Marna Svart 23.Januar.2004 Del på Facebook Svart 23.Januar.2004 Og hva med ekkolodd? M Sitér dette innlegget Marna Link to post Share on other sites More sharing options...
Jensen_fra_Vest Svart 23.Januar.2004 Del på Facebook Svart 23.Januar.2004 Jeg tar sjansen på kopierer dette. Det er fra dagens nettutgave av Bergens Avisen Daglig leder Tor Andreas Svanes i C-Map Norway mottok bestilling på nye elektroniske kart til «Rocknes» i november i fjor. – Kartene ble sendt fra oss i desember. Men vi har ikke registrert at de er tatt i bruk, sier Svanes til Bergensavisen og understreker at begge grunnene var markert i de oppdaterte kartene som ble sendt til «Rocknes». Kartene må registreres elektronisk hos C-Map før de kan brukes, bare slik kan lisensen aktiveres. INNRØMMER FEIL De digitale kartene er ifølge Kystverket den eneste muligheten til å oppdage grunnen på. – Det er ikke mulig å se den med det blotte øyet på et papirkart. Det kan kun være mulig å se grunnen midt i leia om en er spesielt oppmerksom på de digitale bildene, sier informasjonssjef Ole Arvesen ved Kystverket. Torsdag kveld måtte direktør for Sjøkartverket, Frode Klepsvik, innrømme at Sjøkartverket har sviktet i å opplyse godt nok om den aktuelle grunnen. I februar i fjor ble det laget et nytt papirkart der grunnen midt i skipsleia og en annen langgrunn langs Vatlestraumens nordøstlige side ble markert. Men det ble aldri sendt ut et særskilt varsel om funnene gjennom Sjøkartsverkets varslingssystem, Etterretning for sjøfarende (EFS). Dette er en rapport om rettelser og oppdateringer på kart langs hele kyststripen og sendes ut hver 14 dag. Og dette: Kystverket vil i løpet av de nærmeste dagene midlertidig merke grunnen som er satt i sammenheng med havariet av lasteskipet ”Rocknes”. I tilegg har Kystverket sendt ut en egen melding om denne grunnen til alle loser og alle andre sjøfarende, opplyser Kystverket i en kunngjøring. Det aktuelle skjæret ble oppmålt av Sjøkartverket senest i 1997. I etterkant av forliset mandag har det blitt stilt spørsmål om skjæret var merket av på kartet, og om manglende merking eventuelt kan ha bidratt til forliset. Kystverket bekreftet torsdag at den aktuelle grunnen ikke er registrert i basen Etterretning for Sjøfarere (EFS). Losene og andre navigatører bruker sjøkart og holder seg primært orientert om endringer gjennom basen EFS. Endringer i sjøkart som ikke er av vesentlig betydning blir ikke meldt inn i EFS, ifølge Kystverket. Kystverket ønsker nå å gå i nærmere dialog med Sjøkartverket om informasjonen som har kommet fram. Sitér dette innlegget Mvh. Jens Rytter. Sjarkprosjektet er lagt på is (inntil videre) Link to post Share on other sites More sharing options...
Sebaldus Svart 23.Januar.2004 Emnestarter Del på Facebook Svart 23.Januar.2004 Losen vil avgi forklaring på mandag eller tirsdag og da får vi nok vite mer om hva som faktisk skjedde. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gerhard Svart 23.Januar.2004 Del på Facebook Svart 23.Januar.2004 ligger an til at 9 meteren lå i rød sektor, og at det dermed IKKE er så interessant at denne ikke var avmerket på kartet.Rød sektor er ikke det samme som rødt lys. Rød sektor er ikke, pr. definisjon, kun knyttet til grunner / farer, selv om den gjennomgående brukes slik. Kartet må vise alle grunner slik an man selv bestemmer hvilken sektor man kan gå i. Gerhard Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
kristian Svart 23.Januar.2004 Del på Facebook Svart 23.Januar.2004 INNRØMMER FEIL De digitale kartene er ifølge Kystverket den eneste muligheten til å oppdage grunnen på. – Det er ikke mulig å se den med det blotte øyet på et papirkart. Det kan kun være mulig å se grunnen midt i leia om en er spesielt oppmerksom på de digitale bildene, sier informasjonssjef Ole Arvesen ved Kystverket. Er man kommet så langt at man skal stole mere på de elektroniske kartene nå. Da er det på tide å oppdatere kartbrikkene, og pakke vekk papirkartet til strømmen går:::: Hvis dette stemmer så bør jo alle kjøpe elektroniske kart. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Jensen_fra_Vest Svart 23.Januar.2004 Del på Facebook Svart 23.Januar.2004 Synes man her har klart å avspore debatten. Det er riktig at sjøkartverktet har kjent til grunnen en stund, men hvor kommer det med rikets sikkerhet inn i bildet? Ifølge losens advokat var det årsaken til at grunnen var beskrevet til å være 29 m. og ikke 9m. ( Bergens Avisen 22/1 - 03) Men vi bør vel ikke spekulerer for mye, det hele kommer sikkert frem i sjøforklaringen. Sitér dette innlegget Mvh. Jens Rytter. Sjarkprosjektet er lagt på is (inntil videre) Link to post Share on other sites More sharing options...
Johnso Svart 23.Januar.2004 Del på Facebook Svart 23.Januar.2004 Trodde papirkartene var de en virkelig skulle stole på? Tror det er på tide at byråkratiet tar en runde med seg selv. Er det "småkongene" som ikke kan samarbeide? Må nok revurdere min oppfatning av kartbrikker ser jeg Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 23.Januar.2004 Del på Facebook Svart 23.Januar.2004 En ting er kartene, feilnavigering eller ute av kurs, for nærme fyret osv. De sneia nå i alle fall borti denne grunna. I følge losen merket de en svak risting. De 5 på brua diskuterte hva det kunne være. Hadde de subba borti noe eller var det bare noe grus som skled? 2 minutter senere og 300-400 meter lenger borte ender skipet med bunnen i været. Bildene av skroget viser et 15m langt skadested i overgang bunn/skrogside. Noen steder er det hull, andre steder bare kraftige skraper. Noen små bulker, egentlig nærmest ingenting. Ingen store hull eller kraftige flenger. En bagatell vil en amatør som meg si. Skipet har jo dobbelt skrog. Seksjoner oppdelt av vanntette skott. Innenfor dobbet skrog ligger 7 ballasttanker godt skjermet og fullstendig uavhengig av hverandre. De kan da ikke skades av en slik flenge i det ytre skroget? Så hvordan kunne dette skipet snurre rundt i løpet av snaue 2 minutter? Sjøforklaringen forklarer hendelsesforløpet, men den forklarer vel også hvordan en slik flenge i et dobbet skrog kan gi slike konsekvenser? Lotus Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Chrian Svart 24.Januar.2004 Del på Facebook Svart 24.Januar.2004 Enig med det Lotus sier her: Dersom det hullet vi har sett på TV og på bilder er nok til å få dette fartøyet til å kantre i løpet av to minutter må det være noe riv ruskende galt ett sted. Enten må regelverket denne båten er godkjent etter inneholde store feil eller så må de som har fulgt regelverket opp og godkjent fartøyet ha sovet i timen. Dersom alle regler og forskrifter er etterkommet, og noe slikt kan forekomme alikevel bør våre myndigheter snarest få stoppet tilsvarende fartøyer og sørge for å forandre lovverket som regulerer godkjenning av disse. Håper sjøforklaringen til uken kan gi svar på disse tingene. Sitér dette innlegget MVH Chrian Link to post Share on other sites More sharing options...
bliss X Svart 24.Januar.2004 Del på Facebook Svart 24.Januar.2004 Hørte nettopp på VHF at området var stengt for all trafikk, pga oppryddingsaksjon. Betyr det at de har begynt å flytte på skipet eller har det kanskje vært stengt hele tiden siden ulykken? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Poseidon Svart 24.Januar.2004 Del på Facebook Svart 24.Januar.2004 Hei Lasse, Nei jeg tror ikke det dreier seg om flytting ennå. Derimot ser jeg for meg at ganske anseelige mengder med utstyr fra dekk må ha havnet på bunn i selve Vatlestraumen. Kanskje er det noe av dette de er i ferd med å ta opp. "Rocknes" er forøvrig også tema på et storskipsforum, f.eks.: http://www.stp-norway.com/Forum/viewtopic.php?t=1590 http://www.stp-norway.com/Forum/viewtopic.php?t=1562 http://www.stp-norway.com/Forum/viewtopic.php?t=1581 mvh Poseidon Sitér dette innlegget Med vennlig hilsen POSEIDON Link to post Share on other sites More sharing options...
BK Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Enig med det Lotus sier her: Dersom det hullet vi har sett på TV og på bilder er nok til å få dette fartøyet til å kantre i løpet av to minutter må det være noe riv ruskende galt ett sted. Enten må regelverket denne båten er godkjent etter inneholde store feil eller så må de som har fulgt regelverket opp og godkjent fartøyet ha sovet i timen. Dersom alle regler og forskrifter er etterkommet, og noe slikt kan forekomme alikevel bør våre myndigheter snarest få stoppet tilsvarende fartøyer og sørge for å forandre lovverket som regulerer godkjenning av disse. Håper sjøforklaringen til uken kan gi svar på disse tingene. Joda, men det er ikke meningen at disse skipene skal grunnstøte. Ta ett Vogntog (på veien) se for deg en punktering uten last og en men last (3x egenvekt) blir en vis forskjeld på konsekvens. Slik er det bare tar man bort forutsetningene for skipets stabelitet, så får dette følger. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
KAT Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Joda, men det er ikke meningen at disse skipene skal grunnstøte. Men det skulle jo heller ikke Titanic.Se her: Scannet fra Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon Og nå er mitt ønske om hverken å støte de savnede eller overlevende. KAT Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Slagskibet Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Skipet har jo dobbelt skrog. Seksjoner oppdelt av vanntette skott. Innenfor dobbet skrog ligger 7 ballasttanker godt skjermet og fullstendig uavhengig av hverandre. De kan da ikke skades av en slik flenge i det ytre skroget? Så hvordan kunne dette skipet snurre rundt i løpet av snaue 2 minutter? Lotus Helt feil Lotus.Rocknes har enkelt skrog så blir det hull i skroget som den hadde så strømmer vannet inn i ballast tankene.Et bulkskip har vanligvis ingen "beskyttede" ballast tanker. Videre vil vanntette skott ikke være til særlig hjelp når det er flenger/hull i stort sett hele lasteseksjonens lengde. Når vannet strømmer inn ukontrollert i mange ballast tanker så forsvinner siste rest av stabilitet rimelig fort-båten er bare ikke bygget for det som skjedde.Tro meg dette skjer skremmende fort,har sett en 125 000 tonner lastet med malm brekke og gå ned utenfor Japan.Det tror jeg tok kortere tid en det Rocknes brukte på å tippe rundt.(Vi tok ikke tiden)Knips med fingrene så har du tiden du har til rådighet for å berge livet Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
bph Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Helt feil Lotus.Rocknes har enkelt skrog så blir det hull i skroget som den hadde så strømmer vannet inn i ballast tankene.Et bulkskip har vanligvis ingen "beskyttede" ballast tanker. Videre vil vanntette skott ikke være til særlig hjelp når det er flenger/hull i stort sett hele lasteseksjonens lengde. Hele poenget med en dobbeltskrog konstruksjonen et at lasten ikke er i direkte kontakt hudplantene ut mot vannet. derfor lager men et ekstra "rom" som skiller hav og last. Går det da hull i skroget, renner vann inn i en mindre tank, og ikke inn i lasterommet. Disse tomrommene blir brukt til ballast tanker. Dvs ballast tanker er ofte en del av dobbelskrog konstruksjonen. Hvor store disse tankene er regulert av et regelvert med hensyn på skadet stabilitet etc. Det samme er saken på passasjerskip. går det hull på dobbeltbunnen der, kommer vannet inn i en tank. Får men hull på en tank regner man at skipet vil tape oppdriften i den skada tanken. enks: en kjent stor ferge som jeg her kaller X (mange har sikkert reist med denne ) ved en tenkt grunnstøting før en skade på en tom tank i borde, og ca 1/3 aktenfor baugen, på ca 930m3 Skipet taper ta oppdriften for den tanken, som er litt over 900t i sjøvann (95% fyllingsgrad). Skipet får da også en forlig trim på ca 1m. dvs dyptgående forut er 1 meter dypere en akterut. Skipet vil da også krenge ca 17 garder. Dette er fra en stor ferge, med vanninntregning i en "liten" tank. (dataene her er fra et program for skadet stabilitet.) Forestill dere da Rockness med skader på minst to ballast tanker som var tomme. i tillegg sikkert en del bunkers og ballast tanker som var halvfulle. I tillegg har men pga konstruksjonen av lasterommene et relativt høyt tyngde punkt på lasten. Er ikke sikker, men mener at Rockness har krav til at det skal tåle vanninntregning i to tanker. Så det er sannsynlig at det er andre medvirkende årsaker her også. Bildet viser et vanlig bulk skip med dobbeltskrog, og hvor ballast tankene er en del av dobbelt skroget. Nå kjenner jeg ikke konstruksjonen til Rocknes, så jeg vet ikke om dobbelt skroget går helt opp til rekka. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Helt feil Lotus.Rocknes har enkelt skrog så blir det hull i skroget som den hadde så strømmer vannet inn i ballast tankene.Et bulkskip har vanligvis ingen "beskyttede" ballast tanker. Videre vil vanntette skott ikke være til særlig hjelp når det er flenger/hull i stort sett hele lasteseksjonens lengde. Jeg skal ikke påstå at du har feil Thor, men Germanischer Lloyd sier da vitterlig noe helt annet til Aftenposten: Nytt fotomateriale strømmer stadig inn fra havaristen og analyseres fortløpende, men så langt kan Germanischer Lloyd bare utgå fra skipets dokumentasjon når de sier at de ikke kan se noen teknisk grunn til at ulykken skulle skjedd. En slik årsak måtte eventuelt søkes i skipets konstruksjon. Alt var i orden både under siste inspeksjon i september i fjor, og under kontrollen i tørrdokk i mars. - Havariet er simpelthen uforståelig for oss, fastholder Försterling. - Ut fra bildene av skadene kan vi ane en "Titanic-effekt". Sannsynligvis ble tre eller fire ballasttanker fylt med vann, sier Lutz Müller. "Rocknes" har syv ballasttanker på hver side, i alt 14 som opprinnelig var skipssymmetrisk fordelt. Under ombyggingen ble imidlertid fordelingen på babord side forandret, sier Müller. Tankene er vanntette skott, uten forbindelse med hverandre eller med hulrom i dobbelskroget. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/ar...rticleID=714407 Det fremgår altså at hulrommet i dobbeltskroget ikke brukes som ballasttanker. Om dette er vanlig eller uvanlig vet jeg intet om. Uansett ser det ut som om en del skip har både dobbelt skrog og uavhengige skjermede ballasttanker innenfor. I Rocknes sitt tilfelle har jeg bare referert hva Germaischer Lloyd sier. Når man kuttet hull i skroget, så jo alle at det var dobbelt skrog med ca 50cm avstand. Hvor ballasttankene var, nei det kan jeg ikke si noe om. Hvis det er slik du sier, er det verken dobbelt skrog eller beskyttede ballasttanker i Rocknes, men hvor har du opplysningene dine fra Thor? Lotus PS: Titanic hadde en flenge på over 100 m over mange vanntette skott, men holdt seg likevel flytende over 2 timer og 30 minutter. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
bph Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 I følge GL (Germanischer Lloyd) er Rocknes registrert som bulkskip med dobbeltbunn med side tanker (tanker i borde, dvs tankene er mellom lasterommene og sjøen). Videre oppgis det at bunntanker og side tanker brukes til ballast. Noen side tanker er hvist reservert for bunkers. Ang skroget står det: "Proof of damage stability has been furnished and built under supervision of GL" Var dessverre ingen ga plan der Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 I følge GL (Germanischer Lloyd) er Rocknes registrert som bulkskip med dobbeltbunn med side tanker (tanker i borde, dvs tankene er mellom lasterommene og sjøen). Videre oppgis det at bunntanker og side tanker brukes til ballast. Noen side tanker er hvist reservert for bunkers.OK. Da er det vel sånn. En flenge i ytterskroget vil da automatisk føre til at at bunkersen renner ut siden bunkerstankens vegg er en del av ytterskroget. Synd for naturen. Stabilitetsmessig blir det vel da ikke store forskjellen? 100 tonn bunkersolje ut av tanken og 115 tonn av havet inn i tanken. Hva med de tankene som er ballasttanker og ikke bunkerstanker? Vil det ikke ruste inne i tanken full av saltvann? Da ruster det vel både på utsiden av ytterskroget og på innsiden samtidig? Er ikke det betenkelig? Da er det ikke lenger 14 ballasttanker, men 14 seksjoner av dobbeltbunnen man mener. Og de er ikke adskilt fra noe som helst. Da måtte det vel gå som det gjorde når man først hadde fått denne 15 m lange flengen i et skip som er 166,3m langt....... Lotus Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Krapyl Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Med all mulig respekt for herrene her på forumet, men så vidt jeg kan se har ingen sett en GA-plan eller stabilitetsboka. Da må det bli synsing. Skal bli interessant å få høre utfallet av sjøforklaringen i morgen. Sitér dette innlegget Store Norske Kullseilingskompani. Link to post Share on other sites More sharing options...
Poseidon Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Med all mulig respekt for herrene her på forumet, men så vidt jeg kan se har ingen sett en GA-plan eller stabilitetsboka. Da må det bli synsing. Skal bli interessant å få høre utfallet av sjøforklaringen i morgen. Det var da en svært så generaliserende påstand, Krapyl Men forøvrig ser jeg også med stor interesse frem til sjøforklaringen. mvh Poseidon (Som daglig omgås GA-planer...) Sitér dette innlegget Med vennlig hilsen POSEIDON Link to post Share on other sites More sharing options...
Marna Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Jeg har fulgt denne tråden med stor interesse. Kort og godt fordi den har behandlet et tema jeg kunne lite, eller ingenting om. Sjøforklaringen blir spennende, og ikke minst kommentarene her etterpå. mvh M. Sitér dette innlegget Marna Link to post Share on other sites More sharing options...
Krapyl Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Det var da en svært så generaliserende påstand, Krapyl Men forøvrig ser jeg også med stor interesse frem til sjøforklaringen. mvh Poseidon (Som daglig omgås GA-planer...) Joda Poseidon, du har sikkert rett i det. Men det skrives og sies så mye rart i aviser og radio/TV. Jeg mente vel egentlig å si at sålenge en ikke har tilgang til GA og stabilitetsbok er det vrient å ha noen mening om hva som gikk så fryktelig galt. Gjelder iallefall undertegnede. Sitér dette innlegget Store Norske Kullseilingskompani. Link to post Share on other sites More sharing options...
Slagskibet Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Vel,tror jeg har mine ord i behold da jeg kikket på Cross Section på denne skips typen fra verftet(std tegning).Men så skal gudene vite at det har jeg ikke etter å ha fått tak i Cross Section fra Rocknes etter ombygging.Det går klart fram at skipet er utstyrt med dobbel bunn og top side tanker.Noen steder,mellom top side og dobbel bunn er det en svær void-space.Det er en svær void ved #4.De fleste top & bunn tanker er uten void men er adskilt,om de kan fylles eller tømmes utavhengig av hverandre fremgår naturlig nok ikke av tegningen Se bare her: Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Poseidon Svart 25.Januar.2004 Del på Facebook Svart 25.Januar.2004 Hei Thor, Dette var en meget interessant tegning Thor, men den ble vanskelig å lese i gjengivelsen på baatplassen. Derfor hadde det vært flott om du hadde en link slik at vi som er interessert kunne gå direkte inn og få med detaljene. mvh Poseidon Sitér dette innlegget Med vennlig hilsen POSEIDON Link to post Share on other sites More sharing options...
Slagskibet Svart 26.Januar.2004 Del på Facebook Svart 26.Januar.2004 Tegningene er mega interessante Poseidon.Denne konstruksjonen minner meg litt om OO carriere,men er nok mere avansert.Ser ut for meg som om tyngdepunktet i skuta kommer adskillig høyere opp enn den ville vært hvis dette hadde vært std bulk konstruksjon?I tillegg så er nok silo konstruksjon å foretrekke for selvlossingens del.Poster linken fra hjemme PC'n-den ligger inne der.Du finner dem også som PDF filer på hjemmesiden til Jebsen Management. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.