HS80AE gir på VP D6-370 "subber" i fri

[Brigg]

Da har jeg gjort noen nye målinger. Alle skruene var slakke unntatt en som ble brukt for å oppnå ønsket klaring der det er trangest kl 3 på flensen.

 

Første måling ble åpningen justert til 0,15 kl 3. Tallene under viser differansen for de øvrige målingene, altså hvor mye større åpningen er relativt til kl 3. Flensene ble rotert 90 grader medurs for hver måling. 

 

Kl 6: 0,15; 0,25; 0,20; 0,20. Snitt 0,20.

Kl 9: 0,15; 0,25; 0,30; 0,10. Snitt 0,20

Kl 12: 0,10; 0,15; 0,10; 0,00. Snitt 0,09

 

Deretter ble åpningen kl 3 justert til 0,05 mm og dette gav følgende målinger (samme metode som over):

 

Kl 6: 0,25; 0,25; 0,20; 0,15. Snitt 0,21. 

Kl 9: 0,25; 0,25; 0,20; 0,15. Snitt 0,21.

Kl 12: 0,15; 0,25; 0,10; 0,05. Snitt 0,14.

 

Basert på snittet av målingene er avviket sideveis (mellom kl 3 og kl 9) ca 0,20mm. Avviket i høyden (mellom kl 6 og kl 12) er i underkant av 0,10 mm. Dette betyr vel at motoren bør justeres sideveis mens høydeavviket er innenfor kravet på 0,10 mm. 

[Havlengt]

Hugsar ikkje frå tidlegare lesning om båten står på land eller ligg på sjø.

Står den på land ville eg ha venta til den er på sjøen med å måla og justera. Ligg den på sjø, så er det berre å gå I gang.

 

ville ha konsentrert meg om å få drivlinja bein sidevegs først, deretter vurdert behov for høgdejustering.

[Brigg]

Båten ligger på sjøen, og grunnet påskeværet vi er velsignet med på trøndelagskysten er det skikkelig huskestue akkurat nå her vi ligger i Børøysund på Hitra. 

[Komodo]

Brigg skrev for 4 timer siden:

Blir ikke metoden du foreslår med shimsing av klemflens osv. litt overkill  når det gjelder en vanlig fritidsbåtinstslasjon?

Jo, det er godt mulig, men det kommer jo i tilfelle an på hvor stor feilen er. 

 

Hvis du vil sjekke om flensene er rette kan du holde den ene i ro mens du turner den andre 90 grader om gangen og måler oppe og nede. Har du avvik når du turner akselflensen vet du egentlig ikke om feilen er i aksel, flens,  eller begge deler. 

[dieselfan]

Å kombinere bladsøking med kast-kontroll med måleur på magnetfot er vel kjekt ?

[Komodo]

Ja, det er klart   Det kan jo være en utfordring å få magneten til å sitte i Viksunden til Brigg da men   Og så må man jo tenke litt på opplager og hvor man kan forvente å ha kulen på akselen. Uansett greit for en indikasjon, men for en pålitelig klokking må den opp i benk eller vogge.

[dieselfan]

Tar for egen del en 40kg jernplate bit ombord og underbygger om nødvending med en sandsekk. Det ligger støtt og godt og måleuret har tilstrekkelig innfesting, Det hjelper deg å finne kast, om det skulle være kast i akselen eller i anleggsflatene på flens til gir eller aksel. Og starte med kastkontroll er etter min mening det lureste. Å vurdere gap i annleggsflatene på flensene, før man vet om det kaster skaper for mange ukjente..... 

[ebonita]

Om man fäster en bit plattjärn på lämpligt ställe med en tving så kan man enkelt fästa mäturets magnetfot var som passar bäst.

Visserligen så är motorn elastiskt upphängd, men i viloläge så står den tillräckligt noga på samma ställe.

 

[Komodo]

Jada, med litt praktisk innsikt er det selvsagt lett å sette fast et måleur i en plastbåt 

 

ebonita skrev for 8 timer siden:

Visserligen så är motorn elastiskt upphängd, men i viloläge så står den tillräckligt noga på samma ställe.

Ja, men jeg tror ikke det er det svake leddet. Motoren har så stor tyngde at den ligger stabilt på motorfestene under denne øvelsen. Tror heller at det springende punktet er cutlesslageret. Der kan det fort være en tier eller to i glapp, og da forsvinner fort et eventuelt kast i akselen ut i tåkeheimen 

[Hulda]

Støtter den teorien der.

 

Som en grovretting, brukt i gamledager, kan man også legge en linjal over flensene i de fire posisjonene for å få en indikasjon på hvilken vei motoren skal beveges. Altså indikasjon, ikke godkjent som metode.

[Brigg]

Takk for gode innspill. Her kommer jo innspill fra det meste av Skandinavia, veldig bra!

 

Jeg har nå montert flensen sammen, montert dørkplaten i motorrommet, ryddet og gjort båten klar for tur. Så nå blir det i første omgang påsketur så får jeg ta opp igjen dette med oppretting etter påske. 

 

Det siste jeg gjorde var å dreie akslingsflensen relativt til gearkasseflensen og målte avviken i ulike stillinger. Det er seks bolter som holder flensene sammen, og jeg målte for hver mulige kombinasjon av bolthullene. Tanken var å se om det var mulig å finne en posisjon der flensene "passet bedre sammen". Dette gav ikke noe tydelig resultat, det ser ut som om avvikene er de samme uavhengig av hvordan flensene står i forhold til hverandre. 

 

Men jeg sitter fremdeles å ruger på spørsmålet: Vil en tradisjonell oppretting slik at avvikene på flensen ligger innenfor 0,10 mm være godt nok? Underforstått; vil klokking av aksling og flenser være å gjøre en i utgangspunktet enkel sak unødig komplisert?

[Hulda]

Bladsøkermetoden har vel holdt i minst tre generasjoner. Sikkert godt nok denne gangen også. Ikke dra saken for langt ut i teoreiens villniss.

[Komodo]

Brigg skrev for 2 timer siden:

Det siste jeg gjorde var å dreie akslingsflensen relativt til gearkasseflensen og målte avviken i ulike stillinger. Det er seks bolter som holder flensene sammen, og jeg målte for hver mulige kombinasjon av bolthullene. Tanken var å se om det var mulig å finne en posisjon der flensene "passet bedre sammen". Dette gav ikke noe tydelig resultat, det ser ut som om avvikene er de samme uavhengig av hvordan flensene står i forhold til hverandre. 

Det er et godt tegn! I så tilfelle kan det se ut som om du ikke har feil i aksel og flens som virker inn på opprettingen.

 

Men jeg sitter fremdeles å ruger på spørsmålet: Vil en tradisjonell oppretting slik at avvikene på flensen ligger innenfor 0,10 mm være godt nok? Underforstått; vil klokking av aksling og flenser være å gjøre en i utgangspunktet enkel sak unødig komplisert?

Så lenge du har resultatet i avsnittet over mener jeg du kommer langt med å bare rette motoren med bladsøkere. Hvis du allikevel skulle ha generende vibrasjoner etter en slik oppretting kan du jo heller vurdere en grundigere kontroll av de andre faktorene som kan spille inn. Men jeg synes 1/10 er litt mye jeg da. Med en nennsom hånd klarer du å rette den litt bedre enn som så. Ved å bruke to bladsøkere, en på hver side samtidig, kjenner du hvor legg søkerbladet glir mellom flensene. Når de går omtrent like tregt er du innenfor en hundredel eller to. 10 hundredeler er ganske mye. Husk å måle etter at du har trekt til kontramutterene på labbene!

 

[Hulda]

Den gangen jeg hadde oppretting som profesjon og krav til dokumentasjon, var det generelle kravet 'innenfor 5/100 mm', dvs +/- 25/1000 mm. Fra tid til annen måtte vi stanse lasting og lossing på den delen av plattformen der vi arbeidet. Når kranene svingte lasten inn over plattformen, var vi ute i massevis. Og dette var plattformdekk på noen ti-talls-tusen tonn. Eller at solen kom rundt og varmet opp. Langt pokkerivold utenfor. Så min vurdering er at med en aksling som henger i gummi og en motor som er lagret på gummi, innenfor 1/10 mm er godt nok. En oppstart av motor og kontrollmåling etterpå vil nok vise at sakene har endret seg en smule. Og det endrer seg fra kald- til varm motor. Og det endrer seg ut fra alle mulige forutsetninger.

 

Målemetodene vi brukte var Reverse Pherepherie Method (klokker, før i tiden) og apparaturer som Fixurelaser, Easylaser og noe tyske greier som jeg ikke husker navnet på. Siste skrev også ut rapporter i .pdf, umulig å lure seg unna :-)

[Havlengt]

Støttar Hulda sitt resonnement. Truleg vil 1. Oppstart etter oppretting medføra at du er utanfor toleranse på 5/100 mm.

men følelsen av å ha gjort ein skikkeleg jobb skal ikkje undervurderast..

[Brigg]

Da synes jeg vi begynner å nærme oss en passelig pragmatisk tilnærming. Samtidig er det jo verdt å prøve å gjøre det så nøyaktig som mulig, og da kan Komodos tips om å bruke to bladsøkere være nyttig. Jeg må vel ut og handle meg nytt sett med følerbladet uansett i og med at settet jeg har mangler 0,10-bladet. 

 

Men for å få justert dette må jeg flytte motoren sideveis, enten framme eller bake, eller litt i begge endene. Dette er et stort beist som veier omlag 700 kg. Hvordan bør jeg gå frem for å bevege motoren sideveis på en kontrollert måte? Ja, etter at festeskruene på motorfestene er løsnet selvfølgelig. 

[Hulda]

Jeg bruker kubein på min 500 kg installasjon. Semi-kontroll. I proffverdenen er det påsveiset justeringsbolter, det har ikke vi.

[ebonita]

Javisst,  kubein så klart...

Eller en polygrip modell större från Biltema kan man använda till hjälp för att greppa om motorfästena och mot plastbalken som motorfästena är skruvade i.

En slägga och en järnbit att knacka med när man har svårt att komma till med andra /bättre/ verktyg.

Det är enklare än man tror att flytta motorn lite i sidled.

Sätt ett tusch märka eller tejpbit så att du har någon referens.

 

Glad Påsk!

 

Redigert 15.April.2017 av ebonita (see edit history)

[Brigg]

Da er oppretting av motoren gjennomført. Brukte to søkebladsett etter Komodos oppskrift, og fikk sånn noen lunde bra resultat. Men ting har en tendens til å flytte på seg når festeboltene strammes til slik at det måtte flere forsøk til før jeg ble fornøyd. Jeg oppnådde ikke at begge søkerbladene hadde eksakt samme motstand når de ble beveget. Til tross for dette, justeringen var helt sikkert godt innenfor en toleranse på 0,05 mm. 

 

Først ble motoren rettet opp sideveis. Boltene som holder motorfestene fast i bedringen ble løsnet, og hullene i motorfestene er ovale for å kunne flytte festet sideveis. Motoren ble så flyttet ved hjelp av et kubein. Motoren var lett å flytte, og det var svært lite som skulle til før det gjorde utslag på flensene. Jeg måtte derfor justere flere ganger begge veier før avviket på flensene ble akseptabelt. 

 

 

Når sideveis avvik var greit ble motoren justert i høyden på de bakre motorfestene. Den øverste mutteren ble løsnet og så ble høyden justert (løftet) med mutteren under motorfestet. Jeg var påpasselig med å justere like mye på begge sider. Bakre motorfeste på babord har tidligere fått noe vannsøl som følge av lekkasje i endelokkene på ladeluftkjøleren. Mutrene var dermed rustet fast, og det tok noe tid med penetrerende rustløserolje før mutrene lot seg rikke. 

 

Etter at høyden var justert og funne i orden ble sideveis oppretting kontrollert på nytt i tilfelle noe hadde flyttet på seg. 

 

Denne båten har alltid hatt vibrasjoner i motor/drivverk ved turtall rundt 1500 omdr. Dette ble noe redusert etter opprettingen. Men til gjengjeld har det oppstått en vibrasjon ved rundt 2200 omdr som ikke har vært særlig fremtredende tidligere. Jeg har vent meg til å unngå akkurat disse turtallsområdene. 

[Hulda]

Da er du vel i mål, hvis søkerbladene går like trangt i 0-, 90-, 180- og 270 grader. Forholdet at vibrasjonen endrer seg med turtall etter oppretting er ganske vanlig når det ikke er helt 100 %, men bare 99 %.

[Brigg]

Men så kan det hende at Komodo også er inne på noe i forhold til om akslingen kanskje har et avvik. 

 

Men jeg regner prosjektet som fullført. Bare oljeskift etter omlag 30 timer drift gjenstår. Og så tenker jeg at jeg tar en ny kontroll på opprettingen om et års tid for å se om noe har endret seg. 

[Hulda]

Bra plan.

[Brigg]

Tid for etterkalkyle.

 

Det ble ikke satt opp noe budsjett i forkant av overhalingen av giret. Med de erfaringene jeg hadde knyttet til denne type arbeid hadde jeg egentlig ingen forutsettning for å sette opp noe budsjett. Men en etterkalkyle er mulig å få til, og det kan jo være av interesse for andre som vurderer å overhale et tilsvarende eller lignende gir.

 

Delekostnadende ble slik:

kr 16.100 for clutch- og sealkit, en ny låsefjær til clutchpakken, fire nålelager og to oljefiltere

kr   1.400 for øvrige lagre

kr   3.700 for shims og rullesett til demperplata

kr      350 for ny ATF-olje

kr   1.000 for locktite og diverse annet småtteri.

kr 22.550 totalt

 

I tillegg har jeg kjøpt verktøy for rundt 1.000 kr. Det kan hevdes at dette var nødvendig fordi garasjeverkstedet i utgangspunktet var for dårlig utstyrt, og at det derfor ikke er relevant i etterkalkylen for overhalingen. Men indikatorklokken til 300 kr får jeg neppe bruk for igjen, slik at denne kan være relevant som kostnad i dette prosjektet.

 

I tillegg har jeg brukt mye tid. Både ute i garasjen, men også på å skrive i denne tråden. Men uten alle tips og råd som har kommet gjennom denne tråden har det ikke vært mulig for meg å gjennomføre dette. Tusen takk for hjelpen til alle som har bidratt, og spesielt til Hulda, Liberty og Komodo som har vært veldig aktive i tråden og veldig hjelpsomme.

 

[Bitteliten]

Må bare si at jeg er veldig imponert over det du får til ???

[Brigg]

Takk for det. Må inrømme at jeg er imponert over meg selv jeg også. Jeg var veldig i tvil før jeg satte i gang, men det gikk jo greit. Og du verden hvor mye jeg har lært.