Jorde skroggjennomføringer, eller ikke?

[Hallaron]

Et evig tema, og jeg vil gjerne løfte denne diskusjonen en gang til. Jeg holder på å skru sammen båten igjen, etter å ha demontert slanger, ledninger innredning o.l. i denne forbindelse gjør jeg meg noen tanker om tæring og skroggjennomføringer:

 

For at galvanisk tæring skal finne sted må det være en sluttet krets. dvs at strømmen kan gå i en sløyfe. Man blir rådet til å jorde alle skroggjennomføringene i båten. De skal jordes til sinken(e) slik at disse ofrer seg istedenfor skroggjennomføringene. Om man lar vær å jorde skroggjennomføringene, vil det ikke foreligge en sluttet krets og tæring kan ikke forekomme, teoretisk. Det kan imidlertid gå krypstrømmer langs et fuktig innerskrog, eller i et dårlig ledningsnett, og tæringen kan allikevel finne sted.

Nå har jeg ganske god kontroll på ledningsnettet og forhåpentligvis skal det vært tørt inni båten, når den settes ut. Jeg driver derfor og veier for og imot.

 

Om jeg legger jordkabel mellom alle skroggjennomføringene og jorder den videre til jord i båten og en utvendig sink, skulle alle mine skroggjennomføringer være sikret, eller? Men om jeg f.. i disse ledningene som i utgangspunktet er med på å lage en lukket krets der det ikke var noen fra før (forhåpentligvis) Legger jeg jo opp til galvanisk korrosjon.

 

Hva gjør dere andre? - Tanker inspill og meninger mottas med takk..

[Wicma]

Hva med plastgjennomføringer så kan du skippe jordledningene.

[Espen C]

Hva med plastgjennomføringer så kan du skippe jordledningene.

 

Dette hadde jeg aldri turt å bruke under vannlinjen ihvertfall :nono:

[vivvi]

Dette hadde jeg aldri turt å bruke under vannlinjen ihvertfall :nono:

 

Er veldig enig i dette Espen C.

 

Jeg har alle mine skroggjennomføringer (syrefaste og under vann), alle syrefaste tanker osv. koplet sammen i et sammensurium ut i to sinkanoder på båten. Vet ikke om dette har noen effekt, men ble rådet til å gjøre det i tilfelle tæring skulle oppstå. Treverket i en trebåt hadde vistnok ikke bra av det. Slik det ser ut nå, er det ingen tæring verken er eller der. Bare bytte begge anodene hver vår.

 

Vivvi

[Hallaron]

joda - det med plast er sikkert noe man kan diskutere, men denne gangen er det ikke aktuelt. Denne gangen er det metall som gjelder...

 

Vivvi, når du skriver at det ikke er noen tæring da er det skroggjennomføringene du snakker om, ikke sant? Sinkene blir spist ?

Redigert 17.April.2007 av hallaron (see edit history)

[vivvi]

Sinkene blir spist så det holder. Er akkurat nok med to anoder så i år vurderer jeg en tredje.

Gjennomføringer og kraner kan jeg ikke se noe på.

[Hulda]

joda - det med plast er sikkert noe man kan diskutere, men denne gangen er det ikke aktuelt. Denne gangen er det metall som gjelder...

 

Vivvi, når du skriver at det ikke er noen tæring da er det skroggjennomføringene du snakker om, ikke sant? Sinkene blir spist ?

 

 

Hvis du vil kutte ut begrepet 'jorde', så er det greit. Kople sammen alle gjennomføringer som ikke har forbindlese til batteri eller annen strømfører med en utvendig anode. Den er bedre.

[vivvi]

Hvis du vil kutte ut begrepet 'jorde', så er det greit. Kople sammen alle gjennomføringer som ikke har forbindlese til batteri eller annen strømfører med en utvendig anode. Den er bedre.

 

Flisespikkeri

[roaldbj]

Hvis du vil kutte ut begrepet 'jorde', så er det greit. Kople sammen alle gjennomføringer som ikke har forbindlese til batteri eller annen strømfører med en utvendig anode. Den er bedre.

 

Jeg ble litt usikker på dette svaret.

 

I en annen tråd:

 

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopi...6&hl=anoder

 

oppfatter jeg at Hulda advarer mot sammenkobling av en anode plassert akter med innvendig kabel eksempelvis helt frem til baugpropell.

 

Jeg hadde tenkt å legge en 35 kvmm jordledning (dvs en merket gul/svart) fra en 3 kg anode jeg har på akterspeilet og fremover i båten, og forgreninger til alle skroggjennomføringene.

 

Hu7ldas siste svar kan tolkes som at dette er greit?

[Gunga Din]

Jeg hadde tenkt å legge en 35 kvmm jordledning (dvs en merket gul/svart) fra en 3 kg anode jeg har på akterspeilet og fremover i båten, og forgreninger til alle skroggjennomføringene.

 

Hej roaldbj

 

jag har valt att ikke göre dette......då skall man vara sikker på att metallen/legeringerne er identiske i alle genomföringer

annars har man ju själv startet en galvanisk prosess.........

[Naurstad]

Holder på å flytte alle skroggjennomføringer og skal samle alle innenfor o,5 kvm. Rundt disse skal jeg støpe en vanntett kasse med innspeksjonsluke. Hvis en gjenomføring ryker vil vannet bare komme inn i kassen.

Angående tæring, Før hadde jeg jordet to av totalt 5 gjenomføringer. De som var jordet til minus (gods) var full av grønn irr, de andre var det ingenting på, så jeg ville ikke jordet gjennomføringene hvis du har minus til jord. Har du derimot en dobbeltisolert krets hvor minus ikke går til gods vil sikkert jording av gjennomføringene være riktig å gjøre.

[Hulda]

Jeg ble litt usikker på dette svaret.

 

oppfatter jeg at Hulda advarer mot sammenkobling av en anode plassert akter med innvendig kabel eksempelvis helt frem til baugpropell.

 

Jeg hadde tenkt å legge en 35 kvmm jordledning (dvs en merket gul/svart) fra en 3 kg anode jeg har på akterspeilet og fremover i båten, og forgreninger til alle skroggjennomføringene.

 

Hu7ldas siste svar kan tolkes som at dette er greit?

 

Huldas svar er: Det er greit. Dog: Hold kabelen unna enhver tilkobling som leder til motoren. Pass på at alle gjennomføringene som er tilkoplet ligger omtrent likt i spenningsrekka.

 

Du leser meg feil når du mener at jeg advarer mot det. Men jeg ville ikke koplet baugpropellen inn på den lederen. Det å kople, bevisst eller ubevisst, et batteri inn i kretsen er det vivvi kaller flisespikkeri og det samme som ga Naurstad en grønn opplevelse.

 

Hvilken farge kabelen har spiller ingen rolle, men den bør vel være av litt romslig kvadrat, kanskje omlag 6 kvadrat. Det er ikke rare spenningen som skal flyte der. Hulda har en anode sveiset til sjøvannsinntaket. Innvendig strekker det seg en leder festet med slangeklemmer til alle rørdeler i sjøvannskretsen som er av 'kritisk' karakter. Jeg tok ut den borteste biten i fjor. Etter 4 år hadde den rustfrie rørbiten fått et lag sink. Rampesveiser som burde ha rustet var like fine. Eller like ille som den gangen jeg sveiset dem, kan man vel heller si.

[solbris]

Kvifor er du så redd fpr plastikkgjennomføringer ? Det må no vera meir risikabelt med halvgamle metallgjennomføringer som er så opptærte at du berre kan gje dei eit lite kakk, så går dei i oppløysning.

[Hallaron]

Hvis du vil kutte ut begrepet 'jorde', så er det greit. Kople sammen alle gjennomføringer som ikke har forbindlese til batteri eller annen strømfører med en utvendig anode. Den er bedre.

 

Joda jeg kan da godt kutte ut dette begrepet, men på den gode siden så det ut til at du forsto meg uansett.

 

Slik det er i dag er det en propellakselsink og ikke noe mer på anlegget. 230 volt jording kommer i båten via en galvanisk sperre, den er videre jordet i en slik porøs plate man skrur på utsiden av båten som jeg aldri husker navnet på. Her er 12V minus (ikke jord!) også koblet. Og det hele er koblet til motoren, som har sink på propellakselen. Hvor god elektrisk forbindelse det er mellom selve motoren og propellakselen har jeg ikke testet, jeg er uansett i tvil om den ene sinken på 100-200 gram eller så er nok til å jorde hele anlegget, særlig siden jeg gjerne vil ha kjøleboks, vv tank og batterilader stående på når jeg er borte fra båten. Sinken på motoren har tydeligvis ofret seg noe, men om den er et eller 5 år gammel aner jeg ikke, da jeg ikke kan komme i dialog med selger av båten.

 

Det du sier er at jeg i tillegg til den eksisterende anoden burde sette på en til. Denne anode nr 2 skal da kobles til alle skroggjennomføringer. I Nigel Calder sin bok sier han noe om at denne skal være innen rimelig fysisk avstand fra skroggjennomføringene, har ikke boka her så jeg kan ikke få lest det ordrett, men hva skal man forstå utfra rimelig avstand? 1,3,6,9, meter? Sikkert avhengig av en masse faktorer som saltinnhold, bevegelse på vannet osv, men om noen har lyst å mene noe kvalifisert om det, lytter jeg.

Med glassfiberskrog er det mest naturlig å bore gjennom skroget et passende sted og skru fast denne anoden med gjennomgående bolter, eller? Forutsatt at jeg gjør det, vil det bli problemer med den galvaniske forskjellen mellom det rustfrie i den gjennomgående bolten, og metallet i festebeslaget på sinken?

 

Mange spørsmål men når en går der og kobler og stuller så dukker de opp i hue og gir meg ikke fred......

 

NB siden vi skal spikke fliser, i innlegg nr 12 skriver Hulda at det ikk er rare spenningen som skal flyte der, det er helt riktig, det er nemlig strøm som skal flyte der.....

Redigert 17.April.2007 av hallaron (see edit history)

[roaldbj]

jag har valt att ikke göre dette......då skall man vara sikker på att metallen/legeringerne er identiske i alle genomföringer

annars har man ju själv startet en galvanisk prosess.........

 

Jeg ser dette poenget - da avventer jeg prosjektet med 35 kvmm felles "jord"-kabel mellom skroggjennomføringene.

[Hulda]

Joda jeg kan da godt kutte ut dette begrepet, men på den gode siden så det ut til at du forsto meg uansett.

 

 

NB siden vi skal spikke fliser, i innlegg nr 12 skriver Hulda at det ikk er rare spenningen som skal flyte der, det er helt riktig, det er nemlig strøm som skal flyte der.....

 

Jadda, jadda...

 

Propellsink til motoren: Hvis du har en fleksibel kopling som isolerer, så er vel strømgjennomgangen (Ampere) heller liten.

 

Avstand mellom anoder: Den gangen jeg gikk på skolen mener jeg at vi regnet avstander på 30 meter som maks mellom anoder på plattformbein. Det virker på meg i dag som å være litt mye, det vil ikke bli mer enn 4 anodepakker på 90 meter. De må ha stått tettere. Så la oss si at man monterte anodepakker for hver 10-ende meter. Det vil si at virkeområdet til anodene ville være 5 meter. Det kan vi regne som en helt sikker avstand. På Hulda har jeg nok 5 meter. Eller på en annen måte, anoden virker 5 meter i alle retninger grovt regnet.

 

Ellers så har du rett i at vannstrøm og saltinnhold er avgjørende for anodevirkningen. Man skal heller tenke på hvordan en langsomtgående båt har det når den ligger stille, det er ikke så ofte den beveger seg.

 

Rustfrie bolter: De spiller ingen rolle. Det er snakk om strømtetthet (Ampere) pr arealenhet. Bolten har et beskjedent areale forhold til anoden og dennes effekt. Uansett vil den etter en tid bli 'galvanisert', eller mer korrekt er passivisert. Det er problemfritt.

 

Gjennomgående bolter: Perfekt.

 

Plate med rugler: Dynaplate.

 

Mye dill tilkoplet når båten er uvirksom: Hulda har samme settingen, eller vil komme til å få når jeg kommer så langt. Det blir til vinteren. Jeg har lagt opp en egen forbrukskrets med batterilader fra Jörg B. Denne kretsen kan også starte motoren. Det hele er arrangert slik at alt som ikke trenger å være tilkoplet motor, har skillebrytere både på pluss og minus slik at motoren kan kuttes helt ut. Men andre elementer kan kjøres. Nå er det kun elektrisk genoawinch (to-polet) som er tilkoplet. Denne kretsen har en vendebryter på minuskabelen av typen 0 1 2 Both. 1 kan aktivisere motoren. 2 kutter motoren, men kjører winch (og senere kjøleskap og dill), Both kjører begge og brukes når motoren skal lade denne batteripakken. BEP har en god kunde i meg.

 

Har jeg glemt noe?

Redigert 17.April.2007 av Hulda (see edit history)

[Gunga Din]

Og det hele er koblet til motoren, som har sink på propellakselen. Hvor god elektrisk forbindelse det er mellom selve motoren og propellakselen

 

jag har en anod på proppaxeln bak propp

 

sen har jag en anod skruvad fast i plastskrovet som er förbunden med proppaxelhylsen på utsiden med en koppertråd

 

båda dessa anoder tär....

 

dvs noen elektrisk förbindning finns det inne i lagret i hylsen skulle jag tro

[roaldbj]

Kan opplyse at Beneteau i vår motorbåt med to motorer har to sinkanoder på hhv hver propellmutter og anoder på undersiden og oversiden av trimflapsene.

 

Beneteau jobber visstnok endel for å redusere tæringsproblematikken i de farvannene de selger mange båter bl.a. i Middelhavet og i USA.

 

Jeg ohmet forbindelse mellom anodene på propellakslingene, trimflaps, akselbraketter og motor.

 

Da jeg fjernet deler av dekkplate over innvendig feste av propellakselbraketter ble deler av koblingen synlig.

 

Tenkte at det var like greit å gjøre tilgangen mulig før båten får skader på disse brakettene.

 

Jeg har nå montert en 3 kg anode på akterspeilet som er koblet sammen med de øvrige anodene.

 

 

 

[Hallaron]

I denne tråden og spesielt i Hulda sine inlegg nr 12 og 16 var det såpass mye jeg er enig i, at jeg får ta jobben med å jorde alle disse skroggjennomføringene da. Da dukker det opp et par oppfølgingsspørsmål. I nigel Calder sin bok skriver han at kabelen skal være skikkelig dimensjonert. Den skal dimensjoneres slik at den tåler den størst tenkelige strømmen som kan gå gjennom den. I dette tilfelle vil det jo være et separat opplegg som ikke har noe med 12V eller 230 ombord å gjøre. Jeg tenker som så at denne kabelen vil da i verste fall føre noen få milliampere, og trenger i teorien ikke være stort større enn en sytråd. i praksis vil vel en 1,5 eller 2,5 kvadratskabel duge, Enig? Sink fra Bilteme er bra nok! Enig?

En ting til: jeg har byttet noen skroggjennomføringer, andre ikke. Da er jeg ikke sikker på om alle er av samme matriale, imidlertid vil sinken uansett ligge dårligere ann i spenningsrekka, og ofre seg uansett, eller hva?

Redigert 18.April.2007 av hallaron (see edit history)

[Hulda]

hva?

 

Enig.

 

Bare husk at trøkket på elektronene heter volt, og dem er det ikke mange av (voltene). Derfor trenger man større kvadrat for å frakte Amperene. Jeg vil anta at 2,5 kvadrat mangetrådet leder er greit.

 

Noen gamle og nye gjennomføringer er greit. Det kan ikke skje så mye galt på en båt som er på land hver vinter. Hulda er på land en uke annet hvert år, da må man være litt mer aktsom.

[Mulligan]

Jeg har ikke jordet en eneste gjennomføring.

Og ikke skal jeg heller.

Jeg kan ikke se hvordan det skal kunne bli en sluttet krets som lar elektronene vandre fra en gjennomføring som er koblet med plastslanger. (Noen klarer sikkert å finne en teoretisk mulighet).

Septikken min er riktignok koblet med rør, men en kort slangestump isolerer den fra tanken.

 

En annen sak er at jeg kommer på sikt til å bytte ut alle gjennomføringene til Marelon plast slik at det ikke bør skjenkes en eneste tanke.

[Hallaron]

Nei det er jo det som er problemstillingen da, selv om det er skjelden, så ryker det en skroggjennomføring i ny og ne. Og noe av årsaken kan være galvanisk tæring. Hvordan skal man hvite når det er riktig og når det ikke er riktig å jorde, det var det som var utgangspunktet mitt for denne diskusjonen. Og siden det er raltivt greit å komme til disse skroggjennomføringene nå så var tanken å evnt gjøre det nå slik at jeg slipper å tenke på det siden. Når det er sagt, så skal er jeg absolutt enig i fordelen med marelon, men denne gangen ble det ikke...

[Hulda]

Jeg har ikke jordet en eneste gjennomføring.

Og ikke skal jeg heller.

Jeg kan ikke se hvordan det skal kunne bli en sluttet krets som lar elektronene vandre fra en gjennomføring som er koblet med plastslanger. (Noen klarer sikkert å finne en teoretisk mulighet).

Septikken min er riktignok koblet med rør, men en kort slangestump isolerer den fra tanken.

 

En annen sak er at jeg kommer på sikt til å bytte ut alle gjennomføringene til Marelon plast slik at det ikke bør skjenkes en eneste tanke.

 

Marelon er helt topp, brukte det i den forrige seileren.

 

Plastslanger er greit for noen måneder i sjøen om sommeren. Den eneste plastslangenen som er godkjent i Hulda har spiral av stål, det gir kanskje svar på inspillet. Plastslanger med armering av 'flettet fiber' er ikke gode nok. Jeg har sett flere av dem som har hoppet av om vinteren. Til septik bruker jeg septikslange som har stålspiral. Eksosslangene mine har også stålspiral. Alle gummislanger til motoren har stålspiral eller stålfletting. Ved måling finner jeg at slangene leder strøm. Dette er ikke teori, men faktum. Og slangemateriellet i Hulda er topp kvalitet, jeg skal ikke behøve å bekymre meg ved 20 kalde.

Redigert 18.April.2007 av Hulda (see edit history)

[Far Out]

Hei Hallaron,

 

Far Out ble levert våren 1968. Båten har - som du vet - glassfiberskrog, og den har mange bunngjennomføringer. Gjennomføringene er ikke elektrisk forbundet. Den eneste offeranoden er koblet til propellanlegget.

 

Det virker som om materialkvaliteten i bunngjennomføringene er god (touch wood). Jeg fjernet en i fjor med vinkelsliper og den så fin ut tvers igjennom.

 

Forhåpentligvis har byggeverftet gjort et bevisst valg når de lot være å koble sammen gjennomføringene - basert på sin erfaring med bygging av lystbåter fra 1782.

 

Far Out

[Hulda]

Det er for så vidt ikke noe unikt i det du opplever. For det første, i 1782 var det lite batterier og motorer. Erfaringen fra den gangen tror jeg vi kan legge på hylla. Det man imidlertid bør konsentrere seg om er materialkvalitet. På 1800-tallet vet jeg at man hadde utviklet 'admirality bronze'. Da vi plukket de originale kjølboltene ut av Venus bygget i 1888 (eller deromkring) var de like gode. Og da hadde de stått der i 90 år. Det er ikke noe problem å lage materialer som holder, men de koster litt mer. Som også du er inne på.