brakettene er laget slik at lyktene kun kan beveges noen få grader ut fra vertikalplanet. Se på den i bakgrunnen. Der er med hensikt at det er laget slik. Festet opp i underplaten på targabøylen er med M10 bolt, jeg vil ha mutteren ned under braketten, slik:

20171112_130133.jpg.e8bb7bbadfb147ef73cdc2e5b639338a.jpg

Boltene er borret gjennom flatjernsbiter og sveiset fast. Så tres bolten gjennom hullet og enden på flatjernet nestes fast til taket. Grunnen er at det er langt innover til bolthullet. Vanskelig å komme til. Tok som sagt en tur ut mot Kosterfjorden for å teste innover mellom bryggene i kølamørke. Det fungerte helt utmerket med LED'en fra Biltema foran i baugen i tillegg. Fra motsatt side av bukten ser Hulda slik ut:

20171113_183321.jpg.c669df535be57432729aab64bb0614f4.jpg

Og Strömstad SPA er flomlyst. Kule greier. Den gamle xenonlampen kom opp igjen på sin gamle brakett. 

20171023_143353.jpg.12b0f8ec5d78c86a9ab38082e54b2efb.jpg

Men selv om det er lysstolpe på brygga, ligger plassen min i totalt mørke når jeg skal bakke inn. Derfor er xenonlapen nå snudd slik at den lyser akterover. Helt tilstrekkelig lys til at jeg ser hvordan jeg skal bakke inn uten å lage katastrofe. 

Link to post
Share on other sites

  • 3 uker senere...

Da tar jeg en runde igjen, til irritasjon for noen og glede for andre. For de som irriterer seg, bare la være å lese. Nå begynner historien om Hulda å nærme seg 100 000 klikk. Når vi når det tallet, tenker jeg å legge ned tråden. 

 

Ellers har vi diskutert han som ble reddet utenfor New Zealand, vinduer som ble slått inn. Slik er 'stormlukene' til Hulda når de er på plass. I tillegg er det tre stk til på hver side:

20171203_135324.jpg.f60da5cc12b1dc3c69adaea654c1a7a9.jpg

Det er ikke den vannsprut i verden som knøvler de lukene der og samtidig 8 mm polycarbonat på innsiden.

 

Egentlig en avsporing, vi har foretatt en del vedlikehold. Dynamoen lader, men den bliker med ladelampen og forteller at den ikke er i form. Snakket med 'gutta' på havna. Jeg syntes 1000 kroner for en ny dynamo var dritdyrt. Fikk et blikk som fortalte at jeg er kommet opp i støvets alder, og er totalt i uttakt med virkelighetens verden. Så da så. Men dynamoen må ut. Den sitter gjemt i motorromet bak slanger og kabler, umulig å komme til:

20171204_155416.jpg.88b0e2e0f421aab9524b41c2ee967e84.jpg

Ut kom den. Største problemet jeg hadde var egentilg å rette ut knærna. For dem som ikke er helt inne i teknikken. En dynamo er egentlig ikke noen ubegripelig vidundermaskin. Så for dem som er interessert, kan jeg kjøre en liten, uformell innføring. Mange her som kan mye mer om dette enn meg. Allikevel:

20171206_102116.jpg.c8be946ea4ac0c1894c93b0d733b2a64.jpg 

Dette er en av typen Delco Remy. Billiggreie som sitter på millioner av amerikansek biler. Fire skruer splitter dynamoen i to deler. Forre delen inneholder remskive, kjølevifte, anker, kommutator. Akslingen sitter på et relativt stort kulelager. Kommutatoren har to felt, pluss og minus. Mot disse to, snurrende skinner' ligger det an to kullbørster. Disse børstene tilfører strøm som gjør jernkladden i midten til en elektromagnet. Feltet til elektromagneten spinner rundt. Her er kommutatoren 'overhalt' med fint vannslipepapir for å fjerne skitt og spor. Lageret beholder jeg. Dynamoen ble montert i 2004 og har gått ca. 900 timer. 

 

20171205_121653.jpg.ce187293b2fd17c3de33b59e53a615b7.jpg

Andre halvdelen inneholder mer greier. Her er feltviklingene. Elektromagnetens magnetfelt 'hakker gjennom' viklingene og sparker av gårde elektroner (de røde greiene). Det er tre slike feltviklinger. Til høyre kommer disse tre ned og er skrudd fast med tre muttere. Så langt er det produsert vekselsstrøm. Noe man ikke kan lade batteriet med. Derfor sitter det tre dioder inne i denne klumpen. De kaster aller minuser og sender kun gjennom plusser, i teorien- og slik er det i det vesentlige også i praksis. Hos meg er en av disse diodene på vei ut. Derfor blinker og surrer ladelampen. Går vi til venstre i bildet, ser vi inn i et nålelager. Dette er helt inntakt og blir beholdt. Ned til venstre en sylinder. Dette er en 'capasitor', husker ikke hva det kalles på norsk, elektrisk støydemper er funksjonen, blir beholdt. Over nålelageret henger en av to kullbørster, ok og blir beholdt. Lenger til venstre kommer spenningsregulatoren. Spolen som ligger på toppen er en motstand. Her skal det gå en likestrøm fra likeretterens likestrømsavdeling til kullbørste og anker. Grunnen er at ankeret skal magnetiseres selv ved lavt turtall. Altså strøm fra B+ (batteri pluss, som engasjeres når man skrur på tenningen) til dynamoens D+ (plussiden på ankeret). Det er her man surrer med å lodde inn motstander og eventuelt lyspærer. Men her ligger det inne i dynamoen. Så da blir overhalingen å skru ut de tre feltskruene, løfte ut feltviklingene, skru ut diodebroen, kaste denne, skru ut spenningsreguleatoren, kaste denne. Ny diodebro koster kr. 256 ex mva og ny spenningsregulator (14,7 V) koster kr. 119 ex mva. Mirakelet med W-uttak. Lodde og vanskelige greier. På øverste feltskrue sitter det en ledning med blå krympemansjett. Denne sitter på vekselsstrømsiden. ledningen går ut gjennom statorhuset og ser slik ut:

20171205_120922.jpg.ede0ba0dfb15f548ae9dbbc5c9b76420.jpg

Og der går den videre til Faria turtallsteller. Det er hele hokuspokuset. Delco-Remy, refurbished with pride, et eller annet sted i USA ca. år 2000. Og det er hele greia. Etter 13 år og 900 timer, så ser dynamoen ikke så verst ut. Den ble stappa ned i hullet, og siden har den vært der. Min egen sveising uten å koble den fra har tatt livet at elektronikken dens. Min feil. Ingenting å klage på.

 

En annen ting jeg merket meg i sommer var redusert vann gjennom eksosen. Så kan man starte å feilsøke sirkulasjonspumpen og mye annet. Men for meg er det mest opplaget motovannets varmeveksler, sjøvannssiden. Den har levet sitt liv uåpnet siden 2003 og ca. 1000 timer. Den har i perioden vært konservert to ganger, Hulda har stått på land om vinteren. Kanskje tre ganger. Det å plukke av endelokkene avslørte sannheten:

Venstre side:

20171203_152342.jpg.e09239d88b5e932f35cd8cf240c43473.jpg

 

Høyre side:

20171203_160309.jpg.d07141db47b79aaa1804eecd4cb60d3f.jpg

Dette kaller jeg nokså tett. Vannet snur og går to ganger gjennom veksleren Vann ut siste gang er i toppen, der det er ganske rent. Legg også merke til at der det er tettest, nede til venstre, er det en grå klump. Det er anoden som har sittet der siden 2003. Den ser ut som om den ikke over hodet er tæret. For det skulle ikke være en dritt igjen av den. Passivert? Ikke helt:

20171203_160447.jpg.19e608bf6ce48a0c9c34f970090df520.jpg

Et pirk med skrutrekkeren avslørte sannheten. Det som sitter igjen er alle ionene som skulle vært ute og beskyttet overflaten i varmeveksleren. Dette har den kjemiske betegnelsen Zn2+ (2+ skulle vært som en eksponenet, får det ikke til i den siste versjonen av baatplassen). Altså, anoden har ikke fungert etter hensikten. Den har dog avgitt alle e- (frie elektroner). Hvilket jeg ikke trenger, i og med at tilgangen på elektroner uansett er ivaretatt. Så der har alle som kjører 'dobbelt sikkerhet' med frostvæske og anoder noe å tenke på. Anoden kunne like gjerne vært en klump kalk med hel anode på innsiden. Eller skade som følge av for høye strømmer. 

 

Nå er et alternativ 'systemrens' og masse prosedyrer over flere dager. Eller man kan bruke avansert verktøy og ta det mekanisk:

20171204_105059.jpg.d0bda53e6f52475653350b0758ad3f98.jpg

Baco 7/8" for å skru ut anodepluggen, from US and made by OSCO Inc. Resten av motoren er i millimeter. Biltema wise grip med Biltema 4,5 millimeter bor. Bit av Biltema tre-dings for elektriske ledninger, så billig at jeg klippet av en passende bit. Kjølerørene var i det store og hele klogget trange i åpningene. Så litt forsiktig lirking med boret fjernet det. Deretter kom plasikkgreia og kjørte ut slammet som hadde dannet seg. Husk at Hulda ligger ute hele året, og saltvannet er i systemet hele året. Etter behandlingen:

20171204_111554.jpg.55638edadc433f9dc6eaa08893f581ff.jpg

Where the light shines. Klaske på lokkene og teste. Nesten tett, må bytte pakninger, de har fått alderssprekker og dritt:

20171204_113334.jpg.73abc2a8a4b1b062d7285fe89255602c.jpg

Biltema selger noen gummiplater som jeg kan klippe pakninger av. Det er fort gjort å skru av endelokkene, tar meg ikke mer enn en times tid å fikse. Tre timer med rødvinspauser. 

 

Største problemet med denne jobben? Rette ut knærna.

 

Test? Vannet øser ut av eksosen i slike mengder som jeg knapt kan huske. Motortemperaturen har ikke vært påvirket. På Hulda er alle detaljer så overdimensjonert at det skal noe til før driften blir påvirket. Varmeveksleren kan vel ta kontinuerlig en motor på 300 hk. Og det er sjelden vi tar ut mer enn 70 hk. Derfor er det heller ingen avleiringer av kalk etc. som bygger seg opp og tetter kjølreørene. Husker jeg en gang i tiden jobbet med noen gigantiske varmevekslere på Statfjord B. Det var et helvete å få avleiringene ut av kjølerørene. 

 

Den store månen over Strömstad:

20171203_201231.jpg.3db85656eaa5704e674bb35c49cd7a87.jpg

Sånn har vi det der. Ikke regn, ikke vind, ikke snø. Bare svensker.

Link to post
Share on other sites

 

Hulda skrev 1 time siden:

Da tar jeg en runde igjen, til irritasjon for noen og glede for andre. Nå begynner historien om Hulda å nærme seg 100 000 klikk. Når vi når det tallet, tenker jeg å legge ned tråden. 

 

 

om du legger ned tråden er vi nok mange som blir irritert.... :giggle:

 

 

Framtia på AIS

 

Seiling - den dyreste måten å reise gratis....

Link to post
Share on other sites

Nå ga du meg dårlig samvittighet Hulda. Min motor er fra 1986, og varmeveksleren har ikke vært åpnet og renset siden 1994, for godt over 2000 motortimer siden! Selv om sjøvannsiden gjennomkjøres med frostvæske hver høst ved opptak og blir stående med frostvæsken til sjøsetting, kan nok ikke alle de tynne rørene være åpne lenger. Nå frister det ikke å begynne å mekke i en kald båt, men kanskje til våren, eller til sommeren? Det skulle ikke være store demonteringsjobben , dekslene i hver ende av varmeveksleren er kun festet med to bolter hver.

 

Selv har jeg tatt med hjem luftfilteret og filter for veivhusventilasjon. De består kun av fin "fluenetting", men er innsauset av olje, skitt og litt hundehår(!). Det er vel diesel eller white spirit som er greiest for å få dette rent.

 

Fin beskrivelse av generatoren din. Det var utrolig rent inne i statorhuset, ikke børstestøv eller noe, rengjort for fotografen?

 

 

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...