Feil på landstrøm

[logget av]

Var borti en båt som ikke hadde jord helt bevisst. I den båten var det et helt spesielt varslingsystem som jeg også har sette i båtene til marinen, trolig av samme årsak.

Det er jo enkelte fordelingsnett hvor jordvern ikke virker, og derfor må ha varslingssystem i stedet for. Jeg vil vel tro at dette er årsaken. Husker ikke helt hva det heter. Kanskje TT nett????

Dette er det også trolig noe andre på forumet kan fortelle om. Jeg tror ikke slike anlegg kan brukes i båt.

Redigert 13.September.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Marwin]

Dette er et stadig tilbakevendende emne. To andre linker som belyser det samme:

DENNE om jording

DENNE om krypstrøm

Og det er flere også....

Vi får bare håpe at de som synes dette blir for spesiellt tilgir oss. Kjekt med den info som Ole Petter er kommet med i denne strengen. Lærer nye ting!

[Blue_Dragon]

Synes det virker som Ladix/Ladac har kontroll på dette. Neste landstrømsanlegg skal ha skilletrafo.

[olpi]

Sitat fra LADAC`s nettside: "For å få 100 % beskyttelse mot galvanisk korrosjon, må det installeres en ISO trafo"

 

100% beskyttelse er kanskje å ta litt hardt i iflg hva jeg har skjønt?

[Blue_Dragon]

Minner også om to gode artikler i fra "Redningsskøyta".

 

Den vanskelige landstrømmen.

 

Tæring uten dekning

[Hulda]

Sitat fra LADAC`s nettside: "For å få 100 % beskyttelse mot galvanisk korrosjon, må det installeres en ISO trafo"

 

100% beskyttelse er kanskje å ta litt hardt i iflg hva jeg har skjønt?

 

Noe i overkant.

[JRK]

Hei,

 

Det er svært hyggelig at både Redningskjøyta og Ladac anbefaler skilletrafo. Kan også nevne at Saga Boats anbefaler skilletrafo på Saga 315.

Og tro meg det kommer flere etter. Hadde jeg vært båtleverandør, tror jeg ikke jeg hadde turt å levere båt uten, pga garantikostnader.

[logget av]

Noe av problemet er kanskje garanti. Det er svært vanskelig å få dekket skadene på garanti og forsikring uten å påvise feil.

Jeg påviste feil på landstrømmen for treår siden. Saken er ikke enda avsluttet og havner med stor sansynlighet i retten.

[Figaro]

Landstrøm er skjøteledning der jordingen blir trukket ombord. Det kommer aldri til å bli noen lekkasjestrøm til skrog fra dette systemet, rett og slett for at jeg aldri vil tillate noen slik forbindelse.

Hvis man bruker denne metoden, er man da sikker på at ingen lekkasjer av krypestrøm vil forekomme, hvis man kun bruker en dobbeltisolert lader, av og til en varmevifte, kaffekoker,osv. i en stålbåt?

[Marwin]

Så fremt disse dobbellt-isolerte apparatene er i orden, og du ikke skrur dem fast til elektrisk ledende ting til i båten, JA.

Redigert 13.September.2007 av Marwin (see edit history)

[logget av]

Jeg har lest gjennom de to artiklene til redningsSkøyta som det ble linket til i denne tråden, og konklusjonen er vel mye den samme. Forskjellen er vel at jeg arbeider med katodisk beskyttelse i tillegg, og derfor ser omfanget av både fordelene og ulempene med løsningene i praksis.

 

Min klare oppfatning er at feil fokus hvor landstrømmen ubetinget har fått skylden for skadene i lang tid, er medvirkende årsak til økningen i antall skader. Det nytter svært lite med skilletrafo eller elektrolyseblokker alene hvis båten isolert sett ikke er i orden.

 

Hvis jeg får lov, så vil jeg si at Hulda har mye kunnskap rundt dette med katodisk beskyttelse, og har følgelig ikke problemer med båten sin. Dette skyldes jo ikke at Hulda har sin egen landstrøm med seg når han er på tur. Det er nok heller det at båten er godt beskyttet i utgangspunktet og tåler en trøkk i beskyttelseslederen.

Man kan da si at båten til hulda i tillegg til å være godt beskyttet ikke påfører båtene rundt noen skader, han er bare litt snill og låner bort noe av beskyttelsen til de som kanskje har en underbeskyttet båt.

 

Hvis båten til Hulda derimot hadde vært underbeskyttet og hatt en dårlig overflatebehandling under vannlinjen, så hadde båten blitt den største katoden mot de båtene som ligger ved siden av. En aluminiumsbåt ville da kunne få store skader på kort tid hvis begge er koblet til samme jordleder. (Derfor burde man også obligatorisk beskyttet båter med aluminium mot potensialene i jord)

 

Men så har det seg slik at båten flyter i miljø som er ustabilt, og en beskyttelse mot uforutsette hendelser kan derfor være lurt. En korrekt installert marine skilletrafo vil være den beste løsningen, men en elektrolyseblokker ville vært et godt alternativ. Det kommer litt an på hvor mye høyde for feil man skal ta.

 

Så kan vi ta et annet eksempel hvor en båt har en svak konstruksjon og er utsatt for skader både av interne feil og ytre påvirkninger fra landstrøm. Jeg kan da ikke si: monterer du skilletrafo så er problemet løst.

 

Hvis vi tar et eksempel og spør Hulda. Ville du kjøpt et eksosbend i aluminium til din stålbåt, og i tilfelle nei, hvorfor ikke?

Er dere båteiere opptatt av hvilke legeringer som blir benyttet når dere skal ut og kjøpe ny motor?

Ville dere gått i fellen hvis en motorfabrikant går ut og markedsfører en eller annen fordel med en varmeveksler produsert i aluminium? Heldigvis har vi ikke kommet så langt enda.

 

Så kan vi se litt på innfesting av anoder. Med tanke på at dette er noe båteierne ofte gjør selv, så vil en dårlig konstruksjon føre til at flere gjør feil og flere skader oppstår. Dere aner ikke hvor mange båter med feil monterte anoder som har delvis blitt berget av jordledningen til land.

Det er jo helt klart at dette ikke er en ideell sikring av dårlig utført arbeid eller en dårlig konstruksjon, men hva skal vi gjøre?

Skal jeg bare anbefale elektrolyseblokker og håpe på det beste?

 

Problematikken med landstrøm kan løses svært enkelt hvis man vet hvilke problemer som må løses og hvorfor. Man må fokusere på mange felt samtidig og dra i samme retning for saken. Jeg pleier å si på foredragene i båtforeninger: Går du forbi en landstrømskabel som ligger i sjøen, plukk den opp, for det kan like godt være din båt som blir skadet.

Kanskje jeg med fordel kunne satt opp en liste over fordeler og ulemper med tiltake basert på praktiske erfaringer?

[Blue_Dragon]

Hva er egentlig en galvanisk isolator? Den er jo mye billigere en en skilletrafo, men gir samtidig en god beskyttelse?

 

Ser i ettertid at det er mange tråder om dette.

 

Og ja, jeg tar i hvertfall opp strømkabler fra sjøen. Egentlig burde jeg hatt klistremerker og lime på.

Redigert 14.September.2007 av Blue_Dragon (see edit history)

[Hulda]

Hvis man bruker denne metoden, er man da sikker på at ingen lekkasjer av krypestrøm vil forekomme, hvis man kun bruker en dobbeltisolert lader, av og til en varmevifte, kaffekoker,osv. i en stålbåt?

 

You are safe. Dog skal kabelen ombord være tett. Jeg har en solid gummikabel av god kvalitet, og kabelen går ombord slik at den ikke kontakter stål. Ikke la varmevifte etc. stå rett på stålskroget.

 

 

Hvis båten til Hulda derimot hadde vært underbeskyttet og hatt en dårlig overflatebehandling under vannlinjen, så hadde båten blitt den største katoden mot de båtene som ligger ved siden av. En aluminiumsbåt ville da kunne få store skader på kort tid hvis begge er koblet til samme jordleder. (Derfor burde man også obligatorisk beskyttet båter med aluminium mot potensialene i jord)

 

Den er grei.

 

 

Så kan vi ta et annet eksempel hvor en båt har en svak konstruksjon og er utsatt for skader både av interne feil og ytre påvirkninger fra landstrøm. Jeg kan da ikke si: monterer du skilletrafo så er problemet løst.

 

Den er også grei. Det er noe av sakens kjerne slik jeg ser det.

 

 

Hvis vi tar et eksempel og spør Hulda. Ville du kjøpt et eksosbend i aluminium til din stålbåt, og i tilfelle nei, hvorfor ikke?

Er dere båteiere opptatt av hvilke legeringer som blir benyttet når dere skal ut og kjøpe ny motor?

Ville dere gått i fellen hvis en motorfabrikant går ut og markedsfører en eller annen fordel med en varmeveksler produsert i aluminium? Heldigvis har vi ikke kommet så langt enda.

 

Vanligvis kjøper folk det de blir forelagt. Jeg hadde en lenger diskusjon med en offshore-elektroniker her om dagen. Han hadde i sin tid gått på limpinnen og kjøpt instrumenter (transmittere) med hus i aluminium 'perfekt beskyttet med epoxy'. Etter et par år måtte alle skiftes. De nærmest drysset fra hverandre. Aluminium motert på SuperDuplex er ingen bra greie, uansett beskyttelse.

 

Kanskje jeg med fordel kunne satt opp en liste over fordeler og ulemper med tiltake basert på praktiske erfaringer?

 

Støtter den.

[Blue_Dragon]

Er dette noe å satse på?

 

ZINC SAVER II

GALVANISK ISOLATOR

Den beste og enkleste løsningen for å forhindre galvanisk tæring, korrosjon på motor, propell og aksling ved bruk av landstrøm. Kobles direkte i serie med jordleder fra land. Isolatoren gir galvanisk skille i jordleder mellom land og båtens, og jordfeil i landstrømsanlegget isoleres fra båtens eget anlegg med økt sikkerhet for berøring. 220v 30amp.

[logget av]

Zinc saver 2.

Vet ikke.

Det er vanskelig å uttale seg om andre fabrikanters produkter utviklet for dette formålet, for en fullstendig test ville være det samme som å drive utviklingen av produktet selv. Det vil da stå og falle på om produsenten er klar over alle forholdene som kan oppstå i en marina, og om de har tatt hensyn til dette under utviklingen.

 

Det er også viktig å ikke være det svakeste leddet i konstruksjonen slik som noen på forumet allerede har vært inne på. Derfor mener vi at kravet til at diodene ikke skal ryke i tilfelle en kortslutning målt over en halv eller hel periode er litt lite.

 

Hvis vi ser på argumentene for å ikke benytte en galvanisk isolator fordi den inneholder komponenter som kan ryke, og så argumenterer med at lokalt jordplan med faser fra land er bedre, så kan man jo legge til at hvis en galvanisk isolator ryker i en båt med enpolt likestrømsanlegg, så har man enten et system med jord til land via jordleder eller lokal jord via sjøen.

 

Vi har kjørt 150 ampere gjennom Elektrolyseblokkeren og kontrollert progressiv isolasjon fra 3600 volt i et sekund og 3000 volt i et minutt. Elektrolyseblokkeren er testet mot ekstreme feil og ikke bare minimumskravet fordi vi mener dette er viktig. Den kan derfor benyttes i en og trefas anlegg opp til 415 volt 67 ampere. Vi har også lagt betydelig med energi igjen i blokkeren slik at temperaturen i kjøleprofilen har steget til 125 grader C. Uten å utvikle noen defekter.

 

ABYC har også forstått viktigheten av dette, og er i ferd med å endre kravene eller anbefalingene. Har ikke fulgt med i hvordan kravene kommer til å bli, men det blir interessant om de forlenger kravene til testtiden slik at vi får fanget opp mer relevante problemstillinger.

 

Det er også snakk om å innføre testmetoder for å se om den galvaniske isolatoren virker, og dette kommer jo i kjølvannet av at en del tilfeller hvor isolatorer har røket. (Selv har jeg bare funnet feil i 120 volt modeller fra moderlandet USA). De testmetodene som har kommet på bordet så langt, er vi ikke helt enige i av flere grunner. Det er snakk om å identifisere et signal som sendes ut i fasene og mottas i beskyttelsesleder.

Med tanke på egenskapene i vekselstrøm og hvor komplisert det er å kontrollere jord i et fordelingsnett på land, vil man med stor sannsynlighet ikke få gjort kontrollen fullstendig.

 

Hvis man skal kontrollere jord i et fordelingsnett, må man koble fra jord i fordelingsnettet og sette ut referanser flere hundre meter borte. Hvis man ikke gjør dette, så vil man stort sett bare måle sin egen referanse. Med tanke på at instrumentene for å gjøre en slik test på land koster fra 20 000 kr. og at kontrollen må forberedes, så har jeg liten tro på at dette kan gjøres så enkelt at det bare er å trykke på en testknapp i båten.

 

Men for å gi et enkelt svar på spørsmålet, så mener jeg den beste tekniske løsningen er skilletrafo. I og med at bare et fåtall båteiere vil koste på seg en slik løsning, så er elektrolyseblokkeren i vertfall et godt alternativ som vil kunne bidra til å løse de kollektive problemene.

 

Når det gjelder kollektive løsninger, har man et annet fenomen som jeg har begynt å tenke på. Det viser seg at hvis man begynner å beskytte båter i en marina, så flytter feilene seg. Det vil si at båter som ikke har hatt skader før, gjerne kan få skader etter at nabobåtene er beskyttet.

 

I de tilfellene jeg har erfart, så har båter med fast aksling begynt å få skader etter at båter med hekkaggregat ved siden av har fått installert elekrolyseblokker på grunn av at de har merkantodesystem. Disse fenomenene har jeg så langt bare erfart på vinterstid, og jeg mener jeg vet årsaken.

[Marwin]

Kommenterer i deler av teksten (det JEG er intr. i

...Hvis man skal kontrollere jord i et fordelingsnett, må man koble fra jord i fordelingsnettet og sette ut referanser flere hundre meter borte. Hvis man ikke gjør dette, så vil man stort sett bare måle sin egen referanse. Med tanke på at instrumentene for å gjøre en slik test på land koster fra 20 000 kr. og at kontrollen må forberedes, så har jeg liten tro på at dette kan gjøres så enkelt at det bare er å trykke på en testknapp i båten.

 

Er det korrekt med "flere hundrede meter"?? :eek:

 

Men for å gi et enkelt svar på spørsmålet, så mener jeg den beste tekniske løsningen er skilletrafo. I og med at bare et fåtall båteiere vil koste på seg en slik løsning, så er elektrolyseblokkeren i vertfall et godt alternativ som vil kunne bidra til å løse de kollektive problemene.

 

Etterhvert blitt enig i dette!

 

Når det gjelder kollektive løsninger, har man et annet fenomen som jeg har begynt å tenke på. Det viser seg at hvis man begynner å beskytte båter i en marina, så flytter feilene seg. Det vil si at båter som ikke har hatt skader før, gjerne kan få skader etter at nabobåtene er beskyttet.

 

Akkurat DET ville jeg gjerne ha utdypet nærmere!

 

I de tilfellene jeg har erfart, så har båter med fast aksling begynt å få skader etter at båter med hekkaggregat ved siden av har fått installert elekrolyseblokker på grunn av at de har merkantodesystem. Disse fenomenene har jeg så langt bare erfart på vinterstid, og jeg mener jeg vet årsaken.

 

Fortell mere her...

 

Redigert, tillegg:

Holder på med å lage forskrifter for bruk av det nye el-anlegget i utvidet båthavn (300 båter etterhvert). ALT som hjelpe oss til et "sunnere" el-anlegg er av stor intr.!! Vi legger 3 X 230 volt til noen av bryggene... MED jord fra land.... Vi planlegger å legge ut et par Cu-plater i sjøen for å bedre jordpotensialet ved hovedfordelingen...

 

Men hva med de som har 400 volt anlegg (tar ut 230 mellom null og fase)?? Null-leder fjerner seg jo litt fra jord jo lengre ut i installasjonen du kommer;

Tenker høyt: Vil DET skape ekstra problemer med galvanisk tæring?

Tenkt svar: En skilletrafo ombord vil vel fjerne slike problemer også??

 

MVH

Marwin

Redigert 15.September.2007 av Marwin (see edit history)

[logget av]

Ja jeg tenkte nok Marwin lurte på noe. For å gi noen vettuge svar på dette så må vi gå gjennom noe jeg sier er høna og egget problematikken med likestrøm og spenning. Dette vil ta litt tid å skrive om, og jeg får ta dette som en oppgave til en annen dag hvis dere tåler all lesingen.

 

Når deg gjelder jord og referansemålinger, ble jeg litt overasket selv for noen år siden. Jeg målte Vallø båtforrening, og kom frem til at det var en feil i ledningsstrekket mellom noen pidestaler.

 

Selve målingen ble utført på noen timer og ble derfor ikke en komplett måling. Så viser det seg at Trainor har foretatt en full kontroll tidligere i havnen, og en masse utbedringer var gjort. Der jeg målte feil, var ikke kablene skiftet, og de var klar over problemet.

 

Jeg kom da i kontakt med en kar inne hos Trainor som er spesialist i jording, og han bekreftet i vertfall at målinger i jordledere er mer komplisert enn mange tror. Jeg tror faktisk det ble nevnt at jorspydene måtte av og til plasseres opp til 500 eller 1000 meter borte. Husker ikke helt, men det kan være at dette gjelder helt spesielle tilfeller. Det er nok mye som ikke er utforsket nok på dette feltet enda, så helt korrekt vil man vel kanskje ikke være i enhver sammenheng.

 

Når jeg stiller spørsmål til måleteknikker, er dette fordi man ikke alltid fanger opp det man leter etter. Vi kan bruke de nye batteritestene som et eksempel. Man kobler til to klemmer på batteriet og programmerer inn verdien for kaldstarteffekt med referanse for en standard.

 

Denne formen for test forteller ikke alt, og kan ikke erstatte en reservekapasitetsmåling (RC) som er vesentlig for både forbruksbatterienes og radiobatterier. Man kan heller ikke benytte denne typen måling hvis man skal foreta en kontroll av ladeeffektivitetsfaktorer (CEF). Spesielt ikke under tredimensjonale målinger.

 

Med hensyn til det med marinaer, så har jeg skrevet en del om dette, men mangler kvantifisering. Det jeg opplever som kanskje er litt problematisk, er at potensialet i jord flytter seg med opptil 100 volt på grunn av skjevlast i trefase anlegg.

Hvis noen kan hjelpe til å finne en god forklaring og mulige løsninger på dette, så hadde det vært fint. Hovedproblemet i gamle marinaer mener jeg allikevel er for stor sløyfeimpedans og for stor overgangsmotstand til jord.

Anleggene er utslitt og overbelastet.

 

Jeg hørte et rykte om at en seilforening gikk med 80 000 kr. i underskudd for den strømmen de solgte til båteierne. Årsaken skal i følge ryktene delvis være forårsaket av en strømlekkasje i marinaen. Jeg synes dette høres ut som en overdrivelse, men litt svinn må man vel gjøre regning med.

Redigert 15.September.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Marwin]

Ja jeg tenkte nok Marwin lurte på noe.

Sorry Ole Petter, det var ikke meningen hverken å være "møte-plager" eller å briljere med egen kompetanse. Er også klar over at det vi snakker om i denne strengen er LANGT unna det en "vanlig" båteier tenker på;

MEN: Er rimelig sikker på at noen få av oss har STOOR intr. for emnet og er meget takknemlig for at du deler din kompetanse med oss! JEG får i hvert fall tett noen huller i referanseramma MI!!

 

...Jeg kom da i kontakt med en kar inne hos Trainor som er spesialist i jording, og han bekreftet i vertfall at målinger i jordledere er mer komplisert enn mange tror. Jeg tror faktisk det ble nevnt at jorspydene måtte av og til plasseres opp til 500 eller 1000 meter borte. Husker ikke helt, men det kan være at dette gjelder helt spesielle tilfeller. Det er nok mye som ikke er utforsket nok på dette feltet enda, så helt korrekt vil man vel kanskje ikke være i enhver sammenheng.

500 til 1000 meter? Men er ikke måleinstrumentene høy-impedante da?? Med SÅ lange ledninger OG høy måleimpedans MÅ det bli vanskelig å stole på hva du virkelig måler...

 

...Det jeg opplever som kanskje er litt problematisk, er at potensialet i jord flytter seg med opptil 100 volt på grunn av skjevlast i trefase anlegg.

Hvis noen kan hjelpe til å finne en god forklaring og mulige løsninger på dette, så hadde det vært fint. Hovedproblemet i gamle marinaer mener jeg allikevel er for stor sløyfeimpedans og for stor overgangsmotstand til jord.

Anleggene er utslitt og overbelastet.

Tenker høyt: Hvis jordpotensialet flytter seg SÅ mye, må det vel være "jordfeil" som forårsaker dette?

Hmmm... Gamle kabler i marint miljø KAN vel være en årsak eller?

At selve belastningen (skjevlast) kan være en årsak, skjønner jeg ikke HELT... (Bortsett fra spenningsfall i lange kabler da... Men opp til 100 volt???

[logget av]

Ja det er rart dette med at spenningen mellom jord og fasene varierer så mye i noen anlegg. Jeg vet faktisk ikke hvilken betydning det måtte ha for anlegget og korrosjon. Jeg tror denne typen fordelingsnett heter TN-C. Man måler i vertfall ideelt sett 115 volt mellom jord og begge fasene. I Hillevågsvannet har som regel spenningen variert mellom jord og faser forskjøvet seg med ca 50 volt. Man får da gjerne 165 volt mellom jord og den ene fasen og 65 volt mellom jord og den andre fasen. Jeg etterlyser en forklaring og en løsning. For meg betyr dette ikke noe, for jeg har ikke noe problem med å beskytte båten uansett med en elektrolyseblokker.

 

Vi får legge hodene i bløt i mens.

 

Jeg har også satt fokus på utstyret som benyttes i marinaene og tatt en mengde bilder. Man må passe på å kjøpe pidestaler som tåler miljøet og som kan vedlikeholdes enkelt. Jeg har bilder av et år gamle pidestaler som allerede etter et år er defekte. Det tyter rust ut av vernene og man må bruke hammer for å tvangsutløse dem.

[logget av]

Jeg har flere tusen bilder på korrosjonsskader, men er utrolig dårlig til å sortere dem. Fant et bilde av en strømpidestal som er ca et år gammel når bildet ble tatt.

så var spørsmålet omjeg fikk til å legge bildet ut?

https://baatplassen.no/bildearkiv/8/8387/img_2275.jpg

 

Det er ganske vanskelig å utføre vedlikehold i en pidestal som denne. Man har jo gynokologen som klarer å skifte tennplugger på bilen sin gjennon eksosrøret, så helt umulig er det vel allikevel ikke.

Redigert 15.September.2007 av Ole Petter (see edit history)

[aanton]

hei

Har lest litt i denne tråden og mitt enkle spørsmål er: hvis man bruker ujordet ledning i plastbåten, er man ikke da tygg på å ikke få tering?

eller svever man i livsfare (kona)

Jeg har kunn ett veldig enkert lanstrøms annleg bare en lader og noen ganger krøllbøsten til kona,hvis man ikke holder i noe av dette, og samtidig tar i motoren eller vannet er man ikke nokså trygg da???

aaton

[Marwin]

Hvis begge er i Dobbeltisolert utførelse" burde ikke DET være no´ problem.

Har det samme sjøl...

Redigert 17.September.2007 av Marwin (see edit history)

[Nemo]

hei

Har lest litt i denne tråden og mitt enkle spørsmål er: hvis man bruker ujordet ledning i plastbåten, er man ikke da tygg på å ikke få tering?

eller svever man i livsfare (kona)

aaton

Hei.

Du kan ikke bruke ujordet ledning i plastbåten. Det er også krav til kvalitet på ledning som skal brukes utendørs. Men ellers er det som Marwin skriver at du kan bruke dobbeltisolert utstyr i båten. Dette utstyret har ingen kontakt med jordleder.

[Blue_Dragon]

Fra Sterling sine sider:

 

Galvaniske isolatorer / Zinksaver

Serie ZS - Beskyttelse i mot galvanisk tæring pga. elektrisk forbindelsen til

landjord ved fastinstallasjon av 230V anlegg, eller

nåbobåter som også har landstrømforbindelse men ikke har noe,

eller utilstrekkelig mengde eller feil sinkanoder.

Forholdsvis billig og lett alternative til tunge skilletransformatorer.

 

Skilletransformatorer - leveres ikke lengre fra Sterling pga. stor suksess av

galvaniske isolatorer.

[logget av]

Jeg tror det er viktig å sette fokus på sikkerhet og gjeldene regelverk i stedet for å lete etter løsninger som forutsetter helt spesielle brukerforhold. Det er mange ting som griper inn i hverandre når det gjelder elektriske installasjoner i båt, og mange krav er beskrevet helt ned på detaljnivå. Krav til kabel, monteringsmateriell, IP grad etc.

 

Er litt i tvil hva et ”veldig enkelt landstrømsanlegg” betyr i Aantons tilfelle, men jeg har ikke sett noe regelverk som tillater dobbelisolert anlegg i båt uten jord. Uten å påstå noe, så mener jeg jord er påbudt også for midlertidig strøm i båter som ikke har permanent landstrømsanlegg. (Skjøteledning for å lade batteriene en kort periode med en portabel lader).

Hvis noen har innspill på dette feltet, så kan vi forsøke å funne ut av dette sammen.

 

Jeg tror dobbeltisolert anlegg kan benyttes på land i begrenset sammenheng, men da skal alle kontaktene være utformet som begrenser tilkoblingsmuligheter av annet utstyr. Når det gjelder krav til sikkerhet så kan man vel ikke slakke på kravene fordi kona regnes som mindre verdifull enn andre mennesker. Dette må være en privatsak.

Det kan tenkes at andre mennesker tar seg om bord i båten uten at eier er til stede, i for eks. en situasjon hvor båten tar inn vann og må lenses.

Til om med sikkerheten for dyr er nevnt i innledningen til standarden så vidt jeg husker.