bph Svart 26.Januar.2004 Del på Facebook Svart 26.Januar.2004 takker for tipa ang GA plan hos Jebsens thor ang void space ved #4, så ser det ut som om det er rundt bunkers tankene, slik at de ikke har direkte kontakt med hudplatene eller lasterommene. Her et snitt av et lasterom. WB er ballast tanker. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Brumle Svart 27.Januar.2004 Del på Facebook Svart 27.Januar.2004 En teori jeg hørte i dag var at båten kunne ha fått en landkjenning før den ble bunkret og lastet opp med stein, og uten at noen var klar over det lekket det inn vann i dobbelskroget. Det forklarer jo også slagsiden og ustabiliteten flere timer før båten kantret. Hørte på nyhetene i dag at båten hadde hatt landkjenning i Brønnøysund et par dager tidligere, dette støtter denne teorien. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Ingar Svart 28.Januar.2004 Del på Facebook Svart 28.Januar.2004 Siden det har vært snakk om kartgrunnlaget: Scanning av offisiellt sjøkart: Kartverkets grunnlag: Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 28.Januar.2004 Del på Facebook Svart 28.Januar.2004 Når Kartverket insisterer på å ha målestokk 1:50.000, er det bare en ting å gjøre. Kutte vekk 95% av all dybdeinformasjon. 1:25.000 hadde gjort lesbarheten betydelig bedre. Det hadde blitt dobbelt så mange kartblad utav det, men papir er ikke det dyreste som finnes. For småbåtfolket som ikke navigerer 50 nautiske mil av gangen, hadde 1:25.000 vært midt i blinken. Jeg pratet faktisk med en underdirektør i Kartverket om dette for 4 år siden. Det var særdeles liten vilje til å gjøre noe med ønsker som genererte merarbeid. Tydeligvis er det andre enn meg som både har sett behovet og samtidig maset på riktig sted. Det er på trappene oppgraderte båtsportkart i målestokk 1:25.000 som dekker sørlandskysten fra før Lyngør og nesten til Kristiansand. Altså ikke bare Blindleia opplevelseskart. Selvfølgelig i WGS84 og med de oppdaterte målinger og fotograferinger. Neste skritt er kanskje kysten Vestfold-Telemark? Lotus Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Nils Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 1:25.000 hadde gjort lesbarheten betydelig bedre. Det hadde blitt dobbelt så mange kartblad utav det, men papir er ikke det dyreste som finnes.Fire gonger så mange kartblad, eller kvart kartblad dobbelt så langt... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
bliss X Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Til lotus: Synes ikke 1:25.000 er noen god ide. Muligens for enkelte utvalgte områder men ikke generelt. Kunne heller tenkt meg at man laget en del 1:100.000 kart i båtsport format i tillegg til 1:50.000 kartene. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Ikke 4 ganger så mange kartblad nei. Dobbelt så mange. Hovedsaken er å dekke kystlinja. At kartbladet ikke dekker så langt opp på land eller så langt ut i Skagerak, spiller ingen rolle. Faktisk blir det omtrent 1,9 ganger mer, da overlappene mellom kartbladene også blir mindre. At en seiler ikke synes det var en god ide, er veldig naturlig. Seilere bruker gjerne båten for å komme seg fra A til B i 5 knops fart, bruker hele dagen på det og knoter ikke rundt der målestokk 1:25.000 ville være ideelt. De som har brukt Blindleias opplevelseskart vet hva jeg mener. Lotus Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Nils Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Ikke 4 ganger så mange kartblad nei. Dobbelt så mange. Hovedsaken er å dekke kystlinja. At kartbladet ikke dekker så langt opp på land eller så langt ut i Skagerak, spiller ingen rolle. Faktisk blir det omtrent 1,9 ganger mer, da overlappene mellom kartbladene også blir mindre. At en seiler ikke synes det var en god ide, er veldig naturlig. Seilere bruker gjerne båten for å komme seg fra A til B i 5 knops fart, bruker hele dagen på det og knoter ikke rundt der målestokk 1:25.000 ville være ideelt. De som har brukt Blindleias opplevelseskart vet hva jeg mener. Lotus Eg ser poenget ditt, og argumentasjonen er rett langs sørlandskysten. Eg ferdast mest i Ryfylke, og der har vi 3 kartblad (+ kart nr 18), for å dekka frå ytterst til innerst. Her blir det firegangen. Argumentet om at overlappane blir mindre forstår eg ikkje, det blir jo fleire overlappar. Heller ikkje forstår eg at ein seilar skulle ha mindre behov for nøyaktige kart, det er vel ingen andre som går så nær land som ein seilbåt på kryss? Når det er sagt: La oss behalda målestokken vi har i dag. Det ein vinn i detaljrikdom misser vi i oversikt. Det veit dei som har prøvd å ta ut ein kurs i Ryfylke på eit båtsportkart . Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Seilere trenger selvfølgelig også nøyaktige kart. Samtidig er seilere folk som i mye større grad tar ut kurs for seiling av lange strekk. Skal man fra Torungen ved Arendal til et sted på svenskekysten er sikkert 1:100.000 greit, men kjører man langs den samme sørlandskysten og ikke tar ut en eneste kurs, er det ikke spesielt greit, det er spesielt graut! Lupe og ny tur hos optikeren for alle over 40 er bare en nødløsning. For Rocknes utgjorde det å være innenfor rød sektor og 10m kotedybdestrek 50m eller 1 mm på kartet. Det er ikke mye. Nå er ikke 2mm heller særlig mer, men det er veldig mye bedre. Å være 50 m fra fyret lagde katastrofe. Å være 100m fra fyret hadde ikke bedret stabilitet og lastforskyvning, men det hadde nå hindret Rocknes i å subbe nedi. For navigering innaskjærs i trange fjorder er 1:25.000 bra både for liten og stor. Det er poenget. Man kan rett og slett putte inn mer av detaljrikdommen som råkartene inneholder i et 1:25.000 kart. Ikke nødvendig å ta ut kurs. Man kan bare gjøre en ting. Følge den trange leia og prøve å unngå undervannsskjær. Så til kartbladene. Med 2cm overlapp mellom kartblad og ikke 5 samtidig som målestokken er 1:25.000 i steden for 1:50.000 kommer man fortsatt i pluss med god margin selv om antallet kartblad dobles. Velger man samme overlapp, er man fortsatt likt, da dobling av antallet overlapp utlignes av målestokken. Lotus Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
bliss X Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Enig i at 25.000 er klart mye bedre for fin navigering, og det har Svenskene forstått, men mener du at vi trenger det alle steder langs kysten? Det beste hadde kanskje vært at man laget et litt større format tilsv. Svenske båtsportkart og gikk ned til 1:35.000. Da hadde det vel ikke blitt så veldig mange flere kartblad, og samtidig fikk man med seg flere detaljer. Ny forretningside? Baatplassens båtsportkart ? Nye kartblad i 1:35.000 som tåler vann! Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Barsk IV Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Litt avsporing fra temaet her nå???.. mvh Barsk II Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
jada Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Litt avsporing.....Ja, litt avsporing fra Rocknes, men det tåler vi vel... Er helt enig med Lotus. Det er en fornøyelse å bruke Blindleiakartene i 1:25000. Skulle gjerne hatt dem langs resten av kysten her nede også. Selv om det blir noe flere kartblad, så ville jeg ønsket det velkommen. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
bliss X Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Ja, litt avsporing fra Rocknes, men det tåler vi vel... Er helt enig med Lotus. Det er en fornøyelse å bruke Blindleiakartene i 1:25000. Skulle gjerne hatt dem langs resten av kysten her nede også. Selv om det blir noe flere kartblad, så ville jeg ønsket det velkommen. Helt klart en avsporing. Derfor opprettet jeg tråde om oppdatering av sjøkart tidligere i dag Hadde håpet at diskusjonen skulle forstette der men ... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gunga Din Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Helt klart en avsporing. Derfor opprettet jeg tråde om oppdatering av sjøkart tidligere i dag Hadde håpet at diskusjonen skulle forstette der men ... Sorry Lasse! uppfattade det som en poll om vi uppdaterer våre kart! (jag flyttar över mitt inlegg så fortsetter vi der ) Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post Share on other sites More sharing options...
Jensen_fra_Vest Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 En ting jeg har tenkt på: De 3 gutter der ble reddet ut av maskinrommet ved hjelp av et hul i bunnen av båten, var jo innestengt i ca. 7 timer. Der var et stort overtrykk i maskinrommet, så stort at der "blåste storm" ut av hullet, ifølge redningsmannskabet. Burde ikke de evakuerte ha' kommet rett i trykktank for å unngå dukkersyke, eller? Dypeste punkt på båten var ca. 25 m., er der noen der kan regne ut hvor stort trykk de 3 var utsatt for? Jeg mener at trykket må tilsvare at de var på 25 m. dyp, og da bør der vel dekomprimeres etter 7 timer?? Sitér dette innlegget Mvh. Jens Rytter. Sjarkprosjektet er lagt på is (inntil videre) Link to post Share on other sites More sharing options...
Gunga Din Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 En ting jeg har tenkt på: De 3 gutter der ble reddet ut av maskinrommet ved hjelp av et hul i bunnen av båten, var jo innestengt i ca. 7 timer. Der var et stort overtrykk i maskinrommet, så stort at der "blåste storm" ut av hullet, ifølge redningsmannskabet. Burde ikke de evakuerte ha' kommet rett i trykktank for å unngå dukkersyke, eller? Dypeste punkt på båten var ca. 25 m., er der noen der kan regne ut hvor stort trykk de 3 var utsatt for? Jeg mener at trykket må tilsvare at de var på 25 m. dyp, og da bør der vel dekomprimeres etter 7 timer?? det kan nog Ingar eller Mons svare på ! har för mig att grensen går vid 18 meter när man grejjar direktuppstigning utan dekomprimering! men jag lurar på en annan sak, vad gäller dessa innestängda, luften tog slut, eller syret var förbrukat, så borrade man upp ett par hål i skrovet, där man skickade in penna o papper för att kommunicera! varför blåste man ikke in 'ny' luft denne vägen, eller gjorde man det? Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post Share on other sites More sharing options...
Lotus Svart 29.Januar.2004 Del på Facebook Svart 29.Januar.2004 Burde ikke de evakuerte ha' kommet rett i trykktank for å unngå dukkersyke, eller? Dypeste punkt på båten var ca. 25 m., er der noen der kan regne ut hvor stort trykk de 3 var utsatt for? Jeg mener at trykket må tilsvare at de var på 25 m. dyp, og da bør der vel dekomprimeres etter 7 timer??Trykket var atskillig mindre. Trykket blir likt den oppdriften som er nødvendig for å holde 23.000 tonn flytende fordelt på arealet av båten med fratrekk av det volumet vann som fortrenges av den del av båten som er under vann. Hvis båten er 160m lang og nesten 40 m brei utgjør det 6400m2. Hvis båten synker 4 meter ned har man dermed en oppdrift på omlag 6400 x 4 = 25.000 tonn + oppdriften av det fortrengte vann. Med forbehold om regnefeil Trykket i maskinrommet blir dermed sånn ca 1,4ATM, kanske enda mindre. På trykk under 2 atm. er dekomprimering ikke nødvendig uansett varighet. Lotus Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Capitaine Svart 29.Mai.2011 Del på Facebook Svart 29.Mai.2011 Dette er ikke en dagsfersk nyhet i denne etterhvert gamle tråden, men saken den omhandler, har versert i media siden 2004, og dommen hvor Staten ble frikjent, er nå endelig i rettsapparatet: Frifinnelsen i Rocknessaken blir stående Det er nå klart at Borgartings lagmannsretts dom med frifinnelse av Staten i erstatningssøksmålet etter Rockneshavariet i 2004 blir stående, i det Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at motpartens anke ikke skal tas opp til behandling. Sitat: 13 forsikringsselskap saksøkte i 2008 Staten og krevde erstatning for sine kostnader som følge av havariet, til sammen ca 600 millioner kroner pluss renter. Grunnlaget for søksmålet var prinsipalt påstand om uaktsomhet hos Statens Kartverk Sjø knyttet til manglende melding om grunnen i Vatlestraumen, og uaktsomhet hos Kystverket knyttet til sikring av oppdatering av losenes farvannskunnskaper. Lagmannsretten fant at det ikke forelå erstatningsbetingende uaktsomhet på Statens side, og at det uansett ikke var årsakssammenheng mellom de påståtte forholdene og grunnstøtingen. Årsaken til grunnstøtingen var andre forhold på skipets side. Lagmannsretten kom til at grunnstøtningen mest sannsynlig skyldes feilnavigering av skipet, som av forskjellige årsaker var vanskelig å manøvrere i dette trange farvannet. Frifinnelsen er total og motparten må dermed også dekke Statens saksomkostninger. Saken er den første i sitt slag som er prøvet i rettsapparatet, og saken har blitt fulgt med interesse av myndigheter og rederinæring i og utenfor Norge. Det har av ganske mange blitt feilaktig hevdet at grunnen, eller rettere sagt grunnflaket som Rocknes grunntøtte på, ikke var avmerket i de offisielle papirsjøkartene fra det som den gang het Statens Kartverk, Sjøkartverket, og som nå heter Statens kartverk, Sjø. Grunnflaket var, i tillegg til å være med i de offiselle papirkartene, også med i offisielle og oppdaterte elektroniske sjøkart som dekket dette området. Dette grunnflaket med dybde på 9,2 meter, men som senere viste seg å være 9,7 meter, ble oppdaget ved ny sjøkartmåling i 1995 og kom med i både offisielle papirsjøkart og elektroniske kart i 2003 i forbindelse med ny utgave av papirsjøkart nr. 21 og tilsvarende offisielle elektroniske kart som dekket dette området. Dette grunnflaket ble avmerket i kartet med angivelse av 10 meters dybdekurve og var altså med på offisielle papirkart og elektroniske kart fra og med første halvdel av 2003, og Rocknes grunnstøtte i januar 2004. Men det som derimot er riktig, er at sjøfarende ikke ble varslet om dette grunnflaket via Efs eller andre kilder da det av Statens Kartverk, Sjøkartverket den gangen ble ansett for å ligge så nær Revskolten lykt og være såpass langt inn i rød sektor fra Hilleren lykt at ingen skip med stort dypgående ville kunne finne på å seile der. Losen på Rocknes benyttet uautoriserte og ikke-offisielle elektroniske kart fra C-Map og opplysninger i Efs for å holde seg oppdatert om farvannet i sin stilling som los. Om bord på broen på Rocknes lå det paradoksalt nok et offisielt papirsjøkart av den nye utgaven som kom i 2003, og som viste grunnflaket som skipet grunnstøtte på. Min mening er at losen ikke visste med stor nok nøyaktighet hvor han var like før og i grunnstøtingsøyeblikket, men han trodde at han hadde nok avstand til Revskolten lykt. Hadde han visst sin nøyaktige posisjon, og anvendt dertil egnede metoder, ville ikke grunnstøtingen ha skjedd, selv om skipet kunne være vanskelig å styre og manøvrere. Men det er lett å være etterpåklok, og jeg klandrer ham ikke. 18 mennesker mistet livet som følge av Rocknes sin grunnstøting i Vatlestraumen. Selv om jeg ikke bærer nag til losen, mener jeg som et absolutt minimum at man må kunne kreve av en los, som liksom skal være en slags farvannsekspert, at han benytter autoriserte, offisielle og oppdaterte kart, enten i elektronisk form eller i papirutgave, og at han er i stand til å lese en 10 meters dybdekurve og forstå at innenfor den er dybden mindre enn 10 meter. Jeg har snakket med flere loser som dessuten bekrefter at de kjente til grunnflaket som Rocknes grunnstøtte på lenge før det kom med i offisielle kart i 2003, og at denne kjennskapen var en del av opplæringen til losene som hadde seritifkat for dette området. Jeg registrerer at også Lagmannsretten mener Rocknes feilnavigerte. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Mulligan Svart 29.Mai.2011 Del på Facebook Svart 29.Mai.2011 Losen på Rocknes benyttet uautoriserte og ikke-offisielle elektroniske kart fra C-Map og opplysninger i Efs for å holde seg oppdatert om farvannet i sin stilling som los. Hvilken praktisk betydning har det? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Capitaine Svart 29.Mai.2011 Del på Facebook Svart 29.Mai.2011 Hadde losen benyttet offisielle og oppdaterte papirsjøkart og/eller offisielle og oppdaterte elektroniske sjøkart for navigasjon, ville han kanskje ha sett at det var kommet et grunnflak ved Revskolten lykt med mindre enn 10 meters dybde, og da kunne muligens grunnstøtingen vært unngått. Er ikke det av praktisk nok betydning? Det er vel dessuten lov å holde seg oppdatert om farvannet selv om man er los? Det oppdages stadig nye grunner og skjær... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Mulligan Svart 29.Mai.2011 Del på Facebook Svart 29.Mai.2011 OK. Det virket på meg som du mente NT+ e.l. Det er ingen forskjell på disse og CM93 dersom de er oppdatert. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.