Jump to content

Hva har forårsaket brudd i denne sjakkelen?


Kjellg

Recommended Posts

PolarLi skrev On 18.7.2019 at 21.13:

Jeg har en identisk sjakkel som den med brudd som ble kjøpt samtidig å ble brukt i samme moring. Den ser helt fin ut på avstand, men man kan se små porer i metallet enkelte plasser.

 

Jeg mottok denne sjakkelen med brudd og en uten synlige defekter fra PolarLi ganske så lynraskt :thumbsup:

Ventet på forsendelse fra andre men satte igang med det jeg hadde mottatt etter en mnd.

Noe har skjedd, men ikke like mye som jeg hadde håpet/forventet.

Siden sommeren er hele avdelingen min radert bort så det har ikke vært enkelt å få gjort saker "innimellom" 

 

Visuell inspeksjon

-avslørte vesentlige defekter i bruddflatene på pinnen som trolig hadde spredning (dvs også måtte antas å fortsette inn i materialet) derfor vurderte jeg neste skritt til å burde være ikke-destruktivt, for å kunne undersøke så mye som mulig før noen form destruktiv testing utføres.

- Buen på sjaklene viste ingen tegn til overflatedefekter.

 

Penetrant testing

- Buen på sjaklene viste minimale tegn til overflatedefekter.

- Pinnen med brudd viste store defekter med betydelige volum i overflaten og i bruddflaten. Noen av de mindre indikasjonene på den kulepolerte overflaten viste tegn til spiraldannelse om pinnens akse.

 

Radiografisk prøving

Har ikke funnet gode "acceptance criteria" for sjakler så jeg ønsket å finne "alle" feil, så kunne vi heller diskutere i ettertid hva som er relevant, eller ikke...

(regner med at det er nyttig å putte inn litt teori her, da dette trolig ikke er noe hvermansen holder på med til daglig)

Tradisjonelt i dette faget så er det utbredt holdning at en "ikke kan se sprekker med røntgen" 

Dersom en sprekk har et volum så er det fullt mulig å finne den om man leter... men det er ikke en selvfølge, og det er derfor sikrest å anta/deklarere at en ikke kan se sprekker med røntgen.

Ved å bruke film som er mer følsom, øke film-til-fokus avstanden, kan en også øke deteksjonsmuligheten betydelig, på bekostning av eksponeringstiden. Slike høyfølsomme bilder tar fort vekk 4-5 ganger så lang tid som et normert sveisekontroll bilde tar, så det passer normalt ikke inn i et produksjonssystem.

For å verifisere sensitivitet ble det brukt Penetrameter FE13 og vi kunne se alle tråder på alle bildene noe som vitner om bilder av god kvalitet og at forholdene ligger til rette for å finne selv meget små defekter.

Det er også viktig for forståelsen av metoden å forstå hvor viktig orienteringen på en sprekk er, for å kunne se den på et bilde.

Ser rett inn i sprekken, så er den lett å se.

Ser du en sprekk rett fra siden er den svært vanskelig å fastslå.

 

I dette tilfellet har pinnen på sjakkelen som nevnt under penetrant delen et vridd sprekkmønster, omtrent som en vridd furu slik du finner den på en fjellhylle... om noen klarer å se for seg bildet.

Har ikke fått scannet røntgenbildene så det er ikke så lett å dele. Vet heller ikke når jeg får tilgang på en egnet en.

To ulike team har tatt bilder som er tilnærmet identiske. (fordi jeg ble så skremt av det første settet)

 

Jeg har rådført meg med andre som har betydelig erfaring med eksperimentell røntgen om parametere og om rekkefølge på undersøkelsene for å kunne finne ut mest mulig før en startet på det destruktive testprogrammet.

Om noen har innspill så kom gjerne med forslag.

 

Det som er fastslått til nå er så skremmende at jeg vil be om at dere som har mulighet til det om å gjøre ett enkelt testløft opp imot kapasiteten på sjakkelen.

 

PolarLi sin sjakkel er rett og slett fullstendig "råtten" innvendig.

Har ikke sett noe liknende tidligere og finner heller ingen andre som har sett dette i forbindelse med utstyr for løft eller sikring.

 

Tror det er klokt å råde dere til å sjekke sjakler og annet utstyr i såkalte "syrefaste" materialer.

 

Kommer med oppdatering når vi har kommet videre med undersøkelsene.

 

 

 

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev for 11 timer siden:

PolarLi sin sjakkel er rett og slett fullstendig "råtten" innvendig.

Rettelse: PolarLi sin sjakkelpinne er rett og slett fullstendig "råtten" innvendig.

 

Pinkvin skrev for 11 timer siden:

Da er denne varianten av "syrefaste" sjakler på forbudslista mi,

Det var denne forventede reaksjonen som gjorde at jeg var i en lang tankeprosess før jeg valgte å poste en "advarsel"

Så lenge den pinnen ser ut som den gjør så føler jeg en plikt til å advare.

Samtidig så vet en vel for lite til å si med sikkerhet at dette er et problem dedikert til "syrefast" eller om det gjelder et videre spekter av "hvite" materialer.

 

Det er trolig ikke riktig å anta at dette gjelder alle produsenter.

Om denne pinnen til PolarLi er så råtten innvendig som følge av produksjonsmetode eller råmateriale (komposisjon) vet vi ikke men det ferdige resultatet skremmer.

 

En ting som er ganske sikkert er at disse delene er kulepolerte i store kar og den prosessen kan provosere microsprekker og utvikle dem, og kulepoleringen "smir" overflaten så tett at vanlig penetrant testing ikke nødvendigvis finner sprekker fordi sprekkene er tettet på overflaten.

 

Tror vi alle skylder PolarLi en stor takk for å stille sine sjakler til disposisjon...  :thumbsup:   

 

(og husk - vi fant et råttent egg i kurven... men dette gjelder ikke alle )

 

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev 54 minutter siden:

Om denne pinnen til PolarLi er så råtten innvendig som følge av produksjonsmetode eller råmateriale (komposisjon) vet vi ikke men det ferdige resultatet skremmer.

Tok du PMI?

 

dieselfan skrev 54 minutter siden:

Tror vi alle skylder PolarLi en stor takk for å stille sine sjakler til disposisjon...  :thumbsup:   

 

Nåja, det er nå du som har gjort jobben her da :wink:

Link to post
Share on other sites

Komodo skrev 15 minutter siden:

Tok du PMI?

Ja, men siden kalibreringa var gått ut så jeg venter med å dele til jeg vet hvem som overtar utstyret og om det er nødvendig med justering ved eventuell ny kalibrering...  Jeg jakter på tilgang til en annen PMI gun i mellomtiden. Uansett myyye bedre med to målinger.

Link to post
Share on other sites

Som sagt over, imponerende og skremmende. Takk igjen for at du tar deg tid til dette!

 

Mulig jeg overså det, men fant du noe alarmerende med pinnen på den andre sjakkelen, eller var det kun den med brudd på? Og så du noe på ny sjakkel av samme type?

 

Videre nevner du denne spiralformen som en vridd furu, (med klokken?) og det får sikkert de fleste til å tenke at pinnen kanskje har vært strammet alt for hardt til. Men jeg kan forsikre, etter beste evne, at det ikke er tilfelle. Pinnen har følgelig blitt strammet, men bare med en enkel skiftnøkkel å ikke noe annet mothold utover å kun holde i sjakkelen, tauet og kausen den var montert i.

Kan det tenkes at vridningen og forløpet til skaden kunne oppstått når pinnen har blitt gjenget opp på fabrikken? Kanskje av en sløv gjengebakke eller for stor dimmensjon på pinnen? Sjøvannet har deretter fullført jobben?

 

Redigert av PolarLi (see edit history)
Link to post
Share on other sites

PolarLi skrev 32 minutter siden:

fant du noe alarmerende med pinnen på den andre sjakkelen

Nei, bildene av den nye sjakkelen viser ingen tegn til noe unormalt. Nekter å tro disse er produsert i samme batch.

 

PolarLi skrev 34 minutter siden:

det får sikkert de fleste til å tenke at pinnen kanskje har vært strammet alt for hardt til.

Smart tenkt men: slik skade vil lokalisere seg til svakeste punkt som i dette tilfellet er helt klart pinnens siste gjenge, som får både torsjon, har den minste diameteren, og i tillegg vil en få en "rotete" separasjonskraft når første gjenge på buen går imot ugjenget materiale når det er "slutt" på gjengene.

 

Link to post
Share on other sites

Etter funnene på PolarLi sin sjakkel hadde det vært veldig interessant å undersøke dine biter nærmere...

Har som nevnt ikke direkte tilgang til nødvendig utstyr lengre. Hele avdelingen er borte. Jobben min er borte og jeg vil ikke love noe jeg trolig vil slite med å holde... derfor må jeg svare at at jeg ikke kan si ja nå, men skal prøve å knytte nye kontakter som kan gjøre det mulig på sikt.

Jeg kommer trolig til å måtte flytte og må fokusere på å finne en jobb. :sweat:

 

Beklager, liker ikke å si nei, men nå er det trolig best for alle parter. 

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev On 14.11.2019 at 12.45:

Ja, men siden kalibreringa var gått ut så jeg venter med å dele til jeg vet hvem som overtar utstyret og om det er nødvendig med justering ved eventuell ny kalibrering...  Jeg jakter på tilgang til en annen PMI gun i mellomtiden. Uansett myyye bedre med to målinger.


Mener at vår testlab har en PMI, de lar seg sikkert overtale til å ta en titt. Send meg en PM så skal du få adressen. 

Link to post
Share on other sites

  • 1 år senere...

Obs!!

Bildene viser hvordan syrefast sjakkel fra Biltema ser ut etter ca 10 mnd. i sjøen. Sjakkel brukt for å skjøte 2 stk syrefaste kjettinger. Oppdaget nå at pinn i  sjakkel er svakt magnetisk. Vil anta at det må være feil materiale i pinn?

Selve sjakkelen er ikke magnetisk. Sjakkel merket med ansiktet 316

20210603_174000.jpg

20210603_174112.jpg

20210603_174154.jpg

20210603_174200.jpg

Link to post
Share on other sites

AISI 316x kalles 'syrefast'. Det er en påstand som ikke er absolutt. Materialet takler en del syrer og baser, men langt fra alle. Og AISI 316x er ikke nødvendigvis det beste materialet i sjøvann. Men AISI 316x er et lett tilgjengelig-, lav pris- og enkelt bearbeidbart materiale. Som innehar en rekke uheldige egenskaper, som blant annet groptæring, spaltkorrosjon, spenningskorrosjon, etc. At sjakkelbolten er lett magnetisk betyr ikke at spec.'en til AISI 316 ikke er overholdt. Slik magnetisme opptrer som regel som følge av maskineringen, eks. kutting/rulling av gjenger. Det er helt normalt. Det er beklageligvis også slik at i overgang mellom avslutningen av gjenge og resten av materialet kan oppstå kjerver og spenninger, sveising (HAZ), kobling til andre materialer, osv. Som vil kunne utløse kjappe korrosjonsformer, som eksempelvis spenning-, tildekking og spaltkorrosjon. Jeg har i jobbsammenheng funnet groptæring på AISI 316L under limrester, tapebiter, skrift av fettstift, rust fra jern osv. 

 

Hulda har mange kilo AISI 316L om bord. Felles for alle flater som er mot sjøvann er bonding og anode. I hvert fall nesten alle, etter nærmere ettertanke. Og det er også en grunn til at jeg ikke kunne tenke meg å ha AISI 316L ankerkjetting. En vanlig kjetting ruster med en fast rate etter at galvaniseringen er tæret vekk, vanlig stål gir stort sett ikke overraskelser. Og til en brøkdel av prisen. Jeg skriver ikke at alle med rustfrie ankerkjettinger må slutte å sove rolig om natten.

 

Nå skriver jeg ikke mye, verken matte eller fysikk, dette er ikke en lærebok i korrosjon.

Redigert av Hulda (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Litt på siden men jeg jobber i Oljebrangsjen og er innleid til et firma som jobber i skvalpesonen der ting er i kontakt med sjø.  Her er det kun Superduplex som gjelder, men her er det også store utfordringer med sveis.

Generelt er det veldig mye som skjer med et materiale når det bearbeides og sveises. så styrke og materialegenskaper kan man ikke se isolert sett på. Det må være ut i fra sammenheng og hvordan ting er bearbeidet. I sammen med miljø kan dette få en del uheldige utfall

Båtgal og Hondafan: Askeladden,Honda Civic Sport, Honda TRX400,Honda CBR 600RR, Honda Kantklipper, Subaru xv

Link to post
Share on other sites

-morten- skrev for 2 timer siden:

så styrke og materialegenskaper kan man ikke se isolert sett på.

Korrosjonsegenskaper i ulike miljøer er også materialegenskaper :wink: Når det gjelder sjakler til fritidsbåt er vel utvalget i superduplex så som så. I alle fall på Biltema :giggle:

Link to post
Share on other sites

1 minute ago, Komodo said:

Korrosjonsegenskaper i ulike miljøer er også materialegenskaper :wink: Når det gjelder sjakler til fritidsbåt er vel utvalget i superduplex så som så. I alle fall på Biltema :giggle:

Nei utvalg av ting i SD er nok heller snevert. Vi lager stort sett alle delene våre selv.   Det er også priset sånn at det ikke er særlig økonomisk for hobbymekkere! 

Båtgal og Hondafan: Askeladden,Honda Civic Sport, Honda TRX400,Honda CBR 600RR, Honda Kantklipper, Subaru xv

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...