Kullseiling og Sikkerhet.

[Sydvesten]

Bare det at disse løser ikke ut før båten har sunket til en 15-20 meter. Dvs ikke mye nytte av en hydrostat utløser i dette tilfelle!

De vanlige godkjente hydrostatuløsere løser ut på rundt 0,2-0,4 bar som tilsvarer 2 til 4 meters dybde, jeg kjenner ikke til noen som er godkjent for flåter som løsere ut på 2 bar som du spør om..

 

 

Kan du vise et eksempel på at dette har skjedd på en kjøl som ikke har blitt tuklet med?

Vi trenger vel ikke gå lenger enn til Hooligan vil jeg tro... dog var den ikke bygget i henhold til design... Men uten at jeg har bladene foran meg så har PBO pekt på at dette kan være et problem for enkelte regattamsakiner (i en serie for ett par år siden), men det er nok mere "one of kind" og ikke det vi vanligveis tukler med her på berget...

 

Jeg kan vanskelig se at dette skal være noe stort problem på dagens moderne serieproduserte turbåter, og tror nok at denne kjølproblematikken er noe oppkrytt..

[avmønstret5]

Jeg kan vanskelig se at dette skal være noe stort problem på dagens moderne serieproduserte turbåter, og tror nok at denne kjølproblematikken er noe oppkrytt..

Ja dette må være nokså oppkonstruerte problemstillinger for vanlige turbåter. Plassering av flåte med tanke på at båten kvelver å blir liggende med kjølen i været eller at kjølen ramler av. Smak litt på det! Dette må i alle fall være en mer aktuell problemstilling for motorbåter når en tar hensyn til stablitet, men også her vil dette være lite aktuell problemstilling. Når tid kvelvet en turbåt her til lands, hvor de fleste turbåter beveger seg i smult farvann? Dersom en drar sikkerhetaspektet ut til de grader begynner dette å ligne på rovdyrdebatten. En tenke at en serieprodusert seilbåt er en svært trygg sjøbåt. Det svake leddet blir nesten alltid mannskapet, og oppfører de seg fornuftig er muligheten for å bli liggende opp/ned noe av den en kan frykte minst, det er jeg nokså sikker på.

[ÅtteGlass]

Bare det at disse løser ikke ut før båten har sunket til en 15-20 meter. Dvs ikke mye nytte av en hydrostat utløser i dette tilfelle!

 

Nei, i dette spesielle tilfellet vil antagelig ikke en utløser være til nytte, siden den ikke vil løse ut før utløseren har 2-4 meter vann over seg. Men den vil ikke være til hinder heller. Monteres redningsflåten med stropper med pelikankroker, blir de lette å løsne uten bruk av kniv. Men jeg vil allikevel ha en kniv i nærheten. Jeg fortrekker å legge opp sikkerhetsutstyret til å passe de mest sannsynlige uhellene, og å ha flere alternativer. Så for meg blir det riktig å få med hele kjeden: hydrostatutløser/pelikankroker/kniv.

Poenget mitt er at sikkerhetsutstyret må virke i mange forskjellige situasjoner, og må man gjøre noen valg ved installasjonen, så bør en hvertfall sørge for at de mest sannsynlige situasjonene er dekket. Å miste kjølen står ikke øverst på min liste over sannsynlige scenario som skulle tilsi bruk av redningsflåte. Jeg frykter mer brann, kollisjon og ukontrollerbar vanninntrenging, siden det forekommer langt oftere enn å kappseise på grunn av at kjølen faller av. Men har jeg anledning til å legge til rette for det, så gjør jeg gjerne det.

[Mulligan]

Jeg frykter mer brann, kollisjon og ukontrollerbar vanninntrenging,

 

Hjertens enig.

At jeg skulle havne inverted med min relativt tunge kjøl, ser jeg på som omtrent usannsynlig.

 

Brann er noe som kan inntreffe av mange grunner, og som man beskytter seg mot.

Samme med kollisjon. Det er min store skrekk å bli pårent av et større fartøy, så jeg har ARR og refleks i riggen.

 

Å kunne kontrollere vanninntrenging er noe som ikke er skjenket en eneste tanke på nyere båter.

Jfr. Fearlinen som sank ved Arendal i fjor etter å ha vært nedi bunnen med propellene. Eller båten som sank ved Søstrene året før. Eller Megawati som har vært debattert her. Får du et hull av noe størrelse, så går båten ned fordi de ikke er ett eneste vanntett skott.

[sodne]

Ka meine du? har ikkje nyare båtar flytetankar?

[GeirT]

Å kunne kontrollere vanninntrenging er noe som ikke er skjenket en eneste tanke på nyere båter.

Jo, det har nok vært tenkt på både en og flere ganger.

 

Men skal man kunne få til gode nok løsninger for seksjonering eller uavhengig oppdrift,

slik at båten flyter med vann innabords vil det gå kraftig ut over volum og komfort i innredningen.

 

Se bare på hvordan en livbåt er bygget. Det er ikke store plassen i disse.

 

Geir

[Herman]

Ka meine du? har ikkje nyare båtar flytetankar?

Velkommen til fremtiden. Det er så vidt jeg vet bare Etap (av seilbåtene) som har dobbelt skrog. Den markedsføres som "usynkelig".

Redigert 17.Oktober.2007 av Herman (see edit history)

[Jawik]

Definisjon på kjøl er vel det som begynner i baugen og strekker seg til hekken (kjølstokken). Den konstruksjonen med vekt som vi henger under kjølen på en båt er ment som en motvekt i tyngdepunktet av hele konstruksjonen på en seilbåt. Kall det også gjerne for kjøl om du vil - ingen biter hode av deg av den grunn. At kjølstokken - linjen - ikke er synlig på moderne konstruksjoner, er jo ikke det samme som at linjen ikke eksisterer. Det finnes jo også båter, som ikke betegnes som seilbåter. Disse har vel også kjølen intakt.

 

Poenget mitt er at sikkerhetsutstyret må virke i mange forskjellige situasjoner, og må man gjøre noen valg ved installasjonen, så bør en hvertfall sørge for at de mest sannsynlige situasjonene er dekket. Å miste kjølen står ikke øverst på min liste over sannsynlige scenario som skulle tilsi bruk av redningsflåte. Jeg frykter mer brann, kollisjon og ukontrollerbar vanninntrenging, siden det forekommer langt oftere enn å kappseise på grunn av at kjølen faller av. Men har jeg anledning til å legge til rette for det, så gjør jeg gjerne det.

 

Nå ser jeg lys i tunnelen. Meget bra begrunnelse som de fleste bør ta til etterretning.

[Sydvesten]

Definisjon på kjøl er vel det som begynner i baugen og strekker seg til hekken (kjølstokken). Den konstruksjonen med vekt som vi henger under kjølen på en båt er ment som en motvekt i tyngdepunktet av hele konstruksjonen på en seilbåt. Kall det også gjerne for kjøl om du vil - ingen biter hode av deg av den grunn. At kjølstokken - linjen - ikke er synlig på moderne konstruksjoner, er jo ikke det samme som at linjen ikke eksisterer.

Nå begynner det å bli interresant her.. Dette var nye tanker... Har du noen troverdig refereanse til at den kontruksjonen med vekt som vi henger under kjølen på en moderne seilbåt ikke defineres som båtens kjøl...

[Jawik]

Har du noen troverdig refereanse til at den kontruksjonen med vekt som vi henger under kjølen på en moderne seilbåt ikke defineres som båtens kjøl...

 

Nei ikke i dag. Men jeg regner med at du kommer med en definisjon, dersom dette temaet om kjøl skal debatteres videre, og ikke om sikkerhet som mitt innlegg omhandler.

[Mulligan]

Se bare på hvordan en livbåt er bygget. Det er ikke store plassen i disse.

 

Jo takk, vet godt hvordan disse fungerer.

 

Men jeg snakker ikke om innebygget oppdrift.

Jeg snakker om å kontrollere/hindre vannfylling.

I to av de tilfellene jeg nevnte kunne totalt tap av fartøyet vært unngått med små midler.

 

Hadde Fairlinen ved Arendal hatt et maskinromskott hadde den ikke sunket.

Hadde Hansen som sank i Irskesjøen hatt skott mellom akterplikt og resten av båten hadde den ikke sunket.

Og ingen av disse skottene hadde noe som helst betydning for volum og komfort.

[Sydvesten]

Til jawik

Neida vennen, jeg kommer ikke med noen definisjon på dine påstander.. de må du nok hoste opp selv... men jeg tillot meg å stille sprøsmålet siden jeg ikke har hørt denne påstanden som du kommer med tidligere.. men skjønner at det bør man ikke gjøre...

Redigert 17.Oktober.2007 av Sydvesten (see edit history)

[gimi]

Dette kan det bli en interessant diskusjon av;

Her er noen definisjoner på kjøl (og det har også med sikkerhet å gjør - uten kjøl ingen sikkerhet (bortsett fra Bavaria eiere som ikke er så opptatt av denne kjølen))

 

Structural keels

A structural keel is a large beam which the hull of a ship is built around. The keel runs in the middle of the ship, from the bow to the stern, and serves as the foundation or spine of the structure, providing the major source of structural strength of the hull. The keel is generally the first part of a ship's hull to be constructed, and laying the keel, or placing the keel in the cradle in which the ship will be built, is often a momentous event in a ship's construction--so much so that the event is often marked with a ceremony, and the term lay the keel has entered the language as a phrase meaning the beginning of any significant undertaking.

 

The keel contributes substantially to the longitudinal strength and effectively local loading caused when docking the ship. The most common type of keel is the 'flat plate keel', and this is fitted in the majority of ocean-going ship and other vessels. A form of keel found on smaller vessels is the bar keel. The bar keel may be fitted in trawlers, tugs,etc.. and this is also found in smaller ferries.

 

Where grounding is possible, this type of keel is suitable with its massive scantlings, but there is always a problem of the increased draft with no additional cargo capacity. If a double bottom is fitted the keel is almost inevitably of the flat plate type, bar keels often being associated with open floors, where the plate keel may also be fitted.

 

Duct keels are provided in the bottom of some vessels. These run from the forward engine room bulkhead to the collision bulkhead and are utilized to carry the double bottom piping. The piping is then accessible when cargo is loaded.

 

 

[edit] Hydrodynamic keels

 

[edit] Non-sailing keels

The keel surface on the bottom of the hull gives the ship greater directional control and stability. In non sailing hulls, the keel helps the hull to move forward, rather than slipping to the side. In traditional boat building, this is provided by the structural keel, which projects from the bottom of the hull along most or all of its length. In modern construction the bar keel or flat-plate keel perform the same function.

 

 

[edit] Sailboat Keels

 

Sailing yacht with a fin keelIn sailboats, keels use the forward motion of the boat to generate lift to counter the lateral force from the sails. Sailboats have much larger keels than non sailing hulls. Keels are different from centerboards and other types of foils in that keels are made of heavy materials to provide ballast to stabilize the boat. Keels may be fixed, or non-movable, or they may retract to allow sailing in shallower waters. Retracting keels may pivot (a swing keel) or slide upwards to retract, and are usually retracted with a winch due to the ballast. Since the keel provides far more stability when lowered than when retracted (due to the greater moment arm involved) the amount of sail carried is generally reduced when sailing with the keel retracted.

 

There are several types of fixed keels including: full keels, fin keels, winged keels, bulb keels, and twin keels or bilge keels among other designs.

 

Types of non-fixed keels include swing keels and canting keels. Canting keels can be found on racing yachts such as those competing in the Volvo Ocean Race. They provide much more righting moment for a lot less weight, as the keel moves out to the windward-side of the boat. The perpendicular distance from weight to pivot is increased, therefore a larger righting moment is produced.

 

 

[edit] Etymology

The word "keel" comes from Anglo-Saxon cēol, Old Norse kjóll, = "ship" or "keel". It has the distinction of being the very first written word in the English language, having been recorded by Gildas in his 6th century Latin work De Excidio Britanniae, under the spelling cyulae (he was referring to the three ships that the Saxons first arrived in).

 

Carina is the Latin word for "keel" and is the origin of the term careen (to clean a keel and the hull in general, often by rolling the ship on its side). An example of this use is Careening Cove, a suburb of Sydney, Australia, where careening was carried out in early colonial da

 

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Kjøl er også en kortform bruk om kjølerom, kjøleskap og andre innretninger laget for kjøling av f. eks. matvarer.

 

Kjøl i et fartøy av tre er en planke på høykant midt under en båt, i lengderetningen. Kjølen kan som oftest sees også inni båten, midt i bunnen.

 

Tidligere ble kjølen på båter og skip av tre lagd av ett stykke, selv om den på skip kunne være svært stor, 50 - 80 cm høy og 20 - 40 cm tykk. Idag settes trekjøler gjerne sammen av to eller flere stykker oppå hverandre, også på mindre båter. Ikke minst gjelder dette fjær-kjøler (se nedenfor). På lengden har det lenge vært brukt å skjøte sammen flere lengder.

 

På en robåt er kjølen ofte spinkel, gjerne kun 10-12 cm høy, og ned til 1,5 cm tykk på det tynneste nederst, dette for å spare vekt.

 

Foran og bak går kjølen som oftest over i framlot og baklot; bare på Skagerrakkysten er det vanlig at stevn en stå rett på kjølen.

 

På hver side av kjølen festes bunnbord, kjølbord, kjølrenne og/eller halser. På robåter festes dett bordet (og flere andre videre oppover i skroget) før tverrstiverne, banda, settes inn i båten.

 

Kjølen i en robåt kan ha forskjellig form: Stokk-kjølen er nesten bare en planke, smalest nede, der første bord er spikret eller skrudd på. Gata-kjølen har et gatt, en renne, hogd ned midt i oversiden, slik at man kan sette fast bordene med saum, der roen kan settes på i gattet. Spunnings-kjølen har innhogd en renne nesten helt øverst på hver side som det første bordet passer inn i, og kan skrues eller spikres fast her; dette gir en ekstra sterk forbindelse mellom bord og kjøl, men krever en nokså tykk, og derfor nokså tung kjøl. Spunningskjøl er brukt mye på Agder, og brukes også på enkelte Norlandsbåter for å tåle slag underfra. Fjær-kjølen har en nesten vannrett "vinge" på hver side øverst; disse stikker 2 - 6 cm ut til hver side, og det er enkelt å klinke fast bunnbordene på undersiden av disse fjærene. Det er derfor kjølfjærene man ser på innsiden av en slik båt.

 

På seilfartøy lages kjølen ekstra dyp for å motvirke avdrift som skyldes vindens sidepress på båt og rigg. Som oftest blir en slik fast, dyp seilkjøl også utstyrt med et stort, tungt stykke jern eller bly nederst, slik at også fartøyets stabilitet øker.

 

På joller kan kjølen være laget som senkekjøl. På metallskrog lages kjølen av bjelker, stenger eller plater av det aktuelle metallet.

 

 

kjøl (norr. kjolr), oppr. bunnstokken i fartøyer. Den går fra stevn til stevn og gir feste for stevner, spant og bordganger.

[Enzo]

Velkommen til fremtiden. Det er så vidt jeg vet bare Elan (av seilbåtene) som har dobbelt skrog. Den markedsføres som "usynkelig".

 

PS!

Ikke ELAN men ETAP

[Herman]

Jaja, begynner på E og har fire bokstaver + A som tredje. Det er vel nærme nok Har rettet det nå.

[Kjappfot]

Siste kjølinnlegg, og så takker jeg for meg når det gjelder kjøldebatt i denne tråden. Er helt enig at brann eller vannlekkasje er en mer sannsynlig havariårsak.

 

Sitat fra Jeanneau:

"Kan du vise et eksempel på at dette har skjedd på en kjøl som ikke har blitt tuklet med? Jeg har jernkjøl med blybulb. Vil ikke et slikt problem først vise seg i form av bevegelse i kjølboltene under seilas? Og dermed vil en oppdage det ved rutinekontroll lenge før noe evt. går galt."

 

Dette har skjedd flere ganger, men med regattabåter: Melges og i Volvo ocean race har det vært havarier som følge av karbonsteg med blybulb. Boltede kjøler mot jernsteg, vel forhåpentligvis vil det vises under vinteropplag at konstruksjonen (bolteforbindelsen) er svekket, før det resulterer i havari...

Redigert 17.Oktober.2007 av Stillheden (see edit history)

[Jawik]

Aner jeg en vegring fra nordmenn mot å ta opp sikkerhetsspørsmål her på BP. Eller er nordmenn så "selvsikre" at de mener at dette temaet ikke er diskuterbart lenger.

 

SITAT:

1. Liv-vestene var auto-oppblåsbar type, så å svømme ut av båten var umulig med vest på seg. Burde noen av vestene være av typen manuell oppblåsbare ? Og i så tilfelle hvor mange ?

2. Boksen med nødrakettene var i salongen sammen med grabb-bag. Heldigvis var Ed nede i salongen og fikk hevet disse ut gjennom takluken. Er det en bedre måte å plassere disse på ?

3. Boksen med nødrakettene sank så snart denne var åpnet. Boksen må ha oppdrift nok til å flyte, selv full av vann.

4. Nødraketter har forskjellige tenningsystemer, så dette vanskeliggjør utløsning. En standard må settes her. Å ligge i vannet med bølgene brytende over seg og forsøke å holde begge armene over hode i mørket og samtidig lese bruksanvisning, er ikke lett.

5. Mannskapet (alle) burde ha kniv og små vanntette lykter, samt minibluss på seg til en hver tid.

6. Plassering av redningsflåte bør revurderes. Flåten var tilgjengelig med kjølen nedover. De fire som overlevde hadde vært ille ute om flåten hadde vært stuet under benk i kokpitten eller nede i salongen.

7. Behovet for øvelser kan ikke bli nok. Ed og mannskap hadde utført flere redningsøvelser og dette var nok en medvirkende årsak til at iallfall fire av dem overlevde. Også at de utførte øvelsene som et team med satte prosedyrer for hva den enkelte skulle gjøre. Du er muligens ikke i stand til å finne ut av hvorledes du skal komme deg ut av denne situasjonen når du har ligget en stund i sjøen. Så øvelse må til.

 

Legger til nye punkt:

 

8. Vasking av dekk og skrog. Hvordan hindrer man skader på seg selv.

9. Fjerning av bunnstoff. Hva gjør en med avfallet. Beskyttelse av seg selv osv.

10. Toppfall som ryker. Hvordan sikrer man seg mot dette.

11. Behandling av verktøy og hvor lagrer en dette, slik at en kan finne det nødvendige i en stresset situasjon.

12. Fylling av drivstoff. Hvorledes unngår en søl og antennelse.

13. Plassering av jolle og tilsvarende på dekk.

14. Sikring av båten på land mot velting ved opptak. Overlater en dette ansvar til andre.

 

15...Listen kan bli lang dersom en forsøker å dele på sine erfaringer med hensyn til sikkerhet.

[Sun Flyer]

Aner jeg en vegring fra nordmenn mot å ta opp sikkerhetsspørsmål her på BP. Eller er nordmenn så "selvsikre" at de mener at dette temaet ikke er diskuterbart lenger.

 

SITAT:

1. Liv-vestene var auto-oppblåsbar type, så å svømme ut av båten var umulig med vest på seg. Burde noen av vestene være av typen manuell oppblåsbare ? Og i så tilfelle hvor mange ?

2. Boksen med nødrakettene var i salongen sammen med grabb-bag. Heldigvis var Ed nede i salongen og fikk hevet disse ut gjennom takluken. Er det en bedre måte å plassere disse på ?

3. Boksen med nødrakettene sank så snart denne var åpnet. Boksen må ha oppdrift nok til å flyte, selv full av vann.

4. Nødraketter har forskjellige tenningsystemer, så dette vanskeliggjør utløsning. En standard må settes her. Å ligge i vannet med bølgene brytende over seg og forsøke å holde begge armene over hode i mørket og samtidig lese bruksanvisning, er ikke lett.

5. Mannskapet (alle) burde ha kniv og små vanntette lykter, samt minibluss på seg til en hver tid.

6. Plassering av redningsflåte bør revurderes. Flåten var tilgjengelig med kjølen nedover. De fire som overlevde hadde vært ille ute om flåten hadde vært stuet under benk i kokpitten eller nede i salongen.

7. Behovet for øvelser kan ikke bli nok. Ed og mannskap hadde utført flere redningsøvelser og dette var nok en medvirkende årsak til at iallfall fire av dem overlevde. Også at de utførte øvelsene som et team med satte prosedyrer for hva den enkelte skulle gjøre. Du er muligens ikke i stand til å finne ut av hvorledes du skal komme deg ut av denne situasjonen når du har ligget en stund i sjøen. Så øvelse må til.

 

Legger til nye punkt:

 

8. Vasking av dekk og skrog. Hvordan hindrer man skader på seg selv.

9. Fjerning av bunnstoff. Hva gjør en med avfallet. Beskyttelse av seg selv osv.

10. Toppfall som ryker. Hvordan sikrer man seg mot dette.

11. Behandling av verktøy og hvor lagrer en dette, slik at en kan finne det nødvendige i en stresset situasjon.

12. Fylling av drivstoff. Hvorledes unngår en søl og antennelse.

13. Plassering av jolle og tilsvarende på dekk.

14. Sikring av båten på land mot velting ved opptak. Overlater en dette ansvar til andre.

 

15...Listen kan bli lang dersom en forsøker å dele på sine erfaringer med hensyn til sikkerhet.

 

Dette er for mange punkt som ikke har med hverandre å gjøre. Prøv å dele de opp i forskjellige emner. Vi er i utgangspunktet ikke gode til å holde oss til saken. Det blir ikke bedre av å diskutere plassering av grab-bag, bruksanvisning til nødraketter, fylling av drivstoff og sikring av båten under opptak i samme diskusjon.

[Kosmix]

De fleste seilbåter har jo et område der stabiliteten er negativ slik at båten forblir "opp-ned". Men hvis man tar i betraktning hvilket vær som skal til for å frembringe en kullseiling (forutsatt at kjølen ikke faller av), er det stor grunn til å tro at en bølge vil slingre båten såpass at den vil rette seg. Det viktigste vil derfor være å hindre at vann trenger inn i båten.

 

 

Yepp...skalk lukene.

 

"Den 9.januer 1993 sank NIKITA i regattaen Neglespretten. NIKITA sank etter ca 30 minutter . Etter at den hadde gått 360 grader rundt og blitt fylt med vann."

Ref# Banner 28 (Nikita)

Redigert 17.Oktober.2007 av Kosmix (see edit history)

[Jawik]

Dette er for mange punkt som ikke har med hverandre å gjøre.

 

Som skipper på egen skute, må du vel kunne klare å ha flere baller samtidig i lufta, enn dette (15 punkter til nå). Du får delegere videre dersom du synes at dette blir for heavy .

[gimi]

Som skipper på egen skute, må du vel kunne klare å ha flere baller samtidig i lufta, enn dette (15 punkter til nå). Du får delegere videre dersom du synes at dette blir for heavy .

 

Jawik; du jobber hardt for å presse frem en diskusjon her og klager på at andre er diffuse og sporer av, men kommer ikke med noe konkret selv.

 

Hva gjør du selv for "sikkerheten"?

[Sydvesten]

Tiltredes gimi....

[Douro]

Aner jeg en vegring fra nordmenn mot å ta opp sikkerhetsspørsmål her på BP. Eller er nordmenn så "selvsikre" at de mener at dette temaet ikke er diskuterbart lenger.

 

SITAT:

1. Liv-vestene var auto-oppblåsbar type,

4. Nødraketter har forskjellige tenningsystemer

8. Vasking av dekk og skrog.

9. Fjerning av bunnstoff.

12. Fylling av drivstoff. Hvorledes unngår en søl og antennelse.

 

Hei, jawik,

 

For å gjøre det enklere for andre her å henge med, kan du jo forsøke å dele opp sikkerhetsspørsmålene dine i to hovedkategorier:

 

1. Tiltak for å redde liv og verdier dersom noe går galt. (Sikkerhetsutstyr).

2. Tiltak for å forhindre at noe går galt. (Sikkerhetskultur).

 

Mitt innspill til første kategori, og som jeg mener er 100 ganger viktigere enn spørsmålet om livvestene er oppblåsbare eller ei, eller om nødrakettene har ulike tenningssystemer eller ei, er EPIRB og PLB.

[Jawik]

Jawik; du jobber hardt for å presse frem en diskusjon her

Selvfølgelig må en jobbe hardt for å oppnå noe, særlig her på BP.

 

....og klager på at andre er diffuse og sporer av,

Har jeg klaget på at andre er diffuse . At de sporer av, er muligens min egen klønete måte å sette heading på, men det skjedde fort i og med at det tok av mot en diskusjon om kjølen og dens egenskaper. At kjøl har noe med sikkerhet å gjøre, kan jeg si meg enig i til en viss grad, men da kommer vi over i diskusjon om konstruksjon av båter og det var ikke dette jeg tok retning mot.

 

... men kommer ikke med noe konkret selv.

Hva gjør du selv for "sikkerheten"?

Foreløpig har mitt konkrete bidrag vært å forsøke å få i gang dette emne om sikkerhet om bord. Men det ser ut for at det koker ned til en parkering i periferien av en eller annen årsak. Muligens i mangel på hva en skal ta fatt på av nevnte punkter. Som vært for temaet, anser jeg det som svært uhøflig mot mine gjester, å være den første til å ramse opp hva jeg anser som sikker adferd med hensyn til temaet som er sikkerhet.

 

Men kan jo - siden du spør - nevne pumpesystemet mitt som kom fram i en annen tråd. Redningsflåten - trår jeg varsomt med å nevne. Riggforsterkninger, ferdsel på sjøen, mm.

 

Hittil har innlegg #17 og #28 vært konstruktivt av ca. 40 innlegg.

 

Ønskes ballen lagt død, er det jo bare å la være å engasjere seg i dette tema. Som vært for temaet sikkerhet har jeg ikke noe ønske om å la dette flyte ut i en irritasjon mot gjestene. Da får temaet heller ligge.

 

Jeg legger nå merke til at det er kommet noen nye argumenter inn i tråden. Oppdeling er jeg foreløpig ikke for da jeg anser alle nevnte punkter som like viktige. Ser også at Douro har et poeng her

1. Tiltak for å redde liv og verdier dersom noe går galt. (Sikkerhetsutstyr).

2. Tiltak for å forhindre at noe går galt. (Sikkerhetskultur).

 

Går i tenkeboksen .

[Gunga Din]

Hjertens enig.

At jeg skulle havne inverted med min relativt tunge kjøl, ser jeg på som omtrent usannsynlig.

har ikke hengt med i denne tråden pga datorhaveri....

 

 

men o havne 'inverted' er nog bare möjligt i teorin...........helt vindstille, 0 bölger etc etc.....med vanlig båt,

 

katamaran, trimaran jepp