Jump to content

Hva har forårsaket brudd i denne sjakkelen?


Kjellg

Recommended Posts

2 hours ago, Hulda said:

Om korrosjon opptrer transkrystallinsk eller interkrystallinsk forteller bare noe om korrosjonsformen. Slip, syring og 400X mikroskop er prosedyren der. Utmatting er 'noe annet', men korrosjon i den forbindelsen er fatalt (korrosjonsutmatting). Ikke noe å spekulere i, 'vi' har ikke utstyr for å fastslå. Hadde jeg fremdeles vært elev ved Høgskolen i Vestfold hadde jeg sikkert fått lånt lab'en. Gikk ut for over 20 år siden.

 

Har ikke vært borte i "transkrystallinsk korrosjon" eller utmatting, av det jeg kan huske, men der i mot "interkrystallinsk korrosjon i kombinasjon med utmatting".

 

Dette har imidlertid ikke vært i forbindelse med stålstrukturer, men der i mot aluminumsstrukturer , typisk hovedbjelke i flyvinge, for de flytypene som har en vinge som er bygd på den måten, og ellers diverse grarbokser og slike ting på helikopter. Kan ikke huske at jeg har brukt mikroskop i ett eneste tilfelle det jeg har jobbet med utmattingsbrudd, i stål eller aluminium, dette ser man vanligvis med "det blotte øye" eller et forstørrelsesglass men tror nok at de gjenstandene som var utsatt for utmattingsbrudd ble sendt videre til fly eller helikopterfabrikk, eller et annet materiallaboratorium i 100% av tilfellene. (Med unntak av vingebjelke som ble reparert på stedet.)

 

Når det gjelder det første bildet, øverst, så ser man jo noe av det som er typisk for et utmattingsbrudd. 

 

Man ser et "omkringliggende område" der det er en god del korrosjon, og noe som har utviklet seg over tid, og så ser man konturene av et restbrudd i senter. Dette er jo nokså typisk for et utmattingsbrudd.

 

Når det gjelder de utmattingsbruddene som jeg har jobbet med og fulgt opp i forhold til slike ting som bolter og akslinger, så har de rett nok pleid å se litt annerledes ut enn de bildene over. Det man typisk ser i utmattingsbrudd i høylegert stål, det er jo "en glatt glinsende overflate med et regnbueaktig mønster" i utmattingsssonen, pluss overflaten for et "restbrudd" som pleier å ha en "kornete overflate". 

 

"Utmatting" eller "materialtretthet" høres jo ut som "noe abstrakt" men det er jo ikke det. Det dreier seg jo bare om en gradvis oppsprekking i materialet. Hvis en metalldel ryker etter 4 år men ikke etter 4 dager, da vil jo det vanligvis skyldes at det har skjedd en "utmatting" eller en "gradvis oppsprekking" i materialet. 

 

Her er et eksempel på et utmattingsbrudd i aluminium. Den mørke sonen er "utmattingssonen" og den blanke kornete delen er i dette tilfellet restbruddet. Hvis man behøver mikroskop for å kunne se dette, da ser man vel ikke spesielt godt. Når jeg tenker meg om så fikk vi vel side opp og side ned med laboratorierapporter og også bilder tatt med mikroskop, men det sto jo allikevel ikke mer i disse rapportene enn det som man kunne se i løpet av et halvt sekund. 

 

Når en metalldel mister sin styrke over tid, så skyldes det vanligvis en "gradvis oppsprekking", "utmatting", "fatigue" eller hva man nå måtte ønske å kalle det. (Og i noen tilfeller så kan det også forekomme at materialet har blitt "sprøtt", spesielt i forbindelse med svært lave temperaturer.)

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Fatigue_(material)#/media/File:Pedalarm_Bruch.jpg

 

 

 

   

Redigert av Arne2 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hulda skrev for 5 timer siden:

Hadde jeg fremdeles vært elev ved Høgskolen i Vestfold hadde jeg sikkert fått lånt lab'en. 

Høres ut som om du har hatt noen forelesninger hos Alfred du også :smiley:  Dyktig metallurg som jeg lærte mye av. 

 

dieselfan skrev for 4 timer siden:

Dette er umerket vare og bør brukes og velges deretter... 

:yesnod: 

Link to post
Share on other sites

Jeg har i hvert fall ikke noen CD. En gang jeg var innom kontoret hans, satt Alfred og Thormod (labingeniøren) og jobbet med undervisningsopplegget. "Hva driver dere med a' ?" "Vi endrer på en del av opplegget fordi du klaget". Jeg var forbanna fordi jeg brukte mer tid på å bla i tykke bøker på biblioteket enn egentlig å lære noe. "Jeg går her for å lære materialteknologi, jeg er utlært på å bla i forbanna bøker". Det skjedde et 'paradigmeskifte' rett etter at jeg sluttet der. Ledelsen ville satse på sosiale fag heller enn tekniske. Det ble en god del personalkonflikter. Alfred gikk bananas da rektoren skulle innføre 'maritim sosiologi' som eget fag. Så da en av fysikkgutta og en annen sluttet, mente vel Alfred at nok var nok. I og med at jeg var nesten 50 år da jeg sluttet på den skolen, og var i full jobb, fikk jeg vel et annet forhold til lærerstaben enn de som var 20 år. 'Professoren min' innen korrosjon holdt også på å gå på veggen i ren frustrasjon. Jeg var innom og snakket med de forskjellige noen år etter at jeg sluttet da 1,9 meter'n (yngste sønnen min) hadde avslutningsutstilling der (elektronikk med data). Kunne forresten godt tenke meg en kopi av CD'en om du har den? Alfred var forresten ikke en enbart bok-broiler. Etter siv.ing. jobbet han på jernverket i Mo i Rana, blant annet. Og likeledes 'korrosjonsprofessoren' hadde jobbet som forsker hos Norsk Hydro på Hærøya.  Dette var folk som virkelig kunne noe både innen teori og praksis. For å ta siste fagene, måtte jeg flytte over til Høgskolen i Østfold. Det var en gedigen nedtur, fra romalder til steinalder når det gjaldt materialteknologi.

Link to post
Share on other sites

Men hva slags brudd er dette, som er postet over:

 

w9WBbU1.jpg

 

Dette er rett og slett en sjakkel/bolt laget av støpegods, som er mer eller mindre gått i oppløsning på grunn av innvendig korrosjon i metallstrukturen. Er det ikke akkurat det som det er?

 

Det dreier seg ikke om "seigherdet smidd stål", slik som den sjakkelen her:

http://www.gigant.no/products/wc719873/gunnebo-h-sjakkel-m-mutterbolt

 

Kan det stemme?

Link to post
Share on other sites

Jeg har en identisk sjakkel som den med brudd som ble kjøpt samtidig å ble brukt i samme moring. Den ser helt fin ut på avstand, men man kan se små porer i metallet enkelte plasser. Du kan få låne den til destruktiv test også :wink: PM adresse så sender jeg begge om du vil. Jeg skal i allefall ikke bruke de til noe annet enn skrekk og advarsel.

Link to post
Share on other sites

Skruen i svivelen, ikke nødvendigvis dårlig stål. Heller en dårlig produksjonsprosess. AISI 316 (A4) har som en av flere uheldige egenskaper henfallenhet til spenningskorrosjon. Legg merke til om sprekkene går ut fra hjørnene i unbrakoen. Typisk område for kjerv og spenningsoppbygging under produksjonen.

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev 6 minutter siden:

AISI 316 (A4) har som en av flere uheldige egenskaper henfallenhet til spenningskorrosjon.

Dette er interessant, da jeg har en rustfri "blueline" svivel fra  Brdr. Markussens Metalvarefabrik http://www.blueline.dk/index.php?pageID=3514&collectionid=10&group=10-1-1&itemid=A06SS&l=dk 

Disse har levert jernvarer, og spesielt rustfritt til fiskeri i en mannsalder. Svivelen på linken over vet jeg flere har brukt på moringer under vann i flere titalls år uten problemer. Men jeg ble litt overrasket da jeg spurte hvilken legering det var brukt, og fikk til svar det var AISI 304

Ser nå at det kanskje er en god grunn for det?

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev for 2 timer siden:

Himmel og hav.... hadde ikke ventet at dette var så vanlig...  kan den leies for ikke-destruktiv sjekk ?  Frekt å spørre men kommer til å drømme om denne også....

Det var ikke meningen å påføre deg plagsomme drømmer. Skal se om jeg har den liggende hjemme et sted, har  vondt for å kaste.

Ny svivel har preget inn belastningsgrense. Får håpe den holder bedre.

20170508_190708.jpg

Link to post
Share on other sites

dieselfan skrev for 3 timer siden:

Himmel og hav.... hadde ikke ventet at dette var så vanlig...  

Tenkte det samme! Hadde ikke trodd at sjakkel og svivelbrudd var så vanlig som vi har sett nå i det siste. Veldig interessant om du kan få sjekket ut dette litt nærmere!

Link to post
Share on other sites

Kaskazi skrev for 3 timer siden:

20170508_190655.jpg.8536ae6a3cee949ec28e9a4ca3001759.jpg

 

Hulda skrev for 2 timer siden:

... ikke nødvendigvis dårlig stål. Heller en dårlig produksjonsprosess.

...

 Legg merke til om sprekkene går ut fra hjørnene i unbrakoen. Typisk område for kjerv og spenningsoppbygging under produksjonen.

 

Enig i at de sprekkene sier mer om produksjonsprosessen enn materialkvaliteten. Slike rustfrie komponenter er normalt austenittiske, og austenittisk rustfritt har lett for å bli deformasjonsherdet ved kaldsmioperasjoner, altså prosesser der materialet stukesog og deformeres kaldt. Det innebærer jo også at det bakes inn spenninger i materialet som i sin tur kan lede til det @Hulda skriver over. Dersom materialet blir varmsmidd vil man ikke oppnå den fastheten som er påkrevet for en skrue. Materialet blir for bløtt, og en skrue med innvendig sekskantspor som på bildet vil bli rundet i kantene. Men for austenittene som har så lavt karboninnhold er ikke varmeherding en måte å øke fasthet, så da er det kalddeformasjon som er løsningen. Men i motsetning til ved varmeherding vil materialet fort få ulik grad av deformasjon i de forskjellige deler av skruens geometri. Altså, periferien av skruehodet deformeres mer enn senteret. I tillegg får man kjervvirkningene som Hulda nevner. 

 

For festeelementer av karbonstål er det annerledes. De kan herdes både ved varme og kalddeformasjon. 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...