Ankerline med bly vs. uten bly.

[Seilars]

Veldig interessant Stradivarius. Regnestykkene dine bekrefter det jeg opplever i praksis når det gjelder ankring. Spesielt det med at sluttmomentet øker 100 ganger på de siste cm oppstramming er gjenkjennelig i praksis. 

 

 

Båten min er en seilbåt på ca. 8 tonn, og den var fra forhandler utrustet med 6mm kjetting og 15 kg ilas bruce kopi akter. Sannsynligvis en ganske vanlig løsning for en seilbåt på 38-40 fot. Jeg opplevde imidlertid ganske raskt at dette ikke var noen ideell installasjon, og at kjetting og anker var for lett. Spesielt kjettingen var for lett. Anker handler jo mer om design, og kunne nok sikkert vært riktig om det hadde hatt en bedre form. Løsningen  ble først å bytte til 20 kg bruce kopi. Dette ga merkbart bedre feste når ankeret virkelig festet seg, men det hendte også ganske ofte at ankeret ikke festet seg skikkelig. 

 

I forbindelse med at winsjen havarerte ble det besluttet å gå opp til en kraftigere winsj med 8mm kjetting, og benytte samme 20kg bruce kopi som tidligere. Den nye winsjen kunne nå trekke 930kg, som er 330kg mer enn den gamle winsjen. Derfor var det overraskende langt mellom hver gang jeg kunne kjøre ankerwinsj til ankeret satt som støpt i bunnen. Ankeret festet seg tilsynelatende oftere, men den nye kraftige winsjen synliggjorde bruce kopiens begrensning i holdekraft. Tanken på bedre anker meldte seg derfor, og Rocna 20kg ble montert.

 

Nå var vi tilbake til utgangspunktet, dvs. at jeg kunne stramme inn ankerkjettingen med winsjen, og veldig ofte få godt nok feste til at winsjen ikke orket å trekke inn mer, dvs ca. 930kg ihht. datablad for winsj. 

 

Så litt om rutinene jeg har for oppankring med denne ankerutrustningen akter, og det er der jeg kjenner igjen regnestykkene dine. Ett typisk eksempel er ankring der jeg legger ut 44 meter kjetting på 11 meters dyp. (10m+1m opp til feste i båt).

Ved setting av anker(nedgraving i bunnen) winsjer jeg inn til det stopper, og lar båten ligge noen minutter med fullt moment (930kg). Kjører så ut igjen litt mindre enn avstand til land i baug, dvs ca. 1% (40-50cm). Opplever da at momentet som holder båten fra land er nede på ett ok nivå igjen, men at vi befinner oss nær ett knekk punkt der momentet som skal til for å dytte båten mot land stiger dramatiskt, og dermed hjelper til med å fjære og holde båten ute fra land. Ville tippet at kreftene synker fra 930 og ned til 100-150 ved å kjøre ut en halvmeter av kjettingen igjen, men det er ren synsing. Uansett ett moment som oppleves tilstrekkelig til å holde på plass en 8 tonns båt. På dette punkt skiller 6mm og 8mm kjetting seg veldig. 6mm kjetting var ikke tungt nok til å holde båten på plass om man tok ut igjen en halvmeter, og den måtte derfor holdes tilnærmet helt stram.  På 8mm kan jeg kjøre ut igjen 1% av kjettinglengden, og oppleve at båten holder seg med passe god kraft fra land. Kraften i ankerkjettingen overføres til kryssholt om ankerfestet er bra, slik at ikke winsj og akterspeil skal ta belastningen om vinden blåser opp.

 

Tar man en meterstokk, setter ett merke 25cm opp på veggen, og legger stokken på skrå fra merket og ned til gulvet, ser man en vinkel som scopet 1:4 lager i dårlig vær. Tar man så stokken og skyver den sammen 1cm slik at den ikke lenger er rett, men buer, ser man hvor stort utslag 1% utkjøring av kjettingen har på vinkelen nede ved ankeret. Ved 50m kjetting som i mitt tilfelle blir derfor 50cm kjørt ut igjen for å gi ankeret en god vinkel mot bunnen. 

 

Konklusjonen min er altså at ved å i mitt tilfelle å gå fra 6-8mm kjetting kan jeg bedre vinkelen mot bunnen ved normale belastninger, og gi en bedre fjæring om bølger eller vindkast tar brått tak i båten. Samtidig opplever jeg at ankeret setter seg raskere og bedre med 8mm kjetting sammenlignet med 6mm.

[Stradivarius]

Jeg har sett litt på ulike kjettingdimensjoner og tenkte det kunne være interessant med en sammenligning. Hvis noen vet hvor mye 1 meter blytau veier (blytau finnes vel også i forskjellige dimensjoner), er det bare å si ifra, så kan jeg inkludere det også. Til å begynne med har jeg regnet ut hvilken kraft som skal til for å løfte hele kjettingen opp fra bunnen, dvs. den øvre grensen for når kraften på ankeret er horisontal. Jeg kaller den kraften F0. Jeg har deretter regnet ut hvilken kraft (horisontalt) som skal til for at den vertikale kraften på ankeret blir like stor som tyngden til ankeret. Jeg kaller denne kraften F1 og i den forbindelse har jeg antatt ulik tyngde på ankeret avhengig av kjettingen. Jeg har beholdt forutsetningen om 32 meter kjetting og 8 meters dyp.

Dimensjon |   Vekt   | Vekt i sjøvann | Kraft F0 | Kraft F1 | Ankervekt
 6 mm     | 0.8 kg/m |    0.7 kg/m    |   412 N  |  798 N   | 10 kg
 8 mm     | 1.4 kg/m |    1.2 kg/m    |   716 N  | 1296 N   | 15 kg 
10 mm     | 2.3 kg/m |    2.0 kg/m    |  1177 N  | 1952 N   | 20 kg























Kraften F0 sier noe om ved hvilken belastning kjettingen ikke lenger er særlig fleksibel. Det betyr at mens man øker kraften fra 0 og opp til F0, vil båten flytte seg stadig lenger unna ankeret etterhvert som en større del av kjettingen løftes opp fra bunnen. Så lenge kraften er mindre enn F0, vil kjettingen ligge på bunnen borte ved ankeret. Men etter at kraften har passert F0, er det ikke mer å gi enn det man får ved at kjettingen retter ut. I dette tilfellet beveger båten seg 6.65 meter ved en kraft F0, men etter det kan den ikke bevege seg mer enn 33 cm til.

 

Kraften F1 vil jeg si er en grense for når du kan være tilnærmet garantert å ikke miste ankerfestet. Selv om man her trekker ankeret oppover med en vertikal kraft, er ikke denne kraften større enn ankerets tyngde, slik at nettokraften på ankeret fra strekket i kjettingen og tyngdekraften er horisontal eller nedover inntil man når denne verdien. Hvis man vet at man er under denne verdien, kan man sove godt om natten. I realiteten skal det vanligvis mye større krefter til før man mister ankerfestet fordi ankeret holdes nede av massen det har gravd seg ned i. Hvis man stikker en spade ned i jorda med samme vinkel som ankeret graver seg ned med, må man som regel løfte den opp med mye større kraft enn tyngden til spaden. Men dette avhenger av mange andre faktorer som ikke er praktisk å ta hensyn til en slik sammenligning.

Redigert 19.Januar.2016 av Stradivarius (see edit history)

[Seilars]

Ved hekkanker vil man jo "bruke opp" noe av holdekraften ved å spenne båten opp mot bolten i land. I tillegg får man i uheldige omstendigheter vinden rett i siden. Når man på toppen av det hele ligger med svaberget en god halvmeter foran båten, så er det ikke rart at mange er skeptiske til å ligge med hekkanker. Det er vel også grunnen tll at mange velger å gå ut på svai når været tar seg opp.

 

-Strammer man ankerkjettingen for lite, skal det ikke store kreftene til før man dunker i land.

-Strammer man for mye, bruker man opp god holdekraft på å holde båten i ro mellom anker og fortøyningsbolt.

 

Kunsten slik jeg ser det er å finne punktet hvor båten ikke lenger beveger seg mye mot land om vinden øker, og samtidig ikke belaste ankeret unødvendig ved å ligge med for stort moment mellom fjellbolt og anker. Jeg vil si F0 eller tett opp mot F0 er bra forspenn. Da vil økt belastning raskt føre til at kjettingen begynner å jobbe for å få på plass båten igjen, samtidig som 33cm bevegelse er akseptabelt. Mesteparten av denne bevegelsen vil bli sideveis i hekken når man har sidevind og kjettingen løfter seg. Skulle det blåse opp og båten beveger seg for mye, får man heller kjøre inn noen få cm.

[Roger jo]

Ikke mange som oppgir vekten på blytauet.

Ø mm Lengde m MBL daN Vekt

mm.      M          DaN         g/m

16        50         2.400        378     Bonifacio Winch

16        50         3100         264    WATSKI

Redigert 19.Januar.2016 av roger-jo (see edit history)

[Roger jo]

Dobbelt sjekket

Ikke mange som oppgir vekten på blytauet.

Ø mm Lengde m MBL daN Vekt

mm.      M          DaN         g/m

16        50         2.400        378     Bonifacio Winch

12        50         1500         264    WATSKI

 

Manufacturer part #: Bonifacio Winch
 

Size Diameter    Length      Metricric    daN   g/m

1/2 in 12 mm        98 ft 1/8 in  30 m  1600     240

1/2 in 12 mm      164 ft 1/2 in   50 m 1600     240

9/16 in 14 mm      98 ft 1/8 in   30 m 2000     350

9/16 in 14 mm      64 ft 1/2 in   50 m 2000     350

5/8 in 16 mm        64 ft 1/2 in   50 m 2400     378

 

Redigert av roger-jo: I dag 16:51

Redigert 19.Januar.2016 av roger-jo (see edit history)

[Stradivarius]

Jeg deler Seilars' betraktninger angående ankring mot land. Når man har muligheten til å trekke båten bort fra ankeret, vil det fungere som en slags forspenning som sørger for at båten ikke vil bevege seg i det hele tatt ved mindre kraftpåvirkninger, ettersom fortøyningen i land vil holdes stram og ikke er særlig fleksibel så lenge det bare er snakk om noen meter med tau. Men sideveis krefter vil naturligvis kunne skape en del bevegelse, med mindre man har flere tamper i land, ut til siden til å ta opp disse kreftene.

 

Flott med litt data på blytau også, roger-jo. Jeg skal se nærmere på det når jeg får tid.

[quantumduck]

Ja, enig, og det er mitt inntrykk at jo større båten er, desto mindre er ankervekt i prosent av båtstørrelse. 

 

 

Her er en guide, litt overraskende (for meg) bør prosentvis ankervekt øke med størrelsen på båten. Jeg trodde egentlig det var vekta på kjettingen som var mest avgjørende, og at prosentvis vekt var konstant.

 

Mrk. at dersom man skal bruke tau i kombinasjon med kjetting anbefales treslått nylon pga. elastisitet. Evt. polyester som det står i innlegget over her.

Redigert 20.Januar.2016 av quantumduck (see edit history)

[Stradivarius]

Jeg har utvidet tabellen fra innlegg 54. En ting som må nevnes er at det ikke er åpenbart hva oppdriften til et blytau er. Hvis vi antar at tauet er sylindrisk, så har 1 meter 16 mm tau en oppdrift på 0.207 kg som er rundt 55% av den oppgitte tyngden på 0.378 kg per meter. 14 mm tau har en oppdrift på 0.158 kg per meter, som er rundt 45% av tyngden på 0.35 kg per meter. 12 mm tau har en oppdrift på 0.116 kg per meter, som er 48% av 0.24 kg per meter. Men slike tau absorberer vel litt vann også, som betyr at de i realiteten har litt mindre oppdrift. Jeg vet ikke hvor mye dette kan være snakk om, så jeg har bare antatt at oppdriften er på 40% av tyngden. Det betyr at et tau som på land veier 0.24 kg/m vil veie 0.144 kg/m i sjøvann på grunn av oppdriften.

 

Dimensjon       |   Vekt     | Vekt i sjøvann | Kraft F0 | Kraft F1 | Ankervekt 
 6 mm           | 0.8 kg/m   |    0.7 kg/m    |   412 N  |  798 N   | 10 kg
 8 mm           | 1.4 kg/m   |    1.2 kg/m    |   716 N  | 1296 N   | 15 kg 
10 mm           | 2.3 kg/m   |    2.0 kg/m    |  1177 N  | 1952 N   | 20 kg
blytau1 (12 mm) | 0.240 kg/m |   0.144 kg/m   |    85 N  |  467 N   | 10 kg
blytau2 (16 mm) | 0.264 kg/m |   0.158 kg/m   |    93 N  |  475 N   | 10 kg
blytau3 (14 mm) | 0.350 kg/m |   0.210 kg/m   |   124 N  |  506 N   | 10 kg
blytau4 (16 mm) | 0.378 kg/m |   0.227 kg/m   |   133 N  |  517 N   | 10 kg

Det vi ser er at blytau er betydelig lettere enn kjetting og derfor er også effekten man får vesentlig mindre. Det som er verdt å merke seg, når vi ser på alle variantene med 10 kg anker er at kraften som skal til for å overvinne tyngdekraften på ankeret ikke er så dramatisk forskjellig. Sammenligner vi f.eks. første og siste rad i tabellen, er det 798 N mot 517 N, altså kan man med blytau komme opp i 65% av den kraften man har med 6 mm kjetting før den vertikale kraften på ankeret overstiger tyngden til ankeret. Men når det gjelder grensen for når hele ankerlinen løftes opp fra bunnen er forskjellen mye større. Igjen, om vi sammenligner første og siste rad, er det 412 N mot 133 N, altså kan man med blytau bare gå opp til 32% av den tilsvarende kraften for 6 mm kjetting før hele tauet er løftet opp fra bunnen. Iimidlertid er tauet litt elastisk, så det er ikke nødvendigvis så dumt med blytau heller. Men jeg er litt usikker på hvor elastisk blytau egentlig er. Dette er vel flettede tau som i utgangspunktet er mindre elastiske enn treslåtte tau. Jeg lurer også på hvordan det er med elastisiteten til kjernen. Kjernen i et blytau tar vel ikke opp noen krefter og strekker seg vel ikke sammen med resten av tauet?

[alf-inge]

Interessant tråd, og svært interessante beregninger, Stradivarius.

 

Andre alternativer som det også hadde vært interessant å se på for oss som ikke har ankervinsj, er varianten med 5 meter kjetting nærmest ankeret, og vanlig nylontau resten, eventuelt effekten av en solid daumann (10 kg) på vanlig ankertau. Er det mer eller mindre effektivt enn blytau hele veien? Man må jo ha en solid lengde blytau for å få vekten av en skikkelig daumann.

 

Men da blir vel regnestykket et lite hakk mer komplisert ...

[Stradivarius]

Jeg har sett litt på løsningen med daumann også, men det er litt mindre åpenbart hvordan man skal sammenligne med blytau og kjetting fordi man da må velge mellom fjærende egenskaper og det å motvirke vertikale krefter som løfter ankeret. Jeg har ikke regnet på kraftforløpet, men rent intuitivt forstår man jo at for å oppnå den fjærende effekten burde daumannen plasseres i en avstand fra festet på båten som tilsvarer dybden. Når det da ikke virker krefter på båten, vil tauet trekkes rett ned til bunnen og derfra gå rett bort til ankeret. Når båten trekkes bort fra denne posisjonen vil daumannen løftes oppover med tauet. Det er da ganske åpenbart at hvis daumannen hadde vært festet lenger ut på tauet, ville den ikke blitt løftet opp til samme høyde og dermed ville energien som absorberes vært mindre. På den annen side, hvis daumannen hadde vært festet lenger inn på tauet, dvs. nærmere båten, ville den aldri nådd bunnen og dermed kunne den ikke blitt løftet like høyt over utgangsposisjonen. I de to ekstremtilfellene hvor daumannen er festet i en av endene på tauet, ville den åpenbart ikke flyttet seg verken opp eller ned, så dybden virker som et godt utgangspunkt for hvor langt ut daumannen burde festes. Men hvis jeg da skal oppdatere tabellen jeg har fylt ut for blytau og kjetting, vil den første verdien bli 0, dvs. at så fort det virker krefter på båten, vil daumannen løftes og ankeret vil løftes med en vertikal kraft. Jeg kan imidlertid fortsatt regne ut når ankerets tyngde vil overskrides av denne kraften, men det tilsier en annen plassering av daumannen. 

 

Når det gjelder dette med å motvirke at vertikale krefter løfter på ankeret, er den optimale plasseringen av en daumann i enden på tauet sammen med ankeret. En daumann på 10 kg vil da i praksis tilsvare en økt ankervekt på 10 kg. Så før jeg gjør noen flere beregninger vil jeg gjerne høre fra dem som bruker daumann: Hvis dere skulle ankre opp på 8 meters dyp med 32 meter ankerline ute. Hvor på linen ville dere plassert daumannen?

[Roger jo]

Bruker Daumann når vi ligger med blytau og nebbet i land og er enig med de som sier 10 til 25 kg og noen mener 2 stk, fant ikke den tråden igjen.

 

På svai har 20 kg Bruce og 8mm kjetting hvert nok og det er en helt annen verden med ankerseil, nesten ingen giring og røkk og napp er vekk.

 

Noen meninger er enig med de som sier at på svai kan det være lurere å gå opp med ankervekten i stede for daumann og 5,6,7 X dybde.

 

However!

It is much easier to improve the dampening my increasing the length of a rope rode or the nylon rope snubber on an all chain rode. Double the length doubles the dampening, with very little weight consequences for the boat.

As far as an anchor’s holding power goes, adding a 20-50 pound kellet to the shank of an anchor will most certainly improve its angle to the bottom (in light winds) this would equate to improved scope, and one might assume that you attain 100% scope, which would mean one would avail of 100% of an anchor’s maximum holding power.

 

http://www.petersmith.net.nz/boat-anchors/kellets.php

 

http://www.anchorbuddy.co.nz/

http://veleiroqawasqar.blogspot.no/2015/08/the-anchor-kellet.html

Redigert 21.Januar.2016 av roger-jo (see edit history)

[Seilars]

Med samme dybde og lengde fortsatt....

 

Sett at du sitter på bunnen i dykkerutstyr ved siden av ankeret, da vil man se følgende om man monterer et dynamometer mellom anker og blytau/kjetting.

 

-Ved 16mm blytau trekker ankervinsjen inn tauet, og trekker så med 13,5 kilos kraft parallelt med havbunnen før tauet løfter seg og får en vinkel mot båten, samtidig med at kraften økes.

 

-Benyttes det 6mm kjetting vil kraften i trekket parallelt med bunnen være 42 kilo før ankeret blir trekt med en vinkel stigende mot båten, samtidig som momentet øker.

 

-Har man 8mm kjetting blir trekket parallelt med bunnen 73 kilo før kjettingen stiger i vinkel mot båten, samtidig som momentet øker. Ankeret fortsetter å grave seg ned, samtidig som vinkelen mot båten øker. For å få ankerkjettingen til å stå i vinkel rett mot båten kreves det 71600 N, dvs. omtrent 8-10 ganger mer enn ankervinsjen klarer å trekke inn. Bruddstyrken på 8mm kjetting er også ca. 3 ganger lavere enn kraften som kreves for at kjettingen skal stå rett mot båten. Det blir derfor alltid en liten bue på kjettingen i favør av ankerfestet.

 

På endel bunnforhold og ankertyper vil det slik jeg ser det være den 100% horisontale trekkraften som utgjør forskjellen på godt feste og ikke feste. Generelt kan man vel si at jo større anker, desto mindre sjanse har man for å få feste med en gitt ankerkjetting, samtidig som ett større anker holder bedre når det først får godt feste.

 

På min båt er det 50 meter 8mm kjetting, og jeg prøver alltid å legge ut mest mulig av denne, da det gir best feste. Hvis man fortsatt forholder seg til scope 1:4, dvs feks. 11m dybde og 44 m kjetting. Er det da stor økning i F0 Stradivarius? Blir det omtrent 100 ganger økning i kraften fra F0 og til 44-45cm til av kjettingen er strammet inn og kjetting er rett i teorien? (brutt i virkeligheten) Hvis ikke det er ett stort regnestykke ville det vært artig å vite fordi det sier noe om kraften man graver ned ankeret med om man velger å ha 1:4 scope på grunt vann eller på dypt vann. Kreftene og vekten i kjettingen blir jo større.

[Stradivarius]

Bare en liten presisering først, som egentlig ikke har noen praktisk betydning: Jeg uttrykte meg kanskje litt uklart da jeg skrev det med at man kunne multiplisere kraften med 100 uten at båten vil flytte seg mer enn rundt 33 cm til (ref. innlegg 51). Denne faktoren 100 var ikke noe jeg regnet ut, jeg kunne like gjerne skrevet 1000 eller 10 000. Men 33 cm var noe jeg regnet ut som en øvre grense for hvor mye mer båten kan flytte seg. Denne grensen kan aldri overstiges fordi kjettingen må gå i en rett linje for at båten skal kunne flytte seg så mye som 6.98 meter. Men det betyr at grensen heller aldri kan nås med en endelig kraft. I praksis har ikke dette noe å si. Som Seilars påpeker, vil enten kjettingen ryke eller ankeret slippe lenge før man er i nærheten av 100 ganger F0 (F0 er det jeg kaller kraften som skal til for at hele kjettingen løfter seg fra bunnen). Rent hypotetisk, hvis ankeret aldri slipper og kjettingen aldri ryker, vil båten trekkes ned i sjøen før ankerkjettingen har rettet seg så mye ut at man ikke kan måle buen. For eksempel vil man med en kraft på 100 kN (tilsvarende drøyt 10 tonn) ha et vertikalt avvik på rundt 8.5 mm fra midten på kjettingen til en rett linje mellom de to endene. Men som Seilars allerede har fastslått, er det ankerfestet, bruddstyrken i kjettingen og kanskje først og fremst kraften i vinsjen som gir grensebetingelsene her.

 

Når det gjelder spørsmålet med 11 meter dybde og 44 meter kjetting, vil F0 bli 985 N, altså ganske nøyaktig tilsvarende 100 kg. Her vil utgangsposisjonen være 33 meter unna ankeret. Ankerkjettingen vil gå 33 meter bort og så 11 meter rett opp når det ikke virker noen krefter horisontalt. Her er en kraft-forskyvningstabell hvor jeg også tar med vertikal kraft på ankeret og vinkelen (i grader) mellom ankerkjettingen der den er festet i ankeret og horisontalaksen, som er den vinkelen man trekker i ankeret med. Jeg har forresten gått ut ifra at det er 8 mm kjetting.

 

 

 

Kraft (N) | Kraft (kg) | Posisjon (m) | Vertikal kraft (N) | Vinkel ( ° )
   100    |    10      |     5.94     |         0          |     0.0
   150    |    15      |     6.67     |         0          |     0.0
   200    |    20      |     7.15     |         0          |     0.0
   250    |    25      |     7.50     |         0          |     0.0
   300    |    31      |     7.77     |         0          |     0.0
   400    |    41      |     8.16     |         0          |     0.0
   500    |    51      |     8.44     |         0          |     0.0
   600    |    61      |     8.65     |         0          |     0.0
   800    |    82      |     8.95     |         0          |     0.0
  1000    |   102      |     9.16     |         4          |     0.2
  1200    |   122      |     9.29     |        54          |     2.6
  1500    |   153      |     9.40     |       130          |     5.0
  2000    |   204      |     9.49     |       258          |     7.3
  2500    |   255      |     9.53     |       386          |     8.8
  3000    |   306      |     9.55     |       515          |     9.7

 

 

 

 

Redigert 22.Januar.2016 av Stradivarius (see edit history)

[alf-inge]

Noen meninger er enig med de som sier at på svai kan det være lurere å gå opp med ankervekten i stede for daumann og 5,6,7 X dybde.

 

http://www.petersmith.net.nz/boat-anchors/kellets.php

http://veleiroqawasqar.blogspot.no/2015/08/the-anchor-kellet.html

 

Interessante artikler på de to linkene. Har hittil sovet middels godt med 10 kg daumann og en brucekopi fra Biltema, men etter å ha lest artiklene funderer jeg på å bytte brucekopien med et "ordentlig" anker ett nummer større, og redusere daumannen til 2 kg, nok til holde ankertauet under kjøl/propell ved strøm-/vindskifte. Ifølge artiklene burde jeg sove bedre da.

[S/Y Emma]

Bare et apropos til at daumann like ved ankeret vil tilsvare økt ankervekt.

Ja, det stemmer for så vidt, men nå er det ikke selve vekten av ankeret som er viktig for godt feste. Økt ankervekt gir økt virkeflate/areal som holder fast i bunnen, derfor er det lurt med tyngre (større) anker. Om man bare er ute etter vekt, kan man bruke en tung gråstein.

[Seilars]

Supert Stradivarius. Den tabellen er alt kopiert, og vil bli brukt.

 

Med 50 meter ankerkjetting har man gjerne noen grenser for hvor dypt man liker å ankre. For meg er 11-12 meter OK i normalvær, og med denne tabellen kan jeg se at selv ved 300 kilos kraft(mellom anker og boltene i land), har man kun ca. 10 graders løft på kjettingen ved ankeret. Kjører jeg inn alt jeg klarer, og graver ned ankeret så det sitter med 930 kilos kraft(1000w quick Aster winsj), så vet jeg at ankeret holder. Kjøres det ut igjen 40 cm, så vet jeg at belastningen har falt til omtrent 100-120 kilo. Med en god halvmeter til land i baugen, er det ikke interessant å kjøre ut mer. Blåser det opp, og båten flytter seg litt sideveis akterut i vindkastene, strammer jeg gjerne inn noen få cm. Det er gjerne ikke mange cm som skal til for å rette opp igjen båten mot posisjonen den hadde. Med tabellen kan man ha et forhold til hvor mye krefter som påvirker ankeret, og skjer ikke det man forventer, så er det fordi ankeret dregger.

[Komodo]

Det er jo riktig Steinsvik, men der kommer jo også ulike ankermodeller inn i bildet. Effektivt areal og holdfasthet varierer i forhold til tyngde. Jeg har f.eks et helt annet areal på mitt Knife i forhold til mitt gamle 20kg Bruce-kopi.

[Seilars]

Areal er en av tingene som jeg tror skiller holdekraften i mitt 20 kg Rocna sammenlignet med den gamle 20 kg Bruce kopien jeg hadde før. Rocna veier det samme, men det er ett større anker laget i ett sterkere materiale som dermed kan være noe tynnere i godset. Når jeg satt Bruce og Rocna ved siden av hverandre på brygga, tenkte jeg at Rocna bør holde 20-30 prosent bedre, og grave seg fortere ned. Har foreløpig vært fornøyd med bytte fra 20 til 20 kilos anker. Det er en klar forbedring.

[Komodo]

Ja, det var det jeg ville fram til. Ta en titt på bildet i post nr. 106 i denne tråden https://baatplassen.no/i/topic/118770-hjemmelaget-anker-diy/page-6 hvor "Knife" ankeret ligger på brygga ved siden av et 20kg bruce-kopi. Hvis ankeret først graver seg godt ned er det liten tvil om hvilket som har størst holdkraft. Det blir jo simpelthen avhengig av fastheten til massen det har gravd seg ned i. I tillegg vil et godt anker bare grave seg dypere når lasten øker (så sant angrepsvinkel er heldig og det er mulig ut fra bunnforholdene), mens et dårlig anker kanskje heller blir dratt opp.

[Seilars]

Råflott anker komodo, liknet voldsomt på Rocna. Skulle egentlig hatt i rustfritt selv, helt til jeg hørte prisen. Det var så dyrt at jeg ikke hadde våget å slippe det ut.

Redigert 23.Januar.2016 av Seilars (see edit history)

[Komodo]

Takk for det Seilars

 

Joda, jeg har jo blingset litt til Rocna når jeg har sveiset det sammen (som du kan se tidligere i tråden), men det avviker på noen punkter. Det sitter uansett godt, og det setter seg for et godt ord, så man må kunne si at det var vellykket. Poenget var egentlig bladarealet, men for vår del er det vel så overdimensjonert at det blir litt ut av proporsjoner.

[Stradivarius]

Bare et apropos til at daumann like ved ankeret vil tilsvare økt ankervekt.

Ja, det stemmer for så vidt, men nå er det ikke selve vekten av ankeret som er viktig for godt feste. Økt ankervekt gir økt virkeflate/areal som holder fast i bunnen, derfor er det lurt med tyngre (større) anker. Om man bare er ute etter vekt, kan man bruke en tung gråstein.

 

Jeg er enig i at det er arealet som først og fremst avgjør holdekraften. Men dette forutsetter at man ikke trekker med for stor vinkel fordi man da vil løfte ankeret ut av bunnmassen og dermed ikke få nytte av ankerflaten i det hele tatt. Når man skal lette anker er det jo faktisk det som skjer, man trekker seg mot ankeret inntil vinkelen blir så stor at man løfter ankeret opp. Dette er et av de sentrale poengene i denne tråden, at kjetting og til en viss grad også blytau bidrar til å holde denne vinkelen nede ved moderat kraftpåvirkning. Men hvis man vil bruke daumann for å oppnå økt holdekraft, er det altså slik at jo nærmere ankeret den plasseres, desto mer virker den etter hensikten og den beste plasseringen er helt i enden sammen med ankeret (om man da ser bort ifra praktiske problemer med at daumannen fysisk vil komme i veien for ankeret når det skal grave seg ned).

 

Jo lenger unna ankeret man plasserer daumannen, desto mindre bidrar den til å redusere kraften som trekker ankeret oppover. Samtidig er det slik at den fjærende effekten blir størst om daumannen plasseres i en avstand fra motsatt ende av ankertauet (den enden som gjøres fast i båten) som tilsvarer dybden. Det er derfor jeg har etterlyst tilbakemeldinger fra folk som bruker daumann om hvor de plasserer den, ettersom jeg regner med at de fleste velger et kompromiss, mens noen kanskje ikke er klar over hvordan daumannen virker avhengig av plasseringen.