Hifo 29, ombygging til tunnel

[Mulligan]

Den skal være skarp.

Ellers kommer Coanda og tar deg.

[hifo]

coanda ????? er det farlig? kan båten bli dratt rett ned da?? roalbj , er det strømningene over forlengningen du tenker på ?

[Nemo]

Så rett avslitning som mulig i underkant av flapsen.

 

Coanda - jetmotor?

[hifo]

som det virvelløse encellede dyret jeg er, så må jeg spørre om det blir det samme om forlengningen blir støpt som en planke med bare avstivninger , eller bør ¨jeg støpe hele som en lang trekant?? altså en liggende planke og en planke som skrår fra bakre kant av støpen, og opp og inn til akterspeilet?+

[roaldbj]

coanda ????? er det farlig? kan båten bli dratt rett ned da?? roalbj , er det strømningene over forlengningen du tenker på ?

Ja , det var Caonda effekten jeg tenkte på, se eksempelvis Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Coanda_effect . Jeg har ett eller annert sted i hodet - dersom det finnes - noen erindringer om at hele finner slik du tenker å støpe vil kunne gi noen utilsiktede effekter, men det er ikke sikkert om det vil gjelde i dine fartsområder. Det vil derfor være gunstig om du sammenligner sidefoto med og uten det ekstra påbygget. Jeg har fundert endel på ideen din. For det første opprettholder jeg kommentaren om at du har gjennomført et spenstig prosjekt. Men jeg ser noen momenter som kan være verd å tenke over med en forlengelse av bunnpartiet uten overbygg. I medsjø, vil bølgene kunne få et godt grep og også kunne bidra til broach, se påny Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Broach_(sailing)

[hifo]

mener du sidefoto på land?? eller under fart i sjøen ? uansett må den jo bygges føør jeg kan ta foto av det..hva om jeg lager en litt høyere vegg fra bakenden av støpen og opp da .. blir jo endel skrådd uansett da jeg ikke vil over badeplattformen med den..nei ved litt ettertanke så tror jeg kansje disse uønskede effektene ikke er så mye å bekymre seg over .. mulig litt snodig oppførsel en sjelden gang men tror i det store og hele at det ikke blir noe fremtredende problem.. men synes du jeg burde bare forlenge flatene på utsiden av tunellen ?? dvs ca en breddemeter på hver side av tunellen?? har og tenkt litt på å forlenge bare tunnellen med en liten nedvinkling , da vannet fra propellen kommer litt høyere oppunder plattformen der, enn på siden av tunnellen....veldig interessert i svar ,selv om jeg ikke forstår coanda effekten . da slik engelsk blir litt tungt for meg :-(

[Nemo]

Hei.

Coanda-effekten virker slik at vannet vil følge en flate selv om den er krommet. Dersom avslutningen av flapsen er avrundet i underkant, vil dette redusere effekten av flapsen og dermed farten. Hvor mye dette kan være er avhengig av hvor stor avrundingen er, derfor skal avslutningen av flapsen (kanten) være skarp.

 

Samme effekten hjelper til med å få god styring dersom roret har en riktig profil. Rorets profil vil da gjøre at det blir mindre friksjon mellom vann og ror. I dokumentarkivet finner du beregning av rorprofil etter hvort stort ror du har.

 

Ser du tenker på å ha en vegg i bakkant, det går sikkert bra bare du har i tankene at avslutningen under må være kvass. Du må jo og ha noe å feste flapsene i.

 

Vil forlenging av tunnellen komme i konflikt med roret, i så fall må du vel gjøre den mindre. Mener det er best å beholde retningen på tunnellen lik den bunnen av båten har eller kanskje litt mindre. På bildet så det jo ut som du har fått en flott utforming av tunnellen, så det ser jo ut for at du har øye for hvordan formen bør være videre også.

[roaldbj]

Jeg har spurt noen byggere av båter og spesielt av ror om i hvilken hastighet Coanda-effekten trer inn. Er det noen beregning av dette? Eksempelvis er det ved utforming av ror til motorbåter noen produsenter som velger dråpeform, mens andre er flate. Har dråpeformen noen gunstig effet, og i så fall ved hvilken hastighet?

[hifo]

nei roret vil ikke komme i konflikt med tunellen.. eneste grunnen til at jeg tenkte en bitteliten nedvinkling av tunellen , var at jeg somsagt synes vannet fra propellen kommer ut litt høyt på akterspeilet..altså tror en 2-3 grader der ville utgjøre en ganske stor differanse.. men det er vel ikke noe å tulle med . frister mest og ta hele bredden en fot ,, medregnet tunnell..

[Nemo]

Når det gjelder Coanda og ror, kom jeg over noe litteratur som blandt annet kom inn på utforming av ror og her var dråpeformet ror nevnt som en god løsning.

Mannskap som hadde oppevd båter som hadde gått rund grunnet kraftig vind hadde påstått at roret ikke virket. I ettertid fant man ingen feil å¨roret og forklaringen her var at ved stor fart ned en bølge ville roret kavitere med et flatt ror og dermed dreiet båten tvers og gikk rundt.

 

Ut fra tips jeg fant laget jeg et lite dråpeformet ror som jeg testet, samt et flatt ror for å sammenligne med. Etter som farten øket vat det vanskelig å få god observasjon, men det flate roret skulle ikke ha mye vinkel før det kaviterte, selv få fart under 12 knop. Klarte ikke å se kavitasjon på det andre roret, men som sagt var det ikke mulig å se sikkert over 15 knop.

 

Gjorde også en test med å holde roret mot en vannstråle. Ved å teste hvor stor friksjon roret har i denne vannstrålen gir det en indikasjon på hvordan det virker i vannet. Hvis du ser på ror-profilene Ingar har lagt inn i dokumentarkivet virker det ganske lik mitt ror.

 

[roaldbj]

Interessant Nemo. Jeg hadde aldri forestilt meg at kavitasjonseffektene allerede kan inntre under 12 knop. Men fremdeles er det vel flere norske båtprodusenter som leverer tradisjonelle flat-ror på båter som har fart som overstiger 12 knop. Jeg lurer på hvor mange modellforsøk norske båtprodusenter gjennomfører.

[hifo]

er dette virkelig noe jeg trenger bekymre meg over?? er ikke de fleste ror av den enkle rette typen??

[roaldbj]

Nei, flere og flere produsenter av ror bruker "dråpe" formen. Anbefaler at du går rundt i havna di og ser på nyere ror. Det er så og si hos store internasjonale produsenter slutt med flat-ror, og disse er erstattet med varianter av dråperor.

[logget av]

Norskprodusert Servogear er et komplett system hvor propellsystem og ror tilpasses skrogtunnellen. Servorgear er da med på å beregne tunnelen til skroget.

Dette bildet er fra en 24 meter katamaran klasse for 180 passajerer og går ca 30 knop. MTU motorene er nedjustert til ca 2x900 Hk hvis jeg ikke husker helt feil.

Virkningsgraden på dette propellsystemet ligger på 75-80% i et fartsområde 30-50 knop.

Legg merke til profilen på roret og hvordan en pakning på roret tetter gapet mellom nedre kant på ror og konen bak propellen.

 

 

Link til servogear på Rubberstadneset.

http://www.servogear.no/pages/front.aspx?nr=2

[hifo]

er det da bare å lage et dråpeformet ror, sålenge det er symetrisk?? eller er det også mange variabler å ta hensyn til ang tykkelse høyde osv? har vel ikke noe å si på farten på båten min dette? hvis det virker ok , er det da noen grunn til å lage nytt ror? masse spørsmål dette..............:-)

[Nemo]

Interessant Nemo. Jeg hadde aldri forestilt meg at kavitasjonseffektene allerede kan inntre under 12 knop.

Jeg må jo si at jeg ble overasket når jeg så at kavitasjonen var synlig ved så liten fart. En annen effekt jeg merket var at et flatt ror ble tungt å gi et lite rorutslag etter som farten øket. Det profilerte roret var lett å gi et lite rorutslag og ble tyngre etter hvert som utslaget ble større. Har du sett på profilen i dokumentarkivet, du kan laste ned en Excel fil og se på profilen. Du kan også legge inn andre tall for størrelse av ror og profil.

 

Har nettopp hatt en flytur til Oslo. For moro skyld ser jeg da hvordan man tenker aerodynamisk utforming på fly, der er det ikke snakk om flater uten at de er profilert.

[Nemo]

er dette virkelig noe jeg trenger bekymre meg over?? er ikke de fleste ror av den enkle rette typen??

Hvis du tenker på om båten vil "miste" roret og kanskje gå rundt, så er det helt avhengig av i hvilke værforhold du bruker båten. Men lystbåter har også opplevd å surfe på en bølge og så har de mistet kontrollen over båten for at den ikke vil lystre roret. Har da hørt kommentarer om at roret sikkert var opp av sjøen. Det kan like godt være at roret kar kavitert.

 

Som regel går det bra med båten og kapteinen har bare fått en støkk. Blir kanskje mer forsiktig med å utfordre store bølger.

 

Du har sikkert rett i at de fleste har flatt ror, men det betyr nok ikke at det er best for båt og mannskap. Var innom Sabb Motor for en måned siden og der stod en helt ny ca 40 fot båt på land. På denne var det montert et flott profilert ror. Så jeg jeg kunne bedømme var profilen helt lik den Ingar har lagt inn i dokumentarkivet. Det var en liten plate på toppen av roret, bredden var ca halvparten av kaviteringsplaten til et hekkaggregat, eller kanskje litt mindre.

Redigert 4.Oktober.2007 av Nemo (see edit history)

[Nemo]

Nei, flere og flere produsenter av ror bruker "dråpe" formen. Anbefaler at du går rundt i havna di og ser på nyere ror. Det er så og si hos store internasjonale produsenter slutt med flat-ror, og disse er erstattet med varianter av dråperor.

Har også lagt merke til at disse rorene er å finne på flere båter nyere båter. Et hekkaggregat er jo alltid utformet på denne måten.

 

Har også set på ror på eldre snekker i vårt område og der har jeg funnet mangle av disse båtene med et flott profilert ror. Har mistanke om at det er konkuranse som har spilt mest inn når mange produsenter har droppet profilert ror.

[Mulligan]

Et plateror vil i alle tilfeller være dårligere enn et godt profilert ror. Plateroret vil stalle og miste effekten sin på sugesiden med en gang det blir belastet og dermed miste omtrent halve effekten. Platen på toppen av roret som blir nevnt ovenfor er en winglet. Det hindrer trykk og sugesiden på roret i å "kortslutte". Den hindrer vannet i å strømme fra trykk til sugesiden.

[Nemo]

er det da bare å lage et dråpeformet ror, sålenge det er symetrisk?? eller er det også mange variabler å ta hensyn til ang tykkelse høyde osv? har vel ikke noe å si på farten på båten min dette? hvis det virker ok , er det da noen grunn til å lage nytt ror? masse spørsmål dette..............:-)

Hvis du ser på linken til Servogear som Ole Petter har lagt inn, så han man vel slutte seg til at det er den totale løsningen med å få optimale forhold for vannstrømmen som gjør dette til et godt konsept. Tunnell, formen på propellnav og brakett viser vel at det er her man kan hente gevinster. For ikke å glemme selve propellen. Roret var det ikke flere detaljer om og jeg var usikker på formen ut fra bildet.

 

Mulligan, det virket som det var slik du forklarer at platen på toppen av roret skulle virke. Den var for liten til å kunne bidra som flaps. Det kan jo virke som om en slik løsning vil bli mer effektiv for å få propellstrømmen til å skyve båten fremover. Kenner du til at den også har en slik virkning?

Redigert 4.Oktober.2007 av Nemo (see edit history)

[Mulligan]

Ikke som sådan, men wingleten bidrar til at man kan ha et mindre ror og derved mindre drag.

[Nemo]

Ikke som sådan, men wingleten bidrar til at man kan ha et mindre ror og derved mindre drag.

Størrelsen av roret er jo absolutt noe å ta med. Jeg har hengende ror og på det profilert roret mitt fann jeg en sprekk i toppen. oppdaget heldigvis før det skjedde noen skade. Et mindre ror får jo mindre belastning i toppen og en plate der gir også ekstra styrke. Så dette var et godt tips for meg.

[Mulligan]

Sånne "antikortslutningsduppeditter" brukes i mange sammenheng.

 

Som i dysepropell. Mer skyvekraft ved mindre propell. Schottel leverer fri propellere med winglet.

Noen seilbåter har det i form av vingekjøl.

Du finner det også på tråldører.

[Nemo]

Hei Hifo.

 

Regner med du er i gang med å bygge flaps på båten nå.

 

Så du artikkelen av Amble der han beskriver effekten av interceptor? Dette så jo spennende ut og virker mer robust. Kanskje det blir bedre enn flaps?

[hifo]

NEI , DET LIGGER 70 CM MED SNØ DER JOBBEN SKAL GJØRES :-(ops blir når snøen nesten er borte om noen uker.. hvor ser jeg denne beskrivelsen av amble?