Jump to content

Hva har forårsaket brudd i denne sjakkelen?


Kjellg

Recommended Posts

En kjenning opplevde at sjakkel han hadde i fortøyning brakk og båten rak i land. Er A4 16mm sjakkel som har hatt tau i begge ender. Han sier i allefall det. Båt veier rundt 1000kg med motor, så sjakkel burde vel tåle dette. Hva mener dere, produksjonsfeil eller noe annet. Legger ved noen bilder. 

7A37FFD5-6E07-4953-9B8B-7EC6C9F36D01.jpeg

9AA584DB-2CE8-46AF-BF8E-0C70CCD78CBE.jpeg

0B184FE3-54A6-4B09-9479-AF49C7046928.jpeg

Redigert av Kjellg (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Ser ut som sjakkelen har vært lagt på en rusten våt jern/stålplate. og den ene bruddflata har hatt direkte kontakt med plata... Dessverre. 

 

Biltema oppgir sin 16mm lyrsjakkel til å ha en arbeidskapasitet på 1000kg

En vanlig 16mm sjakkel i stål i min bransje har en SWL (safe working load) på 3250kg og legger jeg til litt mer penger får jeg 5000kg SWL

 

Ser bare bildene på en dårlig mobil men vedder en ny sjakkel på ar jeg ser grov smifeil i kombinasjon med varmebehandlingsfeil. 

 

Kan jeg kjøpe den sjakkelen for å kjøre full analyse på den? 

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev for 2 timer siden:

Biltema oppgir sin 16mm lyrsjakkel til å ha en arbeidskapasitet på 1000kg

En vanlig 16mm sjakkel i stål i min bransje har en SWL (safe working load) på 3250kg og legger jeg til litt mer penger får jeg 5000kg SWL

Men nå snakker vel du om løftesjakler i karbonstål? 

Og av nysgjerrighet, er ikke SWL for mange år siden byttet ut med WLL? Mange år siden jeg hadde med dette å gjøre, så hukommelsen er så som så her...

 

dieselfan skrev for 2 timer siden:

Ser bare bildene på en dårlig mobil men vedder en ny sjakkel på ar jeg ser grov smifeil i kombinasjon med varmebehandlingsfeil. 

Sikker på at ikke disse sjaklene kun blir kaldsmidd? En kaldsmioperasjon medfører en stor grad av formendring, som igjen fører til innbakte spenninger, som igjen fører til spenningskorrosjon i kloridholdige miljøer. Mye salt i Tromsøvannet...

 

 

dieselfan skrev for 2 timer siden:

Kan jeg kjøpe den sjakkelen for å kjøre full analyse på den? 

Det forslaget applauderes! Jeg er dessverre ute av den bransjen, så jeg har ikke lenger tilgjengelighet til materiallaboratotium. Men om du har tilgang til å gjøre analyse er det selvsagt veldig interessant? 

Link to post
Share on other sites

Han sier den ikke har vært i direkte kontakt med noe annet metall. Jeg  har ikke selv sett opplegget han har, men den er brukt i forbindelse med bøye. Han hadde en prikk lik liggende og den er merket «Syrefast», så da er det vel A4 så langt jeg i alle fall forstår. Sjakkelen skal bare være 3 år gammel og er kjøpt hos en «merkekjede». Vet jeg har sett det merket før men husker ikke hvor :giggle:

 

Men det er uansett en meget interessant emne så jeg skal ta meg en prat med han i løpet av uka. Dere hører..

Redigert av Kjellg (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Kjellg skrev 1 minutt siden:

Han hadde en prikk lik liggende og den er merket «Syrefast», så da er det vel A4 så langt jeg i alle fall forstår. Sjakkelen skal bare være 3 år gammel og er kjøpt hos en «merkekjede». Vet jeg har sett det merket før men husker ikke hvilket merke det er. 

Den ubrukte sjakkelen på bildet ser ut til å komme fra Flak. Mange som forhandler Flak rundt om kring...

"Syrefast" er en betegnelse vi har diskutert i flere forskjellige tråder. Poenget er at det er en populær betegnelse på en rustfri kvalitet som inneholder molybden. Molybden gjør at stålet blir mer motstandsdyktig mot syrer. A4 er en standard for festemateriell. Husker ikke navnet på standarden, og sitter på mobilen så jeg får heller ikke funnet dem fram. A4 er i alle fall ikke ikke en materialstandard, men en produktstandard.

Link to post
Share on other sites

Ulempen med disse usertifiserte og umerkede sjaklene er at man i realiteten ikke vet hvor mye de tåler.

En tapebit som er klistret på sjakkelen er ikke merking. En sertifisert sjakkels kapasitet skal være merket i godset.

 

Det spiller ingen rolle om man handler umerkede sjakler hos Maritim, Watski, Flak, Jula eller Europris. Kvaliteten er like uforutsigbar uansett.

 

En sjakkels kapasitet er dessuten beregnet loddrett gjennom bøylens dypeste punkt og midten av bolten.

Belastning på tvers av dette reduserer kapasiteten med 50%, så om Biltema oppgir sin 16mm sjakkel til å ha en kapasitet på 1000kg, blir den med belastning på tvers bare 500kg.  

 

Komodo. SWL ble så vidt jeg husker byttet ut med WLL i 1995, i alle fall offshore. 

 

 

Sjakkel.PNG

Redigert av Jannmar (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg mistet for en tid siden ankeret på grunn av lignenede brudd i en sjakkel. Ser frem til resultat av materialundersøkelsen. Dessverre er nok dette noe vi risikerer når vi handler båtutstyr i "velrenomerte" båtsjapper. Hverken de eller vi har noen kontroll på hva som selges . . .

 

Dette kunne kanskje vært noe for en journalist et båtblad. Samle inn en del sjakler fa båtbutikkene og sende dem til analyse og testing . . . .?

 

Når båten ligger i båsen har jeg to sett med fortøyningstau. Den stikker derfor ikke av om en sjakkel skulle ryke . .

Link to post
Share on other sites

Tilbake på 80-tallet. Kinesisk leverandør tilbød konstruksjonsstål i hht. spec. for Stat C. Kvaerner Engineering kjørte tester. Stålet nådde ikke engang kravene til armeringsjern. Historien er full av slike hendelser. Kravet til 'bling' og lav pris kan hende påvirker kravet til kvalitet.

Link to post
Share on other sites

båt+motor, 1 tonn

utrolig at en slik sjakkel sier takk for seg - selvsagt mulig at det skyldes en produksjonsfeil/glipp, men dog

denne båten er jo fjærvekt/fluevekt

 

vanskelig å tro at det skyldes systematisk dårlig materialkvalitet snarere enn en produksjonsfeil

 

(på siden; for slikt smått bruker jeg normalt aluminium klatre hardware, har aldri gitt meg problemer)

 

 

Link to post
Share on other sites

 

Komodo skrev for 8 timer siden:

 

 

"Full pakke" var nok å ta i litt hardt, men jeg får tatt materialanalyse på tunge elementer, UT, utrivningssjekk på gjengene og strekkprøving av den hele leggen. Etter det vet en myyye. Micro og macro slip med etsing ville vært topp og som Hulda nevner, men fra uavhenging labratorium vil det koste meg 60000 og den kan jeg ikke ta på meg.  Men en etsing skal jeg gjøre mitt for å få til. Forventer dog at vi finner store avvik før vi kommer dit...

Sjakkelen er ikke stor nok til å få ut 3 strekkstaver og 3 skårslagprøver så det stopper seg selv også...

Du nevner at du ikke har tilgang til lab lenger Komodo, det vet ikke jeg heller om jeg har til mandag heller men vi vil se. Slik er denne bransjen.

 

SWL tror alle er enige om bruken av WLL, jeg hadde en leverandørkatalog i nattbordskuffen, Green Pin, og den var oppgitt i SWL, da blir det feil av meg å referere til WLL. 

 

Produksjonsmetode: Nesten alt er mulig for en slik geometri. For de av dere som ikke har sett hva man kan få til med sentrifugestøp så er det noe å kikke på for spesielt interesserte. Kald og varm forming... helt umulig å si utifra bildene. Disse er produsert i et land hvor det koster mikroskopisk å la noen sitte i 10min å file bort støpekanter eller hammermerker... for deretter å bli kulepolert til alle merker er borte...

 

Styrke: A4 blir brukt som en materialstandard og store og små produsenter i Kina presenterer varer for oss som om A4 og AISI316 skulle være det samme.. 

Sjakkelen har et design som skal sikre brukeren. 

1. kroppen deformeres ved overlast og pinnen låses på gjengene og vanskeliggjør bruk etter overbelastning

2. pinnen deformeres lenge før brudd i leggene

 

Jeg ser ikke tegn på deformasjon og tror gjerne at denne sjakkelen har gitt seg ved svært lav last...

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev for 1 time siden:

Tilbake på 80-tallet. Kinesisk leverandør tilbød konstruksjonsstål i hht. spec. for Stat C. Kvaerner Engineering kjørte tester. Stålet nådde ikke engang kravene til armeringsjern. 

 

Det har vært mange slike episoder hos oss også. Kinesiske leverandører kan være vanskelig å konkurrere med på pris, men de jukser en del på spesifikasjonene. Vi har fått sertifisert stål som har vært tildels langt unna verdiene oppgitt i sertifikatene. Dette har vært stål til en rekke forskjellige formål f.eks offshore, tunell, jernbane etc. 

Man kan jo da spørre seg om verdien av et materialsertifikat. Svaret er at det er mange typer sertifikater. I noen bransjer er det krav til at sertifikatene er verifisert av en uavhengig tredjepart. Det er da også spesifikke krav til sertifisering og godkjenning av tredjeparten, samt grad av verifikasjon. I østen kan hvem som helst etablere et firma og kalle seg uavhengig tredjepart, og da er jo ikke sertifikatet verd papiret det er skrevet på en gang. Her i Europa er gjerne da kravet at tredjeparten skal være et teknisk kontrollorgan, eller notefied body (NB). Et akkreditert selskap er eksempelvis da ikke godt nok.

Men slike krav er jo fordyrende, og hvis sluttkunden ikke stiller slike krav så blir en billigere løsning valgt. En tredjpartsbevitning øker jo ikke materialkvaliteten heller, den sikrer jo kun at kunden får det han betaler for. 

 

For en sjakkel som blir solgt i en båtutstyrsbutikk stilles det vel ingen konkrete krav til verifikasjon av materialkvaliteten, så der står vel butikkene fritt til å importere hva som helst og kalle det 316. Det eneste som står på spill er dereseget rykte. 

Link to post
Share on other sites

13 hours ago, Hulda said:

Hva som forårsaket bruddet er ikke lett å si.

 

Inerkrystallinsk korrusjon pluss utmatting?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Korrosjon#Interkrystallinsk_korrosjon

 

I så fall elendig materialkvalitet.

 

Noe mer interessant info:

 

http://www.ansatt.hig.no/henningj/materialteknologi/Materiallare/arbeidsplan/korrosjonsbestandige stal/Materiallaere-korrosjonsbestandige stal-kompendium.pdf

Link to post
Share on other sites

Og her var min. Den ble brukt på en moring, men i øvre vannlag. Var vel i bruk 3-4 år tror jeg, og tyngste båt som lå på denne var ca 400 kg. Bruddet ble oppdaget under inspeksjon, så ingen båt forsvant :thumbsup: Ble forøvrig kjøpt for ca 12-15 år siden. I gjengepartiet ser man tegn på tæring i antatt oksygenfattig miljø? Men gjengene på selve sjakkelen var helt uskadde. Resten er jo "rene" brudd. Det mangler også et stykke på ca 8-10 mm i mellom gjengene og resten av bolten.w9WBbU1.jpgOT2Y7tO.jpg

Redigert av PolarLi (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Om korrosjon opptrer transkrystallinsk eller interkrystallinsk forteller bare noe om korrosjonsformen. Slip, syring og 400X mikroskop er prosedyren der. Utmatting er 'noe annet', men korrosjon i den forbindelsen er fatalt (korrosjonsutmatting). Ikke noe å spekulere i, 'vi' har ikke utstyr for å fastslå. Hadde jeg fremdeles vært elev ved Høgskolen i Vestfold hadde jeg sikkert fått lånt lab'en. Gikk ut for over 20 år siden.

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

Forbanna greier.. kan jo ikke ha Rocnaen/båten hengende i noe sånn sjit... 

 

Er det noen som helst grunn til å tro at galvaniserte sjakler, som jeg alltid bruker til fortøyning, har bedre egenskaper enn disse "forkrommede knekkebrødsjakklene" vi ser her?

Link to post
Share on other sites

Dette er umerket vare og bør brukes og velges deretter... 

 

For egen del blir det mange hakk mer alvorlig når feks Grade 8 sjakler og kjetting blir forfalsket og ikke har i nærheten av den styrken den skal ha... det skjer uten at en stakkars importør aner noe som helst. Papirene ser helt fabelaktige ut og med en sikkerhetsfaktor på feks 4 så skal det noe til å oppdage det før det smeller...

Link to post
Share on other sites

som feks her: 

https://ilaks.no/far-ikke-boter/

 

Sitat

Anlegget som slet seg i Fensfjorden hadde 16 fortøyninger.

– Hver eneste sjakkel og hver eneste kjetting var godkjent, forklarer Knut-Frode Eide i Eide Fjordbruk.

Men likevel slet det seg. Ifølge Eide er forklaringen at en av kjettingene som var sertifisert til å tåle 70 tonn, viste seg bare å tåle litt over 20 tonn.

Selskapet som hadde utstedt anleggssertifikatet heter Akvasafe. Daglig leder, Ingve Karlsen, forklarte like etter stormen at måten et anlegg får anleggssertifikatet på er ved å sjekke at alle papirene er i orden.

– Problemet er at Nytek i stor grad er en papirprosess. De stiller mange krav til at papirene er i orden, men ikke nødvendigvis at utstyret er i samsvar med det sertifikatene sier, sier Karlsen.

 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...