Jump to content

Tabber og feil som du har begått foreløpig 2023 sesongen


MYVIVERA

Recommended Posts

12 hours ago, pappa_wolf said:

Skal bare gi henne et siste trykk på gassen. og kjenner hele båten riste og vrenge seg fremover.
Hadde glemt å frikoble giret!!

 

En annen klassisk tabbe (eller, eventuelt, "hendelig uhell"): girvajeren ryker akkurat i det man er på vei mot kai og man skal slå  motoren i revers og bakke for å bremse farta.  I stedet for å bremse farta, få man mer fart fremover.  Det kan fort ta litt tid før man forstår sammenhengen (særlig dersom man har kombinert gir- og gasshåndtak, hvor "bakoverfart" innebærer å skyve håndtak eller vri gass i motsatt retning), så ryggmarksrefleksen kan fort være å gi enda mer gass!  (Tabben her er da å gi gass).

 

Har skjedd meg én gang i en RIB, den hadde heldigvis god innebygd fendring.  Andre folk har hatt slike problemer i tung båt under finmanøvrering i havnebasseng.  I noen situasjoner har det gått helt til tingretten - dette blir oftest definert som et "hendelig uhell", dermed er det som hovedregel ikke mulig å hente noe penger fra ansvarsforsikringen på båten som forvolder skadene, noe som kanskje ikke er helt logisk for menigmann som er mer vant til bilforsikring og ansvarsforhold på bilveien! :-)

Link to post
Share on other sites

Da Trude tok en tur på butikken idag her på Klædesholmen fikk hun en overraskelse. Der var det nye eiere som ikke hadde ordnet med tilstånd for å selge sigaretter! Dermed blir det videre sydover imorgen istedenfor mandag 

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Lars H. skrev for 6 timer siden:

Da Trude tok en tur på butikken idag her på Klædesholmen fikk hun en overraskelse. Der var det nye eiere som ikke hadde ordnet med tilstånd for å selge sigaretter! Dermed blir det videre sydover imorgen istedenfor mandag 

:lol::lol::lol:

Link to post
Share on other sites

Helgens bryggetabber er jeg nok ikke alene om. Ølen var alt for god i sola, så det ble noen bokser for mange, og da ble jeg vist så tøff at jeg ga f i å smøre meg med solkrem. Er nå rød som en lanterne på skuldrer og brøst.


at man ALDRI lærer🍻🌞

Link to post
Share on other sites

For omtrent en uke siden la jeg meg ned på en sandstrand og slappet av, i t-skjorte og badebukse. Jeg går normalt i shorts som går nesten ned til knærne - det betyr at jeg hadde en liten "sone" mellom skrittet og knærne med temmelig blek hud. Tabben ble jeg først oppmerksom på timer etter. Det sved i mange dager - men heldigvis et forholdsmessig lite område.

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev On 16.6.2023 at 21.07:

 

En annen klassisk tabbe (eller, eventuelt, "hendelig uhell"): girvajeren ryker akkurat i det man er på vei mot kai og man skal slå  motoren i revers og bakke for å bremse farta.  I stedet for å bremse farta, få man mer fart fremover.  Det kan fort ta litt tid før man forstår sammenhengen (særlig dersom man har kombinert gir- og gasshåndtak, hvor "bakoverfart" innebærer å skyve håndtak eller vri gass i motsatt retning), så ryggmarksrefleksen kan fort være å gi enda mer gass!  (Tabben her er da å gi gass).

 

... 

Jeg hadde en sånn en i fjor da jeg skulle plukke opp min bedre halvdel på Tjuvholmen en solfylt ettermiddag. Selvsagt med alt av uteserveringer fullt av skuelystne. Jeg siger rolig mot et ledig hjørne for å sette baugen inntil. Slår bakk i riktig tid, og setter i fri ti cm fra brygga. Perfekt. Løper fremover for å ta imot fruen. Og på vei frem ser jeg at båten siger unna brygga!? Raskt på plass ved rattet og setter i gir forover - og gir gass. Resultatet er selvsagt at båten gjør et hopp bakover! Jeg stopper motoren og kommer meg bak på badeplattformen i en faderlig fart. Klarer med nød og neppe å unngå sammenstøt med en båt med diger påhengsmotor som ligger på andre siden av kanalen. Pinlig, men det gikk så bra som det kunne.

Link to post
Share on other sites

Dagens tabbe - feilnavigering! Vi gikk fra Koster til Strømstad for å gjemme oss for den meldte vinden, og vel ute fra Ekenäs dro vi ut genoan for å surfe inn til Strømstad. I teorien en god tanke, i praksis litt vel hektisk i 12-14 m/s og bølger på 1-2 meter, skrått bakfra. Jeg surfet, broachet og rattet som besatt i perioder. Gøy for meg, ikke fullt så gøy for familien og hunden. :nonod:

 

Relativt tidlig måtte jeg gi opp finnavigering for å fokusere på båt, seil og bølger, og bare satse på at jeg var på rett kurs. Jeg hadde kartet på kartplotteren på et zoom-nivå hvor Strømstad ikke var nevnt i tekst, så jeg seilte på hukommelsen om hvordan innseilingen ser ut.

 

Og jeg tok selvfølgelig feil! 
 

Ett eller annet sted på veien har jeg mistet fokus på riktig kurs, men jeg oppdaget det heldigvis idet vi kom til Nord-Halsö som jeg mente jeg skulle runde om styrbord. Ergo var vi på god vei inn mot Sponvika/Skjeberg langs riksgrensa. Jeg oppdaget fadesen rett før vi kom til Nord-Halsö, dobbeltsjekket kartet på mobilen og fikk slått over genoaen og gikk fra bølger inn fra babord til bølger inn fra styrbord. Hadde vi gått lenger, så vi hadde måttet gå ut igjen rett mot bølgene, er jeg ikke sikker på at vi hadde orker det. Såpass høy var sjøen. 
 

Det ironiske var at jeg så Sandefjord-ferga gikk inn riktig innseiling til Strømstad, men fordi det var såpass mye vind og bølger fortalte jeg rolig kona at den sikkert var innstilt og søkte nok bare ly inn der hvor det tilsynelatende ikke var noe annet enn en liten, smal fjordarm. Med kartet zoomet til feil nivå så jeg jo ikke nok detaljer til å se at ferga var på rett vei, mens vi var på villspor. Og man får jo litt «confirmation bias» og ser etter (og finner!) tegn på at man selv er på rett vei når man absolutt ikke er det. «Det må være den staken jeg ser etter» osv…

 

Angående mobil: Da jeg omsider mistenkte feil kurs ba jeg kona raskt sende mobilen, men sa ikke hvorfor. Jeg vet at det er mye raskere å sveipe og zoome i Boating-appen der, enn å prøve det samme på kartplotteren, men det visste ikke kona. Kona ble derfor likblek og trodde jeg skulle ringe RS pga situasjonen, fordi jeg tidligere i ferien hadde demonstrert RS-appen for henne og fortalt at hvis man ringer med den appen så blir også posisjon osv sendt over til RS. Jeg forklarte aldri kona hvorfor jeg ville ha mobilen, så der påførte jeg henne enda mer bekymring…

 

Dagens lærdom: Neste gang snakker vi oss gjennom ruta på forhånd, blir enige om kurs og hvem som gjør hva, sørger for at kartet er OK, og har dialog hele veien, også når det begynner å snøre seg til.

 

Nå er det debrief og en liten pils til kapteinen, så går vi videre om et par dager…

IMG_2431.jpeg.8fe8b0b13b1b7b35212ef3837b7b69f9.jpeg

SY Almara - 2005-modell Dufour 385 GL

Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Når man mister kontrollen i et havnebasseng, så har man som hovedregel to valg - man kan bruke gasshåndtaket kraftig sammen med baugpropeller og prøve å berge situasjonen uten å berøre andre båter - eller man rett og slett bare akseptere at det blir sammenstøt med andre båter, og gjøre hva man kan for at skadene skal bli så små som mulige.  Dersom det ikke er alt for mye vind, og dersom båtene kke er altfor tunge, så er sannsynligheten svært stor for at man kan greie seg uten skader i det hele tatt - men man kan havne i en kinkig situasjon som man ikke greier å komme seg ut av uten hjelp.  Jeg har vært der et par ganger..

 

 I dag var det tilnærmet vindstille, vi skulle inn mellom to andre båter på babord side, og vind på fire-fem knop skrått bakfra mot babord .  Jeg tok høyde for det som var av vind og la meg i utgangspunktet nært båtene på styrbord side, samt siktet litt mot båten på lo side da jeg skulle inn på plassen.  Jeg tok vel litt for mye høyde, for etter å ha ventet litt på at båten skulle drifte iltt måtte vi til slutt dytte litt for hånd for å få tilstrekkelig klaring til båten på lo side.  Da vi var ferdig fortøyd kom det en relativt stor motorbåt inn i havna (~40 fot, anslår jeg).  De tok ikke tilstrekkelig høyde for det lille som var av vind.  Hadde båten baugpropeller?  Båten så ganske dyr ut, så det er underlig - men baugpropellene ble ikke benyttet.  Det var massevis av folk ombord.  De kom litt for nære rekka med båter på babord side (heldigvis etter å ha passert vår båt).  Vedkomne bak roret prøvde å løse situasjonen ved å gi full gasspådrag og la roret litt mot styrbord.  Som kjent, legger man roret mot styrbord, så vil hekken gli ut mot babord.  Hekken gikk med millimeters marginer klar fra første båt.  Andre båt, ikke så heldig, det ble treff mot et anker på en annen motorbåt av samme størrelse.  Nå hadde jo denne båten greid å opparbeide seg litt fart, så det ble litt av et rabalder - masse lyder av knust glassfiber og whatnot.  Ikke nok med det, men de fikk feste på båten som de kom borti - så denne ble hardt og brutalt dratt ut av plassen sin, masse mer lyder av knust glassfiber og whatnot, antatt følgeskader på de to andre båtene som lå ved siden av.

 

Å ligge sideveis med egen rekke i berøring med baugen på nabobåter, og måtte ha hjelp for å komme seg sideveis ut av situasjonen er pinlig - å lage masse lyder av knust glassfiber, og skader på fire båter (inkludert egen båt), det er et par størrelsesordner mer pinlig.  Til alt overmål var to eller tre av folka ombord uniformerte med firmaskjorter og "INSTRUCTOR" med store bokstaver på baksiden.

Link to post
Share on other sites

On 7/3/2023 at 1:08 PM, Popeye70 said:

Dagens tabbe - feilnavigering!

 

Been there - done that.  Da jeg begynte med seiling, til tross for at det var i godt voksen alder, så drev jeg mest på med papirkart.  To ganger har jeg plutselig funnet ut at vi har vært på en helt annet sted enn hva man trodde man var.  "Confirmation bias" kan være utrolig sterk - man ser alt som passer inn i egen situasjonsforståelse, og ignorerer alt som ikke gjør det.  Heldigvis har jeg aldri hatt noen opplevelser aka Helge Ingstad, bare et par overraskelser, inkludert en solid omvei.

 

Jeg gjorde det også på ski i påska for noen år siden - prøvde å laste ned noen offlinekart til mobilen.  Kartene fungerte optimalt så lenge jeg var online, men så snart jeg mistet dekning, så viste det seg at offlinekartene var ganske råtne og/eller utdaterte.  Skiløypa vi gikk langs kan umulig ha vært på kartet, og GPS'en må ha vist feil posisjon på ett eller annet tidspunkt.  Men allikevel, jeg må legge meg paddeflat for at situasjonsforståelsen min var så fastlåst at jeg stolte mer på egen retningssans enn både skilter og GPS.  Det var en tabbe på høyde med å ikke se tankskipet man er på kollisjonskurs med - men konsekvensen var heldigvis ikke annet enn at vi fikk oss en mye lengre tur enn planlagt (for vi ville jo ikke gå tilbake igjen da tabben var oppdaget) - samt at både unger og voksne var helt utslitte da vi kom hjem.  Men, det er jo en del av sjarmen med å gå på skitur og ENDELIG komme frem til en hytte ...

Link to post
Share on other sites

Angående det å tro på instrumenter vs å tro på seg selv:
 

For såpass lenge siden at kartplotter ikke var installert i alle båter var en kompisbåt på god vei ut Oslofjorden under Færder’n. Et godt stykke utover (sør for Moss) er det god strekk i feltet, og det er mørkt. En av mannskapet våkner av at båten heller feil vei. Han kommer opp i cockpit og konstanterer at båten nå er på vei inn fjorden, ikke ut. Når han spør rormannen hvorfor de seiler inn igjen kommer svaret kontant: «Vinden har snudd, og kompasset er feil!»

SY Almara - 2005-modell Dufour 385 GL

Link to post
Share on other sites

Begivenhetsrik seiltur i går! 
 

Ut fra Sandø v/Kruke med nordgående kurs kun genoa. Logget 7.5 knop på vei opp mellom øyene utenfor Nøtterøy. Før Slagentangen heiste vi storseil også, men måtte ganske raskt rulle inn genoaen. Fikk ikke den til å stå i bølgene. Men logget 8,5 knop kun for storseil utenfor Bastøy. 
 

Vi var utenfor Bile (Son) da tordenværet som kom over fra vestsiden av fjorden tok oss igjen. Vi hadde håpet at det skulle gå bak oss, men det gikk mer nordøst enn ventet. Det lynte og tordnet rundt oss og vinden økte raskt.

 

Vi droppet Oscarsborg som destinasjon og ga bånn gass mot Son i stedet som nødhavn. Mens det blåste som verst tok vi ned storseilet, som fløt utover dekk fordi lazyjack’en hadde røket rett før. Dermed måtte jeg på dekk for å få bundet ned seilet på bommen mens det stormet rundt oss. Nærmeste lynnedslag var ca 6-700 meter unna (~2 sek fra lyn til torden). Ikke en veldig behagelig situasjon å være i.

 

Når seilet endelig var sikret og alt var klart kunne vi sikte på havna, men da hadde det verste allerede passert forbi. Uansett gikk vi til Son i stedet for å fortsette til Oscarsborg.

Med to tamper i land og en i bøya bak oss kunne vi puste ut og gjøre opp status etter dagens seilas: Røket lazyjack, en kul i hodet fra en løpsk spinnakerbom, masse søkkvått regntøy, én caps forsvunnet på sjøen, behov for bedre kommunikasjon fra meg til de andre mens det står på, men tross alt ikke så ille. Ingen seil eller annet utstyr røyk utover jazylack’en.

 

Det var en høyst velfortjent ankerpils da alt var klart.

 

Så til feilen, som er nevnt ovenfor: Kommunikasjon! Jeg visste at båten ville holde, at lyn sjelden er dødelig på sjøen og at jeg ville klare å berge storseilet. Det visste ikke kona, som ble livredd! Redd for lyn, redd for seil, redd for at jeg skulle falle overbord. Jeg ba henne bare sette seg ned, så fikset autopiloten og jeg resten. Da ble hun maktesløs. Så til neste gang må vi snakke bedre gjennom om slike situasjoner FØR de skjer!

SY Almara - 2005-modell Dufour 385 GL

Link to post
Share on other sites

info og klare beskjeder gir ofte en roligere tone / kone/ mannskap. Hektiske operajoner vil tidvis oppstå og da foretrekker jeg at det er kun meg som farer rundt både høyt og lavt.

Alt gikk galt ved ankomst uthavn for en tid tilbake siden.

Ankertauvet låste seg i gjennomføring og vinsjen kjørte ut tauet inne i skroget, ankeret lå rett ned og huket en ledning ( vannledning viste det seg senere )

Ikke kunne jeg bakke for da ville hele dritten havne i propellen, ikke kunne jeg snu å gå forover da vi hadde en ledning fast i ankeret, samt det var pålandsvind.

På toppen av det hele lå gummibåten svinebundet på plattformen og skjermet både sikt og adkomst.

Heldigvis var det folk på land som fikk holdt båten til både anker, vannledining og taukaos var ordnet.

Både gummibåt og selvbildet var pungtert, kommunikasjon på primalnivå & stemningen var amper.

Nå kjører vi en klar plan ved ankring eller tilegging under krevende forhold.

Link to post
Share on other sites

hanto1 skrev 6 minutter siden:

info og klare beskjeder gir ofte en roligere tone / kone/ mannskap. Hektiske operajoner vil tidvis oppstå og da foretrekker jeg at det er kun meg som farer rundt både høyt og lavt.


Det er sånn det er her ombord også. Jeg løper rundt og fikser når det står på, og kons sitter i cockpit og venter. Dessverre hender det at jeg bare løper avgårde uten å fortelle hva som skjer (eller det dukker opp mer mens jeg er på fordekket), og det gir usikkerhet. Jeg har seilt i snart 30 år, mens kona er relativt fersk, så hun skjønner ikke alltid hva jeg gjør eller hvorfor.

 

hanto1 skrev 6 minutter siden:

Nå kjører vi en klar plan ved ankring eller tilegging under krevende forhold.


Der er vi også. Vi ser an havna/knausen, avtaler hvem som gjør hva og når, så går det myr smoothere når vi gjør det.

SY Almara - 2005-modell Dufour 385 GL

Link to post
Share on other sites

Har ikke gjort noen skikkelige blemmer i år enda så jeg venter i spenning på hva det skal bli :lol:

Så da tenkte jeg ta fram denne fra for etpar år tilbake - fikk en voldsomt stygg ulyd fra motor når jeg tok akterover.
Skjønte tegninga fort  - ny trimfinne/anode og ikke skrudd til godt nok! 

AIL4fc_yvDF7ch-vC8tGY7meGcpKRwsrhVI1kbROkHmMah1tg9N77hbvj37AWYyhs9XzDQXcElJO8LajvugmUfNXus1jzMAocjP8QZHTDqWOPb5yPWBsoWcmNlLMtXE0mnu1isLE1Ar593ZlGb8_QF6LLXke-DkfEwkATtCBT5dTYJHMTSgKLzNlirtaCMvoaQXiXrXSK8UgzKTgthlNLQiTCNcZg9CX8yygplceqRlCcvYYCdrGlZ74QrQl2p682i_KRL6NHcqfIJInRRi3NdqWLoi1WhQdLq-H3-TDWXvcrv3OveQCxbeDuOcd2Uq8qgXn8Paw60xcJ2wulC7-UwHlnrNnzeaL5aYDa_ySiKVwdpxolVUOXoTdUTG1-nqP8wxKbQPFJM3Do7VoWnExWkZZB37ELQ4ptKBQD63ZxLJbXS_SN8A8sQdp27QA8flBnHwA677jwCm03_Y6HQhD7ddUfdzRG45HFnbziQzBy_LjYoYuKx_VJMFy7DNbj8m6nba1TomrXAOFDLqP_4AAYQvfPUqAUvtb8XhL5nd-oNcN2Q8Msv7BaORob73uSnvJVbNpBTVby3E7Jxrtk0LhP7FzjEfq9iacJzq7x3dkHycriRdCxnnBvYq86yiVVHKHAwqf8_y3jvZ2lI6vedAIfOJvpUWZ4Dh2cu5imrYF4QLyhT5_xR5Bbsq7WBSULh470kGHbDduPgkEd85lcD0AZk_vmVJFRrkr00mRkNLdPtxrXRH0ZiWel29z48jPLKS2JUpVXO14XjYh3QsFEK3u1zRFplKKLmS5xKwd-aQKgFFKWmBvmCxweJWrLMads3I6GmkGMH7njLvCYO7usfy3M9oIfh38KBw960wbaL468dWhUfJ3W5JNSbn_BMRUslQoJns7gTJEhAAJcJ6gajtZtRYZ0KKBIps=w2024-h1518-s-no?authuser=0

Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha

Link to post
Share on other sites

Har godt veldig bra i år for meg også men hadde en sur kone episode forrige lørdag.          

Dro ut med to kamerater i en liten balje på 21 fot for å bade uten for Tjøme.
Vi var enige om ikke å drikke noe særlig så tok bare med en pose med øl delt på tre.

Kl 1830 var posen tom og vi hadde lyst på mer.
Siden øl salget stenger kl 1800 på lørdager(tror vi) så var det en luring som sa de hadde mer øl i Strømstad.
Så da endte tre luringer med badeshorts og T-skjorte opp på nevnte sted og siden ingen hadde med seg mer enn vi stod i. 

Dette antrekket var på til middag,på bar og på disco.
Var rimelig kaldt når sola gikk ned men heldigvis var det varmer i båten når natta kom.

Kona var ikke særlig blid når en badetur utvikla seg til ett utenlandsopphold som gjorde att hun måtte ta over en forpliktelse som jeg ikke rakk pga dårlige venner og dømmekraft.

Traff vi noen kjente...jo alt for mange mener noen.

Link to post
Share on other sites

24 minutes ago, S/Y Emma said:

Gikk på grunn i 6 knop og slo nesten av kjølen.

 

Uff, når/hvor var det?

 

Jeg lånte båten til svigersøster og hennes familie en gang.  De har jo vært mye på sjøen før, og etter et lite minikurs antok jeg at jeg kunne stole på dem.  Så vidt meg bekjent gikk turen knirkefritt.

 

Et år senere var de på besøk hos oss, og mannen hennes stod ved roret.  Grunna var godt merket - jernstang i sjøen, og godt merket på kartet og.  Mannen gikk RETT PÅ!  Er det mulig?  Heldigvis relativt lav fart - og jeg har en solid båt.

 

(verre var det på vei ut fra Strömstad for en del år siden, og der kan jeg ikke skylde på andre enn oss selv - båten gikk på autopilot, jeg antok at fruen hadde kontroll mens jeg stuet unna noe matvareinnkjøp.  Fruen trodde jeg hadde kontroll på båten.  VI gikk rett på en øy, og ble sittende fast med baugen plantet på land)

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev for 2 timer siden:

 

Uff, når/hvor var det?

 

Uten å gå for mye i detalj om hendelsesforløpet om bord, var det et øyeblikks misoppfatning av farvannet forut som lå til grunn for at båten gikk rett over et undervansskjær. Det hører med til historien at det egentlig skulle stå en jernstang på skjæret, men den har vært meldt savnet siden 2020.

Det ble et vanvittig brak, og det gikk et sekund før jeg forstod hvorfor båten plutselig bråstoppet midt i sjøen.

Lyden av jern mot stein og glassfiber som knaser er en forderdelig lyd. Når 9 tonn båt skal stoppe på 1 centimeter blir det mye krefter i sving.

Jeg trodde vi først kom til å synke, siden båten umulig kunne overlevd et slikt kræsj. Båten vrei seg også sidelengs så flere brottsjøer skylte over cockpit og inn gjennom åpne luker.

Jeg hentet nødpeilesenderen og klargjorde VHF-en, men etter hvert som vi fikk oversikt over situasjonen så vi at det kanskje ikke var så ille. Etter å ha fått lenset ut vannet, trodde jeg en liten stund at det hadde gått helt fint. Men så piplet vannet inn fra noen sprekker under dørken, og da var det bare en ting å gjøre: få den på land.

Heldigvis var vi relativt nær en marina med verft, så vi fikk tak i sjefen som heiste oss rett opp selv om det var søndag. Rigg og drivlinje slapp unna med skrekken, så vi gikk dit for egen maskin.

Resten ordnet seg veldig ryddig. Verftet og forsikringsselskapet samarbeidet om kartlegging av skader og kostnadsoverslag, før vi til slutt fikk grønt lys til at arbeidet kunne starte. Heldigvis var det ikke nødvendig å demontere så mye av innredningen, da kjølen er forholdsvis lett tilgjengelig fra innsiden. I dag er båten reparert, tett og fin igjen, og det sies at den skal være sterkere enn den var før kollisjonen.

Det er bare å betale forsikringen med glede, for når man først trenger den er den svært god å ha. Vi hadde før dette gått 20.000 nautiske mil uten noen skader eller uhell.

Link to post
Share on other sites

Ny båt for året. Skal ankre opp på svai og ikke helt fornøyd med hvor mye kjetting jeg mener jeg har kjørt ut. Et lite trykk til på fotknappen og plopp.

 

Lærdom: det er mye bedre å sjekke selv, enn å anta at tidligere eier har festet enden av anker tau/kjetting. 🙄

Link to post
Share on other sites

Gårdagens tabbe: tau i propellen.  Skyldtes svært dårlig planlegging og dårlig utførelse av en oppankring med to ankre.  Jeg pleide relativt ofte å bruke to ankre i Bærum for en del år siden (da med hekkanker på en ankerrulle festet til hekken, ankerkjetting og ankerwinch - nå fungerer ikke ankervinsjen og ankerrullen er pakket sammen, det tåler uansett ikke mye sideveis krefter og kan bare brukes under relativt rolige ankringsforhold).  I de siste to årene har jeg bare gjort det to ganger, og i går hadde jeg helt glemt av fremgangsmåte.

 

Tanken min var å først droppe akterankeret, legge ut opptil 80 meter med tau, så droppe baugankeret. 80 meter er veldig mye mer tau enn hva jeg egentlig trenger - men erfaringsmessig er det bedre å ha alt for mye tau enn for lite, for jeg trenger plass for å navigere båten, og det er ikke enkelt å posisjonere båten dersom tauet plutselig blir stramt, og det er veldig irriterende å ligge tre dager for anker og være misfornøyd med ankerenes posisjon.  Dessuten, jo mer tau man har ute, jo mer mulighet til å justere vinkel og posisjon etterhvert som retning og kraft av strøm, vind og bølger skifter (helst burde man kanskje legge ut tre anker, slik at man har større frihet til å justere vinkelen etterhvert som bølger og vind skifter retning).

 

Det er klart enklest å først posisjonere hekken der hvor ankeret skal ligge og baugen sånn ca i retning av der man ønsker at baugankeret skal være, for deretter å kaste ut hekkankeret, gå rolig mot dit man ønsker baugankeret, og så kaste dette før eller akkurat i det man har stram line til hekkankeret.

 

Ankeret måtte graves opp fra dypt nede i ankerbrønnen.  For å få 80 meter er det nødvendig å finne frem gamle ankertau og riggtau og skjøte sammen.  Jeg jobbet med å finne frem anker og tau og skjøte sammen tau mens båten sakte bevegde seg mot ankringsstedet.  Men jeg kom dit litt for fort og rakk ikke helt å tenke meg om.   Jeg hadde altså et tungt anker i baugen på båten, masse tauverk på dekk, og dette tauverket var videre festet i kryssholt i akter, på babord side.  Båten var svært nært posisjonen hvor jeg ønsket hekkankeret  Jeg ropte på hjelp fra tolvåringen.

 

Så fikk jeg det litt travelt og gjorde ting i helt feil rekkefølge.  Jeg skulle ha snudd båten først av alt, deretter kastet ut anker med litt driv i båten og motoren i fri, flytte seg relativt raskt mot hekken  og fortsette utslipp av tau fra hekken med motoren i gir.

 

I stedet forklarte jeg arbeidsoppgavene til tolvåringen i ren monty-python-stil: "Når jeg pælmer ut ankeret slik som dette ... (plask!) så vil jeg at du skal ta tauet her og sørge for at det går ut i vannet uten floker" (tenke seg litt om) "... øøøh ... og uten at det går i propellen!".  Ups, båten er på vei rett mot en stenmolo, jeg farer tilbake til cockpit, snur båten 180 grader rundt, lar båten gå på autopilot med motoren i gír på tomgangsturtall mens jeg springer frem for å se hvordan det går med tauverket, tolvåringen sloss med stramt tau og floker i tauverket, jeg hjelper raskt til med å få orden på flokene, så springer jeg tilbake til cockpit, og rekker akkurat ikke å sette motoren i fri før jeg har fått tau i propellen.  Jaha.

 

Vindretning mot land, men lite vind ... og lite fart forøvrig.  Da var det bare en ting å gjøre - slippe ut baugankeret med tilstrekkelig tau og så bare akseptere at baugankeret ikke havnet akkurat der jeg ville, samt at båten er festet etter propellen i stedet for kryssholt.  Sola hadde akkurat gått ned, så jeg vurderte at det var best å dykke og fikse ting på dagtid med dagslys.  Da jeg våknet opp neste dag var det imidlertid alt for mye bølger til å prøve å få gjort noe med problemet.  Bedre lykke i morgen, da skal det være vindstille.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...