Er bestanden av reker truet?

[Big Horn]

Sant å si vet jeg ikke om det finnes dedikerte reketeiner i Norge. De jeg så hadde traktformet innløp fra ca Ø30 cm redusert til Ø6 cm.

[Bruflaat]

Big Horn skrev 25 minutter siden:

Sant å si vet jeg ikke om det finnes dedikerte reketeiner i Norge. De jeg så hadde traktformet innløp fra ca Ø30 cm redusert til Ø6 cm.

Joooda!

https://www.froystad.no/fiskeri/teiner/reketeine?gclid=Cj0KCQjw4s7qBRCzARIsAImcAxYwGpnt5Lwx4IPZ5WSqIcKgwbM708kddZVmthI2kBgGOzd-lqXBX_kaAh-xEALw_wcB

 

Utvikla sammen med Møreforskning!

[Ugleseth]

ehh   jeg blir ikke helt klok ...tråden er et år gammel ….hvor er grand banks , mouche  og alle de andre som overvåker......hva har rekestørrelsen, høstpløying,  fiskeoppdrett eller trålefiske ved Svalbard å gjøre i båtforumet?

 

forøvrig foretrekker jeg frosne reker med litt størrelse som tines kort tid i varmt vann. Formloff, smør og MILLS  majones . Klem litt sitronsaft over . Kaldt øl. Svenskene har ikke funnet ut hvordan man lager god majones. Smaker pyton.  Har et lager av MILLS i båten 

 

I morgen tror jeg det blir spagetti. Noen som har tips hvordan man koker god spagetti...

[ivar]

reker & båtliv hører jo sammen 

[Vosso63]

dieselfan skrev for 5 timer siden:

Jeg har til nå nøyd meg med å lese alle de gode innleggende... men nå måtte jeg ta tak i tastaturet....

 

Samstemmes!

Jeg skreiv egentlig et fryktelig langt innlegg, men veit jo at ingen leser så langt lengre, så da får jeg ta det kort og fort.

Oppdrettsnæringa er noe av det som balanserer Norges økonomi innafor eksport til land vi trenger å ha handel med. Oppdrett av laks går i sterk konflikt med vill-laks og den "reine" naturen vi også trenger i vårt internasjonale omdømme. Får oppdrettsnæringa kontroll på lakselusa og de utallige rømminger fra merder i fjordsystemene, har de frie(re) hender til å utvikle næringa videre. De bruker sjølsagt flere midler, men et av de stoffene som garantert fungerer hindrer krepsdyr (og andre leddyr) i å utvikle seg fra et utviklingstrinn til det neste. Alle krepsdyr har et ytre skjelett som skiftes fra trinn til trinn. Ombygginga skjer inne i kroppen, som hos andre flercella dyr. Exoskjelettet har vist seg å ha utrulig mange fortrinn, slik at leddyra altså er den dyregruppa som har flest former, ordner, familier, slekter arter. Nå har vi altså funnet ut at dette er deres akilleshæl. Med det enorme artsmangfoldet hos krepsdyra og slektskapet til edderkoppdyr og insekter, er gifter i gråsoneland ubehagelig å tenke på. Dette handler altså om nesten alt, ikke bare reka og lakselusa. Jeg veit ikke hvor mange trinn reka eller taskekrabba, rur-larven, lakselusa, eller tangloppa, raudåten, krillen, kort sagt en dominerende del av zooplanktonet og zoobentoset, har. Det spiller liten rolle. Er de i sjøen når skyllevannet etter laksevasken kommer drivende, stopper de på det stadiet de er på. Det er lite begrensninger i hvor dette skyllevannet kan dumpes. Den eneste anmerkningen i loven gjelder utslipp nær fangsfelter for reke. 

 

Jeg bor, og har brygge og båt, like i nærheten av et oppdrettsanlegg. Jeg trur de har spesialisert seg på yngel eller småfisk. Jevnlig kommer de store brønnskipene på besøk. Vha AIS kan jeg følge dem der de siger uendelig sakte langs land før de kommer seg bort til anlegget. Jeg har sett brønnbåter gå langs land på andre sida av fjorden, langt forbi, og så sakte sige hitover igjen. Jeg har sett brønnbåter bare gå ei sløyfe innom bukta her, uten å gå i nærheten av kaia, hvorpå de returnerer ut den veien de kom fra. Det er mulig jeg er paranoid, men har en ide om at de kvitter seg med vaskevann. Sannsynligvis er strømmen i Byfjordens nordøstre løp egna til slik utvanning, og kanskje har de et løyve, ettersom dette er et område der det har foregått oppdrett sida åtti-nitti-åra?

 

 

Jeg har rensa fortøyningene uten hansker i år. Bøya ligger 30 meter ute, med ei blokk (trinse). Tauet i sløyfa pleier å være sterkt grodd av grønske, rur og blåskjell. Nå er det bare grønske. Uten rur får ikke blåskjella tak, så da slipper jeg dem også. Ettersom båten ble lagt ut i september 2017, ble den ikke tatt opp igjen før mai 2019. Det var så og si ikke rur på den! Uten rur å sette seg fast på fant jeg bare blåskjell av betydning på kjølerørene.

 

Som dieselfan skriver er det stusslig med torsk. I høst/vinter fikk vi et par voksne, skrinne, med små levre og tomme mager. Jo, den ene hadde sandmakk (flerbørstemark, polychaeta) i magen. Den andre hadde grønn lever, digert gammelt hode og puslekropp. To ettermiddager så vi (min sønn er fiskegal, men må ha assistanse) kilostorsk som henimot vaka oppi blæretanga. Det så ut som desperat leiting etter næringsdyr. En annen gang så vi ei stor berggylte utøve samme skumle adferd. Vi ser ikke blåstål/rødnebb lenger. Dem får kystfiskerne mer for enn matfisk. Altså er det mindre predasjon på smådyr nå enn før. Kanskje tar ikke leppefisk-bestanden seg opp igjen fordi det ikke finnes aldersspesifikk mat til de små? Det er kompliserte mekanismer vi leiker med... 

 

Vi pleier å ha opptil sju-åtte hegrer her nede på neset når de har tid for slikt. I det siste har jeg sett en. Av og til. 

 

Min fiskegale sønn fisker strandkrabber. Fiska. Det er blitt veldig få av dem. Han fiska i sommer i bukta øst for Århus. Det er reinere vann her, og varmere vann der. Det har blitt moderne å skylde på "klima" for alt mellom himmel og jord. Dette er ikke "klima".  Det er noen av oss.

 

Jeg kunne holdt på ei stund. Det holder nå. 

Redigert 14.August.2019 av Erik AN (see edit history)

[Komodo]

dieselfan skrev for 17 timer siden:

Nå var det rekene det startet med men dere har ikke latt det være med de, og godt er det. At det var ett av mine forbilder Komodo som tok det opp var ikke noen overraskelse mer en slags bekreftelse.

Du gjør meg stum @dieselfan 

 

Sitat

For første gang siden 1970 kom ikke småsilda til brygga jeg har fisket fra i fjor.... jeg så ingen småsild om søndagen heller... Uke 32 har i disse årene vært slik at makrellen (piren) har jaget sild helt inn på land og fisket med stang har gitt mange makreller i panna i disse årene.

 

Interessant at du nevner dette. I forigårs snakket jeg med en kar her på Hvaler som har vært aktiv hobbyfisker i alle år. Han fyller 81 i år. Han sier at han aldri har fått så lite makrell som i år. Det som også er spesielt er at kun en - 1 av de makrellene han har tatt har hatt sild i magen! Ellers har de vært tomme i magen, eller de har spist reker eller til og med småkrabber! Den var ny for meg. Er det andre her som har fått makrell som har spist småkrabbe? Makrellen er jo pelagisk og går høyt i vannet. Når makrellen begynner å gå på bunn etter småkrabbe da må den være temmelig desperat.

 

Ellers la jeg merke til at det var mye småsild i vannet i sommer da vi var nedover ved Grebbestad, Gluppö, og Smögen. Om det har vært småsild her i ytre Oslofjord vet jeg ikke. 

 

Sitat

Fjordtorsk har jeg ikke sett på 3 år.

En liten kommentar der også. Jeg hadde meg et dykk her i forrige uke, da så jeg to pene koketorsker. Ikke store, men det var koketorsk. Det er ikke det at to torsker er mye, men jeg bare konstanterte at det er torsk i vannet. Begge torskene så jeg på ca 12-14 meters dyp. Den dagen var det ekstremt varmt i vannet helt ned til 15 meter, der gikk det et skille med kaldere vann. Dette skyldtes nok kraftig pålandsvind over flere dager som har presset varmt vann fra Skagerak inn over Hvaler. Stusset litt på at torsken holdt seg oppe i det varme vannet. Det jeg imidlertid også la merke til på det dykket er hvor lite leppefisk det var å se. Normalt på et dykk på denne årstiden vrimler det at stor bergylte, blåstål, rødnebb, grasgylt og grønngylt i store mengder. Det fikk meg til å reflektere litt over det omfattende fisket av leppefisk som har foregått over noen år nå for å forskyne oppdrettsnæringa. Er det bærekraftig å ta ut så store mengder leppefisk over hele landet? Den har jo også sin posisjon i økosystemet...

 

 

 

Erik AN skrev for 11 timer siden:

Oppdrettsnæringa er noe av det som balanserer Norges økonomi innafor eksport til land vi trenger å ha handel med. Oppdrett av laks går i sterk konflikt med vill-laks og den "reine" naturen vi også trenger i vårt internasjonale omdømme. Får oppdrettsnæringa kontroll på lakselusa og de utallige rømminger fra merder i fjordsystemene, har de frie(re) hender til å utvikle næringa videre. De bruker sjølsagt flere midler, men et av de stoffene som garantert fungerer hindrer krepsdyr (og andre leddyr) i å utvikle seg fra et utviklingstrinn til det neste. Alle krepsdyr har et ytre skjelett som skiftes fra trinn til trinn. Ombygginga skjer inne i kroppen, som hos andre flercella dyr. Exoskjelettet har vist seg å ha utrulig mange fortrinn, slik at leddyra altså er den dyregruppa som har flest former, ordner, familier, slekter arter. Nå har vi altså funnet ut at dette er deres akilleshæl. Med det enorme artsmangfoldet hos krepsdyra og slektskapet til edderkoppdyr og insekter, er gifter i gråsoneland ubehagelig å tenke på. Dette handler altså om nesten alt, ikke bare reka og lakselusa. Jeg veit ikke hvor mange trinn reka eller taskekrabba, rur-larven, lakselusa, eller tangloppa, raudåten, krillen, kort sagt en dominerende del av zooplanktonet og zoobentoset, har. Det spiller liten rolle. Er de i sjøen når skyllevannet etter laksevasken kommer drivende, stopper de på det stadiet de er på. Det er lite begrensninger i hvor dette skyllevannet kan dumpes. Den eneste anmerkningen i loven gjelder utslipp nær fangsfelter for reke. 

 

Som dieselfan skriver er det stusslig med torsk. I høst/vinter fikk vi et par voksne, skrinne, med små levre og tomme mager. Jo, den ene hadde sandmakk (flerbørstemark, polychaeta) i magen. Den andre hadde grønn lever, digert gammelt hode og puslekropp. To ettermiddager så vi (min sønn er fiskegal, men må ha assistanse) kilostorsk som henimot vaka oppi blæretanga. Det så ut som desperat leiting etter næringsdyr. En annen gang så vi ei stor berggylte utøve samme skumle adferd. Vi ser ikke blåstål/rødnebb lenger. Dem får kystfiskerne mer for enn matfisk. Altså er det mindre predasjon på smådyr nå enn før. Kanskje tar ikke leppefisk-bestanden seg opp igjen fordi det ikke finnes aldersspesifikk mat til de små? Det er kompliserte mekanismer vi leiker med... 

 

Min fiskegale sønn fisker strandkrabber. Fiska. Det er blitt veldig få av dem. Han fiska i sommer i bukta øst for Århus. Det er reinere vann her, og varmere vann der. Det har blitt moderne å skylde på "klima" for alt mellom himmel og jord. Dette er ikke "klima".  Det er noen av oss.

Som vanlig et klokt innlegg fra deg @Erik AN  Mange gode poenger her. Også enig i konklusjonen din i bunn om at man ikke bare skal trekke "klimakortet" for hver gang man ser en endring i naturen. Det er jo ikke umulig at andre faktorer enn global oppvarming spiller inn.

 

Ellers til @NilsPils, reketeiner er ikke vanskelig å få tak i:

https://nettbutikk.stokken.no/p/13232/reketeinekonisk 

 

Hadde vært gøy å prøvd et par slike 

 

Her er forøvrig en artikkel om en som gjorde forsøksfiske med teiner og hvordan han ble sablet ned av fiskeridirektoratet:

https://www.kystogfjord.no/nyheter/forsiden/40-000-i-inndragning-for-aa-ha-fisket-60-kg-reker 

 

Og her er en artikkel i samme avis om effekten av avlusningsmiddel:

https://www.kystogfjord.no/nyheter/forsiden/Paaviste-rekedoedelighet-etter-lusemiddel-eksponering

 

[Ugleseth]

Komodo skrev for 1 time siden:

. Også enig i konklusjonen din i bunn om at man ikke bare skal trekke "klimakortet" for hver gang man ser en endring i naturen. Det er jo ikke umulig at andre faktorer enn global oppvarming spiller inn.

Vi får leve i trua...Komodo.  jeg observerer at stillehavsøstersen tar over strendene. Trenger mer enn 18 gr temp i 4 til 6 uker for å oveleve og det har den til gangs. 

(hysteriet bunner egentlig i de røde som nå ser en mulighet til å drive inn  formidable miljøavgifter iflg  SJ, S L og CIH)

 

Vi gir full gass Komodo og Ida Marie. Dette går veien.

[Vosso63]

Uten å sitere andres siteringer av mine påstander, må jeg ile til og påpeke at jeg ikke er klimaskeptisk. Jeg trur også, eller ser jo også, at klimaet er i vill utvikling. I form av effekter av økt varmeakkumulering i hav og atmosfære. Det er ikke dermed sagt at vi kan hvile når det gjelder de "gamle" miljøproblemene. Nå får karbondioksid og mikroplast all og alles oppmerksomhet, som om alle de andre følgene av rovdrift, giftbruk, tungmetaller, klorerte bifenyler og bromerte dilldaller, vørdslaus utradering av enorme arealer, og slik bortetter, brått har løst seg sjøl! Was fyr noko?!

Om vi kan late som det bare er forbrenningsgasser, promping og raping, og embalasjen på søndagsmiddagen samt bærepåsån, kan vi jo løse det meste med kampanjer og avgifter.

Det er kanskje det som er agendaen. Og, ja, jeg hadde illraud og giftgrønn farge da jeg klarte å skimte det politiske landskapet, Ugleseth. Nå befinner jeg meg ute i tåka, rimelig falma, men har sjølsagt ikke bytta ut pigmentene med andre. Bare sånn angpassang!

Redigert 16.August.2019 av Erik AN (see edit history)

[Komodo]

@Erik AN: Jeg har ikke skrevet noe i mitt innlegg som antyder at det ikke er et problem med menneskeskapte klimaendringer. Jeg har kun skrevet at det også er andre kilder til miljøproblemer enn klimaendringer, det være seg menneskeskapte eller naturlige. Det du ser over er kun Ugleseths sedvanlige måte å framkalle en provokasjon ved å tillegge noen personer meninger de ikke har, og trekke en konklusjon ut av løse lufta. Du skal ikke la deg trekke opp av det. 

[Gudrun]

Mens diskusjonen har ruslet litt her er det et nytt oppslag i Fiskeribladet om krill som er funnet død i fjæra.

Er dessverre på betal, men det er et par linjer som er lesbar.

 

https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=68453

[Ida Marie III]

Ang leppefisk, så er det jo fangst på den over alt nå...

Dette er jo en art en tradisjonelt ikke har beskattet før, og dermed vet en gjerne ikke hvor godt den tåler nettopp dette ...

Får håpe havforskningen følger med der..

 

Ellers har jeg observert utrolige stimer av liten brisling eller noe lignende...

Kan ikke huske å ha sett slike mengder på evigheter....flere andre her vest bekrefter det samme...

Er stort sett Lyr her vest, en ser som jager i disse stimene når de er i overflaten...

Har fått masse stor fin lyr på torskegarn

i sommer...

Personlig tror jeg mye går i sykluser....slik er naturen...

Men oppdretts næringens ukritiske bruk av gift til avlusing bør en holde et godt øye med...

På høy tid disse anleggene blir lukket...enten det blir på land eller på sjøen..

Det har de fint råd til...

Redigert 17.August.2019 av Ida Marie III (see edit history)

[Ugleseth]

Komodo skrev for 10 timer siden:

@Erik AN: Jeg har ikke skrevet noe i mitt innlegg som antyder at det ikke er et problem med menneskeskapte klimaendringer. Jeg har kun skrevet at det også er andre kilder til miljøproblemer enn klimaendringer, det være seg menneskeskapte eller naturlige. Det du ser over er kun Ugleseths sedvanlige måte å framkalle en provokasjon ved å tillegge noen personer meninger de ikke har, og trekke en konklusjon ut av løse lufta. Du skal ikke la deg trekke opp av det. 

Du bør sitere KOMODO.

[Vosso63]

Det regner. Det gjør det, om høsten, her vest. Det blåser, her vest, høsttider. Det er midten av august. De siste åra har august vært våtere enn september og oktober. August er høst. I ly av regnet, blesten og det stille svarte mørket som augustkveldene særmerkes av, i mangelen på fritidsbåttrafikk og badegjester, siger brønnbåten rundt uti strømmen. Hun ligger djupt, mens vatn skylles ut av hva det nå er inne i buken. Jeg har så lite å gjøre, at jeg står under plasttaket over verandadøra og ser i kikkert. Det er rett som du sier Ida Marie III, det hadde vært en fordel om anleggene lå på land, i det minste mht rømning av større fisk, fisk som overlever og vandrer opp i et vassdrag som allerede sliter. Anlegget her i nabolaget ligger på land og får vann fra et vassdrag, men skyller sjølsagt det tiloversblevne, "brukte", ut i sjøen. Brønnbåtene går fra anlegg til anlegg. De går med hele bestander av yngel, parr, tert, smolt, laks. Herfra og dit, derfra og videre. Tankene må renses, tankene skal desinfiseres, tankene skal bære frisk fisk og sjuk fisk. Tankene skal kurere sjukdom og bidra til at sjukdom ikke får festa seg, og langt fra smittes. Det er så mye penger i dette, at de er som flytende laboratorier i NASA-klassen eller som i "Olja". Intet overlates til tilfeldighetene. Men vann faller alltid - før eller seinere - tilbake til havet. Og med vannet følger det som er løst i vannet. Jeg trur ikke en "håndvasker" fisk, i hvert fall ikke småfisk og yngel. Da lar en heller fiskene svømme i medisinen. Ikke hjemme i merda eller oppe i kummene, men ute i den mye omtalte brønnbåten. Hvor vannet går etterpå, er det som interesserer meg. Om den "helles" i Norskerenna eller dumpes i overflata på åpent opprørt hav, ville den jo bli tynna kjapt til forsvinnende lite, som et uttynna homøopatisk middel. Men brønnbåtene ser ikke ut som de går langt uti der, og så langt har ingen av AIS-trackene jeg har fulgt, vist noe uttafor indre leia, eller korteste og smuleste lei fra havn til havn. Derfor må de skifte vann der det gjør minst skade. Men hva med strømmen? Vel er Byfjorden djup, men nå, om sommeren (august har deilig badevann) ligger overflatevannet som et belegg over sjølve fjorden. Dette varme sjøvannslaget inneholder alt av det som nylages i fjorden, og hoveddelen av det som lages i havet, lages langs land. Vår berømte halve ekvatorlange kyst er et av premissene for miksturen av liv i Nordatlanteren. 

 

Nei, jeg lar meg ikke trekke, Komodo, men det er tidlig høst, og da gjør jeg som resten av kællene, jeg finleser Båtplassen, på jakt etter noe å tenke på.

Derfor går turen ned til brygga, sjekke fortøyninger og lensepumper. Mitt nye plastprosjekt vaskes av regn og blåst, men det er ikke anna å gjøre enn å tusle oppatt og sette på kaffen, finne kikkerten, eller tyte i vei på nettet.

 

Hva slikt har på Båtplassens båtforum å gjøre? Aner ikke. Jeg tenker stort sett på båt & sånt, og ettersom jeg tenker på reker og rur og krabber, antar jeg det faller inn under sånt. Sånt som vannscootere og slikt...

Redigert 17.August.2019 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Herlig filosofering Erik AN...?

 

Jeg får høre med de jeg kjenner i bransjen ang den brønnbåten...

Er det en lysegrønn en..?

 

[Vosso63]

Ida Marie III skrev for 1 time siden:

Jeg får høre med de jeg kjenner i bransjen ang den brønnbåten...

Er det en lysegrønn en..?

 

Jeg trur de hadde fata til og svart for lenge sida. Spør vi sånne som har noe viktig å holde på med, løfter vi bare debatten opp på et seriøst nivå, og da tar vi jo som kjent feil, alle vi funderende, grunnende og lett kverulantiske...

Brønnbåtene kommer i både lysegrønt, lysegult, og nå i går i mørkeblått. Tipper det er greit å bytte vann her ute, ettersom det ikke er anbefalt å drive yrkesfiske sønnafor Nordhordlandsbrua. Altså er det rimelig bedritent her fra før. Kanskje derfor anlegget er på land, med lukka vannledning fra ferskvann?  

Jeg har ikke lyst til å ta det spesifikt, bare slenger det ut ganske generelt. Det er og blir et problem. Landbruket, særlig jordbruket på flatlandet i Europa sprayer jorda si med aktive ingredienser, som så renner ut i elvene og videre ut i Nordsjøbassenget, der de følger den store strømmen oppover langs kysten vår. Vi oppi nord driver mest gjødsling og mindre forgiftning, men havbruket er vel i ferd med å ta oppatt denne sysselen? Hvordan de skal klare å bade/skylle/vaske tusenvis av fisk uten å produsere enorme mengder av skyllevann, som så må avgiftes, om det går, og sleppes et sted der det ikke renner videre før det har blitt reint? Tja.

Tipper de er innafor de legale rammene, men det betyr sjølsagt ikke at det er sunt for fjordmiljøet!

Hadde vi drivi med skallskifte, hadde de sikkert slutta. 

Redigert 17.August.2019 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Ja, det er nok garantert innafor lovverket...men kan være artig og faktisk vita hva de gjør når de seiler rundt slik...nærmest uten mål og mening...

[millisivert]

Noe som ikke nevnes: fredningsoner for fisk og skalldyr

vi har fått noen få hummerfredningssoner, og nå i år også torskefredning, men en stor endring i Oslofjorden siste 30 år er avviklingen av minefelt og kystfort.

Men frem til sånn 2003 (?) var all fiske med bunnredskap forbudt  i store områder, og all sivil ferdsel forbudt, ved Bollerne fort, ved Rauøy fort og ved en rekke små installasjoner og militære områder litt rundt omkring. Disse ble avviklet og åpnet for garn og teiner og tråling og ankring og så ble først hummeren «nesten borte» (tilbake igjen nå, etter at hummerfredningdsområdenebble innført for 5-ish år siden. Så forsvant siste rest av kysttorsken sånn 2010 omtrent. 

Jeg tror dette ikke er tilfeldig. De militære forbudssonene betydde flere kilometer med grunne bukter med ålegress som aldri ble ankret i, kvadratkilometerstore områder uten en eneste teine etc. Jeg tror dette var viktig for rekruttering til bestandene: disse relativt små områdene har hat overskudd av fiskeyngel og hummerlarver som har spredd seg til resten av fjorden. Gamle store fisk kunne leve har i flere tiår i fred, og sikre en god gytebastand neste år, om årets gyting gikk i vasken grunnet vær og uheldigheter. 

[Ida Marie III]

Da fikk jeg svar fra "fagfolk" ang brønnbåt som siger tungt lastet formåløst rundt fjorden.....den venter på plass for å legge til på slakterie ...

All avlusing foregår ved anleggene..der brønnbåten legger til ved anlegget...pumper fisken opp i "medisinbassenget" ombord...og så etter gitt tid tilbake til merden...

[ivar]

avlusing med hydrogenperoksid? 

[Ida Marie III]

Glemte å spørre hva de bruker...men det er nok de kjemikaliene som har vært mye omtalt i media det siste...

 

[Vosso63]

Ida Marie III skrev for 6 timer siden:

All avlusing foregår ved anleggene..der brønnbåten legger til ved anlegget...pumper fisken opp i "medisinbassenget" ombord...og så etter gitt tid tilbake til merden...

Det har jeg forstått. Det virker jo rimelig logisk. Men hvis jeg vasker Sabben min med diesel, eller bruker ett eller annet underlig stoff som det blir mye av, hiver jeg det opp i en beholder, og leverer den på bossplassen, vederlagsfritt. Når en brønnbåt har vaska alle fiskene i et anlegg, ved at de svømmer i medisinvann, så kan de vel ikke bruke det medisinvannet en gang til, til en annen bestand, et annet sted? Og om de nå bruker dette vannet noen steder etter hverandre, fordi det er samme dosering, og kanskje blir vannet rensa, eller belyst eller stråla, så må jo vannet ut? Brønnbåtene brukes jo også til å frakte fisk, og det er flere arter og flere slag (størrelseskategorier, ferskvann/ saltvann, osv) Hvor havner det? Jeg skal ikke krangle på ventetider og slikt - det spiller mindre rolle. Jeg skulle gjerne ha visst det om jeg bor i en "dumpesone". Ikke fordi jeg trur jeg blir sjuk av vannet, men fordi det hadde vært artig å vite om krepsdyr-nedgangen har noe med det å gjøre, eller om det er noe anna rart som driver rundt i overflata.

Redigert 18.August.2019 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Han nevnte også at de bedøver laksen om den skulle flyttes fra et anlegg til et annet, ved hjelp av brønnbåt.. da må de vist også skylle igjennom, for å vekke dem opp igjen, før de overføres til det nye anlegget..

 

Ingen tvil om at de dumper disse kjemikaliene til slutt...det er vel det som har vært ankepunktet og ikke minst årsaken til den påviste skaden på reke yngel...

Etter mer jeg får høre om denne næringen, etter verre syns jeg den er...

[Vosso63]

Ja, asså... Jeg har fundert på det lenge. Greit med stoffer som gjør det vanskelig å sitte på laksehuden, eller noe som dreper lakselusa direkte. Men slike systemiske eller totale midler som angriper styringa av skallskiftet, det liker jeg rett og slett ikke. Det er litt uggent. Nå er det jo ofte slik at et stoff som utvikles tidlig i evolusjonen, og som altså produseres av celler i majoriteten av de deretter følgende uendelighet av arter, får mange forskjellige uttrykk. Det er i utgangspunktet samme hormon som styrer skallskiftet hos insekter, edderkoppdyr og krepsdyr, sjøl om hemming og aktivering er litt forskjellig. Dette skallskiftehormonet er sjølsagt fryktelig gammalt og har garantert avarter eller derivater i andre dyregrupper. Vi veit jo mye etter hvert, både om laks og mennesker, men det blir ikke brukt så fryktelig mye penger på alle de andre organismene uti der! Dessuten tar det altfor lang tid å klare å finne årsakssammenhenger, at en av praktiske grunner ikke bruker tid og krefter på det. Dessuten blir du ikke rik av å forske på sånt, og får tyn av alle som syns det er noe unyttig dill!

[Vosso63]

Og, før en eller annen finner ut at vi driver styringslaust av gårde utenfor topic; en siste spissfindighet: Hva var det siste store stygge som ramma oppdrettsnæringa? Giftige alger! Disse algene er planktoniske mikroplanter, og forekommer naturlig. Om nå den samme næringa, som sliter med algeoppblomstringer av farlige planter, forstyrrer produksjonen av zooplankton, virker det ikke som helt genialt... Gror det att med gras blir det ikke mindre av å tynne bestandene av hjortedyr og tamfe!

[ivar]

Erik AN skrev 37 minutter siden:

Ja, asså... Jeg har fundert på det lenge. Greit med stoffer som gjør det vanskelig å sitte på laksehuden, eller noe som dreper lakselusa direkte. Men slike systemiske eller totale midler som angriper styringa av skallskiftet, det liker jeg rett og slett ikke. Det er litt uggent

 

såvidt jeg har skjønt, så er bruken av kitinhemmere, som går på skallskiftet, på full fart nedover - heldigvis
H2O2 som det fortsatt brukes en del av har også synkene bruk iflg en artikkel jeg leste nylig.