Arne2 Svart 17.Juli.2019 Del på Facebook Svart 17.Juli.2019 (redigert) 2 hours ago, Hulda said: Om korrosjon opptrer transkrystallinsk eller interkrystallinsk forteller bare noe om korrosjonsformen. Slip, syring og 400X mikroskop er prosedyren der. Utmatting er 'noe annet', men korrosjon i den forbindelsen er fatalt (korrosjonsutmatting). Ikke noe å spekulere i, 'vi' har ikke utstyr for å fastslå. Hadde jeg fremdeles vært elev ved Høgskolen i Vestfold hadde jeg sikkert fått lånt lab'en. Gikk ut for over 20 år siden. Har ikke vært borte i "transkrystallinsk korrosjon" eller utmatting, av det jeg kan huske, men der i mot "interkrystallinsk korrosjon i kombinasjon med utmatting". Dette har imidlertid ikke vært i forbindelse med stålstrukturer, men der i mot aluminumsstrukturer , typisk hovedbjelke i flyvinge, for de flytypene som har en vinge som er bygd på den måten, og ellers diverse grarbokser og slike ting på helikopter. Kan ikke huske at jeg har brukt mikroskop i ett eneste tilfelle det jeg har jobbet med utmattingsbrudd, i stål eller aluminium, dette ser man vanligvis med "det blotte øye" eller et forstørrelsesglass men tror nok at de gjenstandene som var utsatt for utmattingsbrudd ble sendt videre til fly eller helikopterfabrikk, eller et annet materiallaboratorium i 100% av tilfellene. (Med unntak av vingebjelke som ble reparert på stedet.) Når det gjelder det første bildet, øverst, så ser man jo noe av det som er typisk for et utmattingsbrudd. Man ser et "omkringliggende område" der det er en god del korrosjon, og noe som har utviklet seg over tid, og så ser man konturene av et restbrudd i senter. Dette er jo nokså typisk for et utmattingsbrudd. Når det gjelder de utmattingsbruddene som jeg har jobbet med og fulgt opp i forhold til slike ting som bolter og akslinger, så har de rett nok pleid å se litt annerledes ut enn de bildene over. Det man typisk ser i utmattingsbrudd i høylegert stål, det er jo "en glatt glinsende overflate med et regnbueaktig mønster" i utmattingsssonen, pluss overflaten for et "restbrudd" som pleier å ha en "kornete overflate". "Utmatting" eller "materialtretthet" høres jo ut som "noe abstrakt" men det er jo ikke det. Det dreier seg jo bare om en gradvis oppsprekking i materialet. Hvis en metalldel ryker etter 4 år men ikke etter 4 dager, da vil jo det vanligvis skyldes at det har skjedd en "utmatting" eller en "gradvis oppsprekking" i materialet. Her er et eksempel på et utmattingsbrudd i aluminium. Den mørke sonen er "utmattingssonen" og den blanke kornete delen er i dette tilfellet restbruddet. Hvis man behøver mikroskop for å kunne se dette, da ser man vel ikke spesielt godt. Når jeg tenker meg om så fikk vi vel side opp og side ned med laboratorierapporter og også bilder tatt med mikroskop, men det sto jo allikevel ikke mer i disse rapportene enn det som man kunne se i løpet av et halvt sekund. Når en metalldel mister sin styrke over tid, så skyldes det vanligvis en "gradvis oppsprekking", "utmatting", "fatigue" eller hva man nå måtte ønske å kalle det. (Og i noen tilfeller så kan det også forekomme at materialet har blitt "sprøtt", spesielt i forbindelse med svært lave temperaturer.) https://en.wikipedia.org/wiki/Fatigue_(material)#/media/File:Pedalarm_Bruch.jpg Redigert 17.Juli.2019 av Arne2 (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Komodo Svart 17.Juli.2019 Del på Facebook Svart 17.Juli.2019 Hulda skrev for 5 timer siden: Hadde jeg fremdeles vært elev ved Høgskolen i Vestfold hadde jeg sikkert fått lånt lab'en. Høres ut som om du har hatt noen forelesninger hos Alfred du også Dyktig metallurg som jeg lærte mye av. dieselfan skrev for 4 timer siden: Dette er umerket vare og bør brukes og velges deretter... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Ja, godt forhold til Alfred. Jeg hadde stadig med biter fra Nordsjøen som jeg fikk jobbe med og som ble en del av skolen 'utstilling'. Alfred gikk lei, sluttet og flyttet tilbake til Sørlandet. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Komodo Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Hadde han laget CDen sin når du gikk der? I hans øyne var det ingen lærebøker på norsk eller engelsk som var gode nok, så vi måtte kjøpe CDen han hadde laget. Mye bra der! Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Jeg har i hvert fall ikke noen CD. En gang jeg var innom kontoret hans, satt Alfred og Thormod (labingeniøren) og jobbet med undervisningsopplegget. "Hva driver dere med a' ?" "Vi endrer på en del av opplegget fordi du klaget". Jeg var forbanna fordi jeg brukte mer tid på å bla i tykke bøker på biblioteket enn egentlig å lære noe. "Jeg går her for å lære materialteknologi, jeg er utlært på å bla i forbanna bøker". Det skjedde et 'paradigmeskifte' rett etter at jeg sluttet der. Ledelsen ville satse på sosiale fag heller enn tekniske. Det ble en god del personalkonflikter. Alfred gikk bananas da rektoren skulle innføre 'maritim sosiologi' som eget fag. Så da en av fysikkgutta og en annen sluttet, mente vel Alfred at nok var nok. I og med at jeg var nesten 50 år da jeg sluttet på den skolen, og var i full jobb, fikk jeg vel et annet forhold til lærerstaben enn de som var 20 år. 'Professoren min' innen korrosjon holdt også på å gå på veggen i ren frustrasjon. Jeg var innom og snakket med de forskjellige noen år etter at jeg sluttet da 1,9 meter'n (yngste sønnen min) hadde avslutningsutstilling der (elektronikk med data). Kunne forresten godt tenke meg en kopi av CD'en om du har den? Alfred var forresten ikke en enbart bok-broiler. Etter siv.ing. jobbet han på jernverket i Mo i Rana, blant annet. Og likeledes 'korrosjonsprofessoren' hadde jobbet som forsker hos Norsk Hydro på Hærøya. Dette var folk som virkelig kunne noe både innen teori og praksis. For å ta siste fagene, måtte jeg flytte over til Høgskolen i Østfold. Det var en gedigen nedtur, fra romalder til steinalder når det gjaldt materialteknologi. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Arne2 Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Men hva slags brudd er dette, som er postet over: Dette er rett og slett en sjakkel/bolt laget av støpegods, som er mer eller mindre gått i oppløsning på grunn av innvendig korrosjon i metallstrukturen. Er det ikke akkurat det som det er? Det dreier seg ikke om "seigherdet smidd stål", slik som den sjakkelen her: http://www.gigant.no/products/wc719873/gunnebo-h-sjakkel-m-mutterbolt Kan det stemme? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Kaskazi Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Dette er et bilde av min erfaring med dårig stål. Denne hang baugankeret i. Skruen var delt tre biter. Ikke noe preging av kvalitet på svivelen. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
dieselfan Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Himmel og hav.... hadde ikke ventet at dette var så vanlig... kan den leies for ikke-destruktiv sjekk ? Frekt å spørre men kommer til å drømme om denne også.... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
PolarLi Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Jeg har en identisk sjakkel som den med brudd som ble kjøpt samtidig å ble brukt i samme moring. Den ser helt fin ut på avstand, men man kan se små porer i metallet enkelte plasser. Du kan få låne den til destruktiv test også PM adresse så sender jeg begge om du vil. Jeg skal i allefall ikke bruke de til noe annet enn skrekk og advarsel. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
dieselfan Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Så flott dette er vist mye "større" enn jeg ante.... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Kjellg Svart 18.Juli.2019 Emnestarter Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 @dieselfan, Snakket med han i dag og jeg får sjakkelen i neste uke. Sender deg en PM da for å få adressen din. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Skruen i svivelen, ikke nødvendigvis dårlig stål. Heller en dårlig produksjonsprosess. AISI 316 (A4) har som en av flere uheldige egenskaper henfallenhet til spenningskorrosjon. Legg merke til om sprekkene går ut fra hjørnene i unbrakoen. Typisk område for kjerv og spenningsoppbygging under produksjonen. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
dieselfan Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Kjellg skrev 24 minutter siden: @dieselfan, Snakket med han i dag og jeg får sjakkelen i neste uke. Sender deg en PM da for å få adressen din. Ypperlig Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
PolarLi Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Hulda skrev 6 minutter siden: AISI 316 (A4) har som en av flere uheldige egenskaper henfallenhet til spenningskorrosjon. Dette er interessant, da jeg har en rustfri "blueline" svivel fra Brdr. Markussens Metalvarefabrik http://www.blueline.dk/index.php?pageID=3514&collectionid=10&group=10-1-1&itemid=A06SS&l=dk Disse har levert jernvarer, og spesielt rustfritt til fiskeri i en mannsalder. Svivelen på linken over vet jeg flere har brukt på moringer under vann i flere titalls år uten problemer. Men jeg ble litt overrasket da jeg spurte hvilken legering det var brukt, og fikk til svar det var AISI 304 Ser nå at det kanskje er en god grunn for det? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Kaskazi Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 dieselfan skrev for 2 timer siden: Himmel og hav.... hadde ikke ventet at dette var så vanlig... kan den leies for ikke-destruktiv sjekk ? Frekt å spørre men kommer til å drømme om denne også.... Det var ikke meningen å påføre deg plagsomme drømmer. Skal se om jeg har den liggende hjemme et sted, har vondt for å kaste. Ny svivel har preget inn belastningsgrense. Får håpe den holder bedre. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
dieselfan Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Kanskje vi på sikt klarer å teste så mange biter at vi kan se en trend. Ser vi en trend kan vi dra nytte av det.. ? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Komodo Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 dieselfan skrev for 3 timer siden: Himmel og hav.... hadde ikke ventet at dette var så vanlig... Tenkte det samme! Hadde ikke trodd at sjakkel og svivelbrudd var så vanlig som vi har sett nå i det siste. Veldig interessant om du kan få sjekket ut dette litt nærmere! Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
dieselfan Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Vet du har gjort mye på dette feltet tidligere. Burde satt meg inn i dine metoder for å enklere kunne bruke resultatene direkte sammen med dine resultater.. Om jeg ikke rekker det vet du hvorfor... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Komodo Svart 18.Juli.2019 Del på Facebook Svart 18.Juli.2019 Kaskazi skrev for 3 timer siden: Hulda skrev for 2 timer siden: ... ikke nødvendigvis dårlig stål. Heller en dårlig produksjonsprosess. ... Legg merke til om sprekkene går ut fra hjørnene i unbrakoen. Typisk område for kjerv og spenningsoppbygging under produksjonen. Enig i at de sprekkene sier mer om produksjonsprosessen enn materialkvaliteten. Slike rustfrie komponenter er normalt austenittiske, og austenittisk rustfritt har lett for å bli deformasjonsherdet ved kaldsmioperasjoner, altså prosesser der materialet stukesog og deformeres kaldt. Det innebærer jo også at det bakes inn spenninger i materialet som i sin tur kan lede til det @Hulda skriver over. Dersom materialet blir varmsmidd vil man ikke oppnå den fastheten som er påkrevet for en skrue. Materialet blir for bløtt, og en skrue med innvendig sekskantspor som på bildet vil bli rundet i kantene. Men for austenittene som har så lavt karboninnhold er ikke varmeherding en måte å øke fasthet, så da er det kalddeformasjon som er løsningen. Men i motsetning til ved varmeherding vil materialet fort få ulik grad av deformasjon i de forskjellige deler av skruens geometri. Altså, periferien av skruehodet deformeres mer enn senteret. I tillegg får man kjervvirkningene som Hulda nevner. For festeelementer av karbonstål er det annerledes. De kan herdes både ved varme og kalddeformasjon. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
mons Svart 26.Juli.2019 Del på Facebook Svart 26.Juli.2019 Sjakkel på bomskjøte uten stor last. Sprukket flere plasser rundt begge boltehullene Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
janet Svart 26.Juli.2019 Del på Facebook Svart 26.Juli.2019 fytte grisen for meg er det skremmende eksempler som blir vist her, jeg har sett mye gjennom mange år men aldri sjakler som svikter slik som vist her vanskelig å beskytte seg mot slikt doble sjakler over alt? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Kjellg Svart 26.Juli.2019 Emnestarter Del på Facebook Svart 26.Juli.2019 janet skrev 27 minutter siden: vanskelig å beskytte seg mot slikt doble sjakler over alt? Vet ikke om sertifiserte sjakler kanskje er løsningen.. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
PolarLi Svart 26.Juli.2019 Del på Facebook Svart 26.Juli.2019 (redigert) janet skrev for 3 timer siden: vanskelig å beskytte seg mot slikt Tja, kanskje noe slikt vil gi deg tryggheten du vil ha? https://www.s3i.co.uk/EBshackle.php Redigert 26.Juli.2019 av PolarLi (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
janet Svart 26.Juli.2019 Del på Facebook Svart 26.Juli.2019 PolarLi skrev 2 minutter siden: Tja, kanskje noe slikt vil gi deg tryggheten du vil ha? https://www.s3i.co.uk/EBshackle.php ja, dette er klart en variant er litt forbauset, sjakkel med 10 mm bolt, SWL 600 kg 600 kg er ikke så mye at det gjør noe hadde ventet meg et betydelig høyere tall enn 600 Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
dieselfan Svart 26.Juli.2019 Del på Facebook Svart 26.Juli.2019 ....det er vel der den første bokstaven i "SWL" kommer inn. Ikke tro men vite... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.