Feil på landstrøm

[logget av]

Bildet viser en skade etter en feil som er ganske skjelden men som stadig dukker opp oftere. Man kan også se at dette er en feil som kommer og går.

Ved å studere skadene på båten kom jeg frem til at feilen i dette tilfeller har kommet og gått ca 50 ganger.

I følge de andre båteierne i marinaen var det mange skader i marinaen hver år.

 

[Uffe]

"Explanation for dummies "

Hvad viser billedet ? ?

[logget av]

En propell. Beklager, jeg somet inn bildet for at skaden skulle vise bedre.

[Blue_Dragon]

Tæring på propell?

 

Her er det vel bare og få på plass jordingsplate?

[logget av]

Det var jordplate i båten

[Ingar]

Må tilstå at jeg synes dette reiser flere spørsmål enn det gir svar.

 

Hvordan henger det sammen at emnetittelen er 'Feil på landstrøm' hvis båten hadde jordingsplate?

Fint om du kan forklare litt mer detaljert hva som egentlig vises på bildet?

Hvordan kom du frem til at feilen har kommet og gått ca 50 ganger?

Hva slags feil er det snakk om?

[Uffe]

Tak for det.

Hvor stor er skaden i mm ? ?

[logget av]

Det er en litt spesiell feil hvor man får et potensial inn gjennom jordleder eller tillater en feilstrøm å gå gjennom sjøen fordi man kanskje har klippet jordledningen og fått lokal jord mot sjø mens energikilden står på land. I og med at metaller polariseres fortere enn de normaliseres, vil metallene reagere forskjellig. De vanligste feilene vil spise opp anodene og etterpå oksidere den nest beste anoden. Denne feilen er som nevnt mer sjelden og angriper de edlere legeringene.

 

Hvis det ikke tas hensyn til de grunnleggende prinsippene for hvordan vernene virker, kan vi forvente å få en økning av disse skadene.

 

Skadene er ca 10 millimeter på dette bildet, men skadene er over alt fordelt på fire propeller.

[logget av]

Jeg fant et bilde til som viser et lignende eksempel med en annen del og en annen legering. Denne båten lå med bresiden til slik at gjennomføringen lå nermest jord på land. Her gikk feilstrømmen via motoren og en karbonholdig slange.

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/8/8387/gjennomfoering.jpg

Redigert 12.September.2007 av Ole Petter (see edit history)

[logget av]

Jeg fant frem et kompendium som jeg skrev for noen år siden, og tenkte det kunne ha interess??

De fleste som uttaler seg om korrosjon har en eller annen form for tillært kunnskap om elektrisitet. Spørsmålet blir da om det er elektrikerne som skal tildeles oppgaven med å løse de mange gåtene med korrosjon i fremtiden, og i så fall hvilken yrkesgruppe elektrikere egner seg best?

 

Dette er spørsmål jeg har stilt meg selv gjentatte ganger når jeg driver opplæring. En av de store utfordringene med korrosjon er at det spenner over flere fagfelt, og løsningene ligger ofte i grenseland mellom disse fagfeltene.

En bedre forståelse for grunnleggende elektro, måleteknikk, metallurgi, kjemi og ikke minst muligheten for å opparbeide erfaring regner jeg som svært elementært. De som har fått grunnleggende opplæring i korrosjonsanalysering, har lett for å prioritere andre arbeidsoppgaver av økonomiske grunner, og derfor regner jeg med at opplæringen i noen tilfeller var bortkastet.

 

I denne artikkelen skal jeg forsøke å forklare litt om det som opptar mange båteiere, faren for korrosjon ved bruk av landstrøm. Jeg har funnet det mest hensiktsmessig å gjøre forklaringene litt levende med litt personalisering.

Formålet er ikke å avskrekke noen, men å gi et bilde av hvorfor det hele er litt komplisert.

 

Vekselstrøm og likestrøm har ulike egenskaper på flere områder, men de grunnleggende prinsippene for elektrisk strøm i ledere og kretsløp er lik. For eksempel så må man ha en strømkilde, en elektrisk krets og en forbruker for å nevne et grunnleggende fellestrekk. (Elektronkretsløp for elektrisk strøm og subatomært kretsløp i korrosjonssammenheng).

 

Et praktisk eksempel på et kretsløp er hvis man kobler en lyspære mellom pluss og minuspol på et batteri. Lyspæren vil begynne å lyse fordi man har en sluttet elektrisk krets mellom en energikilde og en strømforbruker.

Hvis man derimot kobler lyspæren til plusspol på et batteri og minuspol på et annet batteri, så får man ikke lys i pæren, for man har ingen sluttet elektrisk krets.

 

Hvis vi ser på en-fas vekselstrøm som benyttes i fritidsbåt, så har vi tre ledere hvor to av dem er strømførende faseledere og en ikke strømførende beskyttelsesleder. Beskyttelseslederen er elektrisk forbundet ved energikilden, men leder ikke strøm fordi kretsen er åpen i den andre enden.

 

Det er først etter at det oppstår en strømlekkasje i forbrukskretsen beskyttelseslederen begynner å lede strøm. Man har en feil på anlegget hvor fase L1 eller L2 lekker elektroner over til beskyttelsesleder.

 

Det er ekstremt viktig at forbrukskretene ikke lekkeri et slikt anlegg, for elektronene som lekker fra de strømførende kretsene til beskyttelseskretsen benyttes til å løse ut jordvernet.

 

En jordfeilbryter, jordvern RCD eller hva man måtte velge å kalle det, måler strømmen gjennom vernet (teller elektroner), og når strømdifferanse mellom fasene overstiger en viss verdi (kombinasjon av mengde feilstrøm og tid), så kutter vernet strømmen i begge fasene. Jeg snakker nå om båt, og ikke installasjoner med typer fordelingsnett hvor jordvern ikke kan benyttes.

 

Hvor farlig det er å komme i kontakt med strøm avhenger av flere faktorer. Det har med hvor stor overgangsmotstanden er til kroppen, om strømmen går gjennom brystet eller gjennom deler av kroppen med mindre ”elektronikk”.

 

Hvilken type vern som skal benyttes i en 230 volt installasjon avhenger av miljøet. I båtene skal vernet maksimalt ha en utløserverdi på 35 mA, med unntak av kursene til baderom. Utløserverdien skal i baderom være maksimalt 10 mA, blant annet fordi fuktigheten reduserer overgangsmotstanden til kroppen og øker faren for støt. Vernene må derfor reagere fortere slik at spenningen ikke blir for høy før vernet slår av strømmen.

 

I dagens båter er det mye utstyr som er konfigurert sammen, og faren for å føre strøm ut til andre våte soner i båten er stor. Faren for at man befinner seg i en våt sone som er beskyttet av et vern beregnet på en tørr sone, er absolutt til stede. (Vernet kan reagere for sent slik at man får et kraftig elektrisk støt).

 

Vi skal senere se på de forskjellige vekselstrømsanleggene i båt, men først må vi se på noen av egenskapene i jord som har stor betydning for vernenes virkemåte.

 

I motsetning til likestrøm, så kan vekselstrøm transporteres gjennom jordsmonn, betong, fuktighet etc. Dette betyr at miljøet vi befinner oss i til daglig er elektrisk ledende. Man har en situasjon hvor den samme elektriske ledeevnen som beskytter oss mot støt også kan ta livet av oss hvis spenningen blir for høy når en feil oppstår.

 

Sikkerheten i systemet ligger i å ha minst mulig motstand i de strømførende lederne og lavest mulig overgangsmotstand i jordleder tilbake til strømkilden. Hvis man ikke påser at energien frigis i forbrukerne, men for eksempel i en kabeltrommel som ikke er rullet helt ut, vil ikke vernene virke slik de skal.

 

Når det elektriske anlegget nærmer seg en marina, så endrer det elektriske anlegget egenskaper og spesielle hensyn må tas. En endring er at likestrømspotensialet i jordleder får en høyere elektromotorisk kraft. Årsaken er at vi nå beveger oss inn i et miljø som også leder likestrøm svært godt, og metallene i kontakt med vann begynner å produsere subatomær strøm slik at en likespenning og likestrøm oppstår i landstrømsanlegget samtidig.

 

De elektronene (Likestrøm) som produsere, transporteres rundt i vekselstrømsanleggets ledere, og vil for så vidt følge minste motstands vei. Dette er en sannhet med modifikasjoner, for når likestrøm føres inn i parallellkoblede kretser, så går det strøm i alle kretsene.

Hvor det vil gå mest strøm i slike utjevningsforbindelser mellom galvaniske celler avhenger av metalltype, potensialer og ikke minst overflatearealene på metallene i kontakt med sjø.

 

Beskyttelseslederen for vekselstrømsanlegget som i utgangspunktet ikke skal være strømførende, begynner nå å transportere likestrøm i tillegg til eventuelle små lekkasjestrømmer fra båtene.

I noen anlegg har potensialet i nulleder på land (en av faselederne) det samme potensialet som beskyttelseslederen, og likestrømspotensialet begynner nå å forplante seg gjennom jordvern og inn i båtens strømførende null leder.

 

Jeg tror vi allerede nå kan konkludere med at landstrøm og båtstrøm er komplisert å forholde seg til både med hensyn til el-sikkerhet og korrosjon. Våre målinger i båter og marinaer som primært dreier seg om katodisk beskyttelse, har avdekket en rekke forhold som svekker el-sikkerhet og øker antall korrosjonsskader.

 

Jeg mener det er to hovedårsaker til at utviklingen i lang tid har gått i feil retning. Det første er at båtene inneholder for mange feil og svakheter i de katodiske beskyttelseskretsene og er sårbare. Så har vi gjennom flere år fått en forståelse av at årsaken utelukkende skyldes bruk av landstrøm uten å repparere de mest elementære feil i anleggene som svekker funksjonaliteten av de vernene som er montert. Man velger ofte løsninger som er billige i stedet for løsninger som stopper potensielle feil som fører til mer vagabondstrøm i sjøen.

 

Nå skal jeg gi et eksempel på hvordan manglende systemkunnskap og erfaring gjør at myter rundt korrosjon oppstår i fritidsbransjen. Temaet er detaljer rundt bruk av jordplate og myten om at topolt likestrømsanlegg i båt er bedre enn enpolt likestrømsannlegg. (12 / 24 volt).

Man adopterer deler av en løsning fra proffbransjen som virker der, men som ikke like sikkert virker i fritidsbåtene.

 

I proffbransjen sier noen av installatørene at hvis man installerer skilletrafo, så må man også installere jordplate fordi jordvernene ofte blir ustabile uten jord mot sjø. Man har på grunn av kravene til sluttkontroll innført en svært sikker og stabil løsning for mange år siden, noe jeg er tilhenger av.

 

Når jeg spør skipselektrikere, så har de kanskje ikke tenkt gjennom begrunnelsen eller årsaken til at de monterer jordplate, for det er uansett et krav. Man har med andre ord et system i bransjen hvor viktige erfaringer til slutt ender opp som et krav.

 

Hvis vi skal stole på det skipselektrikerne sier om at jordvernene av og til ikke virker uten jordplan, så kan vi jo prøve å finne årsaken til dette. Og da vil man se at proffbransjen også har galvanisk skilte likestrømsanlegg. Man har rett og slett ikke kontakt mellom propellen og beskyttelsesjord hvis båten har isolert kobling og ikke elektrisk ledende skrog. Hvis man derimot monterer skilletrafo i en fritidsbåt med enpolt DC anlegg, så får man gjerne jord mot sjø via propellen, og vips så virker vernene.

 

Så har man dette med toplolt likestrømsanlegg. Her har enkelte gått ut og hevdet at dette systemet desidert er best. Jeg ble derfor forundret over hvorfor en del fritidsbåter med topolte anlegg fikk så enorme skader. Dette kommer jo av at hvis motorblokken og propellen ikke har kontakt med batteri minus, så vil faren for å lede likestrøm ut i sjøen være relativt stor hvis man får en strømlekkasje i for eksempel en sensor eller en dynamo.

 

Hvis vi da går tilbake til proffbransjen og ser på hvordan de har beskyttet seg mot en slik type feil, så har de et varslingssystem for dette. Det er lenge siden de oppdaget svakhetene med et topolt likestrømsanlegg, men som vanlig i fritidsbransjen, har man skapt noen relativt farlige myter fordi bare deler av sannheten og systemet er tatt i bruk.

 

Dette er innledningen til et kompendium jeg skrev for noen år siden for intern opplæring til faget. Fortsettelsen innholder informasjon som ikke kan frigis på grunn av en konfidensiell erklæring.

 

Hvis det er interesse for det, skal jeg forsøke å plukke ut noen elementer som gir flere svar på blant annet farene med feil jordingssystem (Lokal jord som jeg begrunnet ikke anbefalte å innføre, hvorfor noen galvaniske isolatorer virker bedre enn andre og hvorfor testmetodene utviklet for å sjekke galvaniske isolatorer med stor sannsynlighet ikke vil virke osv.).

[Marwin]

Bra innlegg Ole Petter. Her er det mye å lære tror jeg.

Ta gjerne med mere!!

 

Men et spørsmål:

Hvor bra er den gamle regelen om å forbinde ALLE metall-deler mot sjø med en solid kobberleder (=Utgjevnings"jord")??

Redigert 12.September.2007 av Marwin (see edit history)

[olpi]

Enig - dette var mat for Mons. Kom gjerne med mer, særlig om det med lokal jord og negative sider ved det.

Jeg og andre er sikkert også interessert i å få vite hvordan man bør gå frem for å oppdage tæring på båten (propell, aksel, ror, gjennomføringer m.m. ).

[logget av]

Det du spør om Marwin, krever en omfattende forklaring hvis man skal få forklart alle forholdene korrekt. Jeg har skrevet et kurskompendium også på dette. Skal se om jeg kan finne det frem og redigere det slik at det blir forståelig.

Legg merke til at navnet nå ble riktig.

[Marwin]

...Legg merke til at navnet nå ble riktig.

:cheers: Takker! :lol:

 

Ja finn gjerne frem det du har om dette emnet.

Har sett flere større båter fra anerkjente verft som har hatt skikkelig jordutgjevning.

(Forøvrig et emne jeg jobber mye med til daglig... (www.marelko.com).)

[Hulda]

Joda, jeg er også enig i mesteparten her. Noe virker litt ullent på meg, men det skyldes vel heller fremstillingsmåten enn selve fag-gehalten.

 

Tilbake til min tid hos Caterpillar: Det sikre systemet hadde hovedmotor med luft/hydraulisk start, det var ikke dynamo/generator og all instrumentering gikk uten transmittere, altså mekanisk/hydraulisk overføringer.

 

En gang fikk vi reklamasjon på en motorinstallasjon. Det var en ny, liten tråler i stål der eieren oppdaget at anodene forsvant etter et snøtt år. De de tok båten på slipp oppdaget man at sveisene var svært tæret og en større sveisejobb ble resultatet. Feilen (som man den gangen var sikre på riktigheten av) var en 5W pære i instrumentpanelet som var jordet til skroget. Det er slike teorier jeg, selv i dag med utvidet kunnskapsbase, ikke er helt med på. Men det er nå så.

 

Hos Hulda er det en blanding av en- og topolede komponenter. Det jeg har lagt meget stor vekt på er felles jordingspunkter med grov kabling av god kvalitet. Eksempelvis sender jeg ikke jordingspotensialet fra min enpolede dynamo, gjennom motorblokka og til starter jord. Det går en egen kabel fra dynamo minus til fellesjordingen for motoren, tilbake til batteri minus.

 

Landstrøm er skjøteledning der jordingen blir trukket ombord. Det kommer aldri til å bli noen lekkasjestrøm til skrog fra dette systemet, rett og slett for at jeg aldri vil tillate noen slik forbindelse.

 

Aggeregatet er jordet til skroget. En feil her vil, gjennom anodene som virker som lokal jord, gå til sjøjord.

 

Utjevningspotensial: Det er noe som man driver med. Jeg skal ikke prøve å forklare hvorfor, for som korr.ing. så skjønner jeg det ikke. Elektro vil skjønne det. Hva jeg har sett er ganske heftige korrosjoner på rør. Man setter sammen rør med forskjellig materiale, bruker isolasjonssett, og så kommer elektrikeren og broer over hele greia. Da kunne man spart seg isolasjonssettet. Fysikken er klar, om man elektrisk kobler sammen materialer med forskjellig potesiale og dypper dem i en felles elektrolytt, vil det minst edle materialet bli ofret. Spist av det mest edle materialet.

[logget av]

Hvis du er i den bransjen, kjenner du sikkert igjen problemet som viser på dette bildet.

Jeg holder på med en artikkel om korrosjon i rørsystemer hvor problematikken med blant annet overbeskyttelse av CuNi rør i skip er temaet. Hvordan sulfider bryter ned legeringen på grunn av flere simultane feil. (derav ordet simultankapasitet=evnen til å gjøre to eller flere feil samtidig, for det er jo det korrosjon handler om).

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/8/8387/butterfly_fmmv_1.jpg

[Hulda]

Hvis du er i den bransjen, kjenner du sikkert igjen problemet som viser på dette bildet.

 

Jeg har sett butterflyer uten innmat. Operatøren klaget på at ventilen gikk for lett, virket slarkete, det mest irriterende var at den lakk langs stemmen. At den engentlig ikke stengte, var det ingen som igrunnen reagerte på. Men det er ikke noe problem lenger, innretningene er under demontering...

[logget av]

Det du nevner Hulda med sveisene er et klassisk eksempel på hvor metallurgi og elektrokjemi møtes i grenseland. Dette problemet har jeg erfart mange ganger spesielt i fiskebåt, og det kan være håpløst å finne årsaken på bare en dag.

Man går derfor på de mest utsatte energikildene først i håp om å ikke ruinere kunden. Oftest ligger feilen i noe med tilknytning til vann. Kanskje en ismaskin.

 

Fenomenet i seg selv kan veldig forenklet forklares med at sveisen er mer edel enn skroget som er normal praksis. Men det vi må huske på, er at en lekkasjestrøm ikke nødvendigvis blir absorbert i en anode. Derfor får vi en heving av potensialet, og strømmen virker som aksellerator på en prosess båten ikke er laget for å håndtere. Man kan litt flåsete si at man fornikler katoden (Skroget) med det mer edle metallet i sveisen.

Det er mange som påstår at vekselstrøm ikke påvirker korrosjon, og her er det et stort lærret å bleke. Vi har ganske gode indikasjon på det motsatte.

Vi har utviklet en måleteknikk for å avdekke slike feil, men problemet er at en må ha lang erfaring for å bruke det.

[Marwin]

...Utjevningspotensial: Det er noe som man driver med. Jeg skal ikke prøve å forklare hvorfor, for som korr.ing. så skjønner jeg det ikke. Elektro vil skjønne det. Hva jeg har sett er ganske heftige korrosjoner på rør. Man setter sammen rør med forskjellig materiale, bruker isolasjonssett, og så kommer elektrikeren og broer over hele greia. Da kunne man spart seg isolasjonssettet. Fysikken er klar, om man elektrisk kobler sammen materialer med forskjellig potesiale og dypper dem i en felles elektrolytt, vil det minst edle materialet bli ofret. Spist av det mest edle materialet.

Dette er OGSÅ viktig info for meg/oss.

Jobber ofte i fabrikk-anlegg hvor vi legger utgjevningsjord i "hytt og pine" (I EMC-sammenheng!) Funker utmerket og er i h.h.t. EMC, men har aldri tenkt over dette med korrosjon... Er liksom ikke "min greie"...

[Hulda]

Nå er vel disse temaene kun for oss spesielt interesserte.

 

Når en sveis blir lagt, så heves potensialet i de omkringliggende arealene (HAZ). Det at potensialet heves, betyr rett og slett at elektronene vil stikke av for å oppnå ekvilibrium. Dette igjen etterlater ioner, eller ladde molekyler. Det er grunnen til at sveisere ikke får lov til å legge mer energi inn i sveisen enn en viss mengde. Dette er håndtverksmessig vanskelig, og det jukses over en lav sko. Resultatet ser man som korrosjon og/sprekker i HAZ og/eller sveisen. Dette er også materialavhengig. Når det gjelder korrosjon i selve sveisen, så kan dette ha flere årsaker. En årsak kan meget vel være den du nevner. En sveis er imidlertid arealmessig underlegen det meget større arealet rundt. Se også 'potensialteorien'. På en av våre meget kjente plattformer hadde man spesifisert (etter hukommelsen) Phillips 54 for sveising av rør i minimum ST56. Sveiseavsettet ble for lite edelt, og i løpet av noen år var bunnstrengen korrodert bort. Jeg fikk mange fine turer offshore på grunn av det. Takk til ingeniørene som spesifiserte Phillips 54. Alle rør ble re-sveiset med elektrode som var vesentlig edlere enn grunnmaterialet.

 

På Hulda har jeg ikke tatt særlig hensyn til det, platene er beskyttet av malingsystem og anoder. Anodenes største oppgave er å opptre som varsling om noe går galt, og som lokal jord. To anoder er plassert så høyt at jeg kan se dem uten å måtte bade.

[Jawik]

Sitat: Hvilken type vern som skal benyttes i en 230 volt installasjon avhenger av miljøet. I båtene skal vernet maksimalt ha en utløserverdi på 35 mA, med unntak av kursene til baderom. Utløserverdien skal i baderom være maksimalt 10 mA, blant annet fordi fuktigheten reduserer overgangsmotstanden til kroppen og øker faren for støt. Vernene må derfor reagere fortere slik at spenningen ikke blir for høy før vernet slår av strømmen.

 

Dersom dette er tilfelle. Vil jo det si at mange båter seiler rundt med rissiko i lasten. Tenker her på "tropiske strøk" hvor fuktigheten kan bli ganske stor, også nede i båten. Landstrøm el. agregat mot 35mA sikring kan jo da gi noen morsomme utslag.

 

Ellers en interessant beskrivelse og som jeg håper du kan bidra ytterligere med info. Nei "Hulda": Dette tenner nok flere enn fagfolkene.

[logget av]

Dette står i skriften.

Each receptackle located in the galley, toilet, machinery space or wether deck shall be protected by a GFCI (RCD) haveing a maximum sensitivity of 10 mA.

 

Jeg må vist ta meg sammen og friske opp litt regelverk, det gjaldt ikke bare bad men alle soner som kan være våte.

 

I andre standarder står det gjerne litt mer om sikkerhetsavstander osv. Jeg har kjøpt en del forskjellige standarder, og det er mer eller mindre samme budskap i alle sammen.

Ole Petter

[logget av]

Det med montering av utjevningsforbindelser mellom rør og andre komponenter kan nok gjøres av flere årsaker enn jeg kjenner til. Jeg har imidlertid funnet ut at man ofte finner løsninger på et problem i et system som skaper en uheldig effekt i et annet system. Hvis jeg måler en båt, har det ingen betydning for meg. Jeg bare opplyser om hvor elektronene kommer fra, så blir det opp til den som eier båten eller leverandøren av utstyret å finne løsningen.

 

Men nå beveger vi oss litt bort fra det denne tråden egentlig handler om, og noe som kanskje er lite interessant for leserne.

 

Når det gjelder beskyttelsesjord, må man tenke elektronkretsløp gjennom beskyttelsesledere som må ha en eller annen forbindelse med energikilden for at vernene skal virke. Når man har strøm fra land uten trafo, må følgelig beskyttelsesleder også ha forbindelse med energikilden på land.

 

Uten å gå i detalj om alle problemene med jord på land, så får man i vertfall jord gjennom skjøteledningen fordi denne har best ledeevne for en eventuell feilstrøm tilbake til energikilden. Hvis man derimot etablerer lokal jord i båten med jordplate og klipper jordledning fra land, så må feilstrømmen først gå gjennom sjøen for å komme til kilden, noe jeg mener vi alle er mest tjent med å unngå av flere kollektive grunner.

 

Man kan finne ut omfanget av disse lekkasjene ved å måle feilstrømmen i jord når båtene står på land. Det er utrolig hvor store lekkasjene er av og til uten at vernene løser ut. Noen ganger skyldes de store lekkasjene at individuell lekkasje i fasene utjevner hverandre slik at vernet tror alt er bra.

Jeg vet ikke hva dere mener, skal lekkasjene gå gjennom sjøen eller gjennom en ledning?

Har vi nok plass langs kysten til å parkere alle båtene med en avstand på seks meter eller mer?

 

Vagabondstrøm er et eget tema, men årsaken er relatert til hvor lekkasjestrømmene går.

 

Hvis vi monterer skilletrafo, så er strømkilden galvanisk skilt, og i praksis er da energikilden plassert i båten. Hvis man da ikke lager et jordingssystem i trafoen, så har man et system som bare kan benytte dobbelisolert utstyr.

Men i praksis, så kan man ikke gjøre det i en båt, derfor etablerer vi en forbindelse i mellom beskyttelsesleder og sekundærviklingen i trafoen. Man har så langt et system hvor jordvernene vil virke i apparater osv. Den siste utfordringen er til slutt sjøen som også leder strøm, og som kan ha forbindelser med det elektriske anlegget. Hvis man da monterer en jordingsplate og forbinder denne til jord i båten, så vil man uansett sikre at en feil som går via kropp til sjø finner korteste vei tilbake gjennom jordplaten og til strømkilden. Det er nå man har stabilisert vernenes virkemåte.

 

Man sikrer invertere og aggregater på samme måte. Når det gjelder jordplate og aggregat, så kan man si at et krav ville være best, for da slipper man å ta hensyn til hvordan aggregatet er konstruert. For det kan godt være at varmeveksleren har kontakt med generatoren og kan virke som jordplate, men i tilfelle varmeveksleren henger i gummioppheng og slanger, så kan man miste jordplanet mot sjø.

 

Jeg mener det er bedre å montere jordplate uansett for det er bedre å sikre en gang for mye enn en gang for lite.

 

Hvis noen på forumet har kunnskap om jordledernes formål på andre felt som for eksempel demping av transienter fra lyn, så kunne kanskje andre lesere ha nytte av virkemåten for grovvern, mellomvern og finvern.

For meg som teller elektroner i små mengder og bare kjenner til virkemåten av disse vernene i grove trekk, så kunne vi kanskje funnet ut hvor viktig dette er i fremtiden. Det diskuteres i vertfall i proffbransjen, og mange fritidsbåter har jo bortimot like mye utstyr.

Min tanke er at trafoene til E verket har vern på fasene som tennes og fører lynet til jord på høyspentmastene. Vil det være fare for at dårlig jord lokalt et sted vil kunne forplante seg tilbake i fasene og så inn i båtene?

Tenker tilbake på den gangen halve Stavanger fikk ødelagt elektronikk etter en lynstorm, men dette var vel fordi transientene i fasene ikke ble tilstrekkelig dempet ute i nettet.

 

Håper jeg har klart å formulere meg riktig og forståelig så tidlig på morgenen.

Det med katodisk beskyttelse får vi ta senere.

[Jawik]

I min hjemmehavn står det en trafo på land (everk) som er jordet til sjøen. Hørte et tilfelle hvor en båt fikk økte problemer med tæring etter at dette ble gjort. Jeg har moringen/hund i samme område og stusser lit over om jeg kan bli utsatt for noe lignende når jeg er tilkoblet landstrøm. Ser jo logikken i at forbindelse kan oppstå mellom båtjord og trafojord dersom avstanden blir kort. Det kan også hende at jeg til tider tar strøm fra naustet, og da er jeg i enden - siste tilkobling - på linjen/trafo. Føler at jeg er ganske utsatt med hensyn til båtens jordvern på 30 mA.

[logget av]

Nei dette med jording kan være problematisk, og jeg opplever også å komme ut for vanskelige problemstillinger mange ganger, til og med fra bransjen i inn og utland. Nå er det slik at enkelte også hevder at man ikke trenger jord i trafoen, fordi man ikke får støt så lenge man ikke har jord? Det blir som om fuglen som står på luftstrekket.

 

Andre sier at man da får en farlig båt fordi hvis man er uheldig og kommer i berøring med begge fasene, så nytter det ikke uansett.

Noen hevder også at hvis man har jord og kommer i berøring med fasene, så er det i vertfall en mulighet for at litt strøm kommer til å gå gjennom beskyttelsesjord og lager nok feil til at vernet slår seg av før man blir helt grillet.

 

Det er mange løsninger og meninger, derfor mener jeg det viktigste er å kontrollere båten slik de gjør på verftene. Det er faste kontrollrutiner for dette.

 

Når det gjelder trafo på land, så har jeg tro på at dette er en god løsning i enkelte sammenhenger, for man får på en måte forsterket jord ved å flytte energikilden nærmere forbrukeren. Man får liksom isolert feilene fra andre deler i nettet. Vi ser jo i mange havner at jord forflytter seg på grunn av belastningene. Jeg antar at en trafo i havnen vil løse mye av dette problemet, men dette er det sikkert andre som kan mye bedre enn meg.

 

Enkelte båter har egne trafoer på land, og fått store skader allikevel. Dette har jeg meldt ifra om flere ganger når jeg har målt båter. Årsaken i de tilfellene jeg har vært borti, er at jord i primær og sekundærvikling er koblet sammen i trafoen, og da får man ikke den effekten som er ønsket.

 

Man har da bare galvanisk skille på fasene og blir derfor ikke beskyttet mot likestrømspotensialene rundt om kring i omgivelsene. Det blir litt det samme som lokal jord uten skilletrafo bare motsatt. Man beskytter seg mot et likestrømspotensial og får noe annet negativt med på kjøpet.

 

Forstår vi problemet?

 

Jeg vet ikke om alle problemenes årsak alltid, jeg ser bare når båten ikke har det helt godt fordi den er litt syk.