Jump to content

Comfort 30 - Fra drøm til virkelighet


Comfort30fot

Recommended Posts

Hei, 

 

Da har jeg satt sjøbein og investert i en Comfort 30 fra 1979. Den er forholdsvis godt utstyrt, men mye av utstyret begynner å dra på årene. Båten ble hentet i Sandefjord i slutten av sept 2020, og jeg har et håp om å legge ut på langtur før 2020 er omme.

 

Jeg har startet med å vaske ned båten i tillegg til å finne ut hva slags system jeg skal satse på i forhold til multimedia, navigasjon, "smartbåt", mm. Jeg kommer til å beholde mitt gamle utstyr med Raymarin kartplotter, vindmåler og fart/dybde. Det er et mål for meg å greie å bruke mest mulig av det utstyret jeg har før, samtidig som det ikke skal gå på akkord med trygghet eller sikkerhet på sjøen. Jeg kommer til å gå for en løsning med OPENCPN, raspberry pi, 22" monitor som befinner seg i båten, i tillegg til en utvendig touch monitor/nettbrett som jeg kan bruke i cockpit. 

 

Jeg har vært gjennom kraftig regnvær med båten og har funnet noen punkter jeg ønsker å utbedre, for å hindre vanninntregning. Dette gjelder rundt vinduer, rundt og under fester til rekkestøtter(?) og rundt frontluka. Det kommer også noen dråper fra listene i taket. 

 

Av de skruene jeg har skrudd ut til nå, har ingen vært like... Derfor vil det også være et mål å få standardisert dette på sikt.

 

Bilder vil komme. Jeg har forøvrig tilnærmet ingen seilerfaring fra før, men har eid egen båt siden jeg var 6 år. Nå er jeg blitt 34 år, og gleder meg til å reise ut på eventyr med min nye prinsesse! 

Link to post
Share on other sites

Gratulerer med båt! akkurat kjøpt en Comfort 32, men avventer foreløpig langtur til vi har fått litt kontroll på hva som er hva. Forstår ønsket om å gjøre båten mest mulig smart, men ser også viktigheten av å opprettholde tradisjonelle instrumenter, da du ikke alltid skal satse på nettverk og dekning for å se hvor du er i fjorden.

 

 

Link to post
Share on other sites

Navigasjonsutstyr 

 

- 1 stk. Raymarine A70 plotter
- 1 stk. Raymarine i50 Dybde og fart
- 1 stk.Raymarine i60 vindmåler 
- 1 stk. Raymarine ST-2000+ autopilot
- 1 stk. Raymarine fjernkontroll Autopilot (2xAAA)
- 2 stk. Raymarine RF Base Product Code A18106 
(En er tilkoblet og lå løst(?))
- 1 stk. Vesper XB-8000 AIS m. Wi-Fi 

Får opp kompasskurs, fart og AIS i openCPN og Navionics via Wi-Fi nettet til XB-8000. 

 

Nmea pluss og minus, inn og ut, er koblet riktig mellom kartplotter og XB-8000, men har kommet frem til at signalene fra vind, dybde og autopilot ikke blir videresendt over Wi-Fi hvis det er nmea 0186.
Antar det er en Seatalk til seatalkNG overgangs-kit som skal til.
Under er hvordan xb-8000 er koblet sammen med raymarine-systemet i dag (grønt), og hvordan jeg tror det skal være om jeg skal få alt som jeg ser for meg.

inbound4567756956905291547.jpg

inbound3214565510326136185.jpg

Link to post
Share on other sites

Når det gjelder gammel båt, så ville jeg begynt aller først med å sjekke gjenomføringer og ventiler ut til sjø. Vannintak til motor må også være ok. Så ville jeg sjekket kjølboltene og kikket på kjølen både fra "boltsiden" og innenfra og på land. Jeg ville også ha dratt og ristet i kjølen mens båten henger i stroppene. Røstjern er nevnt tidligere over. Det er også en viktig faktor. Motoren selv er jo også et lite kapittel. Den bør få sin oppmerksomhet, i alle fall hvis det er en Penta fra gamle dager (Har 2 stk.). Comfort 30 har jo rett aksling ut til propellen, den løsningen pleier jo å holde sånn omtrent evig.

 

Når jeg kløpte og tok i bruk en båt på 32 fot, da syntes jeg at det var et kjempestort skip. Etter et par tre år så oppleves det store skipet som en liten pram som stort sett er for liten, en slags skute i lommeformat, unntatt når man skal legge til kai eller ta den opp på land.

 

Når man er ute i litt dårlig vær med bølger av en viss størrelse, da er 30 fot båt ganske lite synes jeg. En annen side ved saken, det er jo båten den må jo nødvendigvis følge bølgene, for ellers forsvinner den jo under vann. Da blir det jo som å kjøre berg og dalbane, og det som er løst, det flakser rundt alle veier og det å stå oppreist det er ingen selvfølge.

 

For min del så må jeg si at dette med langtur over åpent hav, det har jeg slått fra meg. Hvis man kan returnere i mørbanka tilstand etter en dag med gøy i de store bølgene så er det OK. Da kan man bruke et par dager til å komme til hektene igjen. Hvis dette skulle stått på dag og natt i en uke eller så i strekk, og uten mulighet til å komme til land, for "recovery", da hadde det ikke vært noe særlig.

 

Mitt personlige syn på saken det er: Jo enklere og jo mer funksjonell innredning, jo færre ting du kan slå hue i, eller snuble i, og jo mindre som er i veien og som kan skape problemer, og jo færre ting som bruker strøm og som kan gå i stykker, desto bedre. Det gjelder å optimalisere til akkurat det man behøver.

 

Synes ellers at Comfort 30 er en kjempeflott båt. Har kikket på et par båter av den sorten.

Redigert av Arne2 (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Comfort30fot skrev On 29.9.2020 at 18.42:

Legger ved noen bilder av cockpitbord. Hvilke deler mangler jeg på festebraketten på bordplate, som gjør at jeg kan skli den inn i sporet på braketten som sitter fastmontert i cockpit? Se bilder. 

 


ser ut som du har alle deler der.......tror ikke du mangler noe

 

bordet heter Lagun

 

så her ser det ut

image.jpeg.b9bf0efb0757b1d766ab8752a11fabcd.jpeg

S/Y Gunga Din

Link to post
Share on other sites

Arne2 skrev for 9 timer siden:

Når det gjelder gammel båt, så ville jeg begynt aller først med å sjekke gjenomføringer og ventiler ut til sjø. Vannintak til motor må også være ok. Så ville jeg sjekket kjølboltene og kikket på kjølen både fra "boltsiden" og innenfra og på land. Jeg ville også ha dratt og ristet i kjølen mens båten henger i stroppene. Røstjern er nevnt tidligere over. Det er også en viktig faktor. Motoren selv er jo også et lite kapittel. Den bør få sin oppmerksomhet, i alle fall hvis det er en Penta fra gamle dager (Har 2 stk.). Comfort 30 har jo rett aksling ut til propellen, den løsningen pleier jo å holde sånn omtrent evig.

 

Hei Arne. 

 

Takk for tilbakemeldingen. De fleste gjennomføringer får jeg først sjekket når båten skal på land vel? Jeg tror jeg bare lar den henge i stroppene mens jeg spyler og muligens stoffer i høst, mens jeg går over gjennomføringer. Da kan jeg også riste litt i kjølen, godt tips. Jeg har jo tenkt meg ut på tur så fort som mulig. Det ble også byttet sink og spylt tidligere i sommer. Vanninntaket til motor virker å være bra, men jeg skal gå over dette. Kjølboltene og røstjernene sjekket jeg når jeg kjøpte båten, de ser bra ut. Det er en Yanmar 15hk, den er også fra gamle dager ;)  

 

 

Arne2 skrev for 9 timer siden:

 

Når jeg kløpte og tok i bruk en båt på 32 fot, da syntes jeg at det var et kjempestort skip. Etter et par tre år så oppleves det store skipet som en liten pram som stort sett er for liten, en slags skute i lommeformat, unntatt når man skal legge til kai eller ta den opp på land.

 

Når man er ute i litt dårlig vær med bølger av en viss størrelse, da er 30 fot båt ganske lite synes jeg. En annen side ved saken, det er jo båten den må jo nødvendigvis følge bølgene, for ellers forsvinner den jo under vann. Da blir det jo som å kjøre berg og dalbane, og det som er løst, det flakser rundt alle veier og det å stå oppreist det er ingen selvfølge.

 

For min del så må jeg si at dette med langtur over åpent hav, det har jeg slått fra meg. Hvis man kan returnere i mørbanka tilstand etter en dag med gøy i de store bølgene så er det OK. Da kan man bruke et par dager til å komme til hektene igjen. Hvis dette skulle stått på dag og natt i en uke eller så i strekk, og uten mulighet til å komme til land, for "recovery", da hadde det ikke vært noe særlig.

 

Mitt personlige syn på saken det er: Jo enklere og jo mer funksjonell innredning, jo færre ting du kan slå hue i, eller snuble i, og jo mindre som er i veien og som kan skape problemer, og jo færre ting som bruker strøm og som kan gå i stykker, desto bedre. Det gjelder å optimalisere til akkurat det man behøver.

 

Synes ellers at Comfort 30 er en kjempeflott båt. Har kikket på et par båter av den sorten.

 

Takk for gode tilbakemeldinger :) 

 

 

Gunga Din skrev for 6 timer siden:


ser ut som du har alle deler der.......tror ikke du mangler noe

 

bordet heter Lagun

 

så her ser det ut

image.jpeg.b9bf0efb0757b1d766ab8752a11fabcd.jpeg

 

 

Takk for tips :D 

 

 

bord.jpg.922f31f00bedb6650f7cfac13926aae8.jpg

 

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Da har jeg fått bodd meg til litt, det gjør det mye enklere å lage en prioriteringsliste. For det tror jeg man alltid kommer til å ha når man har (seil)båt.

 

Jeg vil starte med å isolere skroget med armaflex. Logisk tenking for meg fra byggebransjen blir å "lekte ut", med følgende fremgangsmåte;

 

1. Fjerne skrogtrekk

2. Vaske med aceton etc

3. Lekte ut med noe som tåler fuktighet feks glassfiber

4. Kutte til armaflex å legge løst, så fuktighet kan drenere ned

5. Lede vannet ned til bunnen av båten i form av en renne med slange e.l

 

Noen som har innspill på dette? 

 

Link to post
Share on other sites

Comfort30fot skrev 1 minutt siden:

Da har jeg fått bodd meg til litt, det gjør det mye enklere å lage en prioriteringsliste. For det tror jeg man alltid kommer til å ha når man har (seil)båt.

 

Jeg vil starte med å isolere skroget med armaflex. Logisk tenking for meg fra byggebransjen blir å "lekte ut", med følgende fremgangsmåte;

 

1. Fjerne skrogtrekk

2. Vaske med aceton etc

3. Lekte ut med noe som tåler fuktighet feks glassfiber som limes til skroget 

4. Kutte til armaflex å legge løst, så fuktighet kan drenere ned

5. Stifte plastikk til lektene hvor overflatene ikke er synlige og skrogtrekk på synlige overflater

6. Lede vannet ned til bunnen av båten i form av en renne med slange i enden e.l

 

Noen som har innspill på dette? 

 

 

Link to post
Share on other sites

Lykke til og god tur, om du drar på langtur.

Jeg dro selv ut, relativt dårlig forberedt og med lite kunnskap i en Comfort 30 i si tid. Det gikk som det gikk, og jeg fikk knekk i masta utenfor Kanariøyene. Men det var kapteinens feil for manglende vedlikehold, forberedelser og kunnskap, ikke skutas :) fin båt, følte meg alltid trygg. 
 

Da var jeg 18 og ingen forpliktelser. Nå har jeg familie med to barn, så det blir ikke ny langtur med det første. Men når tida er riktig, heiser jeg seil jeg også igjen til fremmed land. Inntil videre holder jeg meg i en ukes radius av norske kysten

 

så for å dra noe lærdom av det. Lang viktigere en flott teknisk utstyr, er båtens primær funksjoner. Rigg, motor og ror. Gå over rigg, tauverk og seil. Motor og ror.

Redigert av mingebretsen (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Comfort30fot skrev On 8.11.2020 at 22.47:

 

 

Comfort30fot skrev On 8.11.2020 at 22.43:

Jeg vil starte med å isolere skroget med armaflex. Logisk tenking for meg fra byggebransjen blir å "lekte ut", med følgende fremgangsmåte;

 

1. Fjerne skrogtrekk

2. Vaske med aceton etc

3. Lekte ut med noe som tåler fuktighet feks glassfiber

4. Kutte til armaflex å legge løst, så fuktighet kan drenere ned

5. Lede vannet ned til bunnen av båten i form av en renne med slange e.l

 

Jeg ville ikke ha gått for en slik løsning. Fiks heller alle lekkasjer først, lim armaflexen rett på skroget og skrogtrekket på denne igjen. Har du lekkasjer i båten hjelper det ikke å drenere dem bort, det blir fuktig og utrivelig uansett. Stopp lekkasjene, isoler og få en varm og tørr båt. 

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

index skrev On 11.11.2020 at 11.53:

 

 

Jeg ville ikke ha gått for en slik løsning. Fiks heller alle lekkasjer først, lim armaflexen rett på skroget og skrogtrekket på denne igjen. Har du lekkasjer i båten hjelper det ikke å drenere dem bort, det blir fuktig og utrivelig uansett. Stopp lekkasjene, isoler og få en varm og tørr båt. 

 

Hei, 

 

Takk for svar. 

 

Det vil vel alltid oppstå fuktighet, så lenge jeg ikke min har 7 grader høyere temp enn utvendig? Punktliming eller helliming? Tenker at fuktighet for drenert bedre ved punktliming?! 

 

Skal gå over alle rekkestøtter, luker og vinduer før jeg starter på isoleringen. Kommer inn noe fuktighet i røff sjø. 

 

Jeg har enkeltlaminat i skroget og sandwich i dekket, så det blir kun skroget foreløpig. 

Link to post
Share on other sites

Comfort30fot skrev 5 minutter siden:

Det vil vel alltid oppstå fuktighet, så lenge jeg ikke min har 7 grader høyere temp enn utvendig?

 

Nei, det vil det ikke. En tett (for lekkasjer) og godt ventilert båt er en tørr båt. Så lenge den ligger på sjøen vil det alltid være varmere inne enn ute pga varme fra sjøen. 

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

index skrev for 6 timer siden:

 

Nei, det vil det ikke. En tett (for lekkasjer) og godt ventilert båt er en tørr båt. Så lenge den ligger på sjøen vil det alltid være varmere inne enn ute pga varme fra sjøen. 

 

 

Det må i alle fall kunne sies å være delte oppfatninger om akkurat det. Det er mye kondens i båten i dag, uten at noe skyldes lekkasjer. Blir spennende å se hvordan det blir etter isoleringen, 12 m2 med 19mm armaflex er på vei nå! 

 

Langturen er foreløpig utsatt, pga tilstanden verden er i. Ny plan er norskekysten fra februar/mars, opp til Finnmark og Svalbard 😊

Link to post
Share on other sites

Comfort30fot skrev 1 time siden:

Det må i alle fall kunne sies å være delte oppfatninger om akkurat det. Det er mye kondens i båten i dag, uten at noe skyldes lekkasjer. 

 

Det tviler jeg meget sterkt på. Kondens skyldes høy luftfuktighet, og høy luftfuktighet i en båt som ligger på sjøen på denne tiden skyldes lekkasjer. Min båt var plaget av kondens da jeg kjøpte den, særlig i forpiggen. Etter at jeg klarte å finne lekkasjene har det ikke vært antydning til kondens annet enn ved overnatting. Sengetøyet ligger i båten året rundt, og holder seg tørr og fint. Så jeg vil anbefale deg å lete bedre, det blir ikke kondens av tørr uteluft i en båt som får varme nede fra.

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

index skrev 10 minutter siden:

 

Det tviler jeg meget sterkt på. Kondens skyldes høy luftfuktighet, og høy luftfuktighet i en båt som ligger på sjøen på denne tiden skyldes lekkasjer. Min båt var plaget av kondens da jeg kjøpte den, særlig i forpiggen. Etter at jeg klarte å finne lekkasjene har det ikke vært antydning til kondens annet enn ved overnatting. Sengetøyet ligger i båten året rundt, og holder seg tørr og fint. Så jeg vil anbefale deg å lete bedre, det blir ikke kondens av tørr uteluft i en båt som får varme nede fra.

 

Da fikk jeg noe å tenke på. Har stolt på seatronic som beskriver følgende;

Generelt om fuktighet og tørking av båt

Først noen fakta: Den gjennomsnittlige relative fuktighet ved kysten i Norge er ca.80%. Det er ikke vesentlig tørrere i luften om vinteren sammenlignet med sommeren. For å tørke luften effektivt om bord i båten med varme, må temperaturen ligge minimum 7 grader over ute temperatur – også om sommeren.

En båt er bare tørr når relativ luftfuktighet over tid inne i båten ligger på 50% eller lavere. Det er først ved disse verdiene man unngår korrosjon og mugg/bakteriedannelse, som ofte er årsaken til elektronikk som ikke virker, den dårlige båtlukten og familiemedlemmer som klager på det fuktige båtlivet.

 

https://seatronic.no/magasinet/vedlikehold-og-opplag/avfuktere/

 

Takk for tips! Da starter jeg med lekkasjer og punktliming av armaflex 😁

 

Link to post
Share on other sites

Det var en rar reportasje:smiley:

 

Lykke til i jakten, lekkasjer kan være utfordrende å finne.

 

Jeg har fått noen små selv i det siste,  hard bruk året rundt i 15-16 år setter sine spor. Mine har ikke ført til kondens ennå, men jeg har noen fuktmerker i takplatene. Så et par smålekkasjer er der.

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

Bare rydde litt opp i dette med kondens og synsing. Artikkelen til Seatronic er ikke halvgal, men den er kortfattet. Jeg kan ta ett eksempel. I garasjen har jeg stående en BMW. Den lagres under presenning om vinteren. Grunnen til presenning er at det ved værendring kan renne vann av den, om den ikke er isolert. Prosessen er like enkel som at det danner seg rim eller dugg. Når det har vært kaldt vær, holder bilen på kulden. Så kommer noget mildvær. Den varme luften strømmer gjennom garasjen og treffer den kalde bilen, vannet renner. Om bilen ikke er isolert under en presenning. Grunnen er at varme er energi. Varm luft greier å ta opp i seg mer vann enn kald luft. Når den varme og energirike luften kjøles ned, mister den evnen til å holde på like mye vann, og 'overskuddsvannet' renner ut. Det er kapittel 1 i teknisk termodynamikk. 

 

Hulda er en helsveiset boks av stål. Skroget er innvendig sprøytet med rundt 5 cm skum til minst en halvmeter under vannlinjen. 

Bilde før:

Skum060602C.jpg.79227b1878e83b94c9184a0c142a8dfe.jpg

 

Bilde etter skumming:

Skum060602H.jpg.a5995b82e28773fca7bb716a2f782538.jpg

De rørene man ser ett av på hver side ligger akkurat i vannlinjen. Dekksdreneringer.

 

Ikke alt blir perfekt, selv med profesjonelle folk om bord:

311203A.jpg.a24d07d607222581af6c7f6d63d82d58.jpg

På bildet over er det vinter, og på en plass (det var flere) har det under sprøytingen dannet seg en lomme der varm luft treffer kaldt stål. Det blir vann og rim, inne i en varm båt. Her er det ikke snakk om fuktighetslekkasjer utenfra. Det er dønn umulig å få vann ved atmosfæretrykk å trenge gjennom 4 mm stålplater. Jeg hadde også noen vindusrammer som var utsatt for kondensering. Og som beskrevet, dette skjer uansett når temperaturdiffen når et visst punkt. 

 

Så derfor, bare å lime Armaflex på harde livet. Rett på skroget. Unngå luftlommer så langt det går. Jo varmere været er ute, dess bedre. Grunnen er at om det er luftlommer, vil disse ikke ekspandere når det blir varmere. Det er bedre å holde Armaflexen på plass, enn tanken på om det kan være en teoretisk kondensdråpe i en inneklemt luftlomme. Det beste er naturligvis å ikke ha luftlommer. Så lime er en metode. Den andre metoden er naturligvis å ha ventilasjon mellom isolasjon og skrog. Det er hva man har i kledningen på hus. Det fungerer det også. Titter man på YouTube-serien om 'Sailing Emerald Steel', har eierne levd om bord i over 30 år, fra tropene til British Colombia og Alaska. Med løs isolasjon på stålskrog, med anledning for kondens til å renne ned i bunnen av båten. Jeg foretrekker Hulda-metoden. For om bord her er det dønn tørt. Ikke et vanndrypp eller ansamling av vann noe sted. Treskuter og skøyter ble også bygget med innvendig garnering og lufting mellom garnering og skrog.

Link to post
Share on other sites

Hulda skrev for 17 timer siden:

Bare rydde litt opp i dette med kondens og synsing. Artikkelen til Seatronic er ikke halvgal, men den er kortfattet. Jeg kan ta ett eksempel. I garasjen har jeg stående en BMW. Den lagres under presenning om vinteren. Grunnen til presenning er at det ved værendring kan renne vann av den, om den ikke er isolert. Prosessen er like enkel som at det danner seg rim eller dugg. Når det har vært kaldt vær, holder bilen på kulden. Så kommer noget mildvær. Den varme luften strømmer gjennom garasjen og treffer den kalde bilen, vannet renner. Om bilen ikke er isolert under en presenning. Grunnen er at varme er energi. Varm luft greier å ta opp i seg mer vann enn kald luft. Når den varme og energirike luften kjøles ned, mister den evnen til å holde på like mye vann, og 'overskuddsvannet' renner ut. Det er kapittel 1 i teknisk termodynamikk. 

 

Hulda er en helsveiset boks av stål. Skroget er innvendig sprøytet med rundt 5 cm skum til minst en halvmeter under vannlinjen. 

Bilde før:

Skum060602C.jpg.79227b1878e83b94c9184a0c142a8dfe.jpg

 

Bilde etter skumming:

Skum060602H.jpg.a5995b82e28773fca7bb716a2f782538.jpg

De rørene man ser ett av på hver side ligger akkurat i vannlinjen. Dekksdreneringer.

 

Ikke alt blir perfekt, selv med profesjonelle folk om bord:

311203A.jpg.a24d07d607222581af6c7f6d63d82d58.jpg

På bildet over er det vinter, og på en plass (det var flere) har det under sprøytingen dannet seg en lomme der varm luft treffer kaldt stål. Det blir vann og rim, inne i en varm båt. Her er det ikke snakk om fuktighetslekkasjer utenfra. Det er dønn umulig å få vann ved atmosfæretrykk å trenge gjennom 4 mm stålplater. Jeg hadde også noen vindusrammer som var utsatt for kondensering. Og som beskrevet, dette skjer uansett når temperaturdiffen når et visst punkt. 

 

Så derfor, bare å lime Armaflex på harde livet. Rett på skroget. Unngå luftlommer så langt det går. Jo varmere været er ute, dess bedre. Grunnen er at om det er luftlommer, vil disse ikke ekspandere når det blir varmere. Det er bedre å holde Armaflexen på plass, enn tanken på om det kan være en teoretisk kondensdråpe i en inneklemt luftlomme. Det beste er naturligvis å ikke ha luftlommer. Så lime er en metode. Den andre metoden er naturligvis å ha ventilasjon mellom isolasjon og skrog. Det er hva man har i kledningen på hus. Det fungerer det også. Titter man på YouTube-serien om 'Sailing Emerald Steel', har eierne levd om bord i over 30 år, fra tropene til British Colombia og Alaska. Med løs isolasjon på stålskrog, med anledning for kondens til å renne ned i bunnen av båten. Jeg foretrekker Hulda-metoden. For om bord her er det dønn tørt. Ikke et vanndrypp eller ansamling av vann noe sted. Treskuter og skøyter ble også bygget med innvendig garnering og lufting mellom garnering og skrog.

 

Takk for utfyllende svar, da slipper vi synsing.

 

Jeg har faktisk tilgang på sprøyting av polyuretanskum, kanskje det som et vist på bilde av Hulda?! Det blir helt klart utført på neste prosjekt. Jeg bestilte armaflex uten lim på, så det blir nok en punktliming med små punkter rimelig tett denne gang. 

 

 

Link to post
Share on other sites

Gratulerer med ein flott båt. Hadde ein slik i forrige årtusen😀 Meget bra båt, med eit flott skrog. Fin i sjøen. Kunne gjerne tenkt meg ein slik igjen, når eg etterkvart skal ha meg ein litt mindre båt. Det som held meg litt igjen er privatlivet på toalettet. Det er ikkje noko for dei beskjedne med dårleg mage😂 Ellers ville eg brukt kontaktlim på isolasjonen. Ville ikkje punktlimt, men smurt over heile for å unngå luftlommer. Casco sin er god.

Link to post
Share on other sites

Men er det noen vits å bruke tid på denne isoleringen, om du skal avgårde på langtur (antar det er til tropene) så er det vel bedre å drite i det og heller se over riggen og komme seg avgårde ?

Vi bor forresten i en over 40år gammel svensk seilebåt og har minimalt med fukt og den er ikke etterisolert. Varme/lufting og avfukter samt ikke legge klær og sånt direkte mot skrogsiden (da kommer det ikke luft til) er vår oppskrift på fuktfritt liv

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...