MorMajor bordet av kystvakten

[ter-av]

- Vi vil ombord, sa to karer fra Kystvakten og fra Tollvesenet. Kunne vi annet enn å ønske dem velkommen ombord...?

 

Det var midt på dagen i går, søndag, at vi på vei fra Hvaler ble stoppet av en båt fra Kystvakten mellom Moss og Larkollen. De var ute etter sprit/øl og de var ute etter eierskap på båten. De fikk ikke noe drikkevarer, men fikk bekreftet eierskap før de ønsket god tur videre.

 

 

Flere detaljer kan du finne på MorMajor.

 

ps. Også i dag skal det ha vært kontroller i området.

 

mvh

ter-av

[henboe]

Men om man blir bordet, og ikke har papirene med seg, og båten er heller ikke registrert i småbåtregisteret til rednings-selskapet?? Hva da? Ingen av disse få tingene jeg nevner er ulovlig?

Mvh

Henboe

[lano2]

Nakkeskudd ?

[baatsman]

Det er tydelig de er litt harde på kontrollene i Hovdan/Skagen(seilas) helgen. Det samme ifjor også. Helgen etter også

faktisk. Hadde dem ombord i fjor. faktisk kjørte de RIBen inn i båten. Kona lurte på om vi seilte på grunn. Helt til hun så

de uniformerte om bord.

 

Hadde en fin adferd.

[lano2]

Pass på så du ikke mister roret eller kjølen når de villmennene kjører i deg...

[baatsman]

Pass på så du ikke mister roret eller kjølen når de villmennene kjører i deg...

 

Du vet jeg har ingen dårlig skrudd østblokkbåt. Men en båt fra det finere innland i Tyskland . Og ellers, hva er kjøl.

Har jeg det

[bliss X]

Er det et krav at man skal kunne dokumentere eierskap?

Hvilke lover/forskrifter pålegger båtfører dette?

[elna]

Er det et krav at man skal kunne dokumentere eierskap?

Hvilke lover/forskrifter pålegger båtfører dette?

 

Kanskje toll-loven? Hvis man kommer med en båt til noen hundre tusen eller vel så det fra et utland, antar jeg at du må kunne dokumentere at dette er en båt du faktisk har lov til å seile inn i norsk farvann.

[Marwin]

Er det et krav at man skal kunne dokumentere eierskap?

Hvilke lover/forskrifter pålegger båtfører dette?

Det kommer folkens;

Det kommer! :nono:

Akkurat som på bil;

Med (vogn-)båt-kort og sertefikat.

Bare vent (Lotus og dere andre).

 

For:

Hvordan skal de ellers kunne avsløre "ulovligheter"??

 

Men:

Kan jeg NEKTE slike folk å borde meg??

På innsiden av Smøla i Trondheimsleia?

Uten anmeldelse (eller andre "påskudd")??

[Daffy]

Hvis man kommer med en båt til noen hundre tusen eller vel så det fra et utland, antar jeg at du må kunne dokumentere at dette er en båt du faktisk har lov til å seile inn i norsk farvann.

Jeg tør nå påstå at det er litt drøyt å hevde at du seiler inn i Norge ved Larkollen da

[lano2]

<H2 class=K-TIT-SUBSEK3>7.7.3.4.1 Ransaking under etterforsking</H2>Mistankekravet for å ransake i det private rom er ifølge straffeprosessloven § 192 skjellig grunn til mistanke om begått kriminalitet. Etter vanlig oppfatning innebærer formuleringen et krav om sannsynlighetsovervekt for at den som det ransakes hos har begått den straffbare handling, se NOU 1997: 12 side 57, Andenæs II 2000 side178 og Bjerke/Keiserud I 2001 side 685. Strafferammekravet er oppfylt allerede ved mistanke om en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff. Hensett til at ransaking i et privat hjem må anses som et inngripende tvangsmiddel, er strafferammekravet overraskende lavt. Men det ble overveid ved lovrevisjonen i 1981, se Straffeprosesslovkomiteens innstilling side 248.

 

Straffeprosessloven av 1887 hadde et indikasjonskrav. Det måtte foreligge "grunn til å anta" at ransakingen ville lede til "oppdagelse av den straffbare handlings spor". Straffeprosesslovkomiteen foreslo dette endret slik at det er tilstrekkelig at ransakingen ble iverksatt for å finne bevis, gjenstander som kan beslaglegges eller for å foreta pågripelse.

 

Ifølge Straffeprosesslovkomiteens innstilling side 249 må vurderingen bero på om handlingens art og omstendighetene for øvrig gjør det "naturlig og rimelig å gå til et slikt etterforskingskritt". I motivuttalelsen stilles det svært beskjedne krav for å ransake. Det sies endog at hvis mistanken gjaldt en forbrytelse av noen betydning, kunne det "ofte være grunn til ransaking hos mistenkte uansett sannsynligheten for et positivt resultat". Dette går langt i å åpne for rutineransakinger.

 

Med det lave strafferammekravet som gjelder for ransaking, og med et indikasjonskrav som neppe utgjør noen skranke, vil forholdsmessighetskravet få en særlig betydning. Kravet er ikke uttrykkelig formulert i straffeprosessloven § 192, men følger av straffeprosessloven § 170 a. I tillegg stiller straffeprosessloven § 201 krav til gjennomføringen. Ransakingen skal foretas så skånsomt som forholdene tilsier.

 

Primærkompetansen til å beslutte ransaking ligger hos retten, se straffeprosessloven § 197 første ledd. Når retten treffer sin avgjørelse i form av en beslutning, er det ikke noe krav om at dette skal skje i rettsmøte, jf straffeprosessloven § 53. Av den grunn vil ikke mistenkte ha rett til å bli underrettet på forhånd. Men retten vil ha adgang til å varsle siktede og eventuelt hans forsvarer om påtalemyndighetens begjæring forutsatt at slikt varsel kan gis uten skade eller fare for etterforskingen. Dessuten må påtalemyndigheten gis adgang til å uttale seg om varslingsspørsmålet, se Bjerke LoR 1982 side 216. Spørsmålet om lovfesting av varsling ble tatt opp i Ot prp nr 53 (1983-84) side 98-99, men departementet kom til at:

 

"det ikke synes å være tilstrekkelig grunn til å gi regler i den nye straffeprosessloven om varsling av siktede i forbindelse med rettens avgjørelse (i beslutnings form) om bruk av tvangsmidler. Man antar imidlertid – slik som også anført av førsteamanuensis Bjerke – at den nye straffeprosessloven ikke vil være til hinder for at retten kan varsle siktede når den antar at dette ikke vil være til skade for etterforskningen og forutsatt at påtalemyndigheten er gitt adgang til å uttale seg om varslingsspørsmålet. Men man forutsetter at slik varsling bare vil være aktuell i sjeldne unntakstilfelle."

 

En "beslutning" kan i utgangspunktet treffes formløst. Men straffeprosessloven § 197 tredje ledd foreskriver at beslutningen så vidt mulig skal være skriftlig, og opplyse om hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva den skal omfatte. Det er ikke noe krav i loven at hjemmelen skal angis. Men det må være en selvfølge at det i tilknytning til formålet angis hvilken bestemmelse i straffeprosessloven §§ 192 flg formålet finnes, se Bjerke/Keiserud I 2001 side 694.

 

Bestemmelsen krever heller ikke at det angis hva retten bygger på når kravet om skjellig grunn til mistanke er oppfylt. Dette er i samsvar med det tradisjonelle syn i straffeprosessloven av 1887. I straffeprosessloven av 1983 ble det i § 184 annet ledd krevd en kortfattet begrunnelse ved varetektsfengsling. I Rt 1981 side 1199 la Høyesterett til grunn at loven måtte tas på ordet når gjaldt ved ransaking. For at det skulle være nødvendig å angi det faktiske grunnlaget, måtte det foreligge spesielle forhold. Etter utvalgets syn bør det stilles opp som et alminnelig prinsipp at mistankegrunnlaget må angis når det besluttes bruk av tvangsmidler. Det er særlig i angivelsen av de konkrete forhold at mistenktes vern ligger.

 

Formålet med ransaking ville ofte forspilles hvis politiet alltid måtte vente på rettens tillatelse. Derfor er påtalemyndigheten i straffeprosessloven § 197 annet ledd gitt hastekompetanse dersom en utsettelse i påvente av rettens beslutning kan medføre at formålet med ransakingen ødelegges. Kompetansen er lagt til påtalemyndigheten, jf straffeprosessloven § 55. Gjelder det beslutning om å ransake redaksjonslokale eller tilsvarende, skal beslutningen tas av statsadvokat. Hastekompetansen kan benyttes når det er sannsynlig at etterforskingen vil bli vesentlig skadelidende. Dette vilkåret er strengt. Innst O nr 72 (1984-85) side 17 forutsetter Justiskomiteen at "det bare i heilt ekstraordinære tilfeller at dette blir aktuelt".

 

Formreglene i straffeprosessloven § 197 tredje ledd gjelder også når beslutningen om ransaking treffes av påtalemyndigheten. Beslutningen kan treffes muntlig, men i så fall skal den snarest mulig nedtegnes. Ved bruk av hastekompetanse under ransaking trenger ikke beslutningen og forelegges retten til ettergodkjennelse slik som ved telefonkontroll. Det er heller ikke anledning til å påkjære en ransaking etter at ransakingen er gjennomført, se Rt 1997 side 1590. Lovligheten av et beslag tatt under ransakning vil likevel kunne bringes inn for forhørsretten etter straffeprosessloven § 208.

 

Ifølge straffeprosessloven § 198 første ledd nr 3 kan også polititjenestemenn ha kompetanse til å iverksette ransaking. Men i så fall må det foreligge sterk mistanke om et straffbart forhold som kan medføre mer enn 6 måneders fengsel, og det må være en nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers ville forspilles. Sterk mistanke innebærer at det foreligger en betydelig sannsynlighetsovervekt for at den det skal ransakes hos har begått en bestemt straffbar handling, se Rt 1993 side 1025.

 

Selve ransakingen skal foregå åpent med mindre vilkårene i straffeprosessloven § 200 a for hemmelig undersøkelse er oppfylt. Før ransakingen settes i verk, skal beslutningen leses eller forevises. Hvis det ikke foreligger skriftlig beslutning, skal det opplyses hva saken gjelder og formålet med ransakingen. Så vidt mulig skal et vitne som ikke er inhabilt være tilstede. Er mistenkte ikke tilstede, skal en av hans husstand eller nabo tilkalles. Ved ransaking av redaksjonslokale, skal redaktøren eller hans stedfortreder tilkalles, se straffeprosessloven §§ 199 og 200.

 

Det skal på stedet eller snarest mulig settes opp en rapport om ransakingen, og den skal medundertegnes av vitnet, se straffeprosessloven § 199 annet ledd.

 

<H2 class=K-TIT-SUBSEK3>7.7.3.4.2 Ransaking i forebyggende øyemed</H2>Det er ikke gitt hjemmel for å foreta ransaking i forebyggende øyemed. Ettersom både legalitetsprinsippet og EMK art 8 forutsetter hjemmel i lov med mindre det foreligger samtykke, vil ikke politiet i dag kunne foreta forebyggende ransaking med mindre vilkårene for nødrett skulle foreligge.

Redigert 22.Mai.2007 av lano2 (see edit history)

[Mouche]

Det kommer folkens;

 

Er det politisk korrekt, generelt, eller spesifikt her på båtplassen å være for vognkort/eierdokument på båter (alle!) og i mot OBLIGATORISK båtførerprøve?

 

ps

at man innehar den nødvendige kompetanse for å føre sitt fartøy er jeg for, dessuten lovpålagt, og også for at man har båtførerprøve, holdningskampanjer osv osv

ds

 

[lano2]

Er det politisk korrekt, generelt, eller spesifikt her på båtplassen å være for vognkort/eierdokument på båter (alle!) og i mot OBLIGATORISK båtførerprøve?

 

 

JA !

[Sydvesten]

Det er etter mitt syn Tolloven som gir adgang til å borde et skip og ikke straffeloven, men det spiller mindre rolle her. Så om Tollvesnet kommer på besøk med eller uten Kystvakten så er det bare å setter over kaffen og invitere dem ombord, finne frem skipsdokumentene og wienerbrødene, så kan man gå gjennom dette over en koppe Friele kaffe på en ryddig og grei måte uten sure miner

 

Tolloven Såesiellt fra § 10 og utover..

 

Her står det etter mitt syn rimelig greit forklart, og jeg kan ikke se at det skal være noen stor ulempe om en også kan sannsnyligjøre sitt eierskap til båten man påstår at man er eier av.

[Marwin]

Er det politisk korrekt, generelt, eller spesifikt her på båtplassen å være for vognkort/eierdokument på båter (alle!) og i mot OBLIGATORISK båtførerprøve?

Det virker slik ja. (For enkelte).

[lano2]

Konklusjon:

Onkel-politi eller onkel-toller kan få fri tilgang til hele båten, bortsett fra sturommet under senga.

[Festina Lente IV]

Dette er egentlig en litt "artig" sak, som jeg har tenkt endel på.

Er jo i Strømstad fra tid til annen, og da er det jo naturlig at man handler litt varer på Systembolaget. Antallet ombord kan jo fort bli 6 - 8 mennesker på en slik tur, og da blir det jo litt alkohol ut av det. Med et lite forbruk kan jo disse varene bli i båten en stund før de blir konsumert, og om man da får kontroll på en annen tur, når bare admiralen og skipperen er ombord, og man for eksempel bare har vært en tur til Hvaler eller Vestfold (folk har blitt stoppet mellom Jæløya og Tofte, midt på Breiangen). Har man da kanskje et seriøst problem?? For eksempel har jeg fortsatt sprit i båten som er kjøpt for et par år siden i Sverige eller Danmark.

Slik det er i dag er det jo mange som har båten som hytte, og da er det jo naturlig å oppbevare slike ting ombord, om man skulle treffe noen hyggelige mennesker å drikke litt sammen med. Derfor synes jeg kontroller utover ved grenseovergangene er lite gjennomtenkte, og her kan man fort ta uskyldige mennesker, om man ikke har forståelse for at det kan være betydelig mere alkohol ombord enn det som er lovlig å føre over grensen fra utlandet, uten at dette nødvendigvis er smuglet.

[bliss X]

Kanskje toll-loven? Hvis man kommer med en båt til noen hundre tusen eller vel så det fra et utland, antar jeg at du må kunne dokumentere at dette er en båt du faktisk har lov til å seile inn i norsk farvann.

 

 

Larkollen er ikke ved grensa til det store utland. Heller ikke Drøbak, der jeg ble stoppet for et par år siden.

Derfor mener jeg dette er helt på trynet. Skal man kontrollere båter som kommer fra det store utland, så får man gjøre det ved grensen.

 

Det er helt greit for meg å tollkontrollere båter ved landegrensen, men ikke på de stedene som tollvesenet benytter idag. Jeg kommer ikke til å slippe noen ombord frivillig hvis jeg blir stoppet ved Drøbak eller Larkollen, og jeg ikke har vært i utlandet.

 

Disse skipsdokumentene det fables om aner jeg fortsatt ikke hva er. Jeg har ikke noe skip men en vanlig fritidsbåt, og det er frivillig om man ønsker å ha vognkort (båtkort). Jeg kan ikke se at det finnes andre dokumenter som beviser eierskap til en båt.

[ok67]

Fra tolloven:

§ 13. Nektes tollvesenet adgang til transportmiddel, sted eller område, hvor det etter §§ 10-12 og § 49 annet ledd har rett til å ferdes eller til å foreta undersøkelser, kan det skaffe seg adgang med makt.

[lano2]

For eksempel har jeg fortsatt sprit i båten som er kjøpt for et par år siden i Sverige eller Danmark.

 

I kommunistlandet Norge er du skyldig til det motsatte er bevist.

[ter-av]

Jeg var ikke alene om å bli stoppet - og hos noen fikk tollvesenet fangst.

 

" På grunn av kraftig vind lørdag lyktes det ikke tollerne å sjekke mer enn fire båter, men søndag var forholdene bedre. 40 båter ble stoppet hvorav 27 kom fra utlandet. 12 båter ble totalkontrollert, det vi si gjennomgått fra innerst til ytterst.Tre forelegg på til sammen 8700 kroner ble gitt og det ble foretatt seks fortollinger på til sammen 5236 kroner." (Fredrikstad Blad/Havna com)

 

Og: Det varsles hyppige kontroller

 

ter-av

[lano2]

Da får vi håpe på kraftig vind i sommer.

[alidal]

I kommunistlandet Norge

Den svenske ministeren som for noen år siden omtalte Norge som den siste Sovjetstat, hadde nok mer rett en han kunne tenke seg.........

[elna]

For eksempel har jeg fortsatt sprit i båten som er kjøpt for et par år siden i Sverige eller Danmark.

Slik det er i dag er det jo mange som har båten som hytte, og da er det jo naturlig å oppbevare slike ting ombord, om man skulle treffe noen hyggelige mennesker å drikke litt sammen med. Derfor synes jeg kontroller utover ved grenseovergangene er lite gjennomtenkte, og her kan man fort ta uskyldige mennesker, om man ikke har forståelse for at det kan være betydelig mere alkohol ombord enn det som er lovlig å føre over grensen fra utlandet, uten at dette nødvendigvis er smuglet.

 

Jeg har fortsatt en viss tiltro til tollvesenets praktisering av disse reglene. Ble stoppet i fjor mellom Koster og Hvaler. Det eneste jeg hadde kjøpt inn var en boks snus i Havstenssund, og ble bare vinket videre(selv om det selvsagt er en del liter ankerdram om bord - som var med også på utreise).

 

Da vi skulle momse inn båten for to år siden, spurte jeg tollerne hvordan det var med "skipsbaren" ombord. Da tollerne fikk vite at det bare dreide seg om sju-åtte liter, hvorav noen av flaskene var åpnet, fikk jeg også beskjed om at det var helt greit.

 

Det er nok noe annet om man har med seg kassevis av nyinnkjøpt drikke.

 

Takk forresten til Sydvesten for linken. Det var nytt for meg at Tollevesenet kan borde båten min uansett hvor jeg befinner meg i "tollområdet" - altså norsk farvann. Men Norge er nok ikke alene om en slik regel ...

Redigert 22.Mai.2007 av elna (see edit history)

[avmønstret5]

Dette er egentlig en litt "artig" sak, som jeg har tenkt endel på.
Er jo i Strømstad fra tid til annen, og da er det jo naturlig at man handler litt varer på Systembolaget. Antallet ombord kan jo fort bli 6 - 8 mennesker på en slik tur, og da blir det jo litt alkohol ut av det. Med et lite forbruk kan jo disse varene bli i båten en stund før de blir konsumert, og om man da får kontroll på en annen tur, når bare admiralen og skipperen er ombord, og man for eksempel bare har vært en tur til Hvaler eller Vestfold (folk har blitt stoppet mellom Jæløya og Tofte, midt på Breiangen). Har man da kanskje et seriøst problem?? For eksempel har jeg fortsatt sprit i båten som er kjøpt for et par år siden i Sverige eller Danmark.
Slik det er i dag er det jo mange som har båten som hytte, og da er det jo naturlig å oppbevare slike ting ombord, om man skulle treffe noen hyggelige mennesker å drikke litt sammen med. Derfor synes jeg kontroller utover ved grenseovergangene er lite gjennomtenkte, og her kan man fort ta uskyldige mennesker, om man ikke har forståelse for at det kan være betydelig mere alkohol ombord enn det som er lovlig å føre over grensen fra utlandet, uten at dette nødvendigvis er smuglet.

Et helt relevant problemfor oss i grensetraktene. Er det ingen tollere, lovforståere eller andre kompentente som kan svare på dette?