Ombygging av dynamo Hitachi 80 A

[logget av]

Er denne regulatoren intelligent og tar hensyn til turtall relatert til output og dermed moment på remmen.

Eller er det kun en begrensning på output.

 

Bare begrensning på maks, men så er det jo dette som er hovedproblemet også. Har du bilde av motoren. Skjønner ikke hvorfor dynamoen din skal slite reimer med 80 ampere ladestrøm.

Jeg mener slitasjen begynner med 100 ampere + ladestrøm på Yanmar med enkel 1/2 toms reim?

[Mix]

Det er samme dynamo og nesten samme motor som er omtalt her i denne tråden. Yanmar 6LY2

Samme dynamo, samme utveksling.

Jeg har ingen bilder av dynamoen min her, da må jeg i båten og ta bilder.

Dette er et velkjent problem på 6LY 6LY2 og 6LY3 hvis en tar ut max på dynamoen.

Lotus her med 4LH og halve utvekslingen på reimhjulet på motoren har reimslitasje problemer.

På 6LYx er det snakk om dobbelt så stor utveksling på samme dynamo.

[logget av]

Yanmar tok kontakt med meg for et par år siden og fortalte om problemet, men det rant ut i sanden. Årsaken er enkelt forklart fra min side.

Hvis jeg skal reparere et slikt system, oppfattes jeg som en idiot når forbruksbatteriene fortsatt blir underladet med mitt navn på designet.

Jeg aner ikke hva Yanmar leverer av deler, men noe må vel finnes.

 

Løsningen trenger ikke å være så vanskelig, og jeg ser for meg noe slikt uten å ha satt meg inn i saken:

Motorene trekker veldig mye strøm i oppvarmingsfasen på grunn av glødingen, og derfor tømmes også startbatteriet.

Slik oppfattet jeg problemet i vertfall.

 

Monter 2 dynamoer på motoren, reguler disse med et felles regulatorsystem som primært styrer begge dynamoenes ladestrøm og ladespenning mot service batteriene. Multistegsregulatorer er å foretrekke da disse kan programmeres til båten.

 

Monter en egen strømbegrenset multistegsregulator til startbatteriet. Legg opp en solonoide som legger kretsene sammen og som styres av glødingen. Dyrt men effektivt og ikke minst riktig.

 

Man får på denne måten kort fortalt også benytte det nye ladesystemet til å lade opp forbruksbatteriene mer effektivt. To fruer i en smekk.

[Mix]

Det ser ut for at det går mot en 2.nd dynamo ja.

Varmeelementene gjør ikke saken bedre nei, nye 6LY3 har attpåtil dobbelt opp med elementer.

Løsningen til Yanmar Norge er pr dags dato brakettløsning og 1/2" reimhjul for enda en standard Hitachi dynamo.

Det blir ikke aktuellt.

Litt frustrerende og dårlig av Yanmar Norge, dobbelt remhjul eller serpentine løsning på

eksisterende opplegg hadde løst problemet greit.

For dårlig rett og slett.

[logget av]

Selv om det ikke er noe problem å løse dette, er det jo synd at det ikke virker fra begynnelsen. Rart at Yanmar ikke har ordnet dette? Slike ting løser seg som regel ikke uten at de rette personene snakker med produsent, og lille Norge har vel kanskje liten innflytelse.

Husker godt for mange år siden. En bilprodusent leverte biler med 14 volt ladespenning i Norge og 14,4 volt i Finnland. Det var svært vanskelig å få produsenten til å sjekke temperaturen i Norge og Finnland opp mot hverandre.

en midlertidig løsning er kansje:

Er dette motorer uten common rail og som trenger varmeelement for å tilfredsstille avgasskrav?

I så fall så virker vel motoren selv om varmeelementet kobles ut litt før tiden kansje?

Når de nå har begynt med to varmeelementer, se om disse kan kobles om fra parallell til serie.

Legg inn en omkobling, kjør fem minutter i parallell og kjør etterglødingen med elementene i serie.

Du sparer da en del strøm vil jeg anta. Bare et forslag. (Har gjort det en gang, men på en annen motortype, og det virket fint det).

[Mix]

Det er nok ikke varmeelementene som er problemet her.

De kan enkelt koples vekk om en vil. Og egentlig bare tull å kaste vekk tid på.

Det blir uansett bare noen få ekstra Ah ekstra å fylle opp.

Det blir feil fokus på problemet.

Dynamo fungerer fint den så lenge en holder seg under 60-70 A max load, uten høyeffektregulator.

Det er vel egentlig det konstruksjonen er ment for.

[Lotus]

Det blir feil fokus på problemet.

Dynamo fungerer fint den så lenge en holder seg under 60-70 A max load, uten høyeffektregulator.

Helt enig.

I stedet for å bruke litt tankevirksomhet på å løse selve problemet, foreslår man det ene spenstige alternativet etter det andre. Jeg vil ikke ha 2 dynamoer. Ikke vil jeg bytte ut min utmerkede Sterlig regulator heller. Ikke har jeg et startbatteri som trenger egen lading. Jeg har en 345Ah hovedbank og en standby reserve som bare toppes en og annen sjelden gang.

 

Mitt problem er at jeg har en dynamo som spiser reimer når den lader med 80A.

Løsningen på dette problemet er ikke å la dynamoen lade med 50A med en intelligent regulator som begrenser ladingen. I så fall kan jeg bare bruke den innebygde regulatoren i stedet for den eksterne.

 

Jeg vil ha mye strøm fra min dynamo i kombinasjon med minimal reimslitasje. Det er problemstillingen for meg, og sikkert også for Mix, Roald og alle andre med en Yanmar og en 80A Hitachi dynamo.

 

Nå vet jeg ikke hva dere andre synes, men den intelligente regulatoren som Ole Petter beskriver som verdens åttende underverk, vil jeg kalle noe dritt som begrenser min dynamoladekapasitet. Noe slikt er jeg ikke interessert i.

[hifo]

kan dere vise , fortelle meg hvorfor man ikke har gått over til tannreimer( registerreimer ) til drift av dynamo vannpumpe , servo osv .???burde være en mye bedre og like billig løsning.

[Arvid_A]

Jeg vil ha mye strøm fra min dynamo i kombinasjon med minimal reimslitasje. Det er problemstillingen for meg, og sikkert også for Mix, Roald og alle andre med en Yanmar og en 80A Hitachi dynamo.

Jeg støtter tankegangen din fullstendig og melder meg på i "klubben".

Man er jo litt redd for å stramme dynamoreima så mye at det går ut over lagrene i dynamo og vannpumpe.

[Nemo]

Helt enig.

Jeg har en 345Ah hovedbank og en standby reserve som bare toppes en og annen sjelden gang.

Har etter hvert kommet til samme konklusjon som Lotus at dette er den beste løsningen også for meg. Da slipper man å overlade startbatteriet på lange turer. I dag brukes det et rele som føler på spenningen og veksler ladingen mellom batteribenkene, men dette skal bli forandret i vinter.

[logget av]

Så langt har jeg forstått det slik:

Noen har ønsker om å løse et problem med at noen Yanmar motorer tømmer startbatteriet for strøm fordi glødingen bruker 280 ampere i ganske lang tid etter oppstart. Det er da ikke dette som er problemet for Mix og Lotus. Her har jeg tydeligvis misforstått litt.

 

Det dreier seg altså ene og alene seg om at reimslitasjen er stor når dynamoen lader mer enn for eks. 60 ampere.

 

Alt er vel relativt for reimslitasje oppfattes forskjellig, men jeg har ikke fått noen tilbakemelding på stor reimslitasje selv med 100 ampere dynamo på Yanmar motorer med 13 millimeter reim. Det finnes jo mange motormodeller, og jeg kjenner dem ikke inngående. Kanskje motorene det her er snakk om er litt spesielle i forhold til det jeg driver med, og at jeg ikke har vært borti disse?

 

Hvis Lotus mener regulatorer som kan begrense max ladestrøm er noe dritt, så er en han i vertfall heldig så langt i og med at han ikke har en slik. Det er i så fall kanskje ganske enkelt, for fjerner man de funksjonene i en ekstern regulatorer man mener er noe dritt, så ender man kanskje opp med den originale regulatoren igjen.

Jeg mener denne siden av diskusjonen er uten interesse for meg, og begrunner dette med at batterier i syklisk drift ikke kan lades optimalt i en båt uten at ladekurven er riktig, og dette bestemmes av regulatoren og ikke dynamoen alene.

 

Har man ikke tro på at hovedmotoren kan løse energibalansen i båten, så deltar man kanskje ikke i diskusjonen. Det finnes alternativer som: generator og lader, vindgenerator, slepegenerator, solcellepaneler, brenselceller, parafinovner, stearinlys, gasskomfyrer, lunken pils og melk. Det er bare å velge.

 

Men for å gripe tak i selve problemet med reimslitasje, kan jeg gi følgende tips om å se på følgende:

Reimslitasje er først og fremst normalt, men det som føles som plagsom eller uønsket slitasje kan skyldes en eller flere årsaker.

Man må derfor gjøre noen enkle valg mellom mekanisk løsning og ønsket ladestrøm, for dette henger nøye sammen. Det kan dreie seg om fritidsbåt hvor et reimskift pr. 100 driftstimer er akseptabelt eller et reimskift pr. 1000 driftstimer er et sterkt ønske.

 

Se på mulige årsaker eller løsninger.

Er dynamoen så lite effektiv at den produserer mye varme, forsøk en annen dynamo eller mål belastningen / Effektivitetsgraden i en testbenk. Er dynamoen mindre enn 35 % effektiv ved 75-100 % belastning, så vil jeg si man har et mulig problem hvis reimkonstruksjonen er for svak eller at reimen er underdimensjonert. Det kan være en feil i dynamoens stator eller at dynamoens magnetiske fluxegenskaper er for dårlig.

 

Hvis reimhjulet på dynamoen har for liten diameter i forhold til rotordiameteren i dynamoen, blir momentet for høyt. Vurder et reimhjul med litt større diameter på dynamoen. Sjekk i så fall ladekurven for den aktuelle dynamoen, for det er ikke sikkert det betyr så mye for den samlede ladestrømmen om turtallet på dynamoen senkes litt.

Normalt er dynamoene viklet slik at høy makseffekt gir lavere effekt på lave turtall. Man kan da vurdere en dynamo viklet mer ideelt for motorens konstruksjon, og få mer strøm inn på batteriene selv om makseffekten i dynamoen er mindre.

 

Er alle reimjulene produsert innenfor samme reimstandard? Det forekommer at vinkelen avviker litt, og da vil kanskje et reimhjul slite ute på reimen og et annet slite inne på reimen. Dette går ikke i et høyeffekt ladesystem fordi punktbelastningen på reimen fører til to punktslitasjer, og reimen slakkes fort.

 

Ved å studere reimens anleggsflate mot et anlegg opp mot en lyskilde, vil en kunne se om slitasjen på reimen skyldes feil på et av reimhjulene.

Sjekk om alle reimhjulene står på linje, et lite avvik kan gi store utslag. Studerer man reimen etter noen timers gange kan man ofte se på denne at noe er galt. Toppen på reimen fliser seg kanskje mer på den ene siden hvis en har et for stort avvik. Noen ganger blir også den ene siden på reimen litt konveks, spesielt på smale reimtyper.

 

Sjekk hvor dypt reimen faller ned i kilsporet, noen reimer er litt smale i forhold til standarden. En reim som ligger høyt i sporet slites mindre enn en som ligger lavt i sporet.

 

Sjekk om reimen slites slik at kantene i bunnen blir avrundet. Man får i så fall et problem med at trykket på reimen kommer delvis i bunnen slik at trykket på siden avtar med redusert friksjonskoeffisient som resultat. Dette er et problem som forsterkes når harde reimer benyttes.

 

Er anleggsflaten for reimen over reimhjulet i grader for liten, sett på en fastmontert kontravalse på motsatt side av trekkretningen før dynamoen. Et lite kontratrykk på reimen før den går inn på reimhjulet stopper reimen i å blafre, og ofte er dette nok. Dette er et fenomen som oppstår spesielt på motorer hvor det er lang avstand mellom reimhjulene.

 

Er reimhjulet på dynamoen laget i blikk, vurder et støpt og maskinert reimhjul. Disse slurer normalt litt mindre.

 

Gripspray (Klister) kan benyttes.

 

Ryker det fremre lageret i dynamoen er reimen for slakk, ryker det bakre lageret er reimen for stram. Slakk reim under stor belastning fører også til kortslutning i rotorviklingen noen ganger, men da oftest på dynamoer over 70 ampere.

 

Hvor mange underverker du Lotus har på din liste vet jeg ikke noe om, men ingen regulatorer står på min liste over uløste fenomener. Jeg skjønner ikke ordlyden din i innlegget så lenge det er du som har problemet og ikke jeg.

 

Små marginer vil alltid være et problem, og derfor er det ikke alltid så lett å hjelpe i slike spørsmål.

Redigert 17.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Takk for tipsene ang. reimslitasje. Skal teste litt til våren.

 

Ellers er Sterling-regulatoren glimrende. Den tyner dynamoen til å gi påstemplet effekt og for min del kan jeg ikke se noen som helst grunn til å ønske meg at regulatoren skulle begrense utgangseffekten. Det blir å snu verden på hodet.

 

Jeg har en intelligent regulator, jeg har intet problem med syklisk drift, intet problem med ladingen og intet problem med energibalansen.

 

Alt er egentlig bare velstand, med unntak av denne reimslitasjegreia.

Mange produsenter av dynamoer, inkludert Balmar, setter en absolutt maksgrense på 80A for dynamoer med 1/4" kilereim. PÅ Yanmarmotorene er dette et problem. Ikke bare pga stadige bytter av kilereim, men også gummistøvet som griser til motorrom og som forpester lufta som skal inn i sylinderne. Problemet skyldes ikke bare det lille reimhjulet. Det hadde funka utmerket hvis reima hadde ligget rundt bortimot halve hjulet. Nå ligger reima bare rundt en tredjedel av reimhjulet.

 

For min del elsker jeg å se battmeteret rapportere om 80A inn på hovedbanken. En fordel har det lille reimhjulet. Dynamoen lader bra allerede ved 900 omdreininger og lader 70A allerede ved 1200 o/min på motor. DEt betyr at de 95A som glødingen spiser de første 3-4 minuttene bare trekker 30A ut av batteribanken med 1000 o/min på motoren. Meget behagelig. Slik var det ikke i tiden før ny regulator ble montert.

 

For min del vil jeg nødig ofre en eneste ampere. Uaktuelt med den mindre dynamo. Uaktuelt med med noe som begrenser dynamoens ladestrøm. Muligens setter jeg på et større reimhjul, men mest av alt ønsker jeg en løsning som ikke gjør at jeg må ofre annet enn litt kroner på en god reimløsning.

 

Får titte litt rundtog se hvordan andre motorfabrikanter har løst problemet.

[roaldbj]

Nå fant jeg bildet av patenten din Lotus for stramming av dynamoremma: https://baatplassen.no/i/index.php?s=&s...st&p=147238 Jeg skal se om et slikt system også fungerer hos meg. Hvor ofte (antall motortimer) må du etterstramme remma, og hvor ofte må du montere ny rem etter at du anskaffet Sterling PDAR regulatoren? Det har vært litt diskusjon knyttet til type rem og jeg minnes at du anbefalte orginal Yanmarrem?

 

 

Her ser du 2 små 5mm vinkeljern på bredde 25 x lengde 25 x 90 grader x lengde 25 mm

En M8 x 100mm bolt.

En kontramutter

2 stk hull i hvert vinkeljern, gjenget med M8.

En dæsj grunningslakk. (Biltema zinksparay)

En dæsj Yanmargrå metallic. (Biltema Mariner marin spaylakk.)

[Hebbe]

Kan ikke problemet med sluring løses med å montere dobbele reimskiver ?

[Mix]

Har også tenkt tanken om et litt større reimhjul på dynamoen, det vil nok føre til et bedre

grep for remmen.

Vil nok gi litt mindre bananer ved lave turtall, men det behøver ikke bety så mye.

 

Har sjekket i verkstedshåndboka på 6LY2, reimhjul på veiv og ferskvannspumpe er boltet fast.

Det skulle være enkelt å få montert et ekstra reimhjul til, eller et nytt dobbelt ett.

Mulig boltene må være litt lengre.

Jeg synes det er elendig ikke Yanmar kan komme med en løsning på dette, det burde være enkelt å få til.

[Joerg Becker]

Har sjekket i verkstedshåndboka på 6LY2, reimhjul på veiv og ferskvannspumpe er boltet fast.

Det skulle være enkelt å få montert et ekstra reimhjul til, eller et nytt dobbelt ett.

Optisk, men det behøver ikke være så enkelt teknisk sett.

Enkle motorer reagerer på lastforandringer, både framme og bak veivakslen.

 

Vi snakker her ikke bare om "en reimskive til" men om totalt lastforandring på motoren.

Det dreier seg om alt fra "noen gramm ekstra" til "skevbelastning av glidelager" m.m.

Slik kan føre til alt mulige, inkl. lagerskade m.m.

 

Nå vet heller ikke jeg hva Yanmar forteller om denne problematikken.

Men jeg har notert det nå og snakker med de gutter i Tyskland om en stund.

 

Det med at Yanmar Norge få på nesa i hele tida er forresten ikke helt rettferdig, synes jeg.

Dere må huske at importøren er ansvarlig for alt den uttaler.

Det igjen betyr at importøren også må garantere.

Og det igjen betyr at importøren ta ansvar om noe som kansje er verken testet eller godtatt av produsenten.

 

Slik kan bli dyrt hvis det oppstår skader på motorene.

Og det er noe som sikkert ikke "Yanmar Norge" ønsker å svare på, som er forståelig i hvert fall for meg.

 

Jørg

Redigert 18.Desember.2007 av Joerg Becker (see edit history)

[Mix]

Vi snakker her ikke bare om "en reimskive til" men om totalt lastforandring på motoren.

Det dreier seg om alt fra "noen gramm ekstra" til "skevbelastning av glidelager" m.m.

Slik kan føre til alt mulige, inkl. lagerskade m.m.Jørg

Litt rart, for det finnes dobble og 4 dobble reimskiver for veiva på markedet.

For bruk til hydraulikkpumpe eller annet PTO utstyr.

Men kanskje lagrene i vannpumpe eller dynamo er et problem.

Nå er jo faktisk heller ikke remsluring noe bra for lagrene heller da, pga. varmeutviklingen.

 

Om en gir Yanmar Norge eller Yanmar pepper er vel egentlig samme sak ? Det er vel igrunnen samme selskap ?

Tidligere var det Universal Diesel som var importør, nå er det Yanmar selv som har tatt over.

[logget av]

Enda et plagsomt innlegg i feil tråd.

 

Jeg føler noe av problemet med Båtplassen er at informasjonen er spredd for alle vinder, og selv om man leser seg våt i øynene så finnes det ingen helhet i informasjonen rundt systemene.

Man må rett og slett være spesialist for å sile ut det som er riktig og galt i mange sammenhenger. Så har vi litt problemer med at noen ikke oppfatter nøyaktighet for å være særlig viktig. Ca ladespenninger etc. tatt ut av luften fordi man ikke helt husket hva som ble målt, er direkte misvisende, og må ikke forekomme.

Når jeg leser i en og samme setning at batteriene ikke har blitt utladet og at spenningen er 12 volt uten belastning, ja da river jeg meg i håret og håper jeg ikke har levert verken råd eller deler.

 

Nå er vel jeg en av dem som oppfattes kverulerende fordi innleggene ikke alltid er helt i henhold til intensjonen med tråden, men til eget forsvar, vil jeg si dette skyldes mitt syn på at tingene henger litt mer sammen enn hva andre kanskje måtte mene.

 

Fordelen er at jeg ikke regner meg selv som leverandør hvis noen tror det, jeg reparerer problemer, og da helst ikke i fritidsbransjen da dette er både slitsomt og tidkrevende.

 

Jeg leste nå gjennom tråden ”Slappe Sønnak batterier” som ble tatt opp på ny og som jeg tidligere ikke husker å ha sett. Hvis vi leser gjennom denne tråden, så er informasjonen veldig sprikende med hensyn til flere ting, og da spesielt verdier på batterispenning etc. Nytteverdien vil for mange være svært liten, for mye er direkte feil etter min mening.

Jeg mener videre at Sønnak er feilaktig uthengt som en dårlig batterileverandør, og derfor trenger litt forsvar. (Jeg har ikke noe med Sønnak å gjøre, og kanskje en av de som ville kunne ha en liten fordel av å rakke ned på dem bare så det er nevnt).

Informasjon rundt batterier skal man være forsiktig med å ta til seg. Min erfaring er at de fleste batteriselgerne man møter har lært seg noen salgsargumenter, og som gjerne gjengis her på forumet. I militæret har man noe av det samme, et kort fotvinkelkurs, en ekstra grad på uniformen, et lønnstrinn opp men på ingen måte en marinejeger.

Når jeg svarer en batteriselger tilbake og spør hva Kalsiumlegering egentlig er og hva det gjør for batteriegenskapen, så har jeg aldri opplevd å få noen som helst korrekt forklaring på dette.

 

Jeg har klippet ut et innlegg, lagt til litt og gjengir det i denne tråden. Kanskje dette vil bidra til noe positivt og gi forklaring på hvorfor en og samme batteritype varer i levetid. Hvorfor det noen ganger er vanskelig å hjelpe de som ikke skjønner dette med sammenhengen mellom ladestrøm og krav til et tilstrekkelig mekanisk drivsystem av dynamoen etc. Det er alltid et spørsmål om man vil ha marginene på sin side i slike spørsmål, noe som ofte krever litt mer enn akkurat nok. Litt for lite av forskjellige ting i et ladesystem ender som regel opp som et diskusjonstema som forblir uløst for mange båtbrukere.

 

Utklipp

Alle batterifabrikanter har sine kjemiske formler for komponering av gitter, blyplater og elektrolytt, men årsakene til sulfatering er prinsipielt lik uansett batteritype og teknologi. For å unngå misforståelser på tvers av batteriteknologiene, vil sulfatering, gitterkorrosjon, negativ oksygenpassivisering etc. bli beskrevet og utdypet i flere avsnitt hvor forskjellige batteriteknologier beskrives med fordeler og ulemper senere i boken.

 

Når et batteri lades ut, reagerer det aktive materialet i platene med sulfatet i elektrolytten slik at det dannes blysulfat på platene. Svovelsyren i elektrolytten deltar aktivt i denne prosessen, og derfor blir elektrolytten gradvis magrere i takt med utladningen. Når det ikke er mer aktivt material i platene og mer sulfat igjen i elektrolytten, er batteriet helt utladet. (Blyplatene har spenningsutjevnet seg til samme potensial, og batteriet har ikke mer elektromotorisk kraft).

 

Under normal bruk, det vil si innefor de rammene batteriet er designet for å arbeide innenfor, regnes prosessen som normal og helt uproblematisk. De virkelige problemene oppstår når blysulfatet får krystallisert seg gradvis over tid og omdannes til det vi kaller hardt blysulfat. Krystalliseringen av Pb sulfat oppstår på grunn av undeladning som enkelt løses med et bedre ladesystem.

 

Konsekvensen av at blysulfatet får krystallisert seg, er at blyplatene delvis eller stedvis isoleres elektrisk fra elektrolytten. Driftsmotstanden i batteriet øker da slik at blant annet lademottaket og kapasitet reduseres.

En slik feil merkes ikke av båtbrukerne med det første fordi skadene kommer gradvis, men til slutt merkes det på at spenningen kommer fortere opp til regulator setpunkt under ladning.

 

Båteiere og flere fagfolk misforstår ofte disse symptomene på batterifeil, for lav ladespenning regnes som feil, mens høy ladespenning regnes som normalt. Begge tilstandene er normale, men den avleste spenningen må ses sammen med hvor man befinner seg i ladeprosessen av et friskt batteri og ikke et defekt batteri.

 

Fenomenet eller resultatet av krystallisert sulfat beskriver vi for batteriets falske spenning, og konsekvensen er at batteriet lurer de fleste intelligente spenningsregulatorene og laderne på markedet. Man kommer inn i en ond sirkel hvor batteriet gradvis mister kapasitet, kaldstarteffekt og ladeeffektivitetsfaktor selv om batterispenningen tilsynelatende er i orden.

 

Som tidligere nevnt er sulfat en normal prosess i batteriene og ikke et problem med mindre ladesystemet ikke er tilstrekkelig. Det finnes flere kjente teknikker for å bryte ned krystallisert Pb sulfat i batteriene med høyfrekvent puls, men dette regnes som førstehjelp og ikke som en ideell permanent løsning sammenlignet med et korrekt oppsatt ladesystem.

 

Mer om nedbrytning av krystallisert Pb sulfat omtales i avsnittet tap av aktivt material og forurensning av elektrolytt.

 

Tillegg

Utladning av batterier:

 

Generelt har brukere av batterier svært variert syn på når et batteri er utladet og må lades, og ikke noen forhold til forskjellige batterityper og batteriegenskaper. Dette fører til en rekke problemer blant annet for strømforbrukerne, ladesystemene og ikke minst for batteriene som får kort levetid. Det er ofte to årsaker til at batteriene blir feil brukt når det gjelder utladning og ladning. Det ene er feil tolkning av batteriets fyllingsgrad ved avlesning av spenning, og det andre er feil informasjon fra batteriinstrumenter.

 

Normalt overlever forbruksbatterier feil bruk det første året. Den andre sesongen merkes det at spenningen faller og forbrukerne slutter å virke, enten som følge at kortslutning i en celle eller tap av reservekapasitet. Oftest er det batteriet som får skylden slik at produsenten får negativ omtale.

De seriøse batteriprodusentene har til nå i stor grad fulgt etter de mindre seriøse produsentene vedrørende det de kaller ”good will” reklamasjon, men flere spør seg nå om dette er en god løsning på sikt da de egentlige årsakene til batterifeil ikke kommer på dagsordenen.

Feilaktig garantibehandling i kundens favør viser seg å ikke løse hovedproblemet, som i de aller fleste tilfellene er systemer rundt batteriet og batteribruken.

 

De fleste batterifeil oppstår på de positive platene, og de tre hyppigste batterifeilene som ikke burde bli dekkes uten utvidet systemgaranti er:

 

1). Sulfatering

2). Kortslutning i celler

3). Tapt polarisering av blyplatene.

 

Forklaring:

 

2).

 

Den mekaniske styrken i blyoksidplatene reduseres i takt med utladning, og det aktive materialet løsner fra gitteret og kortslutter cellen gjennom elektrolytten på grunn av vibrasjon og støt. Noen dyputladningsbatterier har ekstra sikring mot kortslutning, og da gjerne med at de positive platene er kledd med glassfiber og montert i microporøs Polypropylen lommeseparatorer.

Billigere batterikonstruksjoner benytter langt billigere konstruksjoner for å isolere platene, og benytter gjerne et kammer under platene til å samle opp nedfallet fra det aktive materialet som brytes ned. Det er oftest disse batteriene som kortslutter når de utsettes for feil bruk.

 

Avslutning til forsvar av batteriet

Vi kan kansje ikke kjøpe et batteri med begrensninger på bruk og legge skylden på fabrikanten når det går galt?

Vi kan heller ikke legge all skyld på motor eller båtprodusentene alltid. Hvis noen skal lage båtene slik vi individuellt vil ha dem, må vi kanskje stille nye krav til blant annet de elektriske anleggene og være villige til å betale for det.

[Hebbe]

Plukker litt ut av Joerg sitt inlegg og synser litt......

 

Vi snakker her ikke bare om "en reimskive til" men om totalt lastforandring på motoren.

Det dreier seg om alt fra "noen gramm ekstra" til "skevbelastning av glidelager" m.m.

Slik kan føre til alt mulige, inkl. lagerskade m.m.

 

Kan ikke skjønne at en eksta reimskive på motor og dynamo vil gi gi tileggsbelastning. Kraften som skal overføres vil vel være den samme uansett om det er en reinskive kontra en dobbel reimskive. Antar videre at den merbalastning som dobble skiver blir mindre enn det en "slurende" reim på en enkel reimskive vil gi.

 

Kanskje vi har en fysiker her på forum som kan si noe om dette og opplyse meg (og kanskje andre) om dette.

[logget av]

Plukker litt ut av Joerg sitt inlegg og synser litt......

 

 

 

Kan ikke skjønne at en eksta reimskive på motor og dynamo vil gi gi tileggsbelastning. Kraften som skal overføres vil vel være den samme uansett om det er en reinskive kontra en dobbel reimskive. Antar videre at den merbalastning som dobble skiver blir mindre enn det en "slurende" reim på en enkel reimskive vil gi.

 

Kanskje vi har en fysiker her på forum som kan si noe om dette og opplyse meg (og kanskje andre) om dette.

De fleste motorleverandører oppgir maksimalbelastning på veivaksel som beskriver avstander mellom innfestning og reimhjulets plassering aksialt, hvilken vinkler belastningene skal komme fra osv. Jeg tror det er dette Jørg mener i sitt innlegg.

Redigert 18.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Joerg Becker]

Jeg tror det er dette Jørg mener i sitt innlegg.

Riktig, mange takk.

 

Jørg

[Mix]

Kan ikke skjønne at en eksta reimskive

Enig Hebbe.

Jeg tror du har helt rett, og har heller ingen tro på dette.

Motorer har normalt kapasitet til å ta ut mye kraft for PTO utstyr.

[logget av]

Enig Hebbe.

Jeg tror du har helt rett, og har heller ingen tro på dette.

Motorer har normalt kapasitet til å ta ut mye kraft for PTO utstyr.

De fleste motorene jeg har fått slike data på er i tråd med at dette ikke er et problem med ekstra belastning.

Etter husken så mener jeg Volvo 2-55 tillater opp mot 20 Hk belastning fordelt på fem ekstra reimhjul montert på veiv foran.

Problemet ligger på garantiansvar og dokumentasjon hvis noe skulle gå galt.

Man er avhengig av å motbevise at tilleggsdynamoen ikke er årsaken til et havari på veivakselen for eksempel, og dette skremmer mange.

Ofte må man ha kontakt med noen som har tilgang på denne informasjonen, som av en eller annen grunn ikke gis ut sånn uten videre.

Første gangen jeg fikk tilgang på slik informasjon for maaange år siden, var når det skulle skiftes motor i en båt og jeg skulle bygge på ekstra dynamo. Jeg fikk båteieren til å kreve denne informasjonen før kontrakten på motorkjøpet ble signert.

Jeg vil anta det er lettere nå om dagen.

Redigert 18.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Med respekt å melde: Nå må du jaggu skjerpe deg Ole Petter!

Det er irriterende når du skriver om helt andre ting enn det strengen handler om. Sabotasje og fullstendig pulverisering av det strengen egentlig handler om.

 

I denne strengen diskuteres ikke slappe Sønnak batterier, kjemisk virkemåte og batterioppbygging.

Har du problemer med et eller flere av innleggene i strengen slappe batterier, så bruker du ikke hundre linjer i en streng som omhandler ombygging av Hitachidynamoen og problemstillingene rundt dette.

 

Foreslår at du flytter innlegget og battrisynspunktene dine over til den strengen du driver og kommenterer. Har du ikke lyst til det, foreslår jeg at moderator er sitt ansvar bevisst og sletter innlegg som omhandler ting som ikke har noe her å gjøre.

 

For min del diskuterer jeg selve ombyggingen av dynamoen og deretter konsekvenser om reimslitasje. Det ser de andre også ut til å gjøre. Reimslitasjen er viktig for meg og jeg håper å lære litt fra andre debattanter i samme situasjon og få noen gode tips på veien til målet. Håper ikke dette sporer av i en batteridiskusjon og batterers oppbygging og om Sønnak fortjener kjeft eller ikke.

 

Og skulle innlegget til Ole Petter bli flyttet over til den strengen han kommenterer, kan dette innlegget bare slettes. Da er vi tilbake på sporet igjen.

 

PS: Du sier det jo selv når du begynner innlegget med følgende kjekke uttalelse:

Enda et plagsomt innlegg i feil tråd.

Kunne ikke være mer enig med deg i det

Redigert 18.Desember.2007 av Lotus (see edit history)

[hifo]

skummet innlegget hans lotus før i dag , og gjorde meg samme tamke som deg :-)