Arcona 460 forlist

[Bitteliten]

Hulda skrev for 5 timer siden:

Arcona 460 vil jeg tro var utstyrt med en vanlig elektromekanisk pilot koblet til rorkvadranten. Disse gir gjerne en kraft på 350 kg. Det er nokså voksent det også. @Bitteliten har to slike elektromekaniske, eksempelvis.

 

De jobber aldri samtidig 😊. Kun en om gangen. En er koblet til plotter. Den andre er helt uavhengig. Kan kun styre på kurs. Egen manuell bryter kun innvidde vet hvor er for å slå på den siste. Satt opp slik med viten og vilje

[Arne2]

På side 21 i denne pdf'en så har vi en tegning av opplegget rundt ror og rorstamme.

 

https://arconayachts.se/wp-content/uploads/2018/10/arcona-460-information-new-sept.pdf

 

Og her ser det ut som at det er en litt mer detaljert tegning av selve rorstammen. (For de spesielt interesserte)

 

https://jefa.com/ftp/old_boat_spare_parts/Arcona/Arcona_460/Arcona_460_rudder_stock.pdf

 

[Arne2]

Jeg ser at prinsippet "gummistrikk på rattet" bare brukes på forholdsvis små båter, opp til 7.5 tonn. Har et slikt opplegg med gummistrikk på min båt på 4.7 tonn, men her var jeg nok litt enfoldig når jeg trodde at Arcona 460, som er på ca 10 tonn kunne bruke en slik.

 

https://www.raymarine.com/en-us/our-products/boat-autopilots/autopilot-drive-units

 

https://www.maritim.no/raymarine-evolution-pilotpakke-for-seilbat-ratt

 

Det er ikke mye krefter i den strikken, og noe av det viktigste med en elektrisk autopilot på en seilbåt, det må vel være et lavt strømforbruk?

[Arne2]

 

Ser ut som at disse produseres både i stål og aluminium, avhengig av båttype. 

 

Og sånn kan det tydeligvis fungere på en Bavaria. 

 

Litt mer info.

 

Og her har vi vel nesten samme tilfellet, bare små forskjeller.

[J-Å]

En ganske vanlig drivenhet, DD15 kan gi et moment på 1500Nm på rorstammen. Med en 20 cm arm gir det en kraft på 7500N. På et ratt kan det typisk være en vandring i omkretsen på 4m. Så ca. 1/20, 400N (40 kg) for å holde igjen autopiloten. For å "overvinne" den trengs det nok betydelig mer..

[pacuare]

Arne2 skrev for 7 timer siden:

Jeg ser at prinsippet "gummistrikk på rattet" bare brukes på forholdsvis små båter, opp til 7.5 tonn. Har et slikt opplegg med gummistrikk på min båt på 4.7 tonn, men her var jeg nok litt enfoldig når jeg trodde at Arcona 460, som er på ca 10 tonn kunne bruke en slik.

En autopilot festet rett på kvadranten er mye bedre. Veldig mye bedre. Hovedforskjellen er mindre slakk, får dermed mye raskere respons. Jo raskere respons jo mindre korrigering bli nødvendig. Og jo mer kraft jo raskere kan en korrigere, men korrigeringen tar også mye kortere tid så kraft brukt blir lavere. 

 

På flatt vann gjør en gummistrikk på rattet en ok jobb. I 3 meter bølger som er normalt i Stillehavet vil det overhodet ikke fungere. En Arcona vil ha surfer på 15 knop der den kjører inn i en bølge. Hvis autopiloten ikke reagerer riktig da blir det broach. 

 

Kanskje det viktigste med an autopilot er sensorene og datamaskin. De gode kjenner igjen bevegelser så tidlig at responsen blir veldig lite. Det ruller mye på havet, så autopiloten kjenner igjen endringene. Gøy å se hvor lite korrigeringer det er på de gode autopilotene. 

 

En arcona har stort sett budsjett til å velge gode løsninger på noe så viktig som en autopilot. 

[index]

tobixen skrev for 16 timer siden:

fant en kar som kunne sveise det, men når jeg viste ham sykkelen så bare ristet han på hodet).

 

Forståelig. Det røret der kjøper du nytt i en sykkelbutikk for et par hundrelapper. 

[Hulda]

Arne2 skrev for 9 timer siden:

Jeg ser at prinsippet "gummistrikk på rattet" bare brukes på forholdsvis små båter, opp til 7.5 tonn. Har et slikt opplegg med gummistrikk på min båt på 4.7 tonn, 

 

Ahh, da gikk det opp for meg dette med 'gummistrikk på rattet'. I rolig vær kan Hulda seile i timesvis med en lastestrikk ut til hver side. Slik at de ligger og gir litt etter, men trekker roret til midtstilling når lasten minker. Fungerer forbausende bra med rett trim i seilene. Avsporing.

[Arne2]

1 hour ago, Hulda said:

Ahh, da gikk det opp for meg dette med 'gummistrikk på rattet'. I rolig vær kan Hulda seile i timesvis med en lastestrikk ut til hver side. Slik at de ligger og gir litt etter, men trekker roret til midtstilling når lasten minker. Fungerer forbausende bra med rett trim i seilene. Avsporing.

 

Litt missforståelse. De to første båtene som jeg hadde, de hadde rorkult. Da festet jeg en litt kraftig gummistrikk ut til hver side av skroget. når man skulle endre kurs, så var det bare å stramme litt i den ene strikken.

 

Den båten som jeg har nå, den har rorstyring og en autopilot som er koblet opp vha en gummirem til et hjul som er skrudd fast til rattet. Så finnes det en elektrisk motor som styrer rattet ved hjelp av signaler fra kontrollenhet. Nøyaktig likt med det som er avbildet her. (Men motoren og remma mangler på bildet.)

 

https://www.maritim.no/raymarine-evolution-pilotpakke-for-seilbat-ratt

 

Når det gjelder problemstillingen rundt "pitting" og "pitting corrosion" på aluminiumsshaft, så fant jeg noe mer interessant her på "hanseforum". (Hanse hadde jo en gang i tiden et tilsvarende tilfelle, der roret brakk, skroget gikk lekk og båten sank.)

 

https://www.myhanse.com/rudder-stock-pitting_topic8324.html

 

Jobbet før i tiden bla med vibrasjons og utmattings problematikken til denne skapningen. Etter 55 sammenhengende år med vibrasjon, utmatting og dårlig vær, så ble den pensjonert i 2020. Var innom alt, inklusive overhaul av skrog, motor, gearbokser og rotorhoder. De som har jobbet i Nordsjøen før i tiden kjenner nok S61N. "Interkrystallinsk korrosjon" det er egentlig noe som jeg for det meste har sett andre steder og i strukturen til fastvingede fly. (Typisk litt store deler i aluminium, med litt grov kornstruktur.) 

 

Interessant å sette seg inn i problematikken til seilbåter også. Ikke helt likt, men noen like prinsipper.

 

Har ellers lest på Internett (men det er jo ikke helt sikkert at det stemmer) at Bavaria bruker en varianten av det samme roret som er laget i stål. Det er jo interessant at muligheten finnes.

 

[Hulda]

@Lars H. og Hulda har sittet og skranglet mange timer i de kassene der. Engang sovnet pilotene og fløy forbi Stat. A. Stabile greier :-) Enda en avsporing.

[Arne2]

Da må pilotenes interne autopilot ha vært i funksjon mens de fløy, for S61-N hadde ikke noen "fullverdig" autopilot. Den krevde to piloter og måtte "flys for hånd". Neste generasjon, Super Puma, hadde autopilot. Noen stabliseringsgreier var det nok i "kosteskapet" på S61N, foran til høyre i kabinen, for passasjerene og bak kapteinen, men det var nok ikke noen fullverdig autopilot. Men S61N har aluminiums rotorblader (med utmattingsproblematikk) og "fully articulated rotorhead" (med utmattingsproblematikk), så den flyr utrolig mykt og fint, spesielt i litt dårlig vær. 

 

Så noe som kanskje har litt mer relevans for denne historien:

 

Når vi hadde akslingsbrudd av en eller annen type, eller utmattingsbrudd i bolter eller andre ting, så fikk vi den alltid levert inn på kontoret, og så kikket vi på dem etter beste evne og lagde våre egne foreløpige konklusjoner.

 

Så blir delen typisk pakket ned og sendt til et godkjent laboratorium for nærmere undersøkelser. Der ble delen undersøkt med mikroskoper av ymse slag og annet utstyr, og etter et stykke tid så kom delen tilbake med en forholdsvis tykk trykksak med utredninger om hvordan bruddet hadde skjedd. Etterpå så var det diskusjon og utredninger i regi og samarbeid med flyfabrikk og luftfartsmyndigheter fram til konklusjon om videre oppfølging.

 

Det som gjelder for denne akslingen på en båt, det var jo at akslingen og bruddet gikk ned sammen med båten. Det betyr jo at det aldri vil komme noen helt sikker konklusjon om hva som egentlig skjedde i forhold til denne historien. Det blir hva man hoder for mest sannsynlig, ut i fra den informasjon som man har tilgjengelig.

[Hulda]

Da var det nok Super Puma. Den gikk fortere, men var ikke så behagelig som den gamle dunken.

[tacan]

Når vi først er i fly verden så tenker jeg tilbake til tragedien der 265 mennesker mistet livet. Det var en Airbus 300 som havnet i vingetippvirvel etter en Boeing 747. Hele den vertikale stabilisator med sideror ble flerret av og flyet styrtet i bakken. Husker da det ble stilt spørsmål angående konstruksjonen av stabilisator og sideror som var bygget av kompositt og aluminium. Senere ble det konkludert at det faktisk var styrmannen som overdrev bruk av rorkontrollen etter å ha havnet i turbulens fra 747 som resulterte til ulykken.

[Arne2]

Synes det er interessant å sette seg inn i hvordan seilbåter bygges og hvordan de kan være utsatt for feil, hva man bør være oppmerksom på, osv. At det var en fabrikk i Danmark som leverer ror/rudder til mange forskjellige båtprodusenter, det var mer enn jeg viste. At båtprodusenten kunne velge mellom stål og aluminium ved bestilling, det var også mer enn jeg visste.

 

Når man kan velge, så skjer det vel sannsynligvis noen vurderinger i regi av båtbygger, i forhold til det valget som man gjør.

 

På Internett så finner man jo mye som er fake, så det er jo aldri godt å vite sikkert, men fant i alle fall en tegning av det som der ut til å være roret til en Bavaria 40 fot seilbåt. Her kan det se ut som at det har blitt brukt en stållegering. 

 

Se vedlegg.

 

Rorene er også bygd slik at de har det til felles at når båten går i vannet og roret utsettes for sideveis krefter, så vil man få et vekselende bøymoment, og strekk/trykk i akslingen mellom de to lagrene, altså sånn noenlunde der akslingen på Arcone 460 røyk.

 

Når man har en utmatting så er det jo ellers vanligvis slik at det finnes en grunn. Det dreier seg jo heller om summen av alle grunner til sammen, over tid. Ombyggingen fra ett til to ratt kan jo være en grunn, men det får vi nok aldri vite, da båten har gått ned. 

[Arne2]

Ser ut til å ha vært en ganske fin tur, så lenge det varte, men skal tro hvordan man kommer seg hjem igjen?

 

 https://my.yb.tl/idalina