Jump to content

Arcona 460 forlist


BMF

Recommended Posts

Hva betyr dette: "Haveriet uppstod efter ett fel med båtens hjärtstock som i sin tur slagit upp ett stort hål i skrovet. Båten började snabbt att fyllas med vatten och tillslut fick den svenska besättningen överge skepp."

 

Hva er en "hjärtstock"?

 

 

Link to post
Share on other sites

Selv Google translate sliter litt med denne.

 

'Hjärtstock' oversettes til norsk som 'hjertebank'

'Hjärtstock' oversettes til engelsk med et alternativ som heter 'Rudderstock'

'Rudderstock' blir på norsk 'Rorstolpe', noe som gir mening ift videoen. (eller 'roraksel' om du vil).

 

@BMF landet på samme konklusjon.

 

Tragisk for involverte uansett, men godt det gikk bra med alle involverte personer.

Link to post
Share on other sites

Her er det jo en båt med et forholdvis dypt spaderor, som må ha truffet noe stort og massivt ut i fra de skadene som har skjedd på skroget og i innfestingen av rorakslingen.

 

Man kan jo også lure på om det man har truffet har vært i bevegelse. Hvis man bare seilte over en tømmerstokk, hvorfor traff man da ikke først med kjølen?

 

https://minbaad.dk/nyhed/archive/2024/11/april/article/arcona-460-synker-i-stillehavet-efter-rorstammen-knaekkede/

 

https://arconayachts.se/arcona-460-pacific/

Link to post
Share on other sites

Det er vel ikke gitt at roret har truffet noe? Ut fra det sekundet man ser rorakslingen veive rundt, så har det gått av rett under kvadranten. Ut fra det sekundet jeg ser hele akslingen, kan dette meget vel være tretthetsbrudd, muligens som følge av kjerv/skade på rorakslingen. Et spaderor blir naturlig nok utsatt for store bøyemomenter sammenlignet med et ror der akslingen er lagret i begge ender. 

 

Hadde jeg laget spaderor på Hulda, ville hele rorsystemet vært sikret med vanntett skott. 

Link to post
Share on other sites

1 hour ago, Hulda said:

Ut fra det sekundet jeg ser hele akslingen, kan dette meget vel være tretthetsbrudd, muligens som følge av kjerv/skade på rorakslingen.

 

Ja, det er det som er så utrolig snodig. Det kan ligne på et utseende på tretthetsbrudd etterfulgt av et restbrudd. Stanset videoen og kikket litt nøye på dette bruddet. Det ser jo nesten ut som et typisk trøtthetsbrudd.

 

Men hvordan skulle et slikt tretthetsbrudd kunne produsere så store radielle krefter at det klarer å slå i stykker innfestningen av rorakslingen i skroget? Det er jo dette som virker litt utrolig. Hvordan produserer et tretthetsbrudd i en aksling et 15 cm hull i skroget?

 

Skulle for eksempel roret ha vridd seg rundt i det øyeblikk at bruddet skjedde, og stilt seg på tvers, slik at dette ga et maksimalt bøymoment i innfesting/gjennomføring i skroget?   

 

Skulle båten være i stand, på noen måte å produsere de kreftene selv, som har medført skaden på skroget, eller må den ha fått hjelp av krefter utenfra?

 

Hva beveger seg under vann og som inneholder store krefter og som kan dukke opp mellom kjøl og ror, annet enn en morgengretten hval?

 

Når det gjelder skott og vanntetthet, så er det vel slik at de fleste båter av en viss størrelse inneholder skott, men ganske ofte ikke vanntette skott. Det er nok en mod som det vil være mulig å gjennomføre på en del båter, ombygging fra skott med lekkasje til vanntette skott. (Tette med glassfiber og polyester.)

 

roraksling.png

Link to post
Share on other sites

1 hour ago, Hulda said:

 

 

Hadde jeg laget spaderor på Hulda, ville hele rorsystemet vært sikret med vanntett skott. 

Trodde det var naturlig uansett konstruksjon. da oprettholder man lyteevnen ved uhell!

Båtgal og Hondafan: Askeladden,Honda Civic Sport, Honda TRX400,Honda CBR 600RR, Honda Kantklipper, Subaru xv

Link to post
Share on other sites

Man må vel ikke ha vanntette skott med spaderor. Hos meg går rorstammen gjennom en svært sterk sylinder. Sylinderens topp er godt over vannlinjen, og er støpt fast hele veien oppover i fire retninger i resten av skroget, så rorstammen vil knekke lenge før sylinderen skades.

(Mister jeg roret, så vil noe vann kunne komme opp gjennom sylinderen når skroget går godt under vannlinjen, men det er noe en pumpe greit tar unna.)

Link to post
Share on other sites

-morten- skrev 31 minutter siden:

Trodde det var naturlig uansett konstruksjon. da oprettholder man lyteevnen ved uhell!

 

Avhenger vel av størrelsen på båten. Min 36 foter har et skott foran styrekvadranten, men med finér-luker akter i begge lugarer for tilkomst. Krav til CE-merking av Lystbåter sier: 

image.png.0b8e1b6e7e2438fe6c5107a325520054.png

 

Det kan være noen underliggende henvisninger til i CE-forskriften til noen utdypende ISO-standarder. Mener bl.a å ha lest minimumskrav til terskelhøyde opp til nedstigningsluka (derfor er min luke todelt, hvor nederste del skal sitte i på havet).

Skal du ha med passasjerer blir det andre regler.

Og skal du bygge båt for å delta på jorden-rundt regattaer så har de egne krav.

Link to post
Share on other sites

4 minutes ago, Maika said:

Man må vel ikke ha vanntette skott med spaderor. Hos meg går rorstammen gjennom en svært sterk sylinder. Sylinderens topp er godt over vannlinjen, og er støpt fast hele veien oppover i fire retninger i resten av skroget, så rorstammen vil knekke lenge før sylinderen skades.

(Mister jeg roret, så vil noe vann kunne komme opp gjennom sylinderen når skroget går godt under vannlinjen, men det er noe en pumpe greit tar unna.)

Nei er vel ikke noe regel om at set skottet må være vanntett, men har man et skott forran roret har man en hviss flyteevne og litt tid på seg til å kjøre i gang pumper om det skjer en skade. Det er ofte rorskader på seilbåter man hører om. Er uhell ute bør det være en hviss filosofi på hvordan ting kan berges og gjøres på sikker måte! spessielt på en seilbåt langt til havs

Båtgal og Hondafan: Askeladden,Honda Civic Sport, Honda TRX400,Honda CBR 600RR, Honda Kantklipper, Subaru xv

Link to post
Share on other sites

Absolutt, man burde alltid være forberedt på å håndtere mer eller mindre sannsynlige situasjoner, særlig når man er langt fra land. Poenget er at dersom man har en robust konstruksjon, så er det andre behov enn hvis man har en mindre robust konstruksjon.

I dette tilfellet var det vel rorstammen som knakk, noe som medførte at hele roret ble slengende fram og tilbake og rorbladet lagde hull i båten. Deretter ble hele roret droppet/mistet(?), og de prøvde å tette uten suksess.

Altså: Denne konstruksjonen burde nok sansynligvis være konstruert med et vanntett skott, mens andre konstruksjoner ikke har det behovet. (Selv om selvfølgelig på generell basis så er så mange vanntette skott som mulig alltid best for flyteevne/isolering av lekasjer.) 

Link to post
Share on other sites

Hulda er for en stor del bygget etter standard for fiskefartøy under 15 meter. Derfor har ikke Hulda dør ned til dørk fra cockpit, har tverskott foran roret, dobbel bunn fra baug til motorbrønn etc. Bygger man slik, ofrer man fart og pris på sikkerhetens alter. Man får ikke både i pose og smekk. Og så er det slik at det blir kompromisser. Da vurderer man sannsynligheten for at ting skal kunne komme til å skje. Og om mulig setter inn kompenserende tiltak. Ikke noe er fullkomment perfekt.

Link to post
Share on other sites

Trodde det var standard at det var støpt rør innvendig rundt rorstammen som skal hindre vanninntrenging dersom roret knekker av. Legger ved illustrasjon over hvordan det er gjort hos oss. Legg merke til røret som går utenpå rorstammen, det er solid støpt fast. Hvordan er det på denne Arcona-båten? 

 

image.png.19ffae3088c2412cfe9da83253a0c6b5.png

Link to post
Share on other sites

Denne tegningen fra Arconas brosjyre viser litt av konstruksjonen:

 

image.png.dc6eb4a19972a3aa49cd5d14b4c8061e.png

Det ser ut til å være et øvre og et nedre lager, med rorkvadranten mellom disse. Altså blir det både bøyemoment og torsjonsmoment der tretthetsbruddet ser ut til å ha oppstått. En feiljustert autopilot kan også gi veldig hyppige momentpulser som kan bidra til utmatting. 

 

Så ser det ut til at roret flyter, og bølgebevegelsene sørger dermed for at nedre lager trolig brekkes ut av skroget. Om det er et rør der, så kan hullet være så stort at det går utenfor røret. Så virker det som de har fått dyttet roret ned og blitt kvitt det. Da burde det vært mulig å tette med å trekke et seil under hekken.

 

En skeg løsning er forøvrig ikke nødvendigvis bedre.  Jeg har sett store skader på en Jeanneau Sun Shine 38 med en slik løsning. Det var da sprekker og delaminering rundt skeget.  

 

Link to post
Share on other sites

Altså, hør nå her. Et rorsystem må være så sterkt at det kan tåle en autopilot som jobber ofte. Hvis ikke må det fremgå at 'denne båtkonstruksjonen' egner seg ikke for bruk av autopilot, og båten bør kun  brukes i liten kystfart. Osv. Autopilot er noe svært stor prosentdel av de som seiler/går for motor bruker. At skeg blir revet ut av skroget, er et dårlig skrog. Det skal ikke være slik at båter ramler fra hverandre ved mindre treff av et-eller-annet. Så bilder på YouTube av en fransk konstruksjon som hadde fått bunnkjenning rett S av Perth. Hele kjølen med glassfiber og hele sulamitten var revet rett ut av bunnen på båten. Kjølbolter med muttere og skiver satt flott montert på kjølen. Det er rett og slett at en del båter knapt nok er konstruert for å ligge med hekken mot brygga og paraplydrinker på et trendy cockpitbord. Det er bare sånn det er. 

 

Jeg kjente godt en båt som var bygget over samme lesten som skroget til Hulda. Fyren som eide båten hadde en diagnose, oppi hodet. Hvorom alt. Han kom for full gass over fra Skagen og inn mot Bohuslän. Roret hans stakk vel 1,9 meter, kjølen 2,0 meter. Han kjørte båten over et skjær så propellen slo nedi og ble ødelagt. Skeg/roraksling bøyde seg, men det lakk ikke og roret kunne dreies. Han motret hjem til Son. Båten ble tatt på land, tjoret fast, og så trakk man skeget rett med marinatraktoren. Og sjøsatte igjen med propell som ble banket nogenlunde tilbake til der den skulle være. Så dro han på tur til Sørlandt, og gikk på grunn så masten hoppet ut av sporet sitt og danset rundt på dekket. Slo hull i kjølkassen og mistet mye ballast. Tilbake til Son, mer ballast, sveiset hullet i kjølen og ut igjen. Men det kom uansett ikke vann inn i båten. Hadde dette vært en båt uten rorskeg og med påboltet kjøl, ville han trolig ha sunket to ganger. 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...