Sjekk skroggjennomføringer

[roaldbj]

Jeg er på en "konferanse" i dag og har fått anledning til å lese ganske så detaljert bladet "Redningsskøyta" til Redningsselskapet (NSSR). Jeg har i en tidligere tråd omtalt dette bladet som godt, med 132 sider maritimt stoff av forskjellig karakter. På side 51 står en liten artikkel om hvordan redningsskøyta "Halfdan Grieg" redder en seilbåt fra å forlise. Seilbåten hadde tatt inn ganske anseelige mengder vann. Årsaken til vanninntregningen var at den "eine slangen på eit av sjøvannsinntaka hadde løsnet". Dette er ikke noe ukjent for oss fritidsbåtbrukere, men jeg benytter anledningen til å minne båteiere om at de fra tid til annen tar en kikk på alle, absolutt alle, sjøvannsinntak og sjekker to ting:

1) At slangeklemmene er godt tiltrukket og i god stand, samt at slangene fortsatt er av god kvalitet (ikke morkne).

2) At ikke skroggjennomføringene er korrodert.

[nordan family 27]

1) At slangeklemmene er godt tiltrukket og i god stand, samt at slangene fortsatt er av god kvalitet (ikke morkne).

2) At ikke skroggjennomføringene er korrodert.

 

Jeg arvet en kronisk frykt for dårlige slanger og klemmer, og stenger "alltid" av kuleventilene når jeg forlater båten, og innbiller meg at jeg forøvrig har god kontroll på slangene. Når det gjelder det siste - korrosjon - er jeg mer usikker. Har lurt på om jeg skal skifte disse i år. De har vært i vannet siden 1990. Hvordan sjekker jeg tilstanden? Holder det å skrape / file litt og observere fargen? andre tips til "tilstandskontroll"?

["Mathilde"]

En grei påminnelse. I tillegg bør man ha som hovedregel at ventilene holdes stengt ved havseilas

[Hulda]

Jeg arvet en kronisk frykt for dårlige slanger og klemmer, og stenger "alltid" av kuleventilene når jeg forlater båten, og innbiller meg at jeg forøvrig har god kontroll på slangene. Når det gjelder det siste - korrosjon - er jeg mer usikker. Har lurt på om jeg skal skifte disse i år. De har vært i vannet siden 1990. Hvordan sjekker jeg tilstanden? Holder det å skrape / file litt og observere fargen? andre tips til "tilstandskontroll"?

 

Hvis du søker i basen, så har Hulda skrevet mange eminente innlegg om temaet. Spøk tilside, det er vanskelig å sjekke inntakene. Rett og slett fordi de er laget i forskjellige materialer og til forskjellige standarder. Når du kommer på land, ta av slangene og skrap litt her og der med en kniv. Korrosjonsgroper, rød farge, pulver, bytt gjennomføringen. En del gjennomføringer er ikke laget av 'gjengerør', dvs., godset i bunnen av gjengene er meget tynt, og det er lite som skal til før at gjengepartiet ryker. Bytt ut ved misstanke. Når så mye er skrevet, det er så vidt meg bekjent ikke ofte det skjer havarier innen dette området. Fra de siste årene kjenner jeg personlig ikke til mer enn ett tilfelle.

[NilsPils]

Men vi har jo også fått en del skremmende meldinger fra en del av medlemmene på bp.

Spesielt bør en nok være oppmerksom på gjennomføring for septik.

[roaldbj]

Flotte praktiske råd Hulda. Jeg vet ikke hva det skyldes, men jeg har faktisk registrert 6 tilfeller de siste årene (hva nå dette betyr i antall år) hvor det har vært betydelig/skadelig korrosjon. 2 av tilfellene er i Sonskilen, hvorav ett tilfelle vel havnet i rettssalen i forbindelse med hvorvidt havnas strømtilførsel hadde jordfeil (husker ikke saksnummeret på Tingrettssaken). Det andre var en skroggjennomføring som gikk tyvers av da eier "tok" på gjennomføringen. Det var vanninntregning i forkant. Han løftet opp båten, og da var korrosjonen et faktum på en 6 år gammel norskbygd båt. Det har vært ett havari nordpå, i tillegg havariet jeg omtalte i starten på denne tråden og 2 tilsvarende havarier - men jeg klarer ikke å finne dokumentasjonen.

[Hasla 26]

Hvis en er usikker på gjenomføringen ta og bytt til en ny,ikke mange kronene rask jobb.Det første jeg gjorde når jeg kjøpte båten jeg har nå byttet alle gjennomføringene og takk vår herre for det.De var helt rosa i godset innvendig.MvhBjørn

[Hulda]

På side 51 står en liten artikkel om hvordan redningsskøyta "Halfdan Grieg" redder en seilbåt fra å forlise. Seilbåten hadde tatt inn ganske anseelige mengder vann. Årsaken til vanninntregningen var at den "eine slangen på eit av sjøvannsinntaka hadde løsnet". Dette er ikke noe ukjent for oss fritidsbåtbrukere, men jeg benytter anledningen til å minne båteiere om at de fra tid til annen tar en kikk på alle, absolutt alle, sjøvannsinntak og sjekker to ting:

1) At slangeklemmene er godt tiltrukket og i god stand, samt at slangene fortsatt er av god kvalitet (ikke morkne).

2) At ikke skroggjennomføringene er korrodert.

 

Da har Hulda lest artikkelen. Det som undrer meg er at dette er en 'havseiler', minst like stor som Hulda. Den har ikke auto-lensekapasitet til å holde unna for en slange som hopper av. Båten lå for anker, og det virker ikke som at mannskapet (fruen ombord) heller hadde kapasitet til å gjøre noe med situasjonen. Det er er naturligvis dramatisk, og samtidig patetisk. Trist å få vesentlige deler av båten ødelagt på grunn av en slik bagatell. Godt ikke slagen hoppet av under nattseilas i ruskevær.

 

Hopper en sjøvannslange av hos meg, renner vannet ned i lensebrønnen (som er samme som motorbrønnen), der er det lensekapasitet nok til å holde båten flytende i mange timer. Uansett hvilken slange som måtte kunne komme til å hoppe av. Planer ligger klare for å doble lensekapasiteten, jeg har fått ett 25 mm uttak ledig grunnet omrokkeringer. Denne pumpen vil gå på en separat batteribank.

[Hulda]

Flotte praktiske råd Hulda. Jeg vet ikke hva det skyldes, men jeg har faktisk registrert 6 tilfeller de siste årene (hva nå dette betyr i antall år) hvor det har vært betydelig/skadelig korrosjon. 2 av tilfellene er i Sonskilen, hvorav ett tilfelle vel havnet i rettssalen i forbindelse med hvorvidt havnas strømtilførsel hadde jordfeil (husker ikke saksnummeret på Tingrettssaken). Det andre var en skroggjennomføring som gikk tyvers av da eier "tok" på gjennomføringen. Det var vanninntregning i forkant. Han løftet opp båten, og da var korrosjonen et faktum på en 6 år gammel norskbygd båt. Det har vært ett havari nordpå, i tillegg havariet jeg omtalte i starten på denne tråden og 2 tilsvarende havarier - men jeg klarer ikke å finne dokumentasjonen.

 

He, he, må være dårlige venner. Når jeg skriver 'personlig', så mener jeg at jeg personlig har vært involvert, førstehåndskunnskap. Det blir så mange rykter. Mener å huske at den kommunale havna hadde el-problemer for noen få år siden. Det var en autorisert elektriker som hadde koplet feil.

 

Så er det dette med landstrøm og dill.... Kompisen måtte ombord å sjekke en båt. Fruen ombord hadde tatt i rekkewiren og fått omlag 100 volt. Det var i overkant av hva damen kunne akseptere. Men slikt er feil i båtens anlegg, og kan ikke relateres til havnen. Det var en båt i Son havn.

 

Den ene var en cabincruiser som hadde ligger usikret i isen hele vinteren. Jeg så at den lå tungt i vannet da våren kom. Sverre og jeg lenset den. En slange hadde blitt dyttet løs av isen. Når proppen tinte, begynte vannet å renne gjennom en 12 mm slange. Jeg tok ut peilepinnen på den ene motoren for å sjekke oljen. Da sto sjøvannet som en fontene ut av peilepinnehullet. Massive ødeleggelser ombord, foruten motorer og gearkasser.

[TideRace]

Det er også verdt å merke seg at CE-reglene krever 2 slangeklemmer på stussene på alle skroggjennomføringer.

 

Kanskje en av vinterens prosjekter bør være å gå over alle skroggjennomføringer, bytte samtlige slanger som har aldringstegn, samt klamre opp med doble slangeklemmer etter ny standard?

[OT-flyktning]

...doble slangeklemmer etter ny standard?

Kanskje det er nå CE-standard, men det var vel godt kotyme før også?

[roaldbj]

Som en liten "kuriøsitet" vil jeg nevne engang jeg fikk vanninntregning av ferskvann (i Dalslandskanalen). Da koblet jeg fra slangen på vanninntaket til motoren, stengte ventilen, og brukte slangen som lensepumpe, skal si det gikk fort å lense kjølen. Noen båter har også en T-kobling på vanninntakssiden, hvor motoren kan lense motorrommet hurtig med å vri om på ventilhåndtaket slik at motoren benyttes som lensepumpe.

[Hulda]

Kanskje det er nå CE-standard, men det var vel godt kotyme før også?

 

Det var det. Dog man man merke seg at leverandører som Bowman, Johnson Pump m.fl. leverte i hvert fall inntil for meget få år siden utstyr det det ikke er plass til to klemmer. Hulda er befengt med en del slikt. Hulda har en del enkle klemmer imidlertid av god kvalitet.

 

Jeg kjenner ikke filosofien bak dette med to klemmer. En klemme holder trykket i massevis. Er det skikkelig pasning mellom stuss og slange, 'limer' slangen seg så fast at den er omtrent umulig å få av. Jeg sover meget godt med en klemme.

 

Og vann inn går i armerte gummislanger, ikke plastslanger. En del kvalitetsbåter kjører til og med eksos i plastslanger. Nix, antall klemmer er ikke mitt største- eller første bekymmer.

 

Dog er Hulda verken C-merket eller har instruksjonsbok. Men det ser ut til at båten overgår en del som har formalitetene i orden. Dette var en avsporing.

Redigert 16.September.2007 av Hulda (see edit history)

[OT-flyktning]

Fordelen med standarden blir da, at alle proffe som skal utstyre båter nå er nødt til å kjøpe utstyr som har plass til 2 klemmer, så nevnte leverandørene burde forandre noe nå hvis de vil selge også i fremtiden....

[TideRace]

Kanskje det er nå CE-standard, men det var vel godt kotyme før også?

 

Mulig det Andreas, men jeg var senest under dekk i en av årets norskbygde kvalitetsbåter i sommer,

hvor jeg la merke til at det var montert enkle slangeklemmer alle steder,

noe jeg også nevnte for den stolte, nye eieren av denne ellers flotte båten.

 

Båten var splitter ny, - bygget innenfor en radius på 15 km fra Arendal,-

så da kan gjetteleken begynne.

 

Og båten var selvsagt CE-merket....

Redigert 16.September.2007 av Phoebe (see edit history)

[roaldbj]

Hulda, vet ikke om du fikk med deg at jeg i en tidligere båt med Yanmar 6 LYA-STE motor hadde montert en Bowman giroljekjøler hvor en bolt tæret opp på kjøleren med den følge at jeg fikk betydelig vanninntregning midt ute i Kattegat. Hadde det samme skjedd i havna uten at jeg hadde vært ombord hadde jeg fått fast grunn under kjølen. Dette ble ikke dekket av forsikringen (de små bokstavene), men Yanmar Norge syntes åpenbart at dette var "ubehagelig" for meg og ersattet alle skader på utstyr ombord. Jeg har i omlag 8 år hatt et meget godt forhold til Yanmar, men saken her var tæring av en plugg i Bowman utstyr. Kanskje lurt å sjekke hvordan anodesystemet er på giroljekjøleren din? Mine nåværende giroljekjølere "spiser" anoder.

[olpi]

Båten var splitter ny, - bygget innenfor en radius på 15 km fra Arendal,-

så da kan gjetteleken begynne.

 

Agder?

Tipper ut fra ting jeg har sett på dette merket tidligere.

[Zach]

På min Viksund 800 fra 1986 er skroggjennomføringene støpt fast. Det er bare litt av gjengene som er synlige over støypen. Resten er på en måte en del av "skroget", og ikke tilgjengelig for inspeksjon. Er det andre som har denne løsningen, og betyr denne monteringen noe for holdbarheten? Jeg har planer om å erstatte skroggjennomføringen med nye, men da må jeg bruke hammer og meisel. Svært tungvint, men det er ingen annen praktisk måte. Hvorfor har Viskund gjort det på denne måten? Skroggjennomføringene varer ikke evig!

[Hulda]

Hulda, vet ikke om du fikk med deg at jeg i en tidligere båt med Yanmar 6 LYA-STE motor hadde montert en Bowman giroljekjøler hvor en bolt tæret opp på kjøleren med den følge at jeg fikk betydelig vanninntregning midt ute i Kattegat. Hadde det samme skjedd i havna uten at jeg hadde vært ombord hadde jeg fått fast grunn under kjølen. Dette ble ikke dekket av forsikringen (de små bokstavene), men Yanmar Norge syntes åpenbart at dette var "ubehagelig" for meg og ersattet alle skader på utstyr ombord. Jeg har i omlag 8 år hatt et meget godt forhold til Yanmar, men saken her var tæring av en plugg i Bowman utstyr. Kanskje lurt å sjekke hvordan anodesystemet er på giroljekjøleren din? Mine nåværende giroljekjølere "spiser" anoder.

 

Nei, det visste jeg ikke.

 

Nå kommer også ting an på hvordan man gjør det. Jeg følger ikke regler som jeg mener er uvettige. Derfor vil Hulda aldri kunne bli merket med verken C'en eller det andre sertifikater. Den eneste standarden der jeg finner en del vettude føringer er NORSOK. Og den omhandler ikke lystbåter, men offshore systemer (blant annet).

 

Bowman, hvertfall hadde, den underlige holdninge at de støpte varmevekslerhusene i aluminium for sjøvannsapplikasjoner. Disse husene var elektrisk isolert fra 'bundelen' (rørsatsen) med ikke ledende o-ringer. Så begynner moroa: Kobler man feil og kjører sjøvann i ytterkretsen, har man lagt egget. Bytter man ut o-ringene med antistatiske o-ringer, har man lagt egget. Er man uforsiktig under montering av bundelen og får elektrisk kontakt, har man lagt egget. Før man vet ordet av det, har man lagt et halvt snes egg, bare på en varmeveksler. Hulda har en slik varmeveksler som kjøler motoroljen. Topp kvalitet, men 'livsfarlig' hvis man ikke kjenner fallgrubene. Og pluggen i aluminiumshuset for oljedrenasje er naturligvis i messing. Det blir to helt u-kompatible materialer.

 

Gearoljeveksleren min er helt i kopper/messing. Den er ikke, som foreskrevet, koplet på sugesiden etter sjøvannsinntaket. Ingenting hos meg får lov til å være koplet inn før sjøvannspumpen. Kjøleren kommer mao. etter. Dvs., om det skulle dette ut en plugg, så vil impellerpumpen sørge for at det ikke skjer noe som helst når båten ligger uten motoren igang.

 

Hvis Bowman'en din spiser anoder, så ville jeg sjekket forholdet. Kanskje ytterligheten er at anodene bare et tøv, og burde fjernes. Et eller annet sted har jeg skrevet et innlegg om 'anodegraut', så vidt jeg husker ble jeg slaktet av en eller annen for mine radikale synspunkter. Imidlertid tror jeg til og med Ole Petter deler mine holdninger på dette punktet, hvis det skal kunne anses som kvalitetssikring.

[TideRace]

Agder?

Tipper ut fra ting jeg har sett på dette merket tidligere.

 

Jeg har ikke lyst til å kommentere dette nærmere siden saken ikke gjelder min egen båt.

Jeg vil imidlertid oppklare at det i dette tilfellet ikke gjaldt en Agder, siden du antyder dette merket, Olpi.

 

Jeg lar konklusjonen være at det kan lønne seg å sjekke dette uavhengig av båtens alder.

Det er tydeligvis ingen selvfølge med doble slangeklemmer selv om båten er CE-godkjent,

eller tilhører skiktet som vanligvis betegnes som "kvalitetsbåter".

Redigert 16.September.2007 av Phoebe (see edit history)

[Sydvesten]

Dette firmaet burde jo miste sin rett til sette på CE merket på sine båter, dette fordi de ikke har systemer i bedriften som sørger for at direktivet blir fulgt, og tekninsk kontrollorgan burde på banen her etter mitt syn. Dette er åpenbaret en rutinesvikt siden båten ikke er blitt CE merket med kun en slangeklemme..

[olpi]

Ja! Jeg er enig i at dette ikke er noe man bør hemmligholde. Har man så dårlig kontrollrutiner at slik slipper gjennom som er så viktig er det på sin plass med en oppstrammer.

Man kan kanskje tolerere forglemmelser på mye rart, men dette er ingen forglemmelse etter min mening.

[oslofjord]

Det er en selvfølge, men bør nevnes her: Med påhengsmotor slipper man å ha ett eneste "hull" (skroggjennomføring) i skroget under vannlinjen. Som nevnt i annen tråd blir heldigvis stadig større og flere båter nå bygget for en påhengsmotor eller to.

Redigert 16.September.2007 av salt (see edit history)

[NilsPils]

Å ja?

Finnes det påhengere med toilett også?

[Sydvesten]

Bæsj and carry heter det da... spøk til side... dette er selvsagt bare svada som fremkommer om påhenger om den skal være på en båt av noen størrelse med fasiliteter.... Jeg har 4 gjennomføringer pluss seildrevet, alle de fire er i forbindelse med dassene

Redigert 16.September.2007 av Sydvesten (see edit history)