Slappe Sønnak batterier

[BMP]

Det med riktig ladning er jo klart viktig men ikke altid like enkelt.

Etter en helg med seiling og opphold i uthavn er ofte batteriene ganske utladet. Om en da ikke har mulighet for landstrøm der båten ligger må man drive og kjøre motoren i timesvis får og lade batteriene. Da hadde det vært greit med batterier som tålte og stå noen dager nermest utladet uten og ta skade.

Selv har jeg 105A dynamo med ladac regulator, 95W solsellepanel og 400W vindmøle. Forbruksbatteri bestående av 2x140At. Jeg har en Mastervolt batterimonitor så jeg hvet til envertid hvor mye jeg har på batteriene. Mine batterier er fra 2002 og er fremdeles like fine men jeg har paset godt på dem.

Kunne godt tenkt meg batterier jeg bare kunne forlate i tom tilstand og la Solselepanel og vindmølen lade dem opp til neste helg. Vanlige blyakumulatorer dør jo fort om de blir ladet helt ut og AGM batteriene dør svært fort om de blir stående noen dager utladet. Derfor ønsker jeg meg NICL batterier.

[logget av]

Uansett hvor lite jeg måtte like at du siterer meg Lotus, så må jeg bare si meg så fullstendig enig i det du skriver her. (innlegg 100).

 

Spørsmålet mitt er hvorfor du negativt kommenterer dette sitatet:

Jeg mener batterienes egenskaper har og blir gjengitt på etiketten på en uforståelig måte for de fleste båteiere, og at dette kunne blitt gjort mye enklere. 12 volt 140 ampere timer (Ah) forteller svært lite om egenskapene til batteriet, og de eneste som har fordelen av måten dette gjøres på, er billigbatteriene.

 

Og så siterer du ikke dette:

For eksempel kunne det jo da godt stått på batteriet at det var designet for 120 stk 50 % utladninger og 30 stk 80 % utladninger, eller da for en annen batteritype 550 stk 50 % utladninger og 220 stk. 80 % utladninger. Det er jo blant annet disse egenskapene vi studerer på databladene til batteriene når vi skal designe et anlegg, og hvorfor da ikke får disse dataene ut på klisterlappen på batteriet eller i det minste gjengi dem på forumet hvis man mener et batteri er bra?

Noen batterier takler dyputladninger så dårlig, at de fort knekkes av noen få dyputladninger i året, og dette kan være årsaken til at noen er uheldige mens andre er mer heldige for de virker tross alt bra når de bare sykles til 50%.

 

Først da får man en matnyttig informasjon slik at det kan gjøres sammenligninger på pris og for å ikke glemme, så kan man velge det batteriet som man er mest tjent med på sikt.

 

Og så kommer du plutselig på å skrive dette selv:

 

Kan godt være at noen gjør det og synes at dette "pluss" må brukes og lader batteriet mer ut - for det tåler det jo.

 

Men det er ikke nødvendigvis galt det heller.

Ta dette Exide Sønnak AGM. batteriet. Det skal holde omlag 750 stk 50% utladinger.

 

Hva hvis jeg lader det 75% ut og det derved bare holder 500 utladinger? Det var jo dumt. Eller kanskje ikke? Kanskje det var bra? Antallet Ah det har levert i sin levetid er akkurat det samme.

 

Jeg har et Ah-behov på 190Ah tilgjengelig.

Det kan f.eks dekkes inn av 8 slike 50Ah batterier som lades ut 50%.

 

Men jeg kan velge å lade de ut 75%. Da trenger jeg bare 5 slike batterier.

Dermed har jeg spart plass, vekt og klarer meg samtidig med et vesentlig mindre kontantutlegg der og da.

 

Kanskje det tvert i mot er bedre å lade batteriene mer ut?

 

Jeg har tre jenter i huset som på hver sine tider må omgås med varsomhet, og så har jeg deg.

Redigert 26.Februar.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Vanlige blyakumulatorer dør jo fort om de blir ladet helt ut og AGM batteriene dør svært fort om de blir stående noen dager utladet. Derfor ønsker jeg meg NICL batterier.

Du skal jo ikke la batteriene stå utladet? Det er jo ikke en porblemstilling det hele tatt. batteriene lades jo så snart du starter motoren eller kommer tilbake til landstrøm. Synes det er et dårlig argument.

 

NICL? Antar at du mener NiCd-batterier? Selv om de ikke er særlig kresne på utlading og samtidig holder jevn høy spenning i hele utladingsforløpet, har de jo ikke lenger levetid enn AGM. De er riktignok utmerket i stasjonære anlegg som nødstrøm og lignende, men begynner man med syklisk drift dør de like fort som alt annet. Prisen tatt i betraktning, så er de i praksis ubrukelige til båtbruk. I tillegg er det slik at NiCd lader seg ut opp mot 10% det første døgnet etter topping og deretter lader seg ut med omlag en prosent hver eneste dag.

 

NiMH har overtatt det meste av markedet både på proffmarkedet og i heimen. De kan lades opp nesten dobbelt så mange ganger. Har en enda jevnere spenningskurve fra 100 til null. Veier halvparten og har halve volumet for tilsvarende energimengde NiCd. Har ingen minneeffekt. Samtidig kan de levere høye nok strømmer til å være et fullgodt alternativ. Normalt klarer de en utlading som er 25 ganger høyere enn vanlig times hurtiglading. Det holder til det aller meste av tunge applikasjoner.

 

 

Og de er miljøvennlige.

Redigert 26.Februar.2008 av Lotus (see edit history)

[Lotus]

Ole Petter:

Det blir helt utrolig rotete når du blander dine og mine innlegg i en stor mølje.

 

Sitering er ikke vanskelig. Siter hele innlegget mitt, merk den teksten du vil sitere og trykk på siteringsknappen.

Merk de neste setningene du vil sitere og klikk på siteringsknappen på ny.

Til slutt merker du det du ikke vil sitere og trykker Delete-tasten. Hvor vanskelig kan det være?

 

 

Designlevetid er noe annet enn hva man får i praksis. For mange faktorer gjør dette høyst usikkert.

 

Når folk ikke engang fatter Ah, hvordan skal de da fatte at batteriene faktisk ikke holder de oppgitte 200 stk 50% utladinger og 100 stk 80% utladinger? Det ville føre til kaotiske tilstander når batteriprodusenten skal prøve å forklare en illsint kunde at det finnes 1000 andre grunner til at det hele gikk galt og at dette ikke er en garantisak.

 

Dine forslag til merking av hvert enkelt batteri på denne måten ville føre til det komplette kaos og babelsk forvirring. Av den grunn er det ikke en kjeft i hele verden som gjør det du foreslår.

 

Og mitt innlegg nr. 100 som du er enig i? Det har intet med merking av batterier å gjøre, men er et svar til Jörg rundt synspunkter på hvor dyp utlading som er gunstigst, alt tatt i betraktning.

Redigert 26.Februar.2008 av Lotus (see edit history)

[BMP]

Til Lotus jeg mener NICA lutbatterier fra foreksempel SAFT.

Kommer jeg tilbake fra en vikend med utladede batterier og ikke har tilgang på landstrøm må jeg kjøre motoren i timesvis for og få ladet batteriene skikkelig. For meg blir det fort en problemstilling. Jeg har seilbåt og bruker vanligvis ikke motoren. Hade jeg hat NICA batterie kune jeg bare forlat båten og latt solselepanel og vindmøle lade dem opp til neste helg. Men nå må jeg ligge og kjøre motoren i flere timer for og ladde baterine slik ad de ikke ødelegges.

[logget av]

Til Lotus jeg mener NICA lutbatterier fra foreksempel SAFT.

Kommer jeg tilbake fra en vikend med utladede batterier og ikke har tilgang på landstrøm må jeg kjøre motoren i timesvis for og få ladet batteriene skikkelig. For meg blir det fort en problemstilling. Jeg har seilbåt og bruker vanligvis ikke motoren. Hade jeg hat NICA batterie kune jeg bare forlat båten og latt solselepanel og vindmøle lade dem opp til neste helg. Men nå må jeg ligge og kjøre motoren i flere timer for og ladde baterine slik ad de ikke ødelegges.

Jeg skjønner hva du mener. Jeg har bygget to anlegg til seilbåt og en motorbåt med denne batteriteknologien. Ingen over og ingen på siden mente jeg den gang. Jeg visste heller ikke at denne batteriteknologien ikke lenger leveres til privatpersoner, og jeg mener jeg så en slik batteribank nylig i en ganske ny Fantasy. (Kostbar seilbåt).

 

Forskjellen er at noen antar at det man ikke skjønner er noe tull mens andre forsøker å lære.

 

Jeg vil imidlertid tro at fremtidens batteriteknologier vil være bygget på platebly og patenterte elektrolytter samt lithium-ion teknologi. (Jeg tipper dette ut fra det som kan leses i teknologiske tidsskrifter).

Bilindustrien har med el-bil utviklingen ønsket bedre batterier, og da spesielt batterier med høy CEF, gode dyputladningsegenskaper, høy strømleveringsevne og kort ladetid.

 

Historisk sett har da NiCd og NiMh kommet best ut rent driftsmessig, men det har også vært bakdeler med denne typen batterier. Det har blant annet vært vanskelig å vanne batteriene riktig, og dette har i praksis ført til problemer. (Skjevladningsproblematikk). Høy produksjonskostnad og kompliserte resirkuleringsprosedyrer har vel også blitt diskutert.

 

Nå ser vi plateblyteknologi komme for fullt. Både dyputladningsegenskap, kaldstart effekt og lademottak er forbedret betraktelig. Maksimal ladestrøm for denne batteritypen sies å være 5x kapasiteten, det vil si at et batteri på 100 Ah kan lades med 500 ampere ladestrøm.

 

Vi går en spennende tid i møte tror jeg, men det gjenstår å se. Jeg fikk nettopp grinet til meg en teknisk håndbok fra en batteriprodusent i USA som jeg skal kose meg med i påsken.

Jeg fikk være med på å lade et helt rått batteri nå i Januar. Platebatteri med serie og paralellkoblede celler for å få lufting og kjøling. Et 200 Ah batteri som ble ladet med 600 ampere.

Tenk på hvilke muligheter man får hvis man kan integrere en generator mellom motoren og gearkassen på seilbåten. 10 minutter kjøring med motor er nok til å fylle opp døgnforbruket.

Redigert 27.Februar.2008 av Ole Petter (see edit history)

[logget av]

Jeg vet hvordan siteringsknappen virker Lotus, men jeg føler den av og til er en uting. Spesielt hvis den brukes bevisst med den hensikt å ikke sitere helheten til egen fordel og ikke for felleskapet.

[BMP]

Ja vi får håpe det kommer nye batterier som tar ladning langt hurtigere en dagens. Selv om jeg har en 105A dynamo hjelper det lite når batteriene ikke klarer og ta imot det. Om det skulle komme nye batterier som kan ta mye støre ladestrømer kan jeg jo enkelt montere en dynamo til av samme sort på andre siden av motoren. Om da batteriene kan ta imot det hele vil de jo kunne lades opp på en god time.

[logget av]

Glemte å nevne det BMP.

De nye elektrolyttene som er utviklet til disse batteriene og patentert demper gassing ved å binde blant annet oksygen. Batteriene har langt på vei de samme egenskapene som NiFe batteriene til Saft bortsett fra lade effektivitetsfaktoren som er høyere med bly.

Tar ladning svært godt selv om bulkspenning er lav og strømmen liten. Man får fordelene i begge ender.

Bruker man solcelle sies det at man ikke trenger regulator hvis panelets begrensede effekt er tilpasset batteristørrelsen. (for så vidt gjøres det samme i dag med NiFe batterier i kalde klima med godt resultat).

I båt vil man vel neppe kunne utnytte det høye lademottaket, men det er jo svært nyttig i andre sammenhenger. Blant annet i bilene som da regenererer strøm til batteriene under motorbrems i nedoverbakker.

 

5 kw asynkron 230 volt generator mellom motor og girkasse med tilhørende switchmode 24 volt lader på 200 ampere. Ja det finnes på teststadiet.

 

Har vært en tur på besøk hos dette firmaet i forbindelse med et grønt seilbåt prosjekt. Et utrolig spennende firma som har mye fremtidsrettet på tegnebordet.

Med billig Hydrogen fra Island og Hydrogenelektriske løsninger i seilbåt blir nok verden bedre.

 

http://www.ossapowerlite.com/index.htm

Redigert 27.Februar.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Til Lotus jeg mener NICA lutbatterier fra foreksempel SAFT.

Kommer jeg tilbake fra en vikend med utladede batterier og ikke har tilgang på landstrøm må jeg kjøre motoren i timesvis for og få ladet batteriene skikkelig. For meg blir det fort en problemstilling. Jeg har seilbåt og bruker vanligvis ikke motoren. Hade jeg hat NICA batterie kune jeg bare forlat båten og latt solselepanel og vindmøle lade dem opp til neste helg. Men nå må jeg ligge og kjøre motoren i flere timer for og ladde baterine slik ad de ikke ødelegges.

vel, det du egentlig da mener er faktisk NiCd batterier. NICA er det intet som heter. heller ikke NICL. Varemerket heter Nicad og er betegnelsen på nikkel-kadmium-batteri fra batteriprodusenten SAFT Corporation. Da gjelder alt jeg skrev i innlegg, selv om Ole Petter øyeblikkelig fastslo at jeg ikke skjønte eller ville forstå:

Forskjellen er at noen antar at det man ikke skjønner er noe tull mens andre forsøker å lære.

Nå har det seg slik at alt du ønsker å oppnå, kan du oppnå mye rimeligere og miljøvennlig ved bruk av AGM-batterier. Du har vindmølle og du har solcellepanel. Du kan la disse gjøre jobben. Ingen grunn til å måtte kjøre motoren i timesvis for å lade batteriene. Du kan forlate båten og la solcelle og vindmølle lade opp banken din til neste helg. Ikke bare kan du. Det er slik de fleste uten landstrøm gjør dette. Les mitt innlegg #103 en gang til.

 

Fint at Ole Petter skjønner hva du mener, men det ville være enda bedre hvis dere begge skjønte at det man tror er det beste i båten, egentlig er det verste for både lommebok og miljø uten at det gir fordeler av betydning. Det er forsatt slik at en normalt dimensjonert AGM batteribank er klart å foretrekke i båt fremfor en NiCd batteribank du kneler ved hver tur. Med en AGM-bank har du en reservekapasitet ved halvutladede batterier som du ikke burde bruke særlig av, men i en nødsituasjon har du et valg. Med NICd er banken din flat og du har ikke noe valg over hode.

 

Jeg anbefaler båtfolk i samme situasjon som din å heller installere en dobbel AGM-bank til en langt, langt rimeligere pris fremfor en halvparten så stor NiCd bank som man knekker helt. I tillegg har bly-syre selvfølgelig ingen minneeffekt.

[kes]

Den faglige debatten som pågår forstår jeg ikke bæret av, men økonomi skjønner jeg. Jeg har derfor skiftet ut forbruksbatteriene basert på dette. Alternativene var følgende:

 

1. 2 x vanlige 110 Ahblybatterier, ref. http://www.sonnak.com/nautilusfreeline.cfm . Pris kr. 2300. Antatt levetid 4 år.

2. 2 x "god kvalitet" Euro Globe 110 Ah AGM batterier, pris ca. kr. 5000, antatt levetid 5 år.

3. 2 x "høg kvalitet" Banner AGM batterier, oppgitt pris (kunne diskuteres) ca. kr. 7000, antatt levetid 6 år.

 

Alternativ 1 gir en kostnad på kr. 575 pr. år, alternativ 2 kr. 1000 pr. år, og alternativ 3 gir kr. 1167 pr. år.

Når jeg bruker uttrykket "antatt levetid" er dette basert på at i en båt er ikke alltid ladeforholdene idelle. Levetiden kan derfor være betydelig lengre, men sjelden kortere, enn den antatte. En forkorting/forlenging av levetiden pga ladeforholdene vil i så fall gjelde samtlige batterityper.

 

Et annet element som kom inn i bildet, var at ved endring av batteritype måtte det gjøres endringer i ladeopplegget i form av ekstrainvesteringer (skifte av regulatorer) som følge av andre ladespenninger ved bruk av mer sofistikerte batterityper enn vanlige blybatterier. I tillegg mente forhandleren at Sønnaks batteritype som angitt i linken overfor var betydelig bedre enn de 3 år gamle som ble skiftet ut og av den grunn ville leve lenger. Mitt valg ble derfor alternativ 1.

 

Med referanse til en annen tråd (Strøm er rare greier....) er det mulig at jeg kunne ha holdt liv i batteriene ett år til, men siden jeg skiftet en dynamo og ladefordelere tok jeg like godt med batteriene også i samme slengen.

Redigert 28.Februar.2008 av kes (see edit history)

[Joerg Becker]

Tja, valg av type batteriet er en sake og avhengig flere faktorer.

Men bra ladeforhold er den andre side av medaljen, dette trenger man uansett hvor bra eller dårlig batteriene er.

Så skulle man først ordne opp med ladingen hvis man skal ha noe av batterier,

ellers blir det det samme resultat etter hvert.

 

Jørg

[hermansen]

Den faglige debatten som pågår forstår jeg ikke bæret av, men økonomi skjønner jeg. Jeg har derfor skiftet ut forbruksbatteriene basert på dette. Alternativene var følgende:

 

1. 2 x vanlige 110 Ahblybatterier, ref. http://www.sonnak.com/nautilusfreeline.cfm . Pris kr. 2300. Antatt levetid 4 år.

2. 2 x "god kvalitet" Euro Globe 110 Ah AGM batterier, pris ca. kr. 5000, antatt levetid 5 år.

3. 2 x "høg kvalitet" Banner AGM batterier, oppgitt pris (kunne diskuteres) ca. kr. 7000, antatt levetid 6 år.

 

Alternativ 1 gir en kostnad på kr. 575 pr. år, alternativ 2 kr. 1000 pr. år, og alternativ 3 gir kr. 1167 pr. år.

Når jeg bruker uttrykket "antatt levetid" er dette basert på at i en båt er ikke alltid ladeforholdene idelle. Levetiden kan derfor være betydelig lengre, men sjelden kortere, enn den antatte. En forkorting/forlenging av levetiden pga ladeforholdene vil i så fall gjelde samtlige batterityper.

 

Et annet element som kom inn i bildet, var at ved endring av batteritype måtte det gjøres endringer i ladeopplegget i form av ekstrainvesteringer (skifte av regulatorer) som følge av andre ladespenninger ved bruk av mer sofistikerte batterityper enn vanlige blybatterier. I tillegg mente forhandleren at Sønnaks batteritype som angitt i linken overfor var betydelig bedre enn de 3 år gamle som ble skiftet ut og av den grunn ville leve lenger. Mitt valg ble derfor alternativ 1.

 

Med referanse til en annen tråd (Strøm er rare greier....) er det mulig at jeg kunne ha holdt liv i batteriene ett år til, men siden jeg skiftet en dynamo og ladefordelere tok jeg like godt med batteriene også i samme slengen.

 

Selv brukerjeg "god kvalitet" Sunox AGM batterier. Disse koster 1500 pr. stk. for 100 Ah AGM batterier. Samlet blir dette kr. 3000.- Forutsetter du levetid 5 år blir dette kr. 600 pr år etter ditt regnestykke hvilket betyr tilnærmet det samme som for vanlige blybatterier fra Sønnak.

[logget av]

Hei Kes

Det som nå er viktig for deg, er å finne ut om batterikapasiteten er stor nok for båten din og brukermønsteret ditt. I Princess båtene opp til en størrelse opp til ca 40 fot er det ofte reservert plass for to forbruksbatterier med flatemål ca 350 x 200 millimeter.

 

Dette innebærer at man får plass til 2 x 115 ampere eller 2 x 145 Ah batterier, for det leveres batterier med dette flatemålet i forskjellige høyder. I de fleste tilfellene så er kapasiteten litt snau, men det kommer veldig an på hvordan båten brukes.

 

Jeg har sprettet opp en del batterier etter at de har havarert i princess, og det er da to feil som går igjen i batteriene. Det første er at batteriene blir ladet ut for mye og har skader på platene. (Sulfatering og sprekker i det aktiv materialet).

Det andre er underladning slik at platene brennes opp i bunnen. Sistnevnte gjelder oftest de høye batteriene på 140 Ah. Syren skiller seg fordi de aldri blir gasset, noe som er en kjent problemstilling i høye batterier med stor kapasitet i forhold flatemål.

 

Dette kommer igjen av at laderne princess bruker har for kort absorberingstid i forhold til laderens kapasitet og batteristørrelsen / type. Laderen går over i float for fort, og batteriene oppnår sjeldent eller aldri gassespenning.

 

I disse båtene har jeg derfor valgt å bruke 2 x 140 Ah AGM batterier av flere årsaker. For det første så skilles ikke elektrolytten seg i disse batteritypene. For det andre så sulfaterer de ikke så fort. For det tredje, så er det fordel å bruke batterier med bedre støtte rundt platene i hurtiggående båter som påfører batteriene vibrasjon og slag. For det fjerde så vil batteriene bli bedre ladet med den korte absorberingstiden laderen har. (AGM batteriene tar imot mer strøm mellom 80 og 100 %, og man får derfor bedre utnyttelse av laderen egenskaper i dette tilfellet).

 

Men det som da er viktig for deg nå, er å finne ut om batterikapasiteten er stor nok og om du får dem toppladet med det utstyret du har. Jeg vil anbefale deg å bruke litt tid på å måle spenning og syrevekt. Hvis det viser seg at du har feilberegnet litt, så finnes det enkle tiltak som kan gjøres for å unngå feil.

 

Sønnak batteriene er helt greie batterier, ja ganske gode faktisk sammenlignet med mange andre.

 

Lykke til.

Redigert 28.Februar.2008 av Ole Petter (see edit history)

[kes]

Etter at mine interne strømproblemer synes å være løst har jeg begynt å se på de eksterne betingelsene for lading av batteriene når vi ligger på egen båtplass og i gjestehavner. I båten er det en fast montert SeaStar 40A batterlader. På båtplassen er det et spenningsfall fra inntakssikring til båten som varierer mellom 20 og 30 V ( 195-200V) avhengig av hvor mye strøm som tas ut av de foranliggende 19 båtene. Avstand fra inntakssikring på 25A til båt er ca. 110 m.

 

Av el.forbrukere når vi ligger i gjestehavner er det kun batterilader, radio, et par leselamper og el.tavle. Kjøleskapet og TV går på 220V. Det kan også nevnes at vi i snitt har mellom 90 og 100 overnattingsdøgn i båten pr. år, alt hovedsakelig i gjestehavner.

 

Ved kjøring av generatoren som leverer 235V tilkoblet landstrømsinntaket i båten gir batteriladeren en ladespenning på 14.1-14.2V. Ved tilkobling til landstrømposten og samme landstrømsinntaket med spenning på 200V faller ladespenningen til 13.1V, alt målt på batteripolene, og dette gir ikke mye lading. Tatt i betraktning at vi de siste årene har ligget lengre tid i gjestehavner hvor spenningen i perioder faktisk har vært så lav som 180V (Kr.sand, Lillesand, Grimstad. Egersund, Husnes, Hjellestad, Eivindvik, Florø m.m flere). er det ikke rart at batteriene tar kvelden lenge før forventet leggetid.

 

Når det gjelder spenningen i båtforeningen har jeg tatt opp dette med foreningen, men spenningen i gjestehavnene er det ikke mye annet å gjøre noe med enn å holde seg borte fra de verste plassene eller kjøre generatoren. Eller er det det?

Redigert 28.Februar.2008 av kes (see edit history)

[BMP]

Med en skikkelig lader som foreksempel Victron kan innspenningen variere mellom 180 og 265V uten at det påvirker spenningen ut til batteriene.

[Joerg Becker]

Og med en enda bedre lader fra Sterling får man 100% effekt allerede fra 90 Volt.

 

Jørg

[Joerg Becker]

Men Kes, et ord til fordi jeg vet at det finnes mange mange mange som spør det samme som du.

 

Siden du har lært så mye nå er det jo enkelt å sjekke, ikke sant.

Du er egentlig klar over at det finnes for lite spenning.

Du vet også at du må få ordnet ladingen slik at batteriene får det som batteriene må få.

 

For deg gjelder dette utelokket for batteriene som du eier, men det gjelder ikke for andre "eksempler".

Sjekk hva ladesluttspenningen skal være, så ser du om laderen din holder mål.

 

Husk også at det blir enda verre med batteriene dine hvis heller ikke dynamoen klarer topplading,

og dette over en lengre period slik at batteriene får kompensasjonsladingen minst av og til og.

 

Sjekk det, ordne det, da blir det bra.

 

----------------------------------

 

Tja, og hva lærer vi alle?

Vi diskuterer "high-tec" i åresvis, uten at det slutter og på nesten en hver dag.

Men det enkleste, grunnlagene nemelig, blir aldri forstått.

 

Så synes jeg at vi kan snakke og forklare om grunnlag til batterilading i 60 år videre,

fordi det blir heller ikke senere noe andre gjentatte spørsmål enn i siste 60 år.

 

Think simpel og begynn der det begynner, da blir det også bra lading og lang batteriliv.

 

Men morsomt er det.

 

Jørg

Redigert 28.Februar.2008 av Joerg Becker (see edit history)

[logget av]

Når vi først er inne på dette med lav spenning fra land, er det noen som vet om lav spenning er skadelig for elektronikk eller andre ting ombord.

Jeg har ikke noe greie på elektronikk på dette området, men det finnes vel noen på forumet som arbeider med slike ting og som kan gi en forklaring.

 

Jeg bare måler spenningen i marinaene, og kan skrive under på at det noen stede er helt nedi 175 volt på vinterstid.

[Haba]

Hei der.

Tar fram denne tråden igjen for i følge overskriften hører dette til her.

Jeg har et av de "slappe" Nautilus Freeline 115AH - batteriene. Synes spenningen faller ganske raskt ved litt bruk selv om de nettopp er full-ladet.

Har da målt med belastning-motstand og kapasiteten synes å være tålig bra.

Men så til selve spørsmålet:

Hvorledes sjekke ladenivået med voltmeteret når spenningen på dette batteriet er atypisk i forhold til de tabellene som er vanlige ?

 

mvh

Haba

[Lotus]

For min del sjekket og målte jeg spenning uten å finne feil. Tidligere hadde jeg også målt syrenivå uten å finne noe unormalt. Etter at batteribanken min ble utladet lenge før tiden, sjekket jeg syrevekt på alle celler igjen etter full opplading. Da var det plutselig en celle med null syrevekt. Spenningen på dette batteriet var imidlertid normal.

 

Du kan måle spenninger til krampa tar deg. En skikkelig kraftig belastningstest er det eneste som gir deg signaler om dårlig batteri. Du sier at du har kjørt belastmningstest. Har du kjørt test på hvert enkelt batteri eller på batteribanken som helhet? har du kjørt test på hvert enkelt batteri og ikke funnet noe galt, er jo sjansen stor for at det ikke er noe galt annet enn litt alderdomssvekkelse.

[logget av]

For å kunne kontrollere et batteri så bør man vite hvordan batterier virker i grove trekk og hvilke feil og årsaker til feil man kan forvente å finne.

 

Når man kontrollerer et 12 volt batteri er det greit å ha i minnet at batteriet egentlig består av 6 celler koblet i serie.

 

Man kan da regne seg frem til at hver celle har en hvilespenning på ca 2,1 volt, og at batteriet må lades med 14,4 volt for at hver av cellene skal få sin respektive ladespenning på 2,4 volt.

 

Det vil ta for lang tid å forklare hvordan elektrokjemien oppfører seg i en batteribank med seriekoblede og parallellkoblede celler, men i prinsippet bør man tenke både enkle celler og batteri på samme tid for å finne ut hvor elektronene får påvirket elektrokjemien på forskjellige steder i systemet.

Det er fordel å kontrollere et og et batteri hvis man ikke har erfaring med slike feil, for da blir det enklere.

 

Det hevdes eller antas tidligere i denne tråden at syrevekten i en celle som kortslutter kan holde seg stabil i lang tid, og at man derfor ikke klarer å finne feilen. Dette er direkte feil, for det er ikke forskjell på om man kortslutter hele batteriet over polene eller om man kortslutter bare en celle.

 

Kortslutning i en celle, fører til at cellen lades ut, og man sitter igjen med 0 volt og vann i denne cellen samtidig som det kanskje er full strømgjennomgang i batteriet. Derfor klarer man også å lade batterier med en slik feil i motsetning til når det er brudd i en celle eller en mellomforbindelse.

 

Hvis vi hopper litt tilbake og ser på hva som skjer i seriekoblede celler VS paralellkoblede celler et øyeblikk, så vil ikke en celle med kortslutning lade ut de andre cellene i en seriekobling. Men har man både seie og paralellkoblede celler, så vil en dårlig celle i en seriekobling lade ut de andre seriekoblede sellene som er koblet i paralell. (Flere 12 volt batterier koblet i parallell). Hvis man da måler syrevekten i en batteribank hvor flere batterier er koblet i parallell, så vil jo den cellen med høy selvutladning også lades via de andre batteriene, og derfor ser man ikke feilen før ...... syrevekten er dratt ned i hele banken.

 

Dette er jo også hovedårsaken til at man ikke skal paralellkoble dårlige og gode batterier, for en dårlig celle som selvutlader, lader ut cellene også i de andre batteriene.

Hvis man har et batteri med en slik feil, så vil man ofte måtte fylle vann på 5 celler mens den cellen som har feilen ikke bruker vann. Så har vi noen batterier hvor vannforbruket varierer i cellene, og dette er samme sak. Cellene utvikler seg forskjellig og derfor får noen celler høyere ladespenning enn de andre.

Det er ikke sikkert at man registrerer vannforbruket, for det har litt med hvor akutt feilen er og hvor lenge man klarer å bruke batteriet før det må skiftes.

 

Normalt når man har et batteri som oppfører seg slik som beskrevet i denne tråden, så har det oppstått en delvis kortslutning i en celle, og dette gjerne på grunn av forurensning i elektrolytten, som igjen oftest kommer av misbruk av batteriet. (Man kan selvfølgelig også diskutere kvaliteten på batteriet, for det finnes batterier som takler stor ladestrøm og dypere utladninger bedre enn dette batteriet).

 

Når man står over for slike feil, så ser man ofte etter primærårsaker som for dype utladninger, batterier som ikke er festet godt nok, hurtiggående båter hvor batteriene utsettes for slag i utladet tilstand, for kraftig ladning etc.

 

Denne batteritypen har ikke verdens beste lommeseparatorer, og derfor kan man komme i den situasjonen at den indre motstanden i en celle blir lavere enn i de andre cellene på grunn av en mekanisk skade som fører til forurensning i elektrolytten. Dette merker man ikke med mindre man måler syrevekten riktig og på riktig tidspunkt.

Så må man tenke seg hva den totale hvilespenningen blir når den ene cellen selvutlader samtidig som de andre cellene er utjevningsladet. (Har en for høy cellespenning).

 

Spenningen kan være tilsynelatende normal kort tid etter oppladning, for når den ene cellen er delvis kortsluttet, så lades de andre cellene med en for høy spenning slik at hele batteriet svever på en falsk spenning.

(5 celler med for høy spenning og 1 celle med for lav spenning = normal polspenning).

Dette merker man ikke fordi man ikke klarer å måle spenningen på hver celle, og de fem cellene som tar imot ladning får da kanskje 14,4 volt / 5 = 2,88 volt. Hvis kortslutningen skyldes forurenset elektrolytt, blir feilen mindre enn om man har en mekanisk kortslutning.

Typisk så detter spenningen fort når man belaster batteriet litt, for man lader ut en av cellene fortere enn de andre, og mister da mye av den spenningen denne cellen skal bidra med. (Man mister først 10 % av 2,1 volt, så 20-30-40-50 % osv i en celle mens de andre er i orden. Man kan jo tenke seg til hva spenningen blir.

 

Jeg synes det er rart at man kan diskutere batterier på denne måten og insinuerer at kvaliteten på batteriet kanskje er dårlig, for dette er relativt kjente feil med kjente årsaker for fagfolk. Det er jo i denne tråden beskrevet så mange brukerfeil av batterier at man burde trekke den konklusjonen at dette ikke er batteriets feil?

 

Tidligere i tråden ble det spurt om noen visste hvorfor displayet på batterimonitoren viser at batteriet har mottatt mer strøm enn det trenger for å være fulladet.

Jeg vet hva årsaken er, for det er bare å lese instruksjonsmanualen og se hva som vil skje når man får en feil som dette i et batteri.

 

Jeg har beskrevet dette problemet i en annen tråd, men finner den ikke igjen og husker ikke hva den tråden handlet om.

 

Det er noen her på forumet som villig vekk snakker om ladning, og til dem vil jeg anbefale å kjøpe seg et godt batterikompendium for da blir virkeligheten en litt annen.

Redigert 8.Mai.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Enzo]

Tidligere i tråden ble det spurt om noen visste hvorfor displayet på batterimonitoren viser at batteriet har mottatt mer strøm enn det trenger for å være fulladet.

 

Jeg har akkurat bytte 2 batterier i banken som består av 3 batterier og monitoren har etter lading av de ødelagte batteriene vist 105% og ikke 100% , kan grunnen være at jeg fant celler med null syrevekt ?

Redigert 8.Mai.2008 av Enzo (see edit history)

[Lotus]

Det hevdes eller antas tidligere i denne tråden at syrevekten i en celle som kortslutter kan holde seg stabil i lang tid, og at man derfor ikke klarer å finne feilen. Dette er direkte feil, for det er ikke forskjell på om man kortslutter hele batteriet over polene eller om man kortslutter bare en celle.

 

Kortslutning i en celle, fører til at cellen lades ut, og man sitter igjen med 0 volt og vann i denne cellen samtidig som det kanskje er full strømgjennomgang i batteriet. Derfor klarer man også å lade batterier med en slik feil i motsetning til når det er brudd i en celle eller en mellomforbindelse.

Et sinnsykt langt innlegg med en del generelle fakta og en del svada.

Derfor er du skummel, Ole Petter. Du skriver en masse greier, generell info om ditt og datt som er riktig nok og så fletter du inn enkelte ting i innleggene som er det reneste svada og trekker konklusjoner som utelukkende du selv kan skjønne.

 

Siden Sønnak har bekreftet status på mine batterier, kan jeg fortelle deg hvorfor du har så grovt feil og hvorfor ting er som de er.

 

Batteriene tørrlades og det fylles på syre. Er en celle skadet, vil den ikke lede slik den skal, men den kan utmerket godt klare å gi potensialforskjellen. Batterier med som får defekte celler etter lang tids bruk kjennetegnes ved at spenningen er riktig, men at batteriet ikke klarer belastning. Dette kan skje på et hvilket som helst tidspunkt i et batteris liv. For min del skjedde det antagelig veldig tidlig.

 

Batteriet er nå tørrladet og syre er fyllt på. På et tidspunkt skjer ødelegges cellen. DU skriver at det ikke er noen forskjell på en kortsluttet celle og et kortsluttet batteri. Feil! Selvfølgelig er det forskjell. Batterier med en skadet celle oppfører seg tilsynelatende helt normalt. Kortsluttede batterier fatter selv en dåre at er defekte.

 

Du skriver at kortslutning i en celle vil føre til at cellen lades ut. Nei, slett ikke. Denne cellen belastes ikke, den er jo defekt og gir intet bidrag hverken den ene eller andre veien. Syra som ble fyllt i denne cellen ligger der i sitt eget lille univers adskilt fra den øvrige delen av battericellene. Siden den er kortsluttet, leder den imidlertid, men det er også alt den gjør.

 

I denne situasjonen ligger syra der og avgir en ione her og der. Det sier seg selv at slik kan den holde på i lang tid før man merker noen som helst reduksjon i syrevekten, men en vakker dag er innholdet plutselig blitt til vann. Pussig? Nei slettest ikke. Det er en helt vanlig feil og skjer stadig vekk. Det er ikke jeg som sier så, det er Sønnak som sier så! Sikkert enhver annen batterifabrikant også.

 

Jeg skal lære deg hvorfor dette skjer. Det to magiske ordene heter "Lukket strømkrets". Har man ingen lukket krets, går det heller ingen strøm i kretsen. Elementar ellære. Siden cellen ikke er en lukket krets, men bare leder strømmen fra cellen ved siden av til neste celle blir den ikke utladet. Likevel kan den danne et potensiale, men det potensialet detter som en stein i samme øyeblikk som man belaster batteriet.

 

Så når Sønnak kjørte tester på batteriet mitt, hadde de en belastningsdings samt et instrument som fortalte i klartekst hva problemet var og at det ikke var håp. På neste batteri fortalte instrumentet at her var intet defekt, kun en generell svekkelse. Og det tredje batteriet? Her sa instrumentet at batteriet var så greit som man kunne forvente. Jeg fikk 2 nye batterier.

 

 

Det er utolig pussig at du kan kan trekke årsakssammenhenger rett ut av det blå. Konklusjoner som ikke henger på greip. Dette selv om fasiten er kjent fra før og bekreftet av produsentens representant.

 

Nei, det var ikke forurensning av elektrolytt.

Nei, det var ikke feil bruk eller utlading.

Nei, man insinuerer ikke dårlig kvalitet, produsenten bekrefter dårlig kvalitet på batteriet og gir meg et nytt.

 

Jeg foreslår at du slutter med fri diktning og går et batterikurs. Da vil du oppdage at det som her skjedde faktisk kan skje og at årsaken er som beskrevet.

[logget av]

Jeg har akkurat bytte 2 batterier i banken som består av 3 batterier og monitoren har etter lading av de ødelagte batteriene vist 105% og ikke 100% , kan grunnen være at jeg fant celler med null syrevekt ?

Meget sannsynlig og slettes ikke uvanlig. Jeg er ikke sikker på om jeg kan fortelle hva årsaken er uten at jeg hisser opp Lotus.

Kanskje like greit han gir deg et svar på hvorfor det skjer.

Hvis ikke så kan jeg sende deg en IM med en forklaring hvis det har interesse.