Maritime ord og uttrykk

[Arild Iversen]

Må si meg enig med Lasse her.

Greit nok at en kutter ut en del "veldig" spesielle ord og uttrykk. slik som skaffetøy, blankiser, bakke opp,  osv.  Det blir gjerne for kunstig.

 

Men en del "basic" ord og uttrykk henger sammen med sikker bruk av båt.

Og for min del ( også seilbåtmann   ) er det helt uaktuellt å erstatte ord som styrbord, babord, akter, forut, hekk, baug, bestikk, dørk, køye, skott osv,osv,  med tilsvarende "landord".

For ikke å snakke om navn på deler og komponenter i rigg og seil.

Istedet for " det derre tauet" heter det eks. genuafallet, kickstrapen, storskjøtet osv.

Enkelt og greit !!

 

De som seiler med meg, kjenner begrepene og vet øyeblikkelig hva vi snakker om, og nye og uerfarne lærer de riktige ord og utrykk.

Dette for at en ikke skal ha to sett med betegnelser på ting og tang ombord.

 

I en kritisk situasjon er samband / kommunikasjon uhyre viktig, og det å snakke samme språk og forstå hverandre er alfa og omega.

 

Omfanget av dette er kanskje ikke likt for alle båtbrukere, men for min del hvor havseilas i åpen sjø over flere døgn av og til er aktuellt, inngår god kommunikasjon som et viktig moment.

 

Dessuten syns jeg som gammel uteseiler at det å ivareta våre maritime tradisjoner inkl. språket er helt ok  .

 

Arild

[Suzuki]

Pokker Lasse, var du involvert i produksjonen av "Stjerneskipet Marco Polo" ?

Husker denne serien som en av de første "voksen" seriene jeg fikk lov til å se på..

 

Suzuki

Denne har du da ikke svart på Lasse !

 

Suzuki

[bliss X]

Pokker Lasse, var du involvert i produksjonen av "Stjerneskipet Marco Polo" ?

Husker denne serien som en av de første "voksen" seriene jeg fikk lov til å se på..

 

Suzuki

Nei desverre.

 

Herrene på bildet er radarparret Bing og Bringsværd. Hadde sikkert vært morro å vært med, i den klubben men ...

[klk]

Hollandsk,- bakboord,  (eller noe slikt) De forskjellige maritime spesialordene, har som regel bakgrunn i engelsk, nederlandsk eller norsk

[kai]

Nå er det riktignok en god del år.....faktisk ikke siden 1973 at jeg sist satte mine bein på broa i tjeneste for Den Norske Handelsflåte.

 

Men med over 100 passeringer gjennom Panamakanalen og et utall besøk i amerikanske havner, har jeg ennå tilgode å høre en amerikansk los som gir deg eks. følgende beskjed : left fifteen,  eller right to one one six.

 

Starboard og port ble benyttet konsekvent og det samme gjorde sjauerne i statene når de rigget bommer og luker for lossing og lasting.

 

Men dette har kanskje forandret seg det og ?

Uansett ...........greie og gode forklaringer her......som alltid  

 

Arild

 

Selv har jeg aldri vært ombord i båt i Amerikansk farvann,  men jeg jobber sammen med

mange kapteiner som har det, og de sier at amerikanske loser bruker de uttrykkene som

brukes ombord i båten de loser, men at de ofte glemmer seg og går over til left/right.

I komunikasjon med taubåter osv. bruker de left/right.

[Poseidon]

......de sier at amerikanske loser bruker de uttrykkene som

brukes ombord i båten de loser, men at de ofte glemmer seg og går over til left/right.

I komunikasjon med taubåter osv. bruker de left/right......

Man skal visstnok høre ganske meget før nesen faller av, men nå ble den plutselig ganske løs  

 

mvh

Poseidon

[kai]

Man skal visstnok høre ganske meget før nesen faller av, men nå ble den plutselig ganske løs  

 

mvh

Poseidon

Behold nesen.  Det er faktisk hva flere erfarne kapteiner har opplevd.

hvis du trenger bekreftelse, spørr noen av dem på "www.smsc.no".

Desuten skader det heller ikke med litt egeninnsats, et yahoo-søk på

"+uscg +right +starboard" vil gi:

 

USCG Rules of the Road Questions: Master's License ( BOOK 1 - June 2001 Edition)`  

USCG Rules of the Road: Master's License. 1: INLAND ONLY You are navigating in a narrow channel and must remain in the channel for safe operation. ... course to the left, and pass starboard to starboard. c. one short blast, alter course to the right, and pass port to port ...

www.jule-iii.com/cgi-bin/uscg/uscg.pl?Book=1&mode=All& - 486k - Cached - More pages from this site

 

Boston Towboat  

... Official USCG Captain's Test. ... course to the left, and pass starboard to starboard. one short blast, alter course to the right, and pass port to port ...

www.bostontowboat.com/Pages/USCG/test.htm - 525k - Cached

Navigational Aids Contd  

A Boating Safety Course For Boater In Oregon ... The "3R" rule "Red, Right, Returning" is the essential rule ... red aids to the starboard ( right) side and green aids ... top, keep to the right (starboard) since this indicates the ...

www.boatinged.com/course/lesson-4/l4-p08.html - 7k - Cached - More pages from this site

 

Det ser ut for meg som om det hovedsaklig er rorordrer og kursendringer som gies med left/right, og at port/stbd brukes om fartøyets side.  

 

Likevel høres det litt rart ut for meg med "give full right rudder" og "alter course to the right"!

 

Legg også merke til at under "Boston Towboat" står "(starboard)" i parentes  ,

og desverre også "(left)"

 

For meg høres det veldig rart ut med right/left ombord i en båt, da jeg har tilpasset meg

norske sjøfolk og faktisk ved en feiltagelse en gang (tilfeldigvis ikke min) har fått komentaren

"du mener andre babordsia!" når det va snakk om "høyre".

 

Port/stbd er en vanesak, og jeg klarer ikke helt å se at det skal være noen forskjell på

på begrepene port -  left.  Man bruker det som har størst sannsynlighet for å bli

oppfattet riktig.  

Likevel må jeg si at jeg ble veldig forbauset når kona etter 18 års båtliv sa at det var enklere

med styrbord/babord fordi styrbord var der jeg satt og styrte!

En komentar litt lengre opp i tråden gikk ut på "Hva skjer om dere er ombord i en båt

med rattet på "feil side", og det er jo et åpent spørsmål, men i denne familien har det

aldri vært noe problem.  I løpet av 18 år har vi hatt bare to båter.  En 17" Scorpi og

en 24(,5) "Nord West 741".  Desuten tror jeg aldri jeg har sett en båt med styring på

"venstre" side, selv om de kanskje finnes.

 

Men, port/stbd eller left/right, båtlivet er veldig trivelig, og vi brukte å kjøre 800-1000 timer

i året.  Nå sier timetelleren 5200 timer (Jeg er sikker på at den har vært utkoblet store deler

av de 15 årene før vi kjøpte den.)  Nå starter den ikke uten at vi kjører dieselvarmeren

i 10 minutter først(, men virker upåklagelig etterpå), så vi kjører ikke mere enn 5-600 timer

i året, og tenker oss godt om før vi "bruker opp" det "dyre dyret nede i bunnen".

[Jens_P]

 Desuten tror jeg aldri jeg har sett en båt med styring på

"venstre" side, selv om de kanskje finnes.

Det blir en liten avsporing av tråden dette. Venstre-ratt var mer utbredt dengang trebåter dominerte lystbåtflåten. Men også dengangen var styreposisjon på styrbord side dominerende (for motorbåter med rattstyring   ).

[Krapyl]

Nå er det vel slik at styrbord, babord, forut og akterut er sider på båten.

Når man for eksempel kikker akterover og skal beskrive en situasjon for en annen ombord, er det jo naturlig å si " Ser du den båten til høyre for den staken?". Eller "sololja ligger til venstre for VHF'en".

 

I USA er det to skoler. Disse som er utdannet ved akademi eller universitet bruker konsekvent Port/Starboard. De som har tatt sine papirer ved selvstudium og eksamen hos USCG bruker mest Left/Right.

[Poseidon]

.... Behold nesen.....  

Hei Kai,

 

Det var da jo bra  

 

Men det ser ut for at du kanskje ikke registrerte hva jeg hadde uthevet i sitatet, og hva det var jeg hadde risikert nesen på? Det var losene som angivelig "ofte glemmer seg". Akkurat det fant jeg nemlig høyst usannsynlig; at de skulle glemme seg mht styrbord/babord og derfor gå over til å begynne å bruke høyre/venstre.

 

Opp gjennom årene har jeg hatt kontakt med et ukjent antall loser, og det skal heller ikke stikkes under en stol at enkelte har vært så fulle at de knapt visste hvilken båt de befant seg ombord i, men at de skulle "glemme seg" mht styrbord/babord  -  det ville være nytt for meg.

 

- - - -

 

Når det gjelder høyre/venstre som rorkommando, da behøver jeg ikke gå langt etter bekreftelsen. Ombord i veteranskipet "ROGALAND" fra 1929, som jeg har seilt en hel del med de siste 15 årene, der står nemlig "HØIRE" og "VENSTRE" preget inn i ved rorindikatoren på rattsøylen. www.gamlerogaland.no

 

Ikke nok med at det er preget inn en gang, men der er også laget et ekstra messingdeksel til å legge over tekstene og feste med et par skruer,  og på dette dekslet er preget inn "VENSTRE" og "HØIRE"  -   altså motsatt av det originale!

 

Jeg går ut fra at dette har sammenheng med det som kalles "Den nye rorkommandoen" og som alle som har seilt noen år har sett oppslått i styrehuset på norske båter. Foranledningen var en eller flere ulykker som skjedde som en direkte konsekvens av at rorkommandoen ble misforstått.

 

I tidligere tider hadde man med arv fra seilskutene en praksis som innebar at man gav rorkommando basert på hvilken vei man førte rorpinnen. Altså: førte man rorpinnen mot styrbord, da svingte rorbladet og dermed fartøyet mot babord. Denne "rorpinnekommandoen" fulgte med over til rattstyringen og førte som nevnt til misforståelser.

 

Derfor var essensen i oppslaget om "Den nye rorkommandoen" at ordrene som ble gitt til rormannen skulle reflektere hvilken vei rorbladet, og dermed fartøyet" beveget seg.

 

- - -

 

Når det nevnes høyre og venstre i forbindelse med taubåter, så må jeg bare innrømme at det er meg fullstendig ukjent. I de tilfellene jeg har vært borti, både som taubåtskipper og ellers, så har det vanlige vært styrbord/babord. I noen tilfeller velger man imidlertid for å unngå misforståelser å gi taubåtene ordre basert på himmelretninger; altså trekk nordover/sørover/østover/vestover . . . .

 

- - - -

 

Passeringen av sjømerker, med referanse til styrbord / babord er en stadig kilde til misforståelser, og det blir jevnlig påpekt i mine kurs. Hvis noen vil gå "på styrbord side av den staken"   -   da får de beskjed om at stakene har hverken styrbord eller babord. Et klarere uttrykk er å si: "ta staken på vår babord side"   -   det kan nemlig ikke misforstås.

 

- - - -

 

Ellers hører man jo litt av hvert opp gjennom tidene, og en av min fars favorittsitat var etter ham som forklarte at "hammeren ligger rett innenfor den søndre styrehusdøren"   -   nå var det riktignok sjelden at det fartøyet var ut, "men alligavel" som vi sier i Stavanger.

 

mvh

Poseidon

"hobbyfilolog"

[880]

Selv om det er en del år siden jeg mønstret av har jeg en tendens (som oftes) å bruke maritime utrykk, dørk, skott, dekk, skaffing, osv..  dette selv om jeg ikke er ombord.

Gammel vane vond å vende.

[Syvert]

Vet ikke om jeg vil kalle det provoserende, men jeg mener Batdilla og Syvert tar for lett på dette.Hvordan skal man seile med mannskap uten at de har kjennskap til en del maritime ord? Det finnes ikke gode erstaninger for en del maritime ord, så vokabuleret må nok utvides litt mer enn styrbord. Mulig dette gjelder i større grad ombord i seilbåter enn i motorbåter, men jeg synes Syvert  som jobber for en organisasjon som skal representere alle båteiere må tenke litt videre og bredere.Jeg skiller her mellom mannskap og passasjerer. Lasse

Hei Lasse,  

Jeg arbeider for et inkludernede båtliv og ikke et ekskluderende. Hvis det å bruke såkalte sjømannsuttrykk virker ekskluderende på nye båtfolk, mener jeg at man bør unngå å bruke slike uttrykk hvis de bare skal brukes for å vise at man er en "skikkelig" sjømann (i motsetning til han/hun som kanskje er helt uerfaren). Det kan oppfattes som en måte å hovere på som jeg ikke er har særlig sans for.  Jeg hører f.eks. fremdeles mange som bruker betegnelsen "draft" på sjøkart for å vise at de er skikkelige "sjøfolk". Jeg er imidlertid helt enig med deg i at i denne sammenhengen er det viktig å skille mellom mannskap og passasjerer!

Hilsen Syvert  

[JanS/EIR]

Honnør til Syvert for å framheve en inkluderende holdning! Den bør vi alle legge oss på minnet, vi har alle vært nykommere i båtlivet engang.

Enig i at å bruke spesialuttrykk for å "hovere" over andre er en vederstyggelighet. Men det er noe med tradisjoner her, det å ta vare på en arv for å si det litt høytidelig. Og som i mange andre sammenhenger så er vel litt av poenget med å delta i et miljø at man er villig til å lære noe nytt? Det avgjørende her er vel at (vi) eldre lærer bort på en hyggelig og inkluderende måte!

mvh

Jan S

[Syvert]

Honnør til Syvert for å framheve en inkluderende holdning! Den bør vi alle legge oss på minnet, vi har alle vært nykommere i båtlivet engang.

Enig i at å bruke spesialuttrykk for å "hovere" over andre er en vederstyggelighet. Men det er noe med tradisjoner her, det å ta vare på en arv for å si det litt høytidelig. Og som i mange andre sammenhenger så er vel litt av poenget med å delta i et miljø at man er villig til å lære noe nytt? Det avgjørende her er vel at (vi) eldre lærer bort på en hyggelig og inkluderende måte!mvhJan S

Nemlig!

Hilsen Syvert  

[Gunga Din]

Hej på er!

 

Det beste er o kalle saker vid dess rette navn !

 

det er enklast för alle og minst chans för missförstånd..........men det förutsetter att man kan

og känner till alla navn! vilket inte alla gör!

 

Jag tycker att sådant her det ger seg självt, man merker ju ganske snart var man skall

legge nivån, alla skall ju känna seg velkomna ombord!

 

har man med 'passagerare' så blir det litt mer förklaring självfallet..................

 

 

ett minne jeg aldrig glömmer var en jente en gang som frågade......

 

-varför har alla segelbåtar sådana der store 'trådruller'  ????

 

-'trådruller' tenkte jag, jag hade aldrig sett några trådruller.............

 

-ja dom her så pekade hun på en winch !

 

[Krabben67]

Hei, jeg har jobbet en del på båter(som ligger i dokk på ABB) og det er en "plass" på båten som jeg har lurt på hvordan har fått "navnet" sitt. Og det er BAKKEN. Har ofte fikset saker og ting FRAMME på BAKKEN.

Høres jo litt rart ut spør du meg. Bakken burde liksom være bak.

Noen som har en forklaring på dette navnet? Hadde vært så kult og komme på jobb med fornyet kunnskap om akkurat det.

[OT-flyktning]

Vet ikke om det er en sammenheng: i tysk sjømannslatin er en 'backskiste' stuerommet under benkene i cockpitten

[Astor]

Enig med Syverts om å la de "nye" i båtfamilien få bruke sine egne ord. La de rygge båten osv. Maritime utrykk kommer etthvert som de blir varme i trøya. Vi begynte også på null en gang.

[Arnstein]

Ser på en annen streng, som har sporet av, hva som er den korrekte maritime benenvelsen for føring av båt.  Å kjøre båt er vel det mange vil si ved å føre en båt.  Det er det første mine gutter vil si, fordi de ikke lever i et miljø med maritim terminologi (hjelper lite om faren har saltvannsstriper på trøya eller lukter makrell). Ut fra min kunnskap heter det vel:

• å seile en seilbåt
• å føre en motorbåt
• å gå en led
• å styre etter en kurs

Hilsen en som ønsker å holde uttrykkene i hevd.

[OT-flyktning]

Jeg har et problem med faguttrykk på engelsk. Skriver en del på engelsk og når det gjelder 'båthavna' så er jeg veldig usikker. Litt av den usikkerheten gjelder forøvrig også de norske uttrykken:

 

Hva er forskjellen mellom de engelske ord:

 

- marina

- slip

- harbour

 

Jeg er jo klar over at jeg ikke ville kalle Rotterdam containerhavn som 'marina', men

 

- hva er en gjestehavn på engelsk (når den f eks ikke har utsettingsmuligheter)?

- hva er en båtforeningshavn - uten kommersiell interesse: en marina?

 

osv.

 

[Marwin]

Hei, jeg har jobbet en del på båter(som ligger i dokk på ABB) og det er en "plass" på båten som jeg har lurt på hvordan har fått "navnet" sitt. Og det er BAKKEN. Har ofte fikset saker og ting FRAMME på BAKKEN.

Høres jo litt rart ut spør du meg. Bakken burde liksom være bak.

Noen som har en forklaring på dette navnet? Hadde vært så kult og komme på jobb med fornyet kunnskap om akkurat det.

Og hva med "poppen"?

Og hvordan er pulpit og pushpit oppstått??

[Herman]

Jeg har et problem med faguttrykk på engelsk. Skriver en del på engelsk og når det gjelder 'båthavna' så er jeg veldig usikker. Litt av den usikkerheten gjelder forøvrig også de norske uttrykken:

 

Hva er forskjellen mellom de engelske ord:

 

- marina

- slip

- harbour

 

Jeg er jo klar over at jeg ikke ville kalle Rotterdam containerhavn som 'marina', men

 

- hva er en gjestehavn på engelsk (når den f eks ikke har utsettingsmuligheter)?

- hva er en båtforeningshavn - uten kommersiell interesse: en marina?

 

osv.

 

Slik jeg har forstått (og praktisert) det på andre siden av Nordsjøen:

 

I en marina bør du forvente en del fasiliteter, f. eks. en slipp. Det vil alltid være flytebrygger, og de har endel plasser ledige for gjester. Og de har et servicebygg med dusj/toalett og ofte vaskemaskiner. Det vil antagelig også være 24 timers vakthold. De fleste (alle?) marinaer er kommersielt drevet. De kalles ofte for "<Stedsnavn e.l.> Yacht Haven", men jeg er litt usikker på hva som egentlig ligger i det .

 

En harbour er mye enklere. Du finner ikke flytebrygger, og må ofte ankre eller ligge utenpå en vegg eller en annen større båt. De store tidevannsforskjellene i Storbrittania gjør dette til en mye dårligere havn for lystbåter enn en marina. De er primært laget for den kommersielle flåten, men de behøver ikke være så store. Ofte er det bare et lite innhuk på en værhard kyst. Gjemt bak en gedigen betongvegg.

 

En slip er vel bare en utsettingsrampe for båter. Den kan du finne sammen med eller separert fra både en marina og en harbour.

 

Ut fra dette vil jeg oversette "Gjestehavn" med "marina" eller "Yacht Haven". En båtforeningshavn uten kommersiell interesse vil jeg kalle en "harbour".

[Krapyl]

Og hva med "poppen"?

Og hvordan er pulpit og pushpit oppstått??

Poop kommer via Engelsk fra Gresk.

Løftet del av akterenden på en båt.

 

Pulpit kommer via Engelsk fra Fransk. Betyr prekestol.

 

Pushpit er det ikkenoe som heter.

[Walter_S]

....Pushpit er det ikkenoe som heter.

Vel, likevel brukes ordet pushpit, på engelsk, eller aft-pulpit, som det vel egentlig skal hete? Kjært barn har mange navn?

[Herman]

Jeg har alltid tenkt på pulpit som noe du kan dra i, siden den står foran (Pull = Dra) Da er det for meg logisk at Pushpit står akter (Push = Dytte) Hvor lett det er å dra/dytte en båt på et par tonn er en helt annen sak.