Fusebox Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 (redigert) Nettopp.Og hva har begrepet jordingskabel med dette å gjøre. ? - Det var du som brakte begrepet jordingskabel inn her, ikke jeg. Overledning, derimot, pleier å være gul ...eller var det rød....glødende ? Ikke sant ? Redigert 8.Oktober.2007 av Fusebox (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Mix Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 Det kommer an på hvor mange meter overledning vi snakker om. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
TMe Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 "Naurstadkassen" under innlegg #46 synest være en særdeles kreativ og god løsning. http://www.shipshop.dk/advanced_search_res...dfrom=&dto= Her er bronsedeler, men er det av korrekt type mon tro? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Mix Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 Jepp, dette er såkalt 85-5-5-5 bronse i rette kvalitet. Har selv handlet hos dem. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Tine IV Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 Etter at jeg kjøpte båten så gikk jeg igjennom det meste ettervært , ser her ombord at igjennomføringer ( syrefaste ) er jorda . Spurt flere om dette , å svaret fra elektrikkere er at det er lurt å ha det slik . Så da har jo ikke jeg tulla noe med det , men er tydeligvis delte meninger om dette også . Tine III Sitér dette innlegget Medlem i Solviken båtforening , Redningsselskapet og KNBFVi sees på sjøen og lytter på K-77 Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 Etter at jeg kjøpte båten så gikk jeg igjennom det meste ettervært , ser her ombord at igjennomføringer ( syrefaste ) er jorda . Spurt flere om dette , å svaret fra elektrikkere er at det er lurt å ha det slik . Så da har jo ikke jeg tulla noe med det , men er tydeligvis delte meninger om dette også . Tine III Hvilket byggematerialet er det i båten? Det kommer an på hva du elektrisk forbinder gjennomføringene til. Bruker du selve motoren som anode for å spare gjennomføringene, så er kanskje ikke det så lurt. Arealforskjellen er dog i motorens favør. Hulda er jernbåt, og der er gjennomføringene pr definisjon elektrisk jordet til skroget. Maling gjør imidlertid at de er elektrlytisk skilt fra skroget, slik at virkningen er null. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Verrie Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 Hulda er jernbåt, og der er gjennomføringene pr definisjon elektrisk jordet til skroget. Maling gjør imidlertid at de er elektrlytisk skilt fra skroget, slik at virkningen er null. Hulda, du har i denne tråd samt utallige andre skrevet avhandlinger om galvanisk tæring, elektrolytter og edle kontra uedle metaller om hverandre. Dette setter jeg utrolig stor pris på. Jeg har brukt litt tid på å i det minste forsøke å lære litt om dette, men huet mitt strekker så langt ikke til. Et annet moment er at der er skrevet "hulter til bulter" om forskjellige ting vedrørende elektrolytter. Nå som jeg har fått meg stålbåt, har jeg en litt ny verden og sette meg inn i. Jeg spør derfor, finnes der noen bøker jeg bør vurdere å kjøpe? Strøm ombord boka har jeg etc., men jeg tenker nå i første rekke en bok rettet mot stål-legeringer eller lignende ? (om dette ikke finnes, får du, Lotus og Joerg Becker sette dere ned og forfatte en bok.) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
roaldbj Svart 8.Oktober.2007 Emnestarter Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 (redigert) Nigel Calder har skrevet endel bra bøker om dette, bl.a. Boatowners Practical and Technical Cruising Manual og Boat Owner's Mechanical & Electrical Manual. Jeg har særlig glede av sistnevnte bok som er min "bibel" ombord og hjemme når det gjelder båthobbyen. Redigert 8.Oktober.2007 av roaldbj (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Tranen2 Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 Apropos alder på skroggjennomføringer: Jeg har nettopp kjøpt 30 år gammel seilbåt. Alle skroggjennomføringene var like gamle. Jeg forhandlet meg fram til at de skulle byttes. Mekanikeren mente det var nok å kontrollere de. Jeg stod på mitt og fikk de byttet. Det viste seg at de gamle var av en uvanlig god kvalitet, 6mm godstykkelse og ikke tegn på korrosjon. De kunne stått i 30 år til mente mekanikeren... Nå er de i allefall nye! Sitér dette innlegget Coronet 24 Midi, Saga 27 AC, Draco 25 TC, Coronet 27 Seafarer II, Blesser 505, Wauquiez Gladiator 33, Antares 580, Grandezza 26 CA, Starfisher 30 Cruiser Fly. Link to post Share on other sites More sharing options...
Mix Svart 8.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 8.Oktober.2007 Nye og i messing kanskje ? Kanskje ikke det beste byttet ? Det ble faktisk benyttet endel skikkelige bronsegjennomføringer i hine hårde dager før CE spøkelsets inntreden. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 9.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 9.Oktober.2007 Hulda, du har i denne tråd samt utallige andre skrevet avhandlinger om galvanisk tæring, elektrolytter og edle kontra uedle metaller om hverandre. Dette setter jeg utrolig stor pris på. Jeg har brukt litt tid på å i det minste forsøke å lære litt om dette, men huet mitt strekker så langt ikke til. Et annet moment er at der er skrevet "hulter til bulter" om forskjellige ting vedrørende elektrolytter. Nå som jeg har fått meg stålbåt, har jeg en litt ny verden og sette meg inn i. Jeg spør derfor, finnes der noen bøker jeg bør vurdere å kjøpe? Strøm ombord boka har jeg etc., men jeg tenker nå i første rekke en bok rettet mot stål-legeringer eller lignende ? (om dette ikke finnes, får du, Lotus og Joerg Becker sette dere ned og forfatte en bok.) Ja, det skulle nok blitt den krangleboka! Jeg tror det er best vi hultrer og bultrer litt rundt på forumet her i stedet. Når det gjelder bøker om temaet er jeg ikke så bevandret, den boken vi hadde på HiV forlanger en del matte-, kjemi- og fysikkunskaper. Jeg vil kalle den heller tung. Men i følge vår lærer med IQ meget høyt over gjennomsnittet så var det en meget god bok. For meg var det et slit. En del av det jeg har lest på internett virker ikke alltid til å være helt godt. Det er ikke et enkelt og liketil fagområde. Noe av problematikken er mange variabler og dessuten blandes elektro, fysikk, kjemi og matte i en til tider ugjennomtrengelig suppe. Du bør passe deg for landstrøm og landjord på ville veier. Lokal jord gjør susen om du ikke har skilletrafo. Pass også på likestrømsanlegget ombord, sørg for at det er fullt oppegående til en hver tid. Dessuten om du skal sveise ombord når du ligger på vannet, sørg for at det blir foretatt av proffer som samtidig gir garanti for at de ikke knekker elektronikk, eller ødelegger malingen under vannlinjen. Det kan bli meget kostbare reparasjoner. Kompisjobber kan bli dyrt. Så kan du jo heller komme tilbake med konkrete spørsmål etter hvert som de dukker opp. Så skal Lotus, Jörg Becker, Ole Petter og vi andre gjøre vårt beste for å heve diskusjonen opp på et ubegripelig nivå. Slik at vi ikke engang selv skjønner hva vi driver med. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gunga Din Svart 9.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 9.Oktober.2007 Hulda ser du noen fördel o förbinde skroggenomföringer i en plastbåt...... er skroggenomföring-ventil-slangestos i samme material, sittandes isolert i plastskrog, noe potensiell fare? Sitér dette innlegget S/Y Gunga Din Link to post Share on other sites More sharing options...
Tine IV Svart 9.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 9.Oktober.2007 Hvilket byggematerialet er det i båten? Glassfiberbåt , ikke sikker hvor dissa kablene går . Men kansje lurt å skjekke dette litt ? Tine III Sitér dette innlegget Medlem i Solviken båtforening , Redningsselskapet og KNBFVi sees på sjøen og lytter på K-77 Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 10.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 10.Oktober.2007 Hulda ser du noen fördel o förbinde skroggenomföringer i en plastbåt...... er skroggenomföring-ventil-slangestos i samme material, sittandes isolert i plastskrog, noe potensiell fare? 1) Nei, jeg ser ikke noe poeng i det. 2) Nei, det er ingen umiddelbar fare. Det er enkelte korrosjonsformer (utenom avsinking av messing) som f.eks. spenningskorrosjon i messing. Det er sjelden noe problem. Det kommer mer an på materialet man bruker. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 10.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 10.Oktober.2007 Glassfiberbåt , ikke sikker hvor dissa kablene går . Men kansje lurt å skjekke dette litt ? Tine III Det ville jeg sjekket. Noen har gjennomføringene elektrisk koblet til motoren. Jeg forstår ikke hvorfor. Og jeg ville ikke hatt det får en eller annen kan komme og gi meg en begrunnet og plausibel forklaring. Det å elektrisk forbinde spenningsmessig forskjellige materialer som sitter dyppet i samme elektrolytt har jeg heller ingen sans for. Såfremt det ene materialet er en anode som skal ofres. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Tine IV Svart 10.Oktober.2007 Del på Facebook Svart 10.Oktober.2007 Zinken som er to små og en stor var det tatt godt av , dem to små var nesten borte . Så ser jo ut som det funker , båten har liggi ute sia april / mai i fjor . Har noe kvitteringer her om et firma som har godt over alt elektrisk og bytta batteri banken osv , men det bør jo ikke si så mye .Skal skjekke hvor dissa kablene går , så hvis dem går til motorblokka så er ikke det så lurt eller ? Tine III Sitér dette innlegget Medlem i Solviken båtforening , Redningsselskapet og KNBFVi sees på sjøen og lytter på K-77 Link to post Share on other sites More sharing options...
klugg Svart 30.Mai.2010 Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 (redigert) Er denne klar for utskiftning? Ser ikke noe rosa ved skraping på ytre del. Bør jeg sjekke mer? Den er jo ikke pen, da... RED: Det er septiken. Redigert 30.Mai.2010 av klugg (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 30.Mai.2010 Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 Hadden det greiene der sittet i Hulda, så hadde det vært byttet for lengst. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
klugg Svart 30.Mai.2010 Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 Ja, jeg kan forstå at det er den umiddelbare reaksjonen. Men vi båtfolk vet at det er det indre som teller, og ting som er teknisk bra behøver ikke alltid være glinsende på overflaten. Spørsmålet mitt er om den diagnostiseringen jeg har lest om, at tegnet på at om den må byttes er om man finner rød/rosafarge ved skraping på godset, er det man skal følge? Jeg vet denne ser stygg ut. Men hvordan kan jeg fastslå om den skal byttes, uten å skue hunden på hårene? Eller er det grønne irret i seg selv et tegn på at klokka tikker for denne? :) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Frehau Svart 30.Mai.2010 Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 5 sider diskusjon om gjennomføringer, men ikke ett forslag om treplugger? Da legges det herved frem: Ha alltid treplugger i riktig str. ved siden av hver gjennomføring. Sitér dette innlegget www.leahnis.net Link to post Share on other sites More sharing options...
Zach Svart 30.Mai.2010 Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 Hvis det er 10 år siden byttet sist, er svaret enkelt: Bytte. (Og du bør ha to slangeklemmer på slangen). Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hulda Svart 30.Mai.2010 Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 Det er alt det grønne irret, antatt rustfri ventil og mengden av salter som ser ut til å lekke igjennom. Totalen av det hele, samt at det ser ut fra fotografiet utvendig gjennomføring som ser ut som groper i messingen, som gir dommen fra Hulda. Tilsvarende ser slik ut hos Hulda. Bildet er tatt uten slangen som har to klemmer. Ventilen ser fremdeles slik ut. Og når den begynner å svette salt, så blir den skifet. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
roaldbj Svart 30.Mai.2010 Emnestarter Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 Jeg deler vurderingen til Hulda. I tillegg synes jeg det er viktig å minne om at man bør ha koniske treplugger tilgjengelig ved hver skroggjennomføring. Disse trepluggene må være tilpasset hullet for skroggjennomføringen. Vanligvis er de konte slik at de både kan benyttes dersom selve skroggjennomføringen fremdelses er i hullet og dersom hele skroggjennomføringen er løsnet fra skroget. Jeg pleide å plassere en plugg ved hver skroggjennomføring - billig investering. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
klugg Svart 30.Mai.2010 Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 Takk for svar. Da blir det enda mer arbeid før sjøsetting. :) Men trepluggen hopper man helst i vannet og plugger i utenfra, eller? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Sjeldenutpå Svart 30.Mai.2010 Del på Facebook Svart 30.Mai.2010 kan fint plugge fra innsida, men du må sikkert hoppe i vannet....på innsida. Sitér dette innlegget Yanmar 6LYA-STP 340hk Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.