Veiledning for å feste tampen på et kryssholdt.

[mons]

Trivelig innlegg Lars.

På speiderskøytene kommer tauet ofte skrått inn på kryssholtene for riggen.

Da lærer vi ungene at tauet skal begynne med å gå tvers over ryggen på kryssholtet før man lager 8-tallene for å være sikker på at tauet ikke låser den frie enden når tauet strammes av seilene. 

Med å få første belastning midt på tror jeg belastningen på innfestingen fordeles bedre.

[sunnmøre]

Det er enkelte av oss som bur nord om Sinsenkrysset, med forskjellar på Flo og fjøre på meir enn 2 meter. Det blir nokre meter med tauverk om alt tauverk skal gå tilbake til båten når ein ikkje ligg til flytebrygge i ruskever... 

[Code0]

Phoebe skrev for 2 timer siden:

... men for mange er dessverre pålestikk en glemt (eller ukjent) ferdighet.

... virkelig...? 

[TideRace]

Code0 skrev 9 minutter siden:

... virkelig...? 

Det er bare å ta en titt på gjestebryggene 🙂.

[Lars H.]

NilsPils skrev for 2 timer siden:

Du igger kanskje ikke ofte langs fjellet i uthavn, Lars . . ? 

 

 

Nei, ikke de siste 20 årene, alderen og kroppen forbyr det. Nå tar stort sett de store kveilene med tauverk bare opp plass. Men de er der på plass som også to digre bildekk til å legge inn mellom båt og fjell er på plass.

[Werlin]

Utmerket guide!

 

I havner er det også hyggelig å dippe tauet, slik at du legger din line under evt. andre liner som bruker samme påle/festepunkt :)

[sunnmøre]

Låg to netter i Vågen i Bergen for nokre veker sidan. Her ser ein ofte forskjell på god og dårlegare fortøying. Ein del bruker brest som går 90 grader inn mot brygga. Dette fungerer ofte dårleg med litt forskjell på flø og fjøre, spesielt om veret står rett inn. Lange spring og baug/akterfortøyning er beste løysinga. Dette er viktigare etter lengre nord ein kjem, bortsett ved flytebrygge😀 Ellers, fine forklaringer på bruk av kryssholt.

[Honduras]

Pålestikk for både nybegynner og videregående 

[R.O]

Den siste sløyfa på bilde 4 ville jeg vel snudd? Slik det er vist må du tre inn tampen, og har du flere meter med tau så blir det klønete. Snur du denne andre veien får du vel samme styrke, og det bygger ikke mer, og du håndtere enkelt flere meter med ekstra tamp...

[Lars H.]

Nei, du må ikke tre noen tamp inn under noe det hele tatt. Prøv selv, så ser du det.

[Komodo]

Lars H. skrev for 20 timer siden:

Når det skal fortøyes, er det mye "rart" å se.

Hvorfor gjøre det komplisert når det egentlig er veldig enkelt å gjøre det trygt og godt?

Med denne metoden er det dessuten helt uproblematisk å løsne selv når tampen mot land står som en fiolinstreng.

 

 

 

 

Den metoden der er langt fra optimal etter min mening. Vi bruker som regel kun den ene halvdelen av pullerten til en fortøyning, den andre halvdelen holder vi av til en annen fortøyning. Ofte ligger vi longside mot fjellet på en holme, da ønsker vi som regel å ha en baugfortøyning, en akterfortøyning, og to spring. Det blir da to fortøyninger per pullert, og disse er det optimalt å kunne justere individuelt uten at man må flytte på det ene tauet. Eksempelet over er derfor dårlig. 

 

Vi praktiserer også stort sett å la tauet gå fra båten, gjennom fortøyningsring eller kile, og tilbake til båten. Det gjør det litt lettere når man skal gå, samt at alle fortøyninger kan justeres fra båten. 

 

Ellers enig med @NilsPils i at pullerter bør være store og ha plass til litt tykke tau. Her kjipes det mye blant båtprodusentene. Legger i den anledning inn et bilde av pullertene jeg monterte da jeg bygde om vår Draco 20. Her er det god plass til flere tykke tau samtidig. En luksus man ikke finner på noen fabrikkbygde 20-fotere.

 

[Lars H.]

Komodo skrev 11 minutter siden:

Den metoden der er langt fra optimal etter min mening. Vi bruker som regel kun den ene halvdelen av pullerten til en fortøyning, den andre halvdelen holder vi av til en annen fortøyning. Ofte ligger vi longside mot fjellet på en holme, da ønsker vi som regel å ha en baugfortøyning, en akterfortøyning, og to spring. Det blir da to fortøyninger per pullert, og disse er det optimalt å kunne justere individuelt uten at man må flytte på det ene tauet. Eksempelet over er derfor dårlig. 

 

Vel, alt avhenger selvfølgelig hvordan en ligger. Vår båt har 2 kryssholt fremme og 2 akter. Ligger vi da med baug inn mot brygge, får de to tampene der hvert sitt kryssholdt (tampen til brygge og tilbake). Akter mot bøye eller line.

 

Kailangs fortøyer vi alltid med en baugfortøying, en akterfortøying og to spring. Alle tamper frem og tilbake og kun en tamp pr. kryssholdt. Slik kan jeg justere alle tampene mens jeg er ombord og trenger heller ikke å gå iland for å løsne noe ved avgang.

[Komodo]

Tviler ikke et sekund på at du har full kontroll på dine forøyninger Lars, du her jo en kar som er opptatt av detaljene   

Poenget mitt var kun at det ikke er optimalt å fylle opp pullerten kun med ett fortøyningstau slik som på bildet. Ellers enig i at det spiller en stor rolle hva man har av pullerter og hvordan de er plassert. Et eksempel er Viknes 770. De båtene "mangler" det en pullert framme på hver side, noe som gjør at den er vanskelig å fortøye longside på en god måte. 

 

[Lars H.]

Noe av det første jeg gjorde da jeg kjøpte båten var å bytte ut det eneste kryssholtet fremme med 2 stykker.

[NilsPils]

Mens vi er inne på kryssholt, så kaprer jeg tråden med et praktisk spørsmål.

 

Jeg har rikelig med festepunkter akterut og i baug, men mangler kryssholt på siden for å kunne feste spring. Det er litt for dårlig for en båt på 32 fot. For å ettermontere kryssholt har jeg bare til rådighet et 3-4 cm tykt og  10 cm bredt dollbord av massiv teak, der jeg ikke kommer til fra undersiden. Jeg kan altså bare skru utenifra.

 

Min første tanke er å felle inn et syrefast vinkelprofil på kanten av dollbordet som utgangspunkt. Da kan jeg skru med mange treskruer både horisotalt og vertikalt inn i dollbordet.

 

Noen ide om dette kan bli bra nok for en båt på 7 tonn, evt. andre forslag til hvordan det bør gjøres . . ? Finnes det noe ferdig å få kjøpt? Jeg er også moden for forslag til selvlagde/modifiserte løsninger . . . .

Redigert 19.Juli.2020 av NilsPils (see edit history)

[Mare Nostrum]

Komodo skrev 25 minutter siden:

Tviler ikke et sekund på at du har full kontroll på dine forøyninger Lars, du her jo en kar som er opptatt av detaljene   

Poenget mitt var kun at det ikke er optimalt å fylle opp pullerten kun med ett fortøyningstau slik som på bildet. Ellers enig i at det spiller en stor rolle hva man har av pullerter og hvordan de er plassert. Et eksempel er Viknes 770. De båtene "mangler" det en pullert framme på hver side, noe som gjør at den er vanskelig å fortøye longside på en god måte. 

 

Pullert (bollard på utenlandsk) er vel tradisjonelt det man fortøyer i, på land. Kryssholt, som TS refererer til, er det man fester fortøyningen i ombord i båten. Unntak for skøyter og andre gamle trebåter, som ofte har en "påle" å feste hyssingen i.

[Komodo]

Mare Nostrum skrev 1 time siden:

Pullert (bollard på utenlandsk) er vel tradisjonelt det man fortøyer i, på land. Kryssholt, som TS refererer til, er det man fester fortøyningen i ombord i båten.

Takk for informasjon! Jeg skal forsøke å korrigere terminologien min heretter 

 

 

NilsPils skrev 1 time siden:

Noen ide om dette kan bli bra nok for en båt på 7 tonn, evt. andre forslag til hvordan det bør gjøres . . ?

Vanligvis å komme med konkrete forslag uten å se hvordan mulighetene er. 

 

 

 

[NilsPils]

Komodo skrev 5 minutter siden:

Vanligvis å komme med konkrete forslag uten å se hvordan mulighetene er.

 

NilsPils skrev 1 time siden:

For å ettermontere kryssholt har jeg bare til rådighet et 3-4 cm tykt og  10 cm bredt dollbord av massiv teak, der jeg ikke kommer til fra undersiden. Jeg kan altså bare skru utenifra.

 

 

Bilde av dollbord. Behøver ikke feste akurat her hvor dollbordet har en skjøt.

 

[nomen]

Han her da?

 

Han gjør jo feil??

Ihvertfall iforhold til andre.

 

For meg ser det der ut som starten på ett "kråkereir".

 

 

Redigert 19.Juli.2020 av nomen (see edit history)

[Lars H.]

Du har misforstått, han viser nok bare hvordan det ikke skal gjøres!

[Komodo]

nomen skrev for 1 time siden:

Han her da?

Targaen til Båtmagasinet mangler forøvrig et kryssholdt på hver side framme rett før skroget smalner inn. Akkurat som jeg beskrev på Viknes 770 lenger opp altså. Lite gunstig når man skal ligge longside med spring.

 

[nordan family 27]

Den som er vist i første innlegg er vel den såkalte «amerikanske» utgaven. Som glir lettere opp. Den «europeiske» så går tampen en halv tørn til og legger seg over innkommet tau og skaper vesentlig mer friksjon før tauet går over kryssholtet. Selv praktiserer jeg alltid den siste halve runden også. Diverse videoer om forskjellen på dem, sikkert like mange meninger.

 

[Lars H.]

Friksjonen kan vel kanske være litt forskjellig om en har "gammeldags" 3-slått tauverk eller slikt som på bildene? En annen tanke er at valget kanskje kan ha betyning om en ligger med stramme tamper eller mer løselig? Jeg ligger alltid med stramme tamper (3-slått tauverk), og da har jeg aldri opplevet at det sklir opp en eneste centimeter.

[tkb]

Jeg har tauet over kryssholt i starten, slik at det ikke ligger mot gelcoat🙂

[Lars H.]

Hva er problemet med at tauet ligger mot gelcoat? Det er jo helt i ro ut mot halgattet?