Ankerline med bly vs. uten bly.

[Komodo]

Jo bedre anker du har, jo lettere kan det være. Til din 24-foter burde jo 10 kg Bruce fra Biltema fungere, så da kan du kanskje klare deg med et mindre om du velger Rocna? Hvis du skulle valgt paraplydregg (god forbid), hvor tung hadde du kjøpt da?

 

Men det tryggeste er nok å gå for et Knife

[boble65]

Har 6kg paraplydregg.. det kan jeg dra stort sett dit jeg vil når jeg bakker så er nok kun brukbart som kaffedregg i fint vær☺

[Roger jo]

For de som husker tilbake til 60, 50 og 40 åra  så var det snekke /  seilbåt og paraplydregg eller en kopi,  det fungerte bra med lange ankertau.

Det var sjelden det slapp og da ble det hengt over 3 eller 4 årer og vi unger svømte det ut på dypet så langt ankertauet var.

Vi var mye på helge turer.

Det dårlige rykte kom med for store båter og for små paraplydregger..

 

Har rodd ut 15kg paraplyanker med 10m kjetting tau og dømann noen ganger da 25kg Engbo med blytau ikke vill sitte og  paraplyankret har fungert.

 

Det som minsker giring og rykk i kjetting når en ligger på svai er ankerseil  meget bra, når det blåser og blir litt sjø.(utsolgt)

 

Svaret mitt er blytauv  og dømann er 15kg til 25 kg har noen langturseilere skrevet, gjerne to.

Redigert 10.Januar.2016 av roger-jo (see edit history)

[Seilars]

Nettopp det at båtene har blitt større som Roger-jo sier har gitt paraply dreggen sitt dårlige rykte. Det er jeg helt enig i. Jeg vokste opp med snekker og paraply dregger, og det var aldri noen diskusjon rundt det. Trådstarter har en båt på 24 fot, og den har ankerwinsj. Med blytau vil ankeret sette seg raskere i bunnen, og du vil kunne få en ankerløsning som er suveren, med mindre det sitter ett av disse skålankerene på enden.

[alf-inge]

Paraplydregg er totalt ubrukelig...

Sammenslått paraplydregg på 10 kg fungerer fint som daumann, så helt ubrukelig er den ikke.

[sailorboy]

Ja som daumann kan den godt brukes ... 

 

 

SailorBoy

[Seilars]

Er blytau såpass lett at man behøver daumann, så er det kanskje fordi blytau egner seg best på de letteste båtene med ankerwinsj. Ideelt sett er kjetting/tau tungt nok til å ha "innebygget daumann". Jeg forstår at de uten ankerwinsj bruker daumann, men ikke de med winsj. Har man det behovet burde man valgt kjetting istedenfor blytau for å få opp vekten. Daumann er fint i rolig vær, men når det blåser opp er det greit å ha den vekten permanent i kjetting/tau. Har man godt nok ankerfeste så bør ikke en daumann spille noen rolle i uvær. Ved dårlig feste kan den nok få ankeret til å sette seg raskere, slik en tung kjetting kan.

[TomF]

Så når jeg for første gang skal ankre opp og sove i båt så kan det være lurt med ett bruce eller rocna anker på 10kg (24fot båt)og blytau ? Må dra det opp for hånd så blir vel litt tungt med kjetting... ?

Jeg har 6 kg Rocna på en 25 fot båt (ca 1.7 tonn). Det holder fint - og 10 kg er ganske mye mer omfangsrikt i størrelse......

[quantumduck]

Hva er forumets erfaring med betydningen av vekt på ankerline til bruk for svai, kontra å ligge mot svaberget?

 

 

 

 

Når man ligger mot svaberget: Har du vinden forfra trenger du ikke ankerline. Har du vinden aktenifra blir vindpresset omtert som når du ligger på svai. Har du vinden fra siden blir vindfanget større og pga. vinkelen på vindkreftene presset på hekkankeret større enn om du ligger på svai. Så hvis du skal ha like godt feste for alle vindretninger akter som foran trenger du mer vekt akter.

[Seilars]

Når man ligger mot svaberget: Har du vinden forfra trenger du ikke ankerline. Har du vinden aktenifra blir vindpresset omtert som når du ligger på svai. Har du vinden fra siden blir vindfanget større og pga. vinkelen på vindkreftene presset på hekkankeret større enn om du ligger på svai. Så hvis du skal ha like godt feste for alle vindretninger akter som foran trenger du mer vekt akter.

 

Ja, enig, og det er mitt inntrykk at jo større båten er, desto mindre er ankervekt i prosent av båtstørrelse. Samtidig er det de største båtene som først søker seg inn til gjestehavner eller fjellsider.  De har ofte rett og slett ikke nok størrelse på ankeret akter. Har man en båt på 25-30 fot med ankerwinsj, og kan bruke blytau og et skikkelig anker, så har man gode forutsetninger for å ende opp med en løsning som fungerer fint. 10 kg brucekopi og blytau på en 25 foter er godt nok også i ganske dårlig vær. Når enkelte har 15 kg på 40 fotere som veier 3x mer, og har tilsvarende mer vindfang, så sier det seg selv hvem som må gi seg først. Man kan selvfølgelig droppe bly i tauet, og gå ned i størrelse på ankeret, men når man først har winsj, så er det jo bare prisen på en hotell overnatting som skiller god og dårlig nattesøvn i båten.  

[Mulligan]

Det dårlige rykte kom med for store båter og for små paraplydregger..

 

 

Yepp. Pluss dårlige paraplydregger.

Jeg har en paraplydregg på en 8-9 kg. akterut. En skikkelig en med vekt i toppen av stokken og brede klør.

Har aldri sviktet. Har flere ganger mått bruke genoawinchen for å få den opp igjen.

Greit å stue vekk når det ikke er i bruk.

[Erik]

Jeg har 6 kg Rocna på en 25 fot båt (ca 1.7 tonn). Det holder fint - og 10 kg er ganske mye mer omfangsrikt i størrelse......

Jeg har 15 Kg Rockna, + 5 m kjetting og ikke Winch.

Det går fint (men så er jeg veeeldig sterk da  )

Men jeg må kjøre det løs da, før jeg får det opp.

[Mulligan]

 og ikke Winch.

 

Joda. Du har minst fire som er istand til å trekke opp et tungt anker.

[Erik]

Det er sant, men har ikke trengt å benytte meg av det enda.

 

Joda. Du har minst fire som er istand til å trekke opp et tungt anker.

[Stradivarius]

Hensikten med blytau er tredelt:

- Fjære på lina slik at båtens bevegelser i bølger ikke "rykker" i dreggen (eller dempe rykket),

- sørge for å holde ute båten fra land i fjære sjø, samt

- sørge for at tauet ikke flyter opp i fjære sjø (slakk line) og havner i propellen på forbipasserende båt.

Dersom du ikke har blytau bør nedre del være en kjetting, eller du "sklir" et lodd ned over lina slik at det holder lina stram - nedover.

 

Jeg tenkte bare jeg skulle komme med noen tilføyninger her ut ifra mine egne erfaringer. Jeg har riktig nok ikke prøvd blytau, men jeg har prøvd vanlig treslått polyestertau (synketau) med 5 meter kjetting (8 mm) nederst. Jeg har også av nysgjerrighet prøvd uten kjetting. Nå har jeg 50 m kjetting (6 mm) hele veien. Båten min er 26 fot og veier rundt 3 tonn. Ankeret er et Rocna Vulcan på 9 kg. Det jeg fant ut da jeg fjernet kjettingen mellom tauet og ankeret var at det var vanskeligere å finne feste. Med 5 meter kjetting kunne jeg relativt tidlig begynne å stramme opp ankertauet for at ankeret skulle sette seg, men uten noe kjetting, måtte jeg slippe ut en god del mer før jeg kunne begynne å stramme. Jeg mener jeg har forklaringen på hvorfor det er slik:

 

Som andre her har vært inne på, så betyr ikke vekten av kjettingen alltid så mye med tanke på maksimal kraft på ankeret fordi man vil stramme opp ankertauet og løfte det opp fra bunnen. Men når du leter etter ankerfeste, er kraften i ankertauet ganske liten før ankeret har satt seg og da vil kjetting nederst ha mye mer å si for hvilken vinkel du drar ankeret med. Hvis du ikke har kjetting nederst (og ikke bruker blytau), må du gi ut mye mer tau for å unngå at du i for stor grad trekker ankeret oppover når du prøver å få feste. Så selv om maksimal holdekraft etter at ankeret har satt seg kanskje ikke avhenger så mye av tyngden på tauet, er min erfaring at det er lettere og raskere å ankre opp med litt tyngde. Hvis du bruker blytau eller kjetting hele veien, vil jeg tro du får minst like stor glede av denne gunstige effekten.

 

Når det gjelder den fjærende effekten, så får du ikke så mye av det med bare 5 meter kjetting helt nederst. Men med kjetting hele veien er det merkbar forskjell og etter min mening er dette svært gunstig. Det er selvsagt riktig at ved svært store krefter, så vil du i stor grad rette ut kjettingen også, men poenget her er jo hva som skjer før du kommer dit at kjettingen er så stram at den ikke kan gi noe mer. Hvis du tenker deg et ankertau som er helt vektløst, eller la oss si et ankertau med samme tetthet som sjøvann, så vil ikke dette holde igjen båten med noen som helst nevneverdig kraft før det plutselig står helt stramt. Nå er jo de fleste tau ganske elastiske, men hvis det ikke hadde vært for det, så ville du fått et kraftig rykk i det tauet ble strammet opp, selv ved små bevegelser i båten, og ettersom ankertauet uansett ikke er som en strikk, så blir det litt rykking og napping om man ikke har noe vekt i ankertauet. Så vidt jeg vet er tauene man bruker i ankervinsjer flettet og disse er vel gjerne mindre elastiske enn vanlige treslåtte tau, men det vet jeg strengt tatt ikke.

 

Så til hva som egentlig skjer når det begynner å virke krefter på en båt som ligger for anker med ankerkjetting hele veien. La oss si at vanndybden er 8 meter og at båten har 32 meter kjetting ute. Det er helt vindstille og ingen strøm og båten ligger 24 meter unna ankeret, så ankerkjettingen går rett ned til bunnen og så langs bunnen bort til ankeret. Så kommer det et vindkast eller en bølge som gjør at båten begynner å bevege på seg rett bort fra ankeret. Det som da skjer er at kjettingen begynner å løftes opp fra bunnen. I utgangspunktet er kjettingens massesenter 1 meter over bunnen. For å strekke kjettingen helt ut, må massesenteret løftes til 4 meter over bunnen. La oss si at kjettingen veier 1 kg per meter. Da må man altså løfte 32 kg 3 meter oppover for å strekke kjettingen helt ut. Dette tilsvarer en energi på rundt 942 J. Hvis båten veier 3 tonn, tilsvarer dette en hastighet på 0.8 m/s som kjettingen kan dempe ut uten noe rykk (når man ser bort ifra andre energitap). Det betyr at man vanligvis ikke vil oppleve noe rykk når man ligger slik. Kraften vil øke gradvis mens båten flytter seg bort fra det opprinnelige likevektspunktet og det er etter min mening svært gunstig.

[Grønnskollingen]

Fint innlegg Stradivarius.

 

Kan du si noe om hvorfor du har valgt å ta med hele 50m kjetting i en 26 fots båt? Vet ikke hvilken båt du har, men min ville definitivt merket 40+ kilo med kjetting framme i baugen i tillegg til ankeret.

 

Jeg bruker et orginalt Bruce på 7,5 kilo med 5 meter kjetting og har vært veldig fornøyd med dette. Når det blåser opp ser jeg at det treslåtte ankertauet strekker seg merkbart i de sterkeste vindkastene og sørger for god rykkdemping. Men jeg har base i Oslofjorden og har som regel tilgang til gode uthavner med ly for bølger og vind. Båten er 26 fot og ca 2,7 tonn

[Vilma Benita]

Når man ligger mot svaberget: Har du vinden forfra trenger du ikke ankerline. Har du vinden aktenifra blir vindpresset omtert som når du ligger på svai. Har du vinden fra siden blir vindfanget større og pga. vinkelen på vindkreftene presset på hekkankeret større enn om du ligger på svai. Så hvis du skal ha like godt feste for alle vindretninger akter som foran trenger du mer vekt akter.

 

Nå høres det ut som du blander litt. Jeg er enig med deg hvis vi snakker om selve ankeret. Men det er ankerline som er diskusjonen her. Når man ankrer mot svaberg strammer man opp festet, uansett om det er med kjetting, blytau eller line. Da kan jeg ikke se at vekten på ankerlina har noen stor betydning. Med unntak av ved setting av ankeret selvsagt, der kjetting vil gi en mer gunstig vinkel når man begynner å stramme opp.

[Popeye70]

Nå høres det ut som du blander litt. Jeg er enig med deg hvis vi snakker om selve ankeret. Men det er ankerline som er diskusjonen her. Når man ankrer mot svaberg strammer man opp festet, uansett om det er med kjetting, blytau eller line. Da kan jeg ikke se at vekten på ankerlina har noen stor betydning. Med unntak av ved setting av ankeret selvsagt, der kjetting vil gi en mer gunstig vinkel når man begynner å stramme opp.

Vi går mot land med baugen, fester ankertauet når baugen er passe langt fra land, og så slakker vi baugfortøyningene litt. Vekten i blytauet vil da dra båten rolig ut fra land, og vi får en mer behagelig bevegelse i båten enn om akterfortøyningen hadde vært helt stram. Båten får litt rom til å bevege seg og vekten i blytauet tar opp energi fra bølgene og demper bevegelsene før akterfortøyningen er helt stram og det nøkker til.

[seilglede]

Seilars oppsummerer ganske bra angående ankring, men nevner ikke enda en variabel, og det er type anker.  Det er ikke uvedkommende hvilke type man velger, og de ulike typene har sine fordeler og ulemper, og det er ikke bare vekten som har betydning.  Jeg har prøvd flere ulike anker, både i Middelhavet, Karibia og i Norden, nesten alltid på svai.  For nattesøvnen er det svært viktig å kunne ankre riktig, og stole på det man gjør.  Type Bruce har vært veldig mye brukt i norsk farvann, og er et godt allround-anker, spesielt i sand og  halvhard leire.  I hard sand og leire (som på mange steder i Middelhavet) er dette vanskelig å få satt seg (grave ned), og her er det mer moderne typene mye bedre, som Spade og Delta f.eks, og for ikke å glemme Rocna som har blitt min favoritt.  Type CQR bør man helst kvitte seg med her i Norge, og også i Middelhavet, hvis da ikke man vil doble vekten.  Dette ankeret legger seg nesten alltid på siden og har vanskelig å grave seg ned, så ofte er det kun tyngden som utgjør holdekraften, har nesten aldri sett det gravd seg ordentlig ned. Type Danforth er glimrende i sand og løsere leire, men bare dersom man ikke ligger på svai, man må helst ha strekket i samme retning som man legge det ut.  Paraplydregg er stort sett ubrukelig som nattanker, men det holder nok greit på bunn med store steiner som det kan kile seg fast under, men ha da en bryteline på det i tilfelle det sitter fast, slik at man kan dra det opp med klørne først.

 

Ved ankring mot land kan man også bruke en "daumann" på 10-15 kg, både for å ha fleksibilitet og holde strekket på ankerlinen/tauet parallelt mot bunnen, det hjelper utrolig! 

 

Ved ankring er det også svært viktig å bakke ankeret ned i grunnen, og være sikker på at det sitter, bruk godt med motorkraft og legg ut ca 5 ganger dybde om det er meldt mer enn bris.  Ved riktig satt anker (og type) kan man ligge på været i liten storm da. 

[Seilars]

Valg av anker og hvordan man ankrer er definitivt viktig. Jeg vil si det er minst tre ting man bør tenke på, som fletter seg litt inn i hverandre.

 

1.  Valg av anker og ankertau/kjetting når man skal utruste båten. Mange glemmer her at ankerkjettingens vekt kan begrense utnyttelsen av et godt anker fordi kjetting/blytau løfter seg for mye fra bakken før anker får gravd seg ned. Da nytter det ikke med flott moderne anker engang. (selv om Rocna etc.  er supert)

 

2.  Hvordan legger man ut ankeret, valg av ankerplass etc.

 

3.  Ved hva slags vær skal man si at grensen går? Dette avhenger av punkt 1 og 2.   

 

Jeg må si at ankring er utfordrende.  Ikke i flott sommervær, men når kulingen river i trærne, og det står hvitt utenfor holmene. Min konklusjon er at jo større båt man har, desto mer må man være på vakt fordi forholdet mellom båtens anker og vekt ikke nødvendigvis stiger jevnt når leverandørene utruster. Det er helt vanlig med 6mm kjetting og 15 kilos brucekopi på 40 fots seilbåter, og det er greit, så lenge man er god til å vurdere været, eller ligger flere båter sammen.  Blåser det imidlertid 16-18 sekundmeter slik det gjerne gjør i perioder, er det greit å vite litt om hvor grensen går. Å søke seg inn til gjestehavn er for oss uaktuelt i dårlig vær. Ankring og valg av havner blir da et tema man stadig ønsker å lære mer om. Å ligge med hekkanker i slikt vær er også uaktuelt. Foreløpig legger vi oss ut på svai når vindmåleren ventes å passere 10m/s rett i siden.  Der føler vi oss trygge med 85 dB ankeralarm og ei god bok. 

[Stradivarius]

Mange glemmer her at ankerkjettingens vekt kan begrense utnyttelsen av et godt anker fordi kjetting/blytau løfter seg for mye fra bakken før anker får gravd seg ned. Da nytter det ikke med flott moderne anker engang. (selv om Rocna etc.  er supert)

 

Hva mener du egentlig her? I hvilke tilfeller vil kjetting/blytau løfte seg mer fra bakken enn andre ankerliner?

Redigert 17.Januar.2016 av Stradivarius (see edit history)

[Seilars]

Det burde stått ankerkjettingens manglende vekt, beklager det.

 

Ellers har det lite betydning hva som veier noe mellom båten og ankeret, bare noe får trekket til å gå mest mulig parallelt med bunnen inntil ankeret har gravd seg ned. Selv et veldig godt moderne anker som feks. Rocna vil aldri grave seg ned om trekket er for mye oppover. Det finnes to måter å få feste på. Enten ved å ha stort scope, dvs. mye ankerline/kjetting på grunt vann, eller vekt i kjetting/line for å få en bue som ikke retter seg ut før ved nok belastning til at anker har fått gravd seg ned. Det vanligste er vel en mellomting. Jeg har gått helt bort fra den gamle 3:1 regelen, og søker nå grunnere vann hvor jeg får minimum 4:1 ved bruk av hekkanker. På svai kan jeg av og til lempe litt på dette, men ikke ved hekkankring. I tillegg bruker jeg sonarkartene for å se hvilken vei bunnen skråner, slik at jeg ikke kommer over bukta og dropper ankeret i feil helning. Har man ikke sonarkart på plotteren, får man navionics sine til iPad etc. De er gull verdt når man velger ankerplass.

[PiperBill]

 Veldig interessant og lærerikt å følge med på denne tråden. Takker og bukker til alle dere som har deltatt med deres erfaringer så langt. Jeg kommer til å bruke Robline sin blytau. Det er det jeg har nå men den er såpass slitt at det må byttes ut.

 

Jeg ser ingen mulighet til å ha en lengde med kjetting mot ankeret så det blir tau hele veien slik som det er nå.

 

Bill

Redigert 18.Januar.2016 av PiperBill (see edit history)

[Stradivarius]

Det burde stått ankerkjettingens manglende vekt, beklager det.

 

Ellers har det lite betydning hva som veier noe mellom båten og ankeret, bare noe får trekket til å gå mest mulig parallelt med bunnen inntil ankeret har gravd seg ned. Selv et veldig godt moderne anker som feks. Rocna vil aldri grave seg ned om trekket er for mye oppover. Det finnes to måter å få feste på. Enten ved å ha stort scope, dvs. mye ankerline/kjetting på grunt vann, eller vekt i kjetting/line for å få en bue som ikke retter seg ut før ved nok belastning til at anker har fått gravd seg ned. Det vanligste er vel en mellomting. Jeg har gått helt bort fra den gamle 3:1 regelen, og søker nå grunnere vann hvor jeg får minimum 4:1 ved bruk av hekkanker. På svai kan jeg av og til lempe litt på dette, men ikke ved hekkankring. I tillegg bruker jeg sonarkartene for å se hvilken vei bunnen skråner, slik at jeg ikke kommer over bukta og dropper ankeret i feil helning. Har man ikke sonarkart på plotteren, får man navionics sine til iPad etc. De er gull verdt når man velger ankerplass.

 

Da er jeg med på det du sier. Jeg har satt meg litt mer inn i dette med tyngden til ankerlinen/kjettingen. En ankerkjetting følger en såkalt kjedelinje eller katenær kurve https://en.wikipedia.org/wiki/Catenary. Dette er en kurve som matematisk kan beskrives med en cosinus hyperbolicus-funksjon. Jeg har tatt utgangspunkt i en båt som ligger for anker på 8 meters dyp med 32 meter kjetting ute. Kjettingen veier 0.7 kg per meter (jeg har da sett bort ifra oppdriften i sjøvann, evt. kan man si at kjettingen veier 0.8 kg/m og at oppfriften tilsvarer 0.1 kg/m). Jeg har antatt konstant dybde på 8 meter hele veien, og i realiteten har jeg regnet dybden fra der ankerkjettingen er festet i båten (ankerrullen), slik at hvis dette er 0.5 meter over vannlinjen, er dybden egentlig bare 7.5 m. Det jeg er interessert i er hvordan båten flytter seg avhengig av kraften og hvordan kraftbildet ser ut nede ved ankeret. Jeg hadde tenkt å gjøre de samme beregningene for ulike kjettingtyper og da kan det være interessant å se hvor mye tyngden har å si. Men først bare dette eksempelet:

 

Det første man kan fastslå når en båt ligger for anker er at de horisontale kreftene er 0 så lenge kjettingen henger rett ned. Hvis dypden er 8 meter og lengden på kjettingen er 32 meter, betyr det at båten kan bevege seg tilnærmet fritt rundt innenfor en radius på 24 meter. Det jeg har sett på er derfor hva som skjer når krefter som vind og strøm får båten til å flytte seg mer enn 24 meter unna ankeret. Utgangspunktet er altså at båten ligger 24 meter unna ankeret, kjettingen henger rett ned og går fra bunnen, 24 meter bort til ankeret. Når man så trekker båten lenger unna ankeret, vil kjettingen begynne å løfte seg fra bunnen rett under båten, men ikke hele veien bort til ankeret før man trekker med en kraft over en viss grense. Denne grensen går ved en kraft på 412 N (newton), som tilsvarer 42 kg. Så lenge den horisontale kraften ikke er større enn 412 N, vil kraften på ankeret alltid være horisontal. For å nå denne kraften, må båten bevege seg omtrent 6.65 meter unna utgangsposisjonen (i retning bort fra ankeret).

 

Det skal bare drøyt 2 N (0.25 kg) til for å trekke båten 1 meter bort fra utgangsposisjonen. For å trekke båten ytterligere en meter bort, må kraften være drøyt 7 N (0.74 kg). For å trekke båten totalt 3 meter bort fra utgangsposisjonen, må kraften være drøyt 16 N (1.64 kg). Tabellen under viser disse verdiene samt den videre posisjon-kraft-responsen.

_____Kraft____      |  Forskyvning
  2.4 N  (0.24 kg)  |  1.00 m
  7.2 N  (0.74 kg)  |  2.00 m
 16.1 N  (1.64 kg)  |  3.00 m
 33.2 N  (3.38 kg)  |  4.00 m
 70.8 N  (7.22 kg)  |  5.00 m
108.8 N  (11.1 kg)  |  5.50 m
179.0 N  (18.3 kg)  |  6.00 m
288.8 N  (29.4 kg)  |  6.40 m
412.0 N  (42.0 kg)  |  6.65 m

Det er altså en veldig ulineær sammenheng mellom kraft og forskyvning og selv en veldig svak vind kan trekke båten flere meter unna utgangspunktet. Den teoretisk største distansen båten kan flyttes unna ankeret er gitt av pythagoras når man antar kjetting står helt stram og rett. Dette gir en distanse på 30.98 m, altså 6.98 m fra utgangspunktet. Forutsatt at ankeret ikke slipper, kan man altså gange kraften på 412 N, som gir en forskyvning på 6.65 m, med 100 og båten vil bare flytte seg drøyt 33 cm til. Dette betyr at kjettingen fjærer veldig mye ved lav belastning, mens den ved høy belastning er mye stivere. Dette er på mange måter svært gunstig f.eks. når man ligger mot land med ankeret ut akter. Det er lett å trekke båten ganske nær land for å gå i land eller ombord og samtidig skal det veldig mye til at man risikerer at båten smeller inn i svaberget, dersom man har justert fortøyningen fornuftig.

 

Det neste jeg har sett på er vinkelen man trekker i ankeret med, eller mer presist den verticale kraftkomponenten på ankeret. Denne er som nevnt 0 så lenge den horisontale kraften ikke overstiger 412 N. Tabellen under viser horisontal kraft (som er den samme i båten som i ankeret) og den vertikale kraften som prøver å løfte ankeret. Jeg viser også hva som blir netto kraft på et 10 kg anker når man tar hensyn til vekten til ankeret selv. Det er jo først når den vertikale kraften i kjettingen overstiger tyngden til ankeret at det er risiko for å miste ankerfestet som følge av vinkelen man drar med.

Horisontal kraft| Vertikal kraft | Netto ankerløft
412 N (42 kg)   |    0    | -98.1N 

490 N (50 kg)   | 19.7 N  | -78.4 N
589 N (60 kg)   | 44.6 N  | -53.5 N
687 N (70 kg)   | 69.5 N  | -28.6 N
798 N (81 kg)   | 98.1 N  | 0 N
981 N (100 kg)  | 145 N   | 47 N
1177 N (120 kg) | 195 N   | 97 N
1472 N (150 kg) | 271 N   | 173 N
1962 N (200 kg) | 397 N   | 299 N

[Stradivarius]

Det mest interessante her kanskje sammenligning av ankerliner med forskjellig vekt. Jeg vil tro at et vanlig polyestertau veier et sted mellom 0.1 og 0.2 kg/m, avhengig av tykkelsen. Når man tar med oppdriften i sjøvann, regner jeg med at den effektive tyngden per meter tilsvarer mindre enn 0.1 kg/m. Jeg har derfor gjort de samme betraktningene med en vekt på 0.1 kg/m for å sammenligne med kjettingen. Som før er det 32 meters lengde, 8 meters dybde, etc:

 

For å flytte båten 1 meter bort fra utgangsposisjonen skal det nå ikke mer til enn en kraft på 0.34 N, som tilsvarer 35 gram. Kraft-forskyvningstabellen er vist under:

_____Kraft_____        |  Forskyvning
 0.34 N  (0.035 kg)    |  1 m
 1.03 N  (0.105 kg)    |  2 m
 2.30 N  (0.235 kg)    |  3 m
 4.74 N  (0.483 kg)    |  4 m
10.1  N  (1.031 kg)    |  5 m
15.5  N  (1.585 kg)    |  5.5 m
25.6  N  (2.607 kg)    |  6 m
41.3  N  (4.206 kg)    |  6.4 m
58.9  N  (6.004 kg)    |  6.65 m
196.2 N  (20 kg)       |  6.95 m

Vi ser her at en kraft tilsvarende bare noen få kg er nok til å rette tauet nesten helt ut. Ved en belastning tilsvarende 20 kg er tauet så godt som helt rettet ut. Det betyr at det er elastisiteten i selve tauet (det at tauet forlenges når det strekkes) som må gi den ønskede dempningen. Jeg har selv litt erfaring med treslått polyestertau som ankertau og hvis man har 32 meter ute, så er det en del elastisitet selv om det ikke kan sammenlignes med de egenskapene man finner for kjetting. Men hvis man har ankervinsj med tau, er det vel gjerne flettet tau som brukes og de er vel mindre elastiske? Hvordan er det med tau med blykjerne og dets elastiske egenskaper?

 

Når det gjelder vinkelen på ankertauet ved ankeret, så vil den i dette tilfellet være 0, dvs. at man drar ankeret horisontalt, så lenge kraften er mindre enn 58.9 N som tilsvarer 6 kg. Ved større kraft enn dette er hele tauet løftet opp fra bunnen og man trekker ankeret på skrått oppover. Her kommer en tabell tilsvarende den jeg lagde for kjetting med horisontal kraft, vertikalkraft og netto løftekraft på ankeret når man trekker fra tyngden på 10 kg.

Horisontal kraft | Vertikal kraft | Netto løft
58.9 N (6.0 kg)  |       0        | -98.1 N
98.1 N (10 kg)   |     9.9 N      | -88.2 N
195 N  (20 kg)   |    35.1 N      | -63.0 N
294 N  (30 kg)   |    60.4 N      | -37.7 N
392 N  (40 kg)   |    85.7 N      | -12.4 N
440 N  (45 kg)   |    98.1 N      | 0
490 N  (50 kg)   |    111  N      | 12.9 N
589 N  (60 kg)   |    136  N      | 38.2 N
687 N  (70 kg)   |    161  N      | 63.6 N
794 N  (80 kg)   |    190  N      | 91.4 N
981 N (100 kg)   |    238  N      | 140 N

Her for man altså et inntrykk av hvordan tyngden i kjettingen hjelper til med å holde kraften på ankeret mer horisontal. Jeg oppdaget forresten en trykkfeil i den siste tabellen i forrige innlegg. Der det står "798 N (81 kg)" skal det stå  "794 N (81 kg)" slik det står i denne tabellen.

Redigert 19.Januar.2016 av Stradivarius (see edit history)