Ankerline med bly vs. uten bly.

[PiperBill]

Jeg skal bytte ankerline på min Engbo ankervinsj. Den gammle er med blykjerne i hele lengden.  Jeg lurer på om det er strengtatt nødvending å bruke blytau på ankervinsj og hvorfor?

 

Fordeler og ulemper med begge typer?

 

 

 

 

 

 

 

[HansO]

Hensikten med blytau er tredelt:

- Fjære på lina slik at båtens bevegelser i bølger ikke "rykker" i dreggen (eller dempe rykket),

- sørge for å holde ute båten fra land i fjære sjø, samt

- sørge for at tauet ikke flyter opp i fjære sjø (slakk line) og havner i propellen på forbipasserende båt.

Dersom du ikke har blytau bør nedre del være en kjetting, eller du "sklir" et lodd ned over lina slik at det holder lina stram - nedover.

Redigert 7.Januar.2016 av telford (see edit history)

[mons]

Enig med Telford. Tipper at du klarer deg med under halvparten så godt ankerfeste hvis du har ute ei lengde med blytau kontra vanlig tau.

 

Med blytau skal du ha kraftig vind hvis du skal få direkte rykk i dreggen.

[Erik]

Des tyngre line, des lavere vinkel på ankeret før det kjøres fast = enklere å finne feste.

Min ankorlina uten bly eller kjetting tar veeldig dårlig feste med 10 kg Bruce. Har kjøpt kjetting mellom nå av denne grunn.

[Vilma Benita]

Hva er forumets erfaring med betydningen av vekt på ankerline til bruk for svai, kontra å ligge mot svaberget?

 

Vår seilbåt har 10mm kjetting i baugen, en sinnsykt tung greie, og det føles helt fantastisk å ligge på svai med så mye vekt ute. Vi ligger stille og fint og føler oss helt trygge i vindforhold opp i frisk bris. Men vi har også kjetting akter, og der er jeg ikke like happy. En ting er at det er veldig tregt å kjøre ut ved tillegging, men jeg mister også litt følelsen med hvor godt ankeret sitter. Med ankerline får man tydeligere signal på festet ved å dra litt i tauet, kjettingen gir ikke mye respons der. Jeg ser jo at tyngde gir en fordel ved initiell innfesting fordi man starter å dra inn på en bedre vinkel, men hva er f.eks. erfaringen fra de mange seilbåter som benytter ankerrulle?

[Grønnskollingen]

http://www.petersmith.net.nz/boat-anchors/catenary.php

 

"The practical upshot to this as it will interest most boaters is that the lore of heavy chain is demonstrably false as it applies to small boats and modern anchors. Chain is still necessary for a number of other reasons, but it need not be unnecessarily heavy."

 

"We might conclude that chain is entirely pointless, and 100% rope may be used. In theory there is some truth to this. However, chain is used with anchors for several other good reasons. These include abrasion resistance on the seabed and chaff resistance on the boat, the minimization of swinging circles in light conditions, and the dampening of a boat’s tendency to “sail” at anchor."

 

Meninger om ankring er religion og lar seg sjelden affisere av forskning og beregninger. Bare vent så får du se.

[Popeye70]

Hva er forumets erfaring med betydningen av vekt på ankerline til bruk for svai, kontra å ligge mot svaberget?

 

Vår seilbåt har 10mm kjetting i baugen, en sinnsykt tung greie, og det føles helt fantastisk å ligge på svai med så mye vekt ute. Vi ligger stille og fint og føler oss helt trygge i vindforhold opp i frisk bris. Men vi har også kjetting akter, og der er jeg ikke like happy. En ting er at det er veldig tregt å kjøre ut ved tillegging, men jeg mister også litt følelsen med hvor godt ankeret sitter. Med ankerline får man tydeligere signal på festet ved å dra litt i tauet, kjettingen gir ikke mye respons der. Jeg ser jo at tyngde gir en fordel ved initiell innfesting fordi man starter å dra inn på en bedre vinkel, men hva er f.eks. erfaringen fra de mange seilbåter som benytter ankerrulle?

 

Jeg har kjetting foran, og har samme erfaring som deg med å ligge for svai med kjetting. I sommer, da det blåste som verst, hadde vi 15 m/s i mastetoppen, men hadde minst 5-6 ganger dybden ute i kjetting (det var bare 3-4 meter dypt, og jeg vil uansett ha endel kjetting ute pga vekt og fjæring selv om det er grunt).

 

Bak har jeg blytau, og har ingen problemer med det når jeg ligger mot land. Jeg synes jeg har god feeling med bunnen når jeg kjenner på tauet. Vinsjen har frifall, så tauet kommer kjapt ut når jeg siger mot land. Det største problemet med løsningen jeg har akter er at hvis strømmen til vinsjen har vært skrudd av mens jeg ligger med ankeret ute, så må jeg først trykke "tau ut" i et par sekunder før jeg kan dra inn. Ligger jeg med vinden bakfra er det lett å smelle baugen i fjellet/land hvis jeg ikke er litt forutseende og holder igjen tauet så det ikke skal dras ut når vinsjen slipper ut.

 

På alle områder er blytauet bak mye bedre enn ankerlinen jeg hadde på forrige båt - det er to forskjellige verdener.

[Erik]

I mye vind foretrekker jeg helt klart å ligge på svai på lesiden av land og med fritt vann bak (men det er ikke like lett å finne slike steder alltid, har ligget med kun kort vei til land i mye vind såpass ofte og uten problemer at jeg sover godt da også..).

Har 15 kg Rockna med kjetting først og blytau etterpå. Ligger jevnlig i liten kuling, og har målt vind godt over 20 ms uten at jeg har dregget en meter med det oppsettet.

[Erik]

Kan man bruke kjetting i enden hvis man har ankerwinsj da ?  Og hvis man ikke har kjetting, DA betyr det mye hva slag tau man bruker ?

[Luffe82]

For å svare på første innlegg.

 

Engbo winsjer fungerer best med Flettet blytau fra Robline.

Det er to typer. Pass på å få den med bly hele veien!!! Denne ligger i bøtte.

 

Grunnen til at det må være bly hele veien rent teknisk. Er at da legger tauet seg riktig i kassen. Uten bly blir det kaos.

Da legger det seg også riktig på kabularet, og man slitter at det jobber seg ut.

 

Sier som Grønnskollingen:

"Meninger om ankring er religion og lar seg sjelden affisere av forskning og beregninger. Bare vent så får du se."

 

Jeg sverger til blytau. Mindre vekt når man seiler, aldri sluppet bund ved ankring, mindre bråk, mindre slitasje.

Min erfaring er at ankeret slipper pga for lite tau ute, ikke for lite vekt.

Redigert 8.Januar.2016 av Luffe82 (see edit history)

[Kaskazi]

Kan man bruke kjetting i enden hvis man har ankerwinsj da ?  Og hvis man ikke har kjetting, DA betyr det mye hva slag tau man bruker ?

 

I baugen har jeg en 15 kg syrefast Brucekopi med 10 meter 10 mm kjetting og deretter synketau på en Lewmar-vinsj. Det fungerer utmerket. Ankeret får godt feste med så mye vekt langs bunnen.

[TomF]

I baugen har jeg en 15 kg syrefast Brucekopi med 10 meter 10 mm kjetting og deretter synketau på en Lewmar-vinsj. Det fungerer utmerket. Ankeret får godt feste med så mye vekt langs bunnen.

 

Men det er vel mer unntaket.  De "vanlige" vinsjene fra Engbo er for tau...dermed blytau i hele lengden - uten kjetting.    Som andre har kommentert her er min erfaring at det funger utmerket.  Har aldri opplevt noe problem med ankringen hvis vi legger ut  nok tau.

[Kaskazi]

Jeg har en Engbo 32 vinsj I hekken med et 15 kg Bruce anker og blytau. Det sitter det og!☺ Tror at kombinasjonen kjetting og tau er den beste løsningen.

[S/Y Emma]

Selve vekten på blytauet har nok lite med fjærende effekt å gjøre. Selv kjetting blir helt stram om trekkraften blir stor nok.

 

Hvor mye veier ti meter blytau?

[Popeye70]

Selve vekten på blytauet har nok lite med fjærende effekt å gjøre. Selv kjetting blir helt stram om trekkraften blir stor nok.

Selvfølgelig blir både kjetting og blytau helt stramme gitt nok trekk-kraft, men før de blir helt stramme er det mer vekt som skal løftes, og samme vekt vil også trekke båten tilbake igjen når trekket forsvinner. Dette gir en fjærende effekt.

 

Legg to identiske båter med baugen mot land og anker ute - en med ankerline og en med kjetting. Du ser fort at kjettingen i mye større grad er med på å holde båten unna land - drar du båten inn vil den trekke seg selv ut når kjettingen synker ned igjen.

 

Legg to identiske båter for svai - en med ankerline og en med kjetting. Den med kjetting vil bevege seg roligere og pendle mindre (i lite/moderat vind). Den vil også nøkke mindre hvis det blåser opp litt, inntil man når det punktet hvor kjettingen er strukket helt ut. Det punktet kommer ved høyere vindstyrke med kjetting kontra med ankerline.

[HansO]

Selve vekten på blytauet har nok lite med fjærende effekt å gjøre. Selv kjetting blir helt stram om trekkraften blir stor nok.

 

Hvor mye veier ti meter blytau?

 

 

Hvor lang er en strikk...

Det hele er et spørsmål om relativitet. Kjetting gir bedre fjæring enn blytau som gir bedre fjæring enn synketau som gir bedre etc..

Spørsmålet er som oftest - hva trenger man, og hvilke preferanser har man? Som nevnt ovenfor er der mange med sterke preferanser her.

Ligger man oftest (som meg) i uthavn og stort sett i le i smult vann, er blytau midt i blinken. Min erfaring er også at det er en god kombinasjon med Engbo vinsj. Skal du ligge (på svai) med større bevegelser, vil jeg vurdert kjetting.

[S/Y Emma]

Elastisitet i ankertau er et godt poeng. At det strekker seg har garantert mer å si for rykkdemping enn selve vekten.

Uansett må man være forsiktig med tau om man ankrer på plasser med steiner på bunnen. Det blir fort mye gnag. Ha alltid kjetting nærmest ankeret.

Selv går jeg for kjetting hele veien, med kraftige gummiavlastere mot båten.

Redigert 9.Januar.2016 av Steinsvik (see edit history)

[Seilars]

Litt tanker om ankring uten å svare direkte på trådstarters spørsmål..

 

Kjettingen har litt forskjellig oppgave på svai kontra mot land.

 

-Mot land trenger man gjerne kjetting kun den første biten fra ankeret, for å unngå kapping av ankerutrustning ved skarpe kanter på bunnen. Denne første biten er også viktig for å få et trekk langs bunnen i forbindelse med nedgraving av anker. Tyngden man trenger med kjetting for å få til et drag langs bunnen er avhengig av størrelsen på ankeret. Har man stort anker og lett kjetting vil man ved hardere bunn lett dra dette uten å få feste. Et lett anker vil med samme kjettingen etablere seg, men gjerne ikke ha rett holdekraft da det er for lite. Det ideelle er å ha virkelig tung kjetting den første tredjedelen, og tau for resten ved ankring mot land. Legges all vekt der nede, vil trekket lettere gå langs bunnen i forbindelse med etableringen av feste. Ettersom mange har Ankerwinsjer, velges gjerne kjetting hele veien da winsjen uansett gjør jobben. En ideell ankerwinsj akter kombinerer imidlertid tung kjetting og tau.

 

-Eksempel: 50m 8mm kjetting og 20 kg anker veier vel omtrent 88 kilo. Velger man istedenfor en løsning med Samme anker og 13mm kjetting og tau i kombinasjon med samme totalvekt, får man et anker som lettere graver seg ned.

 

På svai velger man gjerne kjetting hele veien fordi den trekkes rundt på bunnen langs skarpe steiner og kanter. For lett kjetting på svai gir ubehagelige rykk i vindkast, og disse kan rykke løs ankeret. Rett kjetting tyngde gjør at båten bremses ned slik at man ikke opplever rykk ved normale vinder.

 

Kjettingen har derfor tre viktige roller på svai:

- Den lar seg ikke kutte mot skarpe kanter på bunnen.

-Sørger for trekk langs bunnen ved etablering av ankerfeste

-Forhindrer rykk i normale vindkast.

 

Konklusjonen er derfor kjetting på svai med tyngde i forhold til båtvekt og vindfang. Mot land behøver man ikke kjetting, men om man ankrer på litt dybder og ikke bare inne på sandstrand, trengs vekt for å få et trekk langs bunnen i forbindelse med nedgraving av anker.

 

Uansett hva man velger Bør man ha ankerutrustning tilpasset bruken man har. Eksempelvis vil en 23 fots snekke eier kanskje ha veldig god erfaring med dregg uten kjetting fordi han alltid går helt inn på sandstranda. Han kan da kaste dreggen 10 meter før land, og aldri oppleve problemer.

 

Ankring er komplisert, Norge er variert, og det finnes ingen fasit på temaet da vi alle bruker båtene forskjellig. Personlig har jeg valgt kjettingwinsj med kjetting ihht. Nedre sjikt av Tabell, og anker i øvre sjikt av tabell. Dvs. 50m 8mm kjetting og 20kg anker på 8 tonn seilbåt. Dette er likevel litt mer enn mange båter utrustet i Oslo har. Opplever at løsningen fungerer veldig bra. Ankerutrustning handler ikke bare om å velge rett løsning, men også om å velge rett vær for løsningen man har. Den grensen er ikke like enkel, og det kan være god latskap å ta litt godt i når man velger ankerutrustning.

[Erik]

Mange gode poeng av Seilars.

 

Dersom man pga winsjtype eller plass eller annet ikke kan følge hans råd til fulle, så kan noe av det kompenseres litt med å benytte en daumann.

 

Ang rykkdemping (både ved daumann og kjetting) så er det diskutert i en annen tråd (Rockna vs Bruce ?) og mer eller mindre påvist at effekten av det elimineres av kreftene når vinden kommer opp i ca kuling. Det er dog min erfaring at det hjelper litt okke som, men det kan være innbidning, jeg bruker jo samme oppsett hver gang,,

Så jeg vet ikke hvordan det ville vært uten. Men å ligge på svai meg kjetting og daumann og godt ankerfeste i sterk vind og sjøgang er behagelig ombord hos oss...

[S/Y Emma]

Ja, jeg gjorde i sommer noen eksperiment ved å feste et 15 kg anker midt på ankerkjettingen og undersøkte hvordan det så ut under vann når det blåste, og når vi satt båten i revers.

Oppsiktsvekkende nok løftet daumannen seg rett opp fra bunnen når det rykte til. Vinkelen på kjettingen ble noen grader mindre, men daumannen hadde mindre effekt enn jeg hadde trodd. Og det var med 15 kg vekt. Har man bare et par kilo, kan man like godt la være. Husk at kjetting i seg selv veier flere kg per meter. Da spiller ikke tre-fire kg daumann i tillegg så stor rolle alt i alt. Litt effekt har det, men jeg tror mange setter altfor stor tillit til noen ekstra kilo vekt på kjettingen/tauet. Om det virkelig drar seg til (og det er da man trenger det), har det liten betydning.

Legg heller ut litt mer tau/kjetting og øk "scopet", om mulig. Eller kjøp et litt større eller bedre anker. God fjæring kan man få ved å feste samme type gummiavlastere som man bruker på fortøyningstauene på brygga på ankeravlasteren.

 

Peter Smith om fysikken bak daumann:

http://www.petersmith.net.nz/boat-anchors/kellets.php

 

Daumann-video:

https://youtu.be/Pk2-udJxO9E

Redigert 9.Januar.2016 av Steinsvik (see edit history)

[Komodo]

... ha ankerutrustning tilpasset bruken man har. Eksempelvis vil en 23 fots snekke eier kanskje ha veldig god erfaring med dregg uten kjetting fordi han alltid går helt inn på sandstranda. Han kan da kaste dreggen 10 meter før land, og aldri oppleve problemer.

Håper ikke du mente paraplydregg

 

Steinsvik:

Bra forskning! Husker du nevnte dette i en diskusjon i fjor også. Jeg har også forsket litt ved å dykke og sjekke anker ved oppankring. Blant annet har jeg sett hvor viktig det er med kjetting eller blytau når man ligger på svai. Har man nok vekt i kjettingen kan det blåse ganske mye, og kjettingen ligger bare og jobber opp og ned og demper, mens ankeret ikke blir utsatt for strekk overhodet!

 

For oss er oppankring blitt rimelig bekymringsfritt etter at jeg installerte "The Knife" i fjor https://baatplassen.no/i/topic/118770-hjemmelaget-anker-diy/page-1

 

Utfordringen  kommer når man skal ligge på svai for å dykke, da går det ofte dårlig med 3-5 ganger dybden med ankertau.

[Seilars]

Jeg mente faktisk paraplydregg komodo. Et praktisk og ubrukelig anker som er populært fordi det kan klappes sammen og legges i ankerluka på ei 2 tonns snekke uten vindfang. Jeg kjenner snekke eiere som er veldig godt fornøyd med dette ankeret, men så er de kun på stranda i fint vær. Holdekraft i forhold til antall kilo er ekstremt dårlig, men ankring handler jo om å ha nok i forhold til bruk. Kjenner dem som sover bedre om natta med 10 kg paraplydregg enn jeg sover med 20kg Rocna.

[S/Y Emma]

De sover vel fint helt til det begynner å blåse og de havner i bergveggen.

 

Paraplydregg er totalt ubrukelig på alt annet enn steingrunn, der det kan huke tak i en stein. Det er et spørsmål om fysikk. Klørne på paraplydreggen gjør at den ikke får tak i sand og leire, enkelt og greit. Som overnattingsanker er det direkte uansvarlig, mener nå jeg.

 

Kast uti en paraplydregg på vanlig sandbunn og sett båten i maks revers, så får du se.

Redigert 9.Januar.2016 av Steinsvik (see edit history)

[Komodo]

Jeg mente faktisk paraplydregg komodo. Et praktisk og ubrukelig anker som er populært fordi det kan klappes sammen og legges i ankerluka på ei 2 tonns snekke uten vindfang. Jeg kjenner snekke eiere som er veldig godt fornøyd med dette ankeret, men så er de kun på stranda i fint vær. Holdekraft i forhold til antall kilo er ekstremt dårlig, men ankring handler jo om å ha nok i forhold til bruk. Kjenner dem som sover bedre om natta med 10 kg paraplydregg enn jeg sover med 20kg Rocna.

 

Jasså, du mente paraplydregg ja, stygg sak

 

Jeg er enig med deg i at det er et praktis og ubrukelig anker, der stopper det. Som du sier er det unektelig praktisk å kunne slå sammen og stue vekk, men jeg er ikke enig i at det er brukbart når man fortøyer mot en strand. Ikke en gang med jolle. Som Steinsvik er inne på er kanskje sandbunn det værste du kan ankre på med en paraplydregg,  nest etter flatt svaberg. I løs leire kan det faktisk grave seg ned brukbart. Det eneste paraplydreggen egentlig er bra til er der det er steinrøyser eller store steiner på bunn. Da vil jeg faktisk påstå at det i mange tilfeller fungerer bedre enn bruce eller andre mer moderne ankre.

 

Jeg har brukt paraplydregg mye i alle år, og tenkte vel egentlig ikke tidligere så mye på at det finnes andre alternativer. Dengang var det imidlertid åpne båter og dagsturer som stod i fokus, med overvekt på dykketurer. Dersom vi la oss på svai for å dykke fulgte vi alltid dreggtauet ned og satte fast dreggen mellom noen steiner. Hvis du ankrer opp på 20-30 meters dybde, eller kansjke mer (50-100m noen ganger), får man helt andre forhold for ankerfeste enn det som går igjen i diskusjoner for oppankring her inne.

 

For de som sover bedre med en paraplydregg enn et Rocna så tviler jeg på om de har vært nede og sett på ankerfestet sitt

[boble65]

Så når jeg for første gang skal ankre opp og sove i båt så kan det være lurt med ett bruce eller rocna anker på 10kg (24fot båt)og blytau ? Må dra det opp for hånd så blir vel litt tungt med kjetting... ?