De syv dødssynder på sjøen

[ydalir]

Fantastisk historie Pinkvin ? og imponerende klartenkt av han med sjarken?

[janet]

tankbåt størrelse stor - spania

livbåtøvelse

(sånn fall livbåt som sitter på nesten vertikal skinne bak på hekken)

3-4 mann i båten

slipp

(disse båtene sklir ganske langt når de når vannet)

eneste utgang er gjennom luke på toppen av førerhus - høyeste punkt

båten skle innunder en lav brygge før folket ombord brgynte å se seg rundt

forsent, luken åpnet 10-15 centimeter, mindre en dagens sjømenn

 

festlig - LENGE å vente på lavvann

 

spansk kystvakt var vesentlig mer opptatt av å dø av latter enn å hjelpe til

[Guest Avmønstret#]

Har ikke oppdatert synderegisteret siden sist sommer, på tide :-)

 

Etter to uker på sjøen i nydelig vær må jeg innrømme at det er lite å bekjenne. Kan selvsagt være høyst forbigående, eller så har vi begynt å få litt teken på ting ;-)

 

Dvs vi gikk jo på grunn på dag 2 fordi jeg la meg for nær land i møte med en annen båt i en trang lei. Men det var i grunnen hverken særlig dramatisk eller morsomt, bumpa såvidt nedpå... har senkekjøl så resultatet ble at jeg måtte dykke å ta en titt, ikke mye å se, og så sveiva jeg opp kjølen og kikka, ikke så mye å se da heller så...

 

Og gikk inn til Ula for første gang, ble vettskremt av hvor trangt og fullt av båter det var. Snudde før moloen og holdt på å gå på grunn på vei ut. Ikke mye vann langs det bratte berget i innseilinga der :-) 

[quantumduck]

On 1/29/2018 at 6:51 PM, Pinkvin said:

 

Men det var absolutt en "Grande finale" på sommeren 2017. 

 

Men hva er verst? Dass eller motor? Kjør debatt!

 

Har hatt en pottetett dass en stund, men etter mange liter av hr. Mundins onde stedatter og innpumping av luft via tømminga (etter tips fra baatplassen.no), har det løsna. Takk og lov. En sommer tror jeg at hele dassen ble bytta nærmest tre ganger, med tilhørende kloakkinferno, etter noen klønete forsøk på å skru sammen ting som egentlig ikke var ment å passe sammen osv. Det er jo et helvete, men når motoren svikter er det litt mer surt, selv om man har seilbåt. Det blir liksom ikke helt like enkelt. Man kan ta det som en utfordring da, men på den annen side forsvinner litt marginer. I dag ville den ikke starte, men det hjalp å "reboote" blattiblattitronic laderen og la det stå en time. Antagelig har den fått hikke og kjøleskapet har dratt ned batteriet. Dog skjønner jeg ikke helt tegninga, siden jeg har separat forbruksbatteri og startbatteri. Jaja ... hvis det hele følger autopilotens eksempel, og fungerer prikkfritt i årevis av seg selv, etter hikke-sesongen for en del år siden, så klager jeg ikke!

Redigert 21.Juli.2018 av quantumduck (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Etter fjorårets "burning down in flames" grande finale ble høytrykkspumpa for diesel overhalt og motoren har fått ett nytt liv. Skruinga på diesellinja har gitt null diesellekkasjer for første gang i mitt eie, som igjen betyr null diesellukt, særlig når en har kommet frem og slår av en varm motor. Og fravær av diesel i motorolja har gitt en reduksjon i oljelekkasje/svetting av motorolje til noe nær null, som igjen gir mindre oljelukt. Samlet sett har vel motoren vært på sitt beste denne sesongen. Men aldri flere steg frem uten å få ett tilbake. Stoppstenesoliden spiller ikke på lag lengre, frem til jeg får feilsøkt frem til motorpanelet i cockpit så har jeg laget en manuell stopp bestående av et borret hull i motorkassa, et tau til stopphendlen på dieselpumpa og to tre strips for å lede tauet i riktig vinkel. Mikkemekk av øverste klasse som fungerer helt utmerket. Men blir fort litt tid med hyling fra alarmen på tenninga om jeg er alene i båten og må opp igjen for å slå av tenninga etter at jeg har stoppet motor. ;-) Så feilen må løses ordentlig, men jeg utsetter ikke ferie pga detaljer som dette. 

 

Og bank i bordet, dassen fungerer også på sitt beste sålangt. Ble plaget med fluer i bøtta i starten av sommeren, men i ett lyst øyeblikk kjøpte jeg en sprayboks med radar "fluekverk". En liten dusj nedi om dagen så var det slutt på fluer. Trodde det kanskje skulle bli noe lukt nå i varmen. Men det var stikk motsatt. Solcelleventilatoren går som ei kule og tørker ut bommelommet så kjapt at det aldri ble noe problem. Drev på med noe bark og greier når det var mye påfyll, men så at det ikke hadde noe for seg utover å fylle sekken raskere. Har fått så teken på å bytte sekk i bøtta at det er gjort på noen få minutter. Jeg bytter litt oftere enn jeg må når vi er hele familien ombord, heller det enn å måtte bytte "i siste liten". Men med fire ombord er vi på ca 1,5 ganger i uka, og vi ligger da ikke i gjestehavn så alt gjøres ombord. 

---

Så hva er værst, motortrøbbel eller dasstrøbbel. Vel, om jeg først ligger i havn så vil vil jeg heller være i en båt med dass som virker enn motor som ikke går ;-) Men vil jeg ut av havna så blir det motsatt. 

 

Er kvitt alt dasstrøbbel og er veldig fornøyd med det. Ok, jeg kan ikke trykke på en knapp så forsvinner dritten, men jeg vet at jeg aldri må stake ett tett rør, kvern eller noen gang mer se, ta i, vaske septik fra helvete noen gang mer. Det er faktisk veldig viktig for det var noe av det værste jeg kan tenke meg å gjøre. Og den evige odrøen av septikdass er vekk. Folk med septikdass kan si hva de vil, det lukter. Kall det gjerne "båtlukt", hiv nedpå med sanitærveske osv, det lukter. Noen lukter lite, noen lukter mye. Vi er nå på år 2 uten og "bålukta" forsvinner stadig mer. Men på selve dassen lukter det selvsagt når folk har gjort sitt, men alt ligger i bøtta som er ventilert over dekk, blir ikke lukt nedi båten av det. 

 

Har hatt min porsjon tull med motor, men de har aldri stoppet for meg (utover når jeg har glemt å slå på dieselkrana...). Og de har alltid startet. En motor som "ikke vil" på ferietur ville nok ødelagt det meste for oss selv om vi har seilbåt. Men jeg skrur heller motor hele dagen enn å stake dassrør eller pumper, eller hva pokker det er neste gang... Sååååå jeg heller mot at jeg heller vil ha en trøblete motor enn trøblete dassløsning. Motor går å fikse, septik er uutholdelig fra første sekund. 

[Ida Marie III]

De fleste har vel vannklosett med septik i båt...ser ikke problemet...det krever renslighet..igjennomspylling av septik med jevne mellomrom... De som har septik lukt, synder der.... 

Er sikker på jeg skulle kjent dritlukt om jeg kom ombord i båten din, utedass høres ut som en dårlig løsning i en båt.. 

 

[Faxen]

Jeg brukte ferskvann på forrige båten, aldri et problem. Det er bare å skylle doen med ferskvann, hver gang du har vært på tur.

[Ida Marie III]

Faxen skrev 3 minutter siden:

Jeg brukte ferskvann på forrige båten, aldri et problem. Det er bare å skylle doen med ferskvann, hver gang du har vært på tur.

 

Riktig...det handler bare om en smule hygiene...

Folk som fortøyer båten etter helgens tur, med halvfull septik...ber om trøbbel....

[lurvetass]

Har heller ikke dolukt i båten, men bruker ferskvann og litt green viking hver gang vi har vært på tur og en og annen runde med edikk i systemet.

 

Ellers må jeg si at Pinkvins innlegg om motortrøbbel var godt skrevet og fornøyelig lesing. Nesten i klasse med en krativ østfolding som underhodt oss med alt fra båt til gamle gravemaskiner for noen år siden.

[Popeye70]

Skapte (god?) underholdning ved tillegging i dag. Vi tenkte vi skulle ligge med baugen mot land og anker ut akter, og kona fikk ideen at vi skulle bytte roller ombord. Ergo at hun skulle ta kontrollen bak, og så skulle jeg hoppe i land. Det var litt fralandsvind, så jeg sa OK. Hvor ille kunne det bli? Det var også 100 meter til nærmeste annen båt, så litt knoting ville gå nesten upåaktet hen.

 

Joda. Kona gjør klar tau forut, og jeg dropper ankeret. Deretter løper jeg fram, og hun går bak mens vi siger sakte mot land på tomgang. Jeg sier «Stopp» når vi er en drøy meter unna, og hopper i land. Båten fortsetter fremover - den stopper ikke. 7 tonn båt siger fremdeles mot land. Jeg roper «Stopp» igjen. Kona har satt gearet i fri, men ikke gitt litt revers for å stoppe siget. Hun tenkte ikke på at båten ikke stopper selv om man setter gearet i fri.

 

Jeg får akkurat avverget krasj, roper «litt bakover» og ser etter noe å få tauet rundt. I konas vokabular betyr visst «litt bakover» 50% gasspådrag i noen sekunder, så jeg skriker «Stopp båten» for å unngå at kone og to barn stikker av med båten mens jeg står igjen på land. Med 10 cm igjen på tauet klarer jeg å holde så ikke båten forsvinner.

 

Så nå har vi en situasjon hvor ankertauet bak ikke er festet, båten er 9,9 meter ut og det er fralandsvind. Da skrur kona av motoren! Jeg hadde jo ropt «Stopp båten»... Samtidig driver bakenden av, så jeg innser at dette ikke kan reddes og vi må ta hele greia en gang til.

 

Med endel jobb får jeg dratt båten inn igjen, og når den er 1 meter fra land ber jeg kona sette motoren i revers, så siget mot land skal stoppe, og jeg kan hoppe opp på baugsprydet. Da forteller hun at hun hadde jo stoppet motoren som jeg ba om. Kona blir kommandert til å starte opp motoren, jeg får igjen hindret båten fra å gå på land, tar sats og hopper opp på båten. 

 

I det jeg går bakover for å starte motoren som konemor ikke har startet igjen kommer en jolle fossende fra den båtklyngen som ligger 100 meter unna. De hadde hørt ropene og lurte på om vi trenger hjelp. Jeg takker høflig nei, og kommanderer kona til å gå foran så vi kan ta våre vante posisjoner.

 

I det ankeret akter er oppe igjen kommer en hyggelig svenske gående over land og blir stående og hjelper konemor med tampene når vi kommer mot land for andre gang. Denne gangen går det helt fint, og svensken gir oss noen gode nybegynnertips - han antar jo at vi er helt ferske. «Tamparna tilbaks ombord», «ordna ankoren nu» osv. Jeg jatter bare med, båten blir fortøyd, og far kan ta seg en (velfortjent) 3,5% Mariestad mens mor ordner egg&bacon.

 

Under debriefen blir vi enige om hva vi gjorde feil, og hva vi burde gjort annerledes. Jeg spør konemor hvorfor hun skrudde av motoren midt under manøveren, og hun sier igjen at det var fordi jeg sa «stopp båten». Jeg sier at hun vanligvis blir irritert på meg fordi jeg aldri stopper motoren før alt er OK, så hvorfor skulle jeg be henne skru av motoren før alt var OK nå? Vi konkluderer med at det var stress og mas. Jeg ropte og skrek, og hun stod på en for henne ukjent posisjon.

 

Konklusjon: Vi skal bli mer presise i ordbruken, og vi skal øve mer med konemor bak ratt og spak, men da mot en bøye, ikke en steinrøys.

[ozo]

Dette er noe av det morsomste jeg har lest på lenge :-D  -og så føler jeg at jeg enda har litt å gå på...

Men en liten alvorskommentar mener jeg er på sin plass. Det gjelder dette med å ta imot fortøyninger. I alle andre sammenhenger enn med i overkant kostbare glassfiberfarkoster er vel dette regnet som obligatorisk. Hva er det med disse i overkant kostbare glassfiberfarkostene...?

 

 

[Komodo]

Glimrende @Popeye70!  Deilig er Fjorden sier jeg bare 

Vi gjorde vårt bidrag i går da vi dro båten opp på et skjær når vi skulle legge til. to svensker og en nordmann styrtet til for å trekke oss av, men Viksunden stod så godt plantet at den fikk stå til høyvannet kom 

[SkagerakRamin]

Jeg har et par tabber jeg også. 

 

I 2014-sesongen var jeg og forloveden ute med mine foreldres plastsnekke. Vi bestemte oss for å legge oss på Rødskjæra utenfor Sandvika, med dregg akter og baugen inn. Dette har vi gjort mange ganger før, med klar rollefordeling og rolleforståelse: Jeg har ansvar for manøvrering og dregg, hun hopper i land og fortøyer. 

 

Vi siger fint inn mot holmen, dreggen går i vannet og båten glir inn slik den skal. Det viser seg imidlertid at hoppet fra baugen og ned på berget er langt, og dårlig skotøy gjør at forloveden ikke synes det er greit å hoppe. Ok, da bare bytter vi. Jeg springer frem og hopper i land, hun springer tilbake til ror og gass. Hun befinner seg nå i en helt ukjent posisjon. 

 

Etter å ha kommet meg fint i land oppdager jeg at snekka har seget litt ut. For å slippe å hale snekka inn igjen ber jeg forloveden om å sette motoren i gir fremover et lite sekund. Som instruert så gjort.

 

«OK, det er bra, sett den i fri».

 «Nå er den i fri».

 

Nei du, det er den ikke for jeg haler alt jeg kan og klarer såvidt å holde båten fra å skli ut. 

 

«Sett den i fri! Den er i gir!».

Ok sier hun. «Nå er den i fri».

 

Nei det er den absolutt ikke, for nå står jeg i spenn mellom berget og baugen og holder baugen unna steinene med alt jeg makter.

 

«I fri for faen! Sett den i fri! Det er ett knepp tilbake!» stønner jeg.

 

Nei, hun treffer ikke denne gangen heller, så vi gjentar fadesen hvor jeg haler alt jeg kan mens jeg stønner og roper. Til slutt finner hun fri og jeg puster lettet ut. Opptrinnet var nok til stor forlystelse for det var ikke et eneste hode som ikke var vendt mot oss. Smil og bukk til publikum. 

 

Det skal sies at den girhendelen ikke var helt enkel, og det var ikke noe merkbart knepp mellom girene. 

 

———

 

I 2016 arvet min forlovede, som nå er min kone, en hyttebåt, en Sting daycruiser. Ingen av oss hadde kjørt denne noen gang, så vi brukte litt tid i havna en godværsdag slik at vi skulle bli kjent med båten og hvordan den oppførte seg. Etter å ha tilegnet oss litt selvtillitt bar det ut på vannet. Vi skulle til Lindholmen ved Tjøme. 

 

På østsiden av Lindholmen finner vi en plass vi kan legge til uten så mye publikum, med baugen inn og dregg akter. Det er kona som er styrkvinne og jeg som står i baugen. Hun gjør en liten 180 og sikter seg inn på plassen. Dreggen går og alt er fint. Jeg hopper i land og rekker å tenke at dette gikk skikkelig bra. 

 

Trygt på land ber jeg kona om å stramme opp dreggen. Hun tar tak og drar inn. «Oj, her har jeg sluppet ut mye dreggtau». Jaja, det er jo bare å stramme opp, men mens kona drar begynner akterenden å drive nordover. Jeg står jo og holder baugen, så styrbord side av båten nærmer seg berget. «Skyndt deg litt da». Dum som jeg er skjønner jeg ikke at det helt mangler dreggfeste. 

 

Plutselig står kona med dreggen i hånda. Båten ligger nå helt på tvers, og jeg holder  båten unna berget midtskips. Det er nå kona får panikk og løper bort til ripa. Hun klatrer over slik at hun blir hengende på utsiden, med ryggen mot båten og beina i fjellet i en merkelig positur. Jeg ser jo at situasjonen greit kan løses ved å bakke ut, så jeg hopper om bord i båten igjen. Jeg snur meg og bakker sakte ut. Når jeg snur meg tilbake så henger kona fremdeles i en slik merkelig positur over ripa, med ryggen mot båten og et panisk, flakkende blikk. «Men, hva driver du med?» Jeg blir så forbauset at jeg ikke skjønner at hun ikke kommer seg opp igjen. 

 

Sakte, sakte glir kona nedover ripa og ned i vannet. I ettertid sier hun at hun akkurat rakk og tenke at vesten heldigvis var defekt slik at den ikke blåste seg opp. FJOFF!! Vesten fungerte og den er skikkelig gul. Som om ikke det var nok så hadde en for så vidt hyggelig dame oppdaget situasjonen, og da kona gikk i vannet ble dama på land helt panisk. Hun ropte og skreik at dette kom til å gå bra bare hun svømme inn til land. 

 

Ja, det var lite publikum, men de som var der fikk det uten tvil med seg, og de fikk valuta for pengene. 

 

Heldigvis så var det kun stoltheten som fikk seg en knekk den dagen. 

[Guest Avmønstret#]

Hehe, gode historier her nå :-)

--

 

Men det er noe jævelskap med gear/gasshendler generelt egentlig. Eneste logikken på vår er at fri er rett opp, utover det så er det mye frigang både fremover og bakover før en har sånn ca 1 cm som styrer all gass fra null til full pinne. Enkelt nok når en venner seg til det, men absolutt ikke noe å hoppe rett inn i :-) Alle båtene jeg har hatt har vært ulike varianter av "idiotiske". 

[Snerken]

Første seiltur med en kamerat i seilbåt, laangt tilbake i tid:

Stakk til Hanstholm, Danmark på stø kurs mot Middelhavet med en gammel gul håndholdt gps og et verdensatlas å navigere etter. Turen gikk finfint den nedover vestkysten av Danmark helt ned til havnebassenget i Esbjerg. 

Der satte vi oss pent på ei sandbanke og kameraten hylte og skreik til vi fikk vippa oss av ved å henge i masta.

Vel inne fikk vi etterhvert vite at det er mye grunner rundt Esbjerg, så vi hadde tydeligvis hatt flaks og durt over på høyvann.

Enden på visa ble at jeg måtte kjøpe seilbåten der nede. Han fikk skrekken, jeg blei hekta.

Og til Middelhavet kom vi aldri.

Kjører aldri mer uten draft etter den turen.

 

En senere gang jeg var på vei til Esbjerg (Med draft) hørte jeg noen dumpe drønn i det fjerne, og kunne ikke skjønne det. Var jo ikke en sky på himmelen.

Plutselig kom et helikopter surrende, og via megafon ble jeg eskortert ut av et militært øvelsesområde. Så forresten årsaken til drønnene på vei ut. Noen fly dreiv på og bomba et vrak. Godt dem ikke misforstod og bomba vraket mitt.:)

 

En annen litt mer morsom historie utspant seg ca 40 km uten for Mandal engang jeg kom fra Hanstholm.

Sjøen var blank, og med null vind i seilene gikk jeg selvfølgelig tom for diesel.

Heldigvis var jeg nær nok til å ringe, så jeg ringte tollvesenet og forklarte pent at jeg var på vei til Norge og hadde ei flaske vin å fortolle, og om dem ville komme og kreve meg for dette.

Joda, det skulle dem. De spurte hvor jeg var, og da sa jeg som sant var at jeg lå 40 km utenfor Mandal og om dem ville være så snille å ta med seg ei kanne diesel ut?

Fikk lov til å smugle den vinflaska hjem..

Er slik man lærer seg å ta med nok diesel.:)

 

Ellers har jeg nok min andel av glemte bunnplugger osv på småbåter. 

[Vosso63]

Jeg har alltid rota med fortøyningene. Før, da båten var 23 fot, og rimelig lett og grunn, gjorde det egentlig ikke så mye. Jeg kunne legge inntil ei brygge, eller komme meg sånn passe inn mot berget, og hadde ennå tid til å finne ut hvilket tau som var hva, få det laus fra resten av taua, eller bare ta noe som så langt nok ut, og få festa det mellom fartøy og fast punkt på Moder Jord. Da jeg hoppa over en hel skala i tofotsregelen, hadde jeg en vinter på meg i forberedelser. Jeg gikk derfor til innkjøp av mange tau, i mange farger og dimensjoner, og brukte i tillegg flere farger på taklingene eller bendslingene eller hva det nå heter, på kausene, ja alt mulig. Nå skulle det ikke gå an å gå i surr! 

 

Teoretisk.

 

I praksis er det langt annerledes. Ettersom jeg sjelden kjøper akkurat så mye jeg skal ha, av noe, men plenty, hadde jeg etter hvert et stort taulager av ymse rep, av ymse materialer, mer eller mindre lagt pent sammen. Ofte ble slike kveiler lagt oppå hverandre, i kasser eller sekker, og så hipsa og hopsa og stappa og handsama hit og dit. Etter fem seks vintre i sjøen, med opplag i forskjelligarta vinterhavner, ble da også taua knyta sammen til lengre enheter, uavhengig av fargekoder og opprinnelig meining. Disse knutene, med avkappa blaute tau, som en ikke hadde tid til eller evne til, å få spleisa og seisa og bendsla og takla, eller hva det nå heter, brent, kappa, smelta, ble etter hvert seende ut som Tralletonetroll. Og så fikk tauene på seg slike gummidempere i nærheten av endene, gjerne i hver ende, kanskje to. I hver ende. Dessuten kaster jeg sjelden noe som kan brukes. Slik som trevirke, tau, snor, - i tillegg til at kaoset gjør at en kjøper nytt, fordi en enten ikke finner det en skal ha, eller ikke orker å greie det ut. Reservelageret øker i omfang, men er tross alt en bank. Til seinere.

 

Så kommer behov.

Så kommer erindring og denne latterlige ideen om at en skal huske alt i huet, og ikke legge ting på rett plass, eller føre det per penn, fordi en kan gjøre det på "data", som er en telefon, som blir bytta med en ny, eller en PC med slikt i en ekstern disk, eller i Skyen.

 

Jeg har mye. Mye som skal brukes, mesteparten som har vært brukt, åtti prosent som har vært nytta til noe, og så har fått en annen funksjon. Også husholdningsartikler, el-verktøy, og alt mulig som er stort og klumsete og laga ett eller anna sted til noe helt anna. Sånt ligger alle steder, og venter på sin time. 

 

Vosso har sitt system, det funker, sånn passe. I hvertfall det portable. Fortøyninger forut, mørkeblå med stålkaus. Akter hvite med plastkaus. Spring hvite, lange med to spleisa øyer i ene enden. Teoretisk.

 

Så har jeg tre båter til. To plastbåter som brukes og som skal legges ut, hipses opp, surres fast, fortøyes og være der.

Den siste ble anskaffa nå i mai. Praktisk plastbåt til fiske. For tung til å hives på brygga anna enn ved høy flo. Må ligge ute. 

Til slikt brukes tau en har, sånn som ligger i hauger, i kasser, oppi en annen, eller under noe anna som ikke bør ligge der, men som ligger der, fordi en ikke har lov til å bygge naust, slik at alt ligger der nede ved sjøen eller i basecamper oppover langs stien. Mesteparten av dette tauverket er grått og har øyer som er knyta, ikke spleisa, eller ikke i det hele tatt. 

 

Jeg har flere dregger. Med og uten tau. De kan brukes i sjøen, og de, om de er små, kan kastes opp i trær som skal felles, som felles, men så henger de fast, slik at de blir der til blader og nåler er borte og kvister og greiner har blitt sprø. Ja, så de er der, til de skal brukes. Jeg har badekar (2), oppvaskmaskin, servanter, jøtulovn, og andre tunge ting, liggende her og der.

 

Nå skulle den gule båten få ile, moring, og bøye med tau både ned og bort. Jøtulovnen lå et stykke nede i lia mot fjorden, med ti meter ned til vannflata og et uant antall meter ned til bunnen. Til jøtulen (som er av jern og bare jern, og altså ikke utgjør noen form for forurensing), ble det surra og knyta et stort antall meter grått tau, med ei garnblåse (en av mange som kom rekende inn her i en høststorm) midt på. Ovnen ble dytta over den stokken den hvilte mot - ei furu jeg la ned for noen år sida, som skal bli ettelleranna bryggete - og falt, sklei, ramla, ned i fjorden og, med sin store masse, kom seg et stykke utpå (treghet). Blåsa hang att i noe kvistkvas slik at tauet ble strukket pent.

Så gikk jeg ned til brygga, og la ut i min gule båt, som lå på dregg, med grått tau, bundet til land med enda et grått tau. Til tross for at jeg ikke har fått fiksa årekeipene, slik at den ikke kunne ros, men padles, kom jeg meg bort til ila/blåsa/tauet, og kunne til min enorme tilfredshet, konstatere at ovnen lå minst fem meter nede, om lag fem meter fra land. Så bandt jeg tauet fra blåsa, grått, i båten. Og padla et stykke utpå, heiv dreggen (10kg med mange meter kjetting) i noe som jeg regna med ville gi godt feste. Knyta det grå tauet til tofta og padla tilbake. Med litt vektforskyvning i båten, skulle så ovnen fri fra bunnen, og så skulle fortøyningsmesteren dra hele sulamitten utover til der dreggen lå. Da jeg snudde meg, var dreggtauet (grått) vekke. Til tofta var fortøyningen (grå) surra.

 

Oppe i skogen fant jeg en liten dregg. Ved brygga fant jeg et spring med rusta fjær på. I uthuset fant jeg ei lerketreplanke, verktøy og ymse utstyr. Så lagde jeg nye keipefester til den gule båten, fant de galvaniserte gaflene (på den gule var det svart plast) fra en av de båtene som ikke flyter, og kunne igjen vende tilbake til det våte element. Nå med årer. Så ble dreggeanordninga låra et par meter unna der jeg syns 10kilosdreggen burde være, så rodde jeg litt, og dro opp begge dreggene. Første forsøk. Det skal tillegges denne nedskrivingen av egen egnethet, at jeg, om ikke anna, har en fremragende stedssans, nesten geografisk-fotografisk hukommelse. Det hjelper når alt anna er så kaotisk.

 

Fjæra var gått, så oppdrifta av floen kunne jeg ikke bruke, men sjø fra et passerende skip, ga meg nok til at jeg fikk løfta ovnen, og ved hjelp av dreggen og iherdig roing, fikk jeg ovnen utpå. Så hadde jeg, faktisk, klart å lage et feste som lot seg løsne med ovnen hengende i sjøen, uten å få ryki et eneste senefeste. Ovnen sank ned der den skulle være. Hvor lang tid hele greia tok, aner jeg ikke. Men det kosta ingenting. Alt er gjenbrukt.

 

Nå har den gule båten både ile (ovn) og bøye (garnblåse) og faste fortøyninger i kledelig ensfarga grått. Alt er knytta fast i en lang streng. Sånn blir det, i hvertfall til ovnen er grodd fast og jeg kanskje kan få lagt ned kjetting og kanskje en tung ting til.

 

I går dro jeg på årets første fisketur med Vosso. På vei ut slapp jeg hele fortøyningsgreia, en femti meter lang sløyfe fram og tilbake land-ile, rett i sjøen, uten å feste det i land. Det flyter vha ymse blåser og bøyer, så det var ikke all verdens dramatikk. Bare en lett undring over at jeg repeterer helt åpenbare feil. Om att og om att. Har jeg blitt sånn. Allerede?  

 

 

Redigert 16.Juli.2019 av Erik AN (see edit history)

[arosnes]

Jeg har synda litt nylig. Det var en flott dag for et par uker siden, det var helt stille på Oslofjorden, og da er favorittstedet på utsiden av Eldøya ved Larkollen. Der er det fint å ankre opp og bade.

 

3 vannskutere var også tilstede. Nå er jeg helt for at båt er båt, og vannskuter er også båt. Derfor har jeg helhjertet støttet å frigi disse småbåtene på samme måte som automobilen ble allemannseie på 60tallet, og rullebrett ble lovlig på 80tallet. 

 

Men folkeskikk er folkeskikk, og etter en times tid med tauing av ring med vannskuter og villmannskjøring frem og tilbake mellom ankrede båter og land (En vannscooter bråker latterlig for å dra med seg en ring i sakte fart forresten), så var det dags for oss og dra og det gikk en fan i meg. Båt er båt sa jeg, og heiv meg med på moroa med vå 23 fot Grandessa OC. 

 

Kjørte villmann, i ring og hoppa på mine egne bølger noen runder, og forsøkte å hive meg med på leken med småbåtene (eh, vannscooterne), men de hadde stoppa helt opp alle 3, målløse og ville ikke mer. Merkelig. Så kjørte vi likegodt hjem til Moss. 

 

Det tok litt tid før familien ville snakke med meg igjen, men det har gått over nå...

 

 

Redigert 16.Juli.2019 av arosnes (see edit history)

[Komodo]

arosnes skrev 1 time siden:

Kjørte villmann, i ring og hoppa på mine egne bølger noen runder, og forsøkte å hive meg med på leken med småbåtene (eh, vannscooterne), men de hadde stoppa helt opp alle 3, målløse og ville ikke mer. Merkelig. Så kjørte vi likegodt hjem til Moss. 

 

Det tok litt tid før familien ville snakke med meg igjen, men det har gått over nå...

 

"og ingen av nabone hilser mer, og i morra kommer takstmann" 

 

 Glimrende skrevet   Ser for meg situasjonen   Det er jo selvsagt slik man ikke skal gjøre, men jeg forstår godt at du ble provosert til slutt. Uansett ble det jo en god historie. Kanskje det også var greit at noen statuerte et eksempel? Situasjonen du beskriver understreker jo at veldig mange ser på vannscooter som et leketøy som det er fritt fram å herje med hvor som helst. Men når du gjorde det samme med en båten stoppet folk bare opp og glodde. Hvorfor reagerte ikke alle likt når vannscooterne drev og herjet? 

 

Understreker at jeg ikke på noen måte er mot vannscooter, men jeg er kanskje mot noen av de som kjører vannscooter... Sidestilling må gå begge veier, både ansvar og rettigheter! Når det gjelder slik herjing du beskriver så virker det som om mange synes at det er helt greit å sende ut ungene å la de herje i timesvis rundt andre båter også. Ikke noe bedre enn scooter det. D menneskene tenker kanskje ikke på at enkelte andre ønsker fred og ro når de er ute på sjøen. 

[Ruffen54]

Gikk tom for bensin midt i havnebassenget i Stavanger en gang, med min lille skjærgårdsjeep. Kikker meg rundt for å se om jeg er i veien for noen båter, men det eneste jeg ser er ett cruiseskip som driver å legger til kai. Så jeg finner frem reservekanna og begynner å fylle, uten å stresse noe særlig. Etter ei stund hører jeg en tåkelur som sikkert kan høres til Haugesund, minst. Ser opp, og oppdager at cruiseskipet var på vei FRA kai. Og jeg ligger selvfølgelig midt i leia. Var rimelig kjapp om å koble til bensin tanken igjen, starte motoren og komme meg bort...

 

En annen gang hadde jeg det ganske travelt når jeg skulle avgårde fra brygga hjemme. Jeg gir full gass utover fjorden. Og så stopper motoren etter omtrent 100m. I det jeg snur meg og ser bakover ser jeg noe rødt som står igjen på brygga. Det er selvsagt bensintanken som jeg fylte på noen liter før jeg starta...

Heldigvis var det pålandsvind, så greide å padle meg tilbake til land, og fortøye til noen steiner før jeg løp tilbake til brygga for å hente tanken.

[Guest Avmønstret#]

Ok, denne er fæl. Vet ikke om den egentlig hører hjemme noe sted ;-)

 

På vei fra Læsø, alene i seilbåten. God seilvind og jeg ser at jeg krysser kurs med en tanker og at jeg på ett tidspunkt må slå. 

 

Samtidig meldte resultatet av dårlig kosthold i ferien seg, jeg må noe så jævlig.... 

----

Akkumulert i tid og avstand så var det ikke noen mulighet til å komme seg ned på do i båten med mindre jeg ville bli ploga ned av tankskipet. Her må en bare få det unna i en drittfart og få slått unna tankskipet. Behovet for å få gått på do kom noen meter før å måtte slå. 

 

Med god fart og kurs mot tankskipet er bøtta på plass og buksa på knærne i løpet av sekunder. Tenkte det var lurt å legge en ladning dopapir i bunn av bøtta for å ikke grise den til så jævlig. Papiret blåste straks ut av bøtta og forsvant hvirvlende ut i le. Ok, "drit i det". Ned på bøtta og fyrer på. Med dårlig og nervøs mage så var det kjapt gjort, men etterarbeidet meldte seg.... Det er da helvetet starter. 

 

Uten å kikke nærmere så tørker jeg og hiver ut mot le av båten. Ligger på kryss med god krenging, det jeg ikke vet/skjønner er at jeg lager en god tubolens i le av båten. Når jeg anser meg som ferdigtørka og reiser meg for å dra opp buksa så ser jeg noe av det rareste....

 

To svevende dasspapirsommerfugler med "svart kropp" (min egen mannsjit) som svever opp og ned, inn og ut mot båten i turbolensen. WTF! Skjønte først ikke helt hva jeg så.. men så gikk det opp for meg. "Sommerfugler" på størrelse med spurver som hvirvlet rundt meg og når som helst truet med å bombe meg med min egen mannsjit.... fy.. f..

 

Dramaet med svevende mannsjitengler rundt båten avsluttes med at de plutselig lander på dollbordet foran cockpit og faller ut i le. Men de får gjort skaden... to markante "nedslag" a la måkeskit, bare at jeg visst hva det var. "Skulle ønske det der var måkeskit" husker jeg at jeg tenkte etterpå :-)

 

Vinden var heldigvis sterk, og bølgene sånn passe krappe så i løpet av et par timer eller så var faenskapet skylt bort ut på havet. 

----

Lekse lært, uansett om en skal kræsje med tankskip eller ikke. Ikke kast dopapiret ut i le om du ligger på kryss. 

 

 

[Kenneth82]

Ler høyt her jeg sitter og leser @Pinkvin  Dagens!

[Guest Avmønstret#]

Kenneth82 skrev for 2 timer siden:

Ler høyt her jeg sitter og leser @Pinkvin  Dagens!

 

Takk, takk. Er IKKE stolt av den historien. Grisete sak hele greia :-)

[BårdK]

Dritbra historie!

[.Olsen]

Sommeren 2020 er på hell. Klarte å repetere "glemte å løsne ene springen" med resultat at vi lå på tvers med vinden inn mot særs flotte båter og kona måtte kappe springen før vi rak innpå. 

 

Det virkelig dumme var at det var en lånt bås og springen var forseggjort med tilpassa fortøyninger, spleisede kauser, spleisa øye og Forsherda gummidemper... som var sprukket og ikke kunne gjenbrukes.

 

Jeg kan ikke spleise godt nok til å kopiere denne springen. Som vanlig er rådyrene gode, og gode råd dyre. Så det ble ordnet med lån av bil og en halvtimes kjøring for å finne noen som hadde det som trengtes av både tau, demper, kauser og kompetanse på å spleise. 

 

Wærners båtbu i Sandefjord. Et paradis for båtfolk. Gå inn full av feriepenger, dra hjem tom for penger og bilen full av båtgreier. Hadde med de sørgelige restene av springen. Joda, den kan de lage for meg, blir ferdig i dag eller i morgen. 

 

Dagen etter er den ferdig, kjører avgårde til Sandefjord igjen. Og der lå springen så fin...meeen her har fargen skiftet fra svart til hvitt i løpet av prosessen. "Hadde ikke svart tau".... uhhhh. Og jeg som håpte å klare å gjøre byttet "nesten usynelig".... Der gikk den planen i vasken. 

 

1500,- takk! Bare den svenske gummidemperen kostet rundt 700,-. Så egentlig ikke gærn pris, egentlig. Koster å få noen til å gjøre noe i dag, sånn er det bare. 

 

For å legge ett plaster på såret ifht fargebytte på springen så klemte jeg til litt ekstra med vinflaske til eier av båsen, rundt 400,- for en flaske som visstnok skal være god. 

------

Sånn ca 2 timers bilkjøring, 1900,- for spring og vin og fortsatt har springen feil farge... Men rett skal være rett, lå ei uke i båsen så dyrt var det jo ikke egentlig, om jeg ser på det som havneleie. 

 

Lært noe? Ja. Aldri, aldri igjen bruke andres fortøyninger. I hvertfall ikke spring som jeg kan komme meg ut av båsen med uten å løsne :-). Og kanskje lært at jeg må huske å løsne springen(e), hver gang. 

 

 

[Gullfisk]

Har letet etter denne tråden, så godt den ble oppdatert. Har akkurat gjort det samme med spring, i gjestehavn i Arendal i sommer. Ble helt udramatisk da det ble oppdaget av mannskapet i tide. Var bare å kjøre inn i båsen igjen å ta med.

 

Men ankervinsj med fjernkontroll, er jeg ikke så vant med enda. Hadde ankret opp i et smalt, grunt sund, med baug mot land. Fant ut at vi skulle flytte oss noen hundre meter rundt en odde, pga vindretning. Tok tauet på land, og dro ut på dreggen. Var bare 2m dypt, og ankeret lå nesten på andre siden av det smale sundet. Stod bak på plattform og fulgte med til ankeret var oppe, men da måtte jeg forte meg litt til styreplass. Satte ikke på sikring på anker, da det skulle ut igjen straks, og kastet fra meg fjernkontroll på bordet. Rettet baugen bortover sundet, og gikk bortover forbi ei hytte med en kar på brygga, før jeg syntes det begynte å gå sakte selv til sluregir å være, samtidig som jeg hørte en lyd bak. Satte i fri og gikk bak, og der var det ingen anker og stramt tau. Så da var det å begynne å bakke/vinsje seg tilbake da, forbi karen på brygga og videre. På 2m dybde ble jo det nesten gode 50m tilbake. Har kommet til at jeg antagelig har truffet med utknappen på bordet, og har tenkt å bli flinkere med sikringen og skru av fjernkontrollen selv om jeg "skal bare". Hummret godt av egen tabbe, og var glad det ikke lå ti båter til som jeg kunne samlet på min plogferd.