Slappe Sønnak batterier

[Enzo]

Jeg slår med til ro med svaret ditt Ole Petter , kan ta opp tråden igjen om det viser seg at jeg ser mer enn 100% på måleren når jeg nå får ladet opp den nye banken

[logget av]

Hvis noen skulle lure på hvordan et batteri ser ut innvendig, så laget jeg noen tegninger som i sin tid ble brukt til opplæring.

For de som måtte skjønne det, så vil en celle lades ut når man får en kortslutning mellom en positiv og en negativ plate i en celle, og man får i praksis en lokal galvanisk celle i batteriet som lades ut akkurat på samme måte som en sinkande spises opp på båten. Dette kalles selvutladning.

 

Denne kortslutningen trenger ikke å være en full potensialutjevning mellom platene, men kan oppstå som en utilsiktet forbindelse gjennom elektrolytten.

Det er en ganske stor forskjell i hvor godt batterier er beskyttet mot kortslutning og forurensning i elektrolytten, derfor er det også en relativt stor prisforskjell på batterier.

Problemet er ofte kombinasjonen hard overladning og dårlige lommesepartorer, for partikler kan da frigjøres i elektrolytten slik at denne blir forurenset.

[Haba]

Hei igjen.

Ikke så helt lett for en alminnelig "dødelig" å forstå alt som må til for å sjekke kapasiteten ordentlig på batteriet. Men så mye har jeg nå fått med meg at i tillegg til å måle spenning, må jeg sjekke syrevekt og måle spenningen over batteriet med belastningsmotstand.

Jeg kan ikke komme til for å spenningsmåle/belaste den enkelte celle, men må måle over hele batteriet. Jeg har allerede målt med belastning, ikke noe avansert instrument akkurat, men en enkel Biltema-sak med en motstandsspiral. Spenningen holdt seg omtrent midt på grønn skala "OK." Jeg sjekket ikke syrevekten i noen celle.

Sjekket vannnivået og la merke til at det var noe svart belegg nederst på proppene, regnet med at det var normalt, men etter å lest Ole Petter begynner jeg å lure på om syren kan være grumset og derved øke selvutladningen og med raskt fallende spenning ?

Neste kontroll-steg må vel bli å sjekke syrevekta ? Batteriet er vel 3-4 år, det har aldri vært utladet, men jeg minnes at den lave spenningen har undret meg fra det var så godt som nytt.

 

Takk for all info

hilsen

Haba

[logget av]

Du trenger ikke å bekymre deg ubegrunnet hvis det er litt sort belegg på korkene. Lutus har allerede nevnt tørrladning. Dette er ikke noe spesielt, for alle platene i et syre blybatteri er ”tørrladet”. Dette betyr at etter at blypastaen er bakt på gitteret, så senkes blyplatene ned i en elektrolytt og lades til det potensialet de skal ha.

 

Etterpå så tørkes de i en varmeovn før de loddes sammen og monteres i batterikassene. Hvorfor dette kalles tørrlades vet jeg ikke, for pluss og minus platene lades hver for seg i et elektrolysekar. (I en væske).

 

Men så er det slik at hvis batteriet produseres for lager eller skal transporteres tørt, så smøres platene for å beskytte dem mot forurensning. Dette belegget løsner når batteriet senere fylles med elektrolytt, og i noen batterier blir derfor koppene litt sorte etter en tids bruk.

 

Hvordan kontrollere et åpent syre blybatteri?

 

Det spørs litt om man bare ønsker en status eller ta en service på batteriet samtidig. Uansett så må man ha et instrument til å sjekke syrevekten. Det finnes flere typer, billige og dyre.

De med flottør er greie nok, men ikke kjøp de billigste for de er ikke nøyaktige nok.

 

Det man da må huske på er at syrevekten varierer med temperatur, og derfor bruker man en korreksjonsfaktor. Jeg bruker et annet instrument hvor syrevekten sjekkes i en linse, og jeg har derfor ikke denne korreksjonsfaktoren foran meg. (Kan finne en med en senere anledning).

 

Det er mange som slurver med å etterfylling av vann på cellene, og da vil man i så fall ikke få nøyaktige målinger som kan verifisere at cellene er like.

 

Syrevekten forteller to ting, det ene er status på ladningen og det andre er variasjoner mellom cellene. En variasjon mellom cellene er uønsket, og man kan forsøke å rette på variasjonene med en utjevningsladning.

 

Man oppnår to ting med en utjevningsladning. Det første er at man klarer å fjerne en del at Pb sulfatet på platene slik at batteriet blir mer spenstig. Hvis Pb sulfatet har fått krystallisert seg, klarer man normalt ikke å fjerne dette, men da kan man forsøke en desulfaterer. Jeg har forsøkt noen av disse, men batteriet har lett for å bli varmt hvis man lader dem litt fort etterpå.

Beklager, glemte det andre. Når man utjevningslader et batteri, heves spenningen over det normale slik at spenningen kan stabilisere seg til samme nivå etterpå. Man oppnår da at spenningen 14,4 volt som tilføres over batteripolene "fordeler" seg jevnt på hver celle. Man opphever det man kaller skjevladning, og batteriet blir sprekere og får lenger levetid. Ideelt sett så bør man gjøre dette noen ganger i året. Har man for eks. litt lav ladespenning generelt, så hjelper dette utrolig på batterikapasiteten.

 

Selve utjevningsladningen gjør man med en strømbegrenset lader som trekkes spenningen opp i ca 15,5 volt, og holdes der en stund. Man bør følge med på denne ladningen, for batteriet kan fort utvikle varme.

Etterpå mosjoneres batteriet litt for å kjøres inn, lades opp slik at syrevekten kan kontrolleres på ny. Hvis syrevekten er oppgitt til å være 1.285 når batteriet var nytt, så har man med stor sannsynlighet fortsatt et bra batteri hvis alle cellene ligger i dette området med en maksimal individuell variasjon på 2 %. (Skal sjekke dette taller og bekrefte senere).

Det samme kan man si om spenningen, hvis hvilespenningen var 12,75 volt når batteriet var nytt, og spenningen er omtrent lik, da har man ikke mistet noe aktivt material på platene og platene har ikke mistet ladningen.

 

Så lar man batteriet hvile noen dager. Hvis syrevekten endrer seg i en eller flere celler, så har man et batteri som selvutlader. (Husk temperaturkompensering). Dette er ikke noen krise hvis man kan lade det opp jevnlig, man kan godt velge en litt lavere ladespenning for å unngå at batteriet gasser. Spørsmålet er av hvilken årsak syrevekten endrer seg men dette orker jeg ikke å skrive noe om nå.

 

Så kan man kontrollere lademottaket i tillegg til å belastningsteste batteriet. Stort sett er dette en kontroll som gjøres for å finne ut om batteriet tåler en sesong til, for har man på dette tidspunktet en feil, så får man ikke gjort noe med dette. For å gjøre en test på lademottak og belastningstest, må man ha noen data fra batteriprodusenten eller lage noen data selv.

Det er viktig at strømmen faller når batteriet er fullt, og man kan godt bruke 2 % ladestrøm i forhold til batterikapasitet som utgangspunkt. Dette betyr ca 2 ampere ladestrøm når batteriet på 100 Ah lades ved 20 grader C.

 

Jeg håper jeg har fått med meg det meste, men regner med å høre fra....... hvis......

Redigert 8.Mai.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Vel, du kan komme med så lange innlegg du bare vil og så mye teori du bare vil.

Det er bare en ting som overgår teoriene dine, det er fakta.

Når man sitter med fasiten i handa, blir det jo litt komisk når du plutselig skriver et langt innlegg i en gammel streng om at egentlig kan nok ikke fakta stemme.

 

Det er nemlig slik Ole Petter, at når terrenget ikke stemmer med kartet, ja da er det som oftest kartet som bør justeres.

Redigert 9.Mai.2008 av Lotus (see edit history)

[Lotus]

Du trenger ikke å bekymre deg ubegrunnet hvis det er litt sort belegg på korkene. Lutus har allerede nevnt tørrladning. Dette er ikke noe spesielt, for alle platene i et syre blybatteri er "tørrladet". Dette betyr at etter at blypastaen er bakt på gitteret, så senkes blyplatene ned i en elektrolytt og lades til det potensialet de skal ha.

 

Etterpå så tørkes de i en varmeovn før de loddes sammen og monteres i batterikassene. Hvorfor dette kalles tørrlades vet jeg ikke, for pluss og minus platene lades hver for seg i et elektrolysekar. (I en væske).

 

Men så er det slik at hvis batteriet produseres for lager eller skal transporteres tørt, så smøres platene for å beskytte dem mot forurensning. Dette belegget løsner når batteriet senere fylles med elektrolytt, og i noen batterier blir derfor koppene litt sorte etter en tids bruk.

Jeg er litt interessert i dette belegget som du forteller at smøres på platene i et tørrladet batteri for å beskytte dem mot forurensing. Så løsner det når batteriet tas i bruk og farger proppene sorte etter en tids bruk.

 

Hva slags stoff er egentlig dette?

[logget av]

Hva slags stoff er egentlig dette?

Jeg tror egentlig ikke du er så interessert Lotus.

[Lotus]

Jeg tror egentlig at du ikke aner noe om dette, Ole Petter.

Redigert 9.Mai.2008 av Lotus (see edit history)

[Lotus]

Sjekket vannnivået og la merke til at det var noe svart belegg nederst på proppene, regnet med at det var normalt, men etter å lest Ole Petter begynner jeg å lure på om syren kan være grumset og derved øke selvutladningen og med raskt fallende spenning ?

Det du trenger å avgjøre nå er om det sorte belegget på proppene dine er helt normalt og kommer ihht Ole Petters forklaring av at platene settes inn med et beskyttelsesbelegg som siden løsner og farger proppene dine sorte, eller om dette er rent sprøyt og at det finnes en annen årsak.

[logget av]

Jeg må berømme deg for å tro at verden er enkel og at du tror du har svaret på alt. Det er en rekke patenter tilknyttet tørrladning av batterier, og jeg sier haba ikke trenger å bekymre seg ubegrunnet.

Før i tiden og fremdeles så beskyttes noen tørrladede batterier, det vil si platene mot oksidering ved å tilsette kjemikalier i vaskebadet før platene tørkes. Hvis du lurer på hvordan dette gjøres, så kan denne prosessen foregå både i sentrifuge og i varmeovn og sikkert på flere andre måter.

Noen av disse batteriene fylles også med gass og forsegles. Global har vel benyttet denne teknikken ganske lenge, og det er kjent at dette belegget kan legge seg på korkene. Man ser også belegget flyte oppå elektrolytten. Hvis jeg ikke husker feil så blir belegget svakt alkalisk.

Noen eiere reagerer på dette belegget fordi de tror at noe er galt med batteriet.

 

Nyere patenter går kanskje ut på å preparere platene etter at lommeseparatorene er montert. Batteriene tørkes da kanskje i en stor microovn hvor ovnen er spesialdesignet og hele ovnen fylles med gass.

 

Det finnes sannsynligvis en rekke forskjellige teknikker, men dette er to varianter jeg har sett.

Men nå synes jeg du drar det vel langt Lotus, for du kritiserer jo meg for å lage trådene her inne unødvendig lange. Les dine egne innlegg og vurder nytteverdien. Ikke for meg og deg, men for de andre som måtte lese innholdet.

Jøje meg, trøste og bære.

[logget av]

Du kan jo øve deg på denne øvingsoppgaven og se om du kan finne ut hva som skjedde med dine batterier for en tid tilbake.

Det er jo ikke sålenge siden du hevdet at kunnskapene sto til stryk, og jeg venter spent påkonklusjonen.

Redigert 9.Mai.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Kjøre Ole Petter. Jeg behøver ikke å finne ut hva som skjedde med mine batterier. Produsentens representant har fysisk sjekket batteriene og fortalt meg hva som skjedde. At du mener at noe helt annet skjedde uten å vite det ringste om hverken batteriene eller bruken, får stå for din regning.

 

Det har seg slik at fyller man på syre på en allerede kortsluttet celle, finnes det ingen potensialforskjell som kan sørge for den reduserende prosessen fra syre til vann. For den del kan man fylle på syre på en celle i et gammelt batteri med en dårlig celle. Bra syrevekt, men cella er like stein dau selv om syra ligger der og ser helt fin ut i tiden etterpå.

 

Når det gjelder belegget som smøres på batteriene, gjøres ikke det for å beskytte dem mot forurensning, men for at de negative platene i et batteri ikke skal oksidere. Av den grunn er det baren de negative platene som får et belegg. Dette belegget kan f.eks være et lag med salisylsyre, globoid om du vil. Og nei, det lager ikke svart belegg under batteriproppene. Dette belegget er bly og kommer fra blyplatene. Avhengig av platenes kvalitet kan større eller mindre mengder bly felles ut i syra og medføre et belegg på proppene ved lading og gassing eller ettersom tiden går vil ødelagt materiale falle til bunns i cella. Du har vel lagt merke til at syra ikke er like klar og fin etter som tiden går?

 

Din ball...

[logget av]

Ja du vet det du.

http://www.patentstorm.us/patents/4718176-fulltext.html

[Lotus]

Og poenget med denne linken er???

[Haba]

Kjære Ole Petter og "Lotus."

Jeg liker dere begge to jeg.

 

Dere har store kunnskaper begge og jeg leser alt jeg kommer over av dere. Så får jeg selv prøve å sortere opplysningene. Men ikke driv her på BP med denne innbyrdes konkurransen.

Synes tonen til tider er noe på kanten. Shake hands og fortsett heller å forklare oss "dummies" enkelt og greit om elektrisitetens mysterier.

 

God Pinse

Haba

[logget av]

Jeg er enig med deg haba, og jeg skulle ønske innleggene mine ikke ble kommentert slik de blir av og til. Jeg skriver dem tross alt med et ønske om at batterifeil skal unngås gjennom opplysning.

Jeg har sprettet opp hopetall av batterier for å dokumentere brukerfeil og fabrikasjonsfeil, også for Exide (Sønnak). Årsaken til at jeg har sprettet opp alle disse batteriene, er for å lære om feilmekanismene og hvorfor det skjer.

 

I 99 % eller mer er batteriskader relatert til brukerfeil, men batterileverandørene orker ikke å argumentere med kundene og leverer derfor ofte ut nye batterier. Det beste for alle var om vi brukte batteriene riktig, og dette er en relativt enkel sak å få til gjennom opplysning.

 

Hvis noen tror at batterifabrikantene vil bruke masse penger på å forebygge et overforbruk av batterier gjennom opplæring, så må de tro om igjen. De lever godt av å levere batterier til dårlig opplyste brukere, og om de gir bort et batteri eller to av og til så er dette en pølse i slaktetiden for dem.

 

I gjennomsnitt klarer vi mennesker å utnytte batteriene med Ca 25 % av potensialet, og fritidsbåt er verstingen på dette området. Noen her på forumet forteller at batteriene er defekte etter en eller to sesonger mens andre har batteriene i ti år eller mer. Her burde det ringe en bjelle blant noen og enhver.

 

I nye båter kan man allerede etter den første sesongen avsløre brukerfeil, for måles batterienes reservekapasitet, så har denne kanskje sunket med opptil 25 %. De fleste batteriene dør derfor andre eller tredje sesongen. På dette tidspunktet, etter første brukersesong kunne minst 50 % av disse batteriene blitt berget. Med riktig bruk av batteriene i løpet av sesongen ville bortimot alle batteriene blitt berget.

[Lotus]

For min del er jeg ikke ute etter å konkurrere med Ole Petter, men når åpenbart uriktige ting presenteres som fakta, må jeg kommentere det. Det vil jeg fortsette med både i denne strengen og andre strenger. For stemmer ikke faktaopplysningene med virkeligheten, er det jo i alles interesse at feil blir kommentert. Noen kunne jo finne på å gjøre det de tror er riktig i god tro, mens det viser seg at de egentlig gjør vondt verre.

 

For øvrig har jeg ikke sprettet opp et eneste batteri i hele mitt liv.

 

Nå vet jeg ikke hvorfor Ole Petter sier at vi i gjennomsnitt bare klarer å utnytte 25% av potensialet i batteriene og at fritidsbåteiere er verstingene i så måte, men det er vel også en påstand han kan si noe mer om.

 

Når man slenger ut påstander slik som dette uten å si noen som helst mer, må man regne med at det blir kommentert. Ba er det absolutt på sin plass å kunne dokumentere det man påstår.

[logget av]

Ring til Olsen hos Sønnak på Forus. Han har arbeidet med batterier omtrent hele livet og kan mye om batterier og båtmarkedet.

Det kan være at en får som hatten passer hvis båt blir nevnt, og hvis noen føler banning er støtende, så er det kanskje bedre å spør etter en annen.

Så spørs det da om en vil høre sannheten, få løst problemet ved å akseptere banningen, eller å slite med batteriene de kommende sesonger også.

 

For noen år siden tok jeg 12 batterier på en returpalle og sprettet dem opp. Ikke et eneste batteri var utslitt eller hadde fabrikasjonsfeil. Alle hadde blitt brukt feil.

Det er flere enn jeg som har gjort slike tester, og resultatene er de samme.

Redigert 10.Mai.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Marwin]

Enig med Haba. (# 140)

Dessuten synes jeg dere snakker litt forbi hverandre.

 

Og hensikten med "oppgaven" i # 136 er hva, Ole Petter??

 

Strengen startet med batteriproblemer hos Lotus for 2 år siden. I innlegg #50 (i fjor) fikk vi årsaken (deffekt celle). I innlegg #86 begynner Ole Petter med sine lange innlegg innen "batteri-vitenskap"... Vel og bra! Lærer mye av slike innlegg, men jeg mener det er unødvendig at TONEN utvikler seg slik! En viss ydmykhet er ikke av det vonde, eller?

Redigert 11.Mai.2008 av Marwin (see edit history)

[logget av]

Enig med Haba. (# 140)

Dessuten synes jeg dere snakker litt forbi hverandre.

 

Og hensikten med "oppgaven" i # 136 er hva, Ole Petter??

Det er en av øvingsoppgavene i et batterikompendium jeg har laget. Hensikten er er å bruke kjente batterifeil med de konsekvnsene disse har for batterier, og benytte denne kunnskapen i å stille den riktige diagnosen i batterisystemer som benytter lukkede celler. (Hvor man ikke har tilgang på å måle syrevekten).

De batterifeilene man får som følge av feil bruk varierer, men det er fullt ut mulig å lokalisere disse feilene hvis man vet hvordan man tester et batteri. Noe av problemet i dag er at man i tillegg får begrensede muligheter for å kontrollere parametre i batteriene, erfarer mer kombinert bruk av batteribanker. Man får i dag batteriskader i forbruksbatterier som man tidligere bare fant i startbatterier på grunn av at utstyret i båtene er annerledes.

I tillegg får man hyppigere kjente skader fordi mange ladesystemer oppgraderes på små batteribanker som ikke har strømbegrensning. Bare i løpet av de fem siste årene har man fått en relativt stor økning i skader som gitterkorrosjon og høy ohmig kortslutning i batterier.

 

Batterileverandørene ligger litt bakpå her fordi disse "nye" og ukjente batterifeilene stadig blir hyppigere.

Noen båter til 10 millioner kroner skifter i dag batterier en gang i året fordi kunnskapen ikke strekker til.

[Otto R]

Mye kjekk batteri teori, men jeg lurer fortsatt.

 

Jeg har 2 forbruks på 115 Ah (2006 modell)og et start på 180 Ah(2002 modell).

Jeg måler 1.24sg - 1.25sg syrevekt på forbruk og 1.26sg på start batteri .Dette er på fulladede batteri på 12.7 volt.

 

Jeg har en utlading fra 12.7v til 12.2v på 3 dager, og eneste strømkilde som står på er et batmeter og en alarm.

Er disse batteriene moden for utskifting ?

 

Jeg lader med en 40 A Victron lader. Farge på batterivann ser klart ut, etterfylte ca 1,5 ltr i vår.

[hifo]

jeg ville målt utlading med tangamperemeter. dumt å bytte batterier hvis det er en jævel som du ikke vet om, som suger strømmen ut av batteriene. eller om en av de du nevner trekker uforholdsmessig mye strøm. eller koble vekk batteriskoa og ved fulle batterier og da måle spenningen etter 3 dager.

[Arnstein]

Mye kjekk batteri teori, men jeg lurer fortsatt.

 

Jeg har 2 forbruks på 115 Ah (2006 modell)og et start på 180 Ah(2002 modell).

Jeg måler 1.24sg - 1.25sg syrevekt på forbruk og 1.26sg på start batteri .Dette er på fulladede batteri på 12.7 volt.

 

Jeg har en utlading fra 12.7v til 12.2v på 3 dager, og eneste strømkilde som står på er et batmeter og en alarm.

Er disse batteriene moden for utskifting ?

 

Har hatt identiske symptomer som deg, også kun med en alarm som drar strøm. Hos meg vart det etterhvert større selvutlanding mellom de to forburksbatteriene. Ved nærmere undersøkelse (syrevektmåling) fant jeg kortslutning i en celle i et av batteriene. Da var det bare å skifte begge to.

 

Alarmer og parallellkopling sliter mye på batteriene og fordrer nøye oppfølging. Bør topplades på landstrøm minst en gang hver 14 dag uasett om du bruker båten eller ikke.

[Joerg Becker]

For noen år siden tok jeg 12 batterier på en returpalle og sprettet dem opp. Ikke et eneste batteri var utslitt eller hadde fabrikasjonsfeil. Alle hadde blitt brukt feil.

Nå ønsker ikke jeg å kast olje på fyren igjen, sett dette forut.

Men spesiellt ang. Sønnak har ikke jeg noen forklaring enn at det er diverse type som bråker.

Jeg mangler også en hver fysisk argument men kan bare fortelle hva jeg opplever/hører fra kundene mine.

 

Det som jeg opplever er klager, og bare det.

I løpet av siste 2 år fantes det en god stykke mer enn ca. 40 tilfelle som jeg har i kundekretsen min bare her i Norge.

Det som folk klager om er komplett batterisvikt innenfor 12 til 18 måneder, kapasitet som mangler,

at batteriene verken danner spenning eller er mottakelig for strøm, osv.

Det som er kurios for meg er at det trekker seg gjennom både bly-syre og Gelbatterier, men at man snakker mindre om AGM.

 

Men i tillegg kommer alt det som man leser om både spørsmål ang. Sønnak og problemer med batteriene dems på forum.

Ser man da på Tyske, Svenske og Norske tilsammen da blir det en fin haug.

Og med det har man ikke enda alle de i sekken som ikke klager eller stiller spørs øffentlig.

 

Uansett.

Jeg for min del hadde noe dumt magefølelse siden lenge (jeg sa det allerede for to år siden her på BP)

og derfor kan ikke jeg anbefale Sønnak for tiden.

 

Nå kommer det sikkert noe innlegg som "Det kan du ikke si så lenge du ikke vet hva problemet er".

 

Yepp, jeg kan fordi jeg installerer ladesystemer siden lenge,

men ha ikke opplevd slik mange diskusjoner som dreier seg om bare en merke før.

 

Og derfor ser ikke jeg det som oppgave å løse batteriprodusentens (DIN/Norm-) problem.

Spesiellt siden at det finnes mange andre produkter, som ikke leverer særlig mange grunn for diskusjoner,

men bare virker som forventet.

 

Jørg

Redigert 27.Mai.2008 av Joerg Becker (see edit history)

[catano]

Hei.

Saftig diskusjon dette hvor jeg ikke skal forsvare den ene eller den andre.

Jeg leser flere steder i tråden at det er refferert til feil bruk av batteriene som gjerne er feilen.

 

Derfor kunne jeg ønsket en forklaring på hvoran en

1 kan bruke batteriene uten at det blir ødelagt ?

2 hvordan en best/ rett kontrolerer batteriene og deres tillstand.?

3 hvordan en riktig lading foregår.?

dette for å kunne oppnå lengstmulig levetid.

mvh

Catano