Markedspris for båt er fortsatt for høy eller?

[Suzumar]

Regelen har alltid vært at de med mest penger tjener mest.

Slik er det bare!

[Lotus]

denne diskusjonene engasjerer tydeligvis. Det eneste jeg vil tilføye er at når jeg innleder pansjonisttilværelsen skal jeg jammen meg være gjeldfri. Da skal jeg sitte på sjøbua m kona mi å drikke øl å kose meg hver dag. uten å måtte bekymre meg over avdraget!

Forutsatt at du ikke er dau. I så fall spiller det jo fint liten rolle at du er gjeldfri.

Jeg foretrekker å drikke ølen nå, da jeg ikke aner hva fremtiden bringer.

Redigert 18.Mars.2008 av Lotus (see edit history)

[Seiljåtten]

Jeg er ikke så bekymret for båtprisene og husprisene. Jeg har nemlig ingen planer om å arve noen de neste 20++ årene. Båt skal jeg dessuten ha uansett. Kunsten er å ta høyde for mer renteøkning enn gjennomsnittet. Følger man den regelen, får resten komme som det kommer.

[Suzumar]

Ja, Lotus - slik har det vært og slik vil det sikkert også være i framtiden. Hadde det ikke bare vært for disse relativt ufortsigbare crashene som kommer med jevne mellomrom hadde jo alt vært rosenrødt.

De som brant seg på 80-tallet har nok andre råd å gi. Det handler i stor grad om uflaks. For de fleste går det greit, for andre ikke.

[alma]

Der sier du noe, tror jeg skal opp i kjøleskapet å hente meg ei kald ei. Heldigvis så er sansynligheten størst for at jeg får hverfall noen år som pensjonist!!!!!!

[logget av]

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom økningen av inntektene til staten fra arveavgiften og verdiskapning, for etter min mening er det vel de avdødes økonomiske forhistorie og inflasjonen som er avgjør dette. Det er vel heller det at staten får et godt utbytte for monopolrettighetene for akkurat denne formen for kollektiv livsforsikring, og dette fordi forrige generasjon var litt mer sparsommelig enn vår inflasjonsdrivende generasjoner.

 

Hvis alt stiger med 100 %, er ikke dette ensbetydende med at verdikapningen er stor, for et kilo poteter metter ikke flere personer fordi prisen dobles.

 

Trenden går vel mer i den retningen at mange ønsker å disponere foran å eie, og på en måte så tvinges man kanskje tilbake til husmannsstadiet, som da fagforeningene klarte å få arbeiderne bort fra for lenge siden.

Etter de syv gode kommer…….noen til å få det vanskelig.

De med penger på bok kommer............alltid godt ut av det i dårlige tider.

[chagall]

Det er vel heller det at staten får et godt utbytte for monopolrettighetene for akkurat denne formen for kollektiv livsforsikring, og dette fordi forrige generasjon var litt mer sparsommelig enn vår inflasjonsdrivende generasjoner.

Etter de syv gode kommer…….noen til å få det vanskelig.

De med penger på bok kommer............alltid godt ut av det i dårlige tider.

 

Du har et godt poeng her `Ole Petter`.

[Lotus]

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom økningen av inntektene til staten fra arveavgiften og verdiskapning

Gjør du ikke? Dette er vel antagelig den aller viktigste indikatoren på økt velstand generelt.

 

Om ett kilo poteter stiger med 100% har intet med saken å gjøre.

 

De med penger på bok kommer alltid dårligere utav det både i gode og dårlige tider.

De uten penger på bok kan bare ralisere et snev av verdistigningen på sine realverdier for å få penger på bok.

 

Jeg vil mye heller ha lånt penger til å kjøpe et kilo poteter til 10 kroner enn å kjøpe de samme potetene med oppsparte midler til 20 kroner kiloet. For det første behøvde jeg ikke være sulten mens jeg la meg opp penger og for det andre slapp jeg å betale dobbel pris for potetene når jeg først hadde klart å legge meg opp nok penger til å kjøpe dem.

[Daffy]

Men en må ikke glemme at 550.000,- kr i 1999 ikke er det samme som 550.000,- kr i dag. Selv om vi snakker om kun 9 år så var beløpet en del mer penger å regne i 1999 enn i 2008.

 

Med utstyrslisten på min båt tenker jeg den hadde gått for drøye ca 600.000 den gangen. I dag koster båten omtrent 1 mill. Derfor mener jeg at min båt har tapt seg noe, men at tapskurven har flatet ut.

550000 kr. i juni 1999 tilsvarte 655376.34 kr. i februar 2008.

Dette tilsvarer en prisstigning fra juni 1999 til februar 2008 på 19.2 prosent.

Kilde ssb

 

Jeg forstår godt at mange lager prutningsmonn på sine annonser.

Det er jo nesten en bestemt regel at det skal prutes og da må jo selger innrette seg deretter.

[alma]

har en teori om å skrive en pris uten prutningsmonn. da ser det billig ut- du får mange intreserte og er båten noe å ha er det folk som ikke bryr seg om at du ikke har noe å gå på! Bare en teori

[Daffy]

Det er nok et poeng det.

Da kan du også oppleve to kjøpere som vil by over hverandre.

 

Men det vet man aldri på forhånd

[MrAnders]

Høres jo litt interessant ut denne. Markeded i Spania er vel full kolaps om dagen. Er det lenge siden du kjøpte?

 

Vi inngikk spontant avtale i oktober, betalte 10% i november og resten i januar. Men jeg hadde vett til å prute hardt før vi kjøpte og selger hadde vett til å slå til og løpe jublende i banken. Så kjøpte jeg sikring på euro og sparte NOK 100.000 på det i forhold til oppgjørstidspunktet. Uansett, traff nok nær pristoppen, derfor viktig å få solgt båt til fornuftig pris.

 

Men, både med båt og feriebolig er det en regel som må stå over andre - livet er ikke evigvarende. Så de som surrer rundt grøten og venter på et kupp får ikke oppleve gleden så raskt som vi som slår til. Og det å finne drømmebåten/stedet er viktigere enn å finne drømmeprisen. Og for å henge denne på det rådende tema i denne tråden, det er jo ikke jeg som "tapte" på litt dårlig timing, det er ungene mine som får litt mindre arv om mange år. Men de får nok som det er, så ergo, no problem.

[bjoris]

Folk tidlig på 90 tallet ble desperate fordi de ikke hadde arbeid.

Om renta er 5% eller 12% spiller mindre rolle enn viktigheten av å ha inntektsgivende arbeid..

 

Suzuki

 

Ja, høy rente førte til stup i etterspørsel og dermed forsterket nedgangstidene seg volsomt og mange mistet jobben, det er jo da det virkelig blir fart i båtprisene for den som sitter med pengene klar da er det storte muligheter. I USA ser vi nå hvordan det gjøres i den moderne økonomien, spørsmålet er hva som skjer når dette "rentevåpnet" er brukt opp, har de fått hyperinflasjon, eller ser alt helsvart ut likevel...

 

denne diskusjonene engasjerer tydeligvis. Det eneste jeg vil tilføye er at når jeg innleder pansjonisttilværelsen skal jeg jammen meg være gjeldfri. Da skal jeg sitte på sjøbua m kona mi å drikke øl å kose meg hver dag. uten å måtte bekymre meg over avdraget!

 

Mange tror at det er så fritt å være helt gjeldfrie når en blir pensjonist. Dette må være folk som enten har planlagt pensjonisttilværelsen veldig dårlig eller som av mindre rasjonelle grunner ikke klarer å la være å bekymre seg over å ha noen forpliktelser. Blir du minstepensjonist så er det klart du må være gjeldfri, fritt blir det uansett ikke da... Nei, bruk pengene til fornuftige investeringer, ha en skikkelig livsforsikring på deg selv, fruen og barna, vær meget nøye på hva som går til forbruk og hva som går til investeringer og ikke minst ha god margin på hvor mye rente du tåler og hvor mye lån du kan håndtere med denne rente. Ikke lev som at begge skal miste jobben, det blir et kjiipt liv. Vi har likevel regnet litt på hvor lenge vi klarer oss før båten må selges dersom en av oss måtte går arbeidsledig, det kan være greit å ha tenkt tanken...

Redigert 18.Mars.2008 av bjoris (see edit history)

[Dannyboy11]

Dette var tydeligvis noe som dro igang mange brukere her inne, med to klare fronter. De optimistiske og de konservative. Begge parter har sine poenger, men med ulik fokus på hva som er viktigst. "Her og nå prinsippet", men med fortsatt kontroll for økte utgifter preger den ene leiren, mens "spar først og kjøp når man har nok penger" preger den andre. Skulle forøvrig ikke overraske meg om snittalderen i nevnte leirer er markant forskjellig - med relativt lav hos de optimistiske og relativt høy hos de konservative. Jeg kjenner igjen min mor i sistnevne kategori...

 

Dette har helt klart med kultur å gjøre, erfaringer fra 80, tidlig 90 tallet, og med nevnte tradisjoner om at "gjeld er noe en skal betale ned - for enhver pris". Gjeldsfrihet=lykke. Dette preger de konservative. Mens de optimistiske er mer villige til å disponere de midler en har opparbeidet seg til nyinvisteringer og verdiskapning i dag - ikke om 20 år. Innenfor en trygg margin.

 

Jeg synes at bl.a. Bayliner vrir på sin argumentasjon etter som debatten går. Først mener man helt flatt at å finansiere forbruk (les båt) er å gå for langt om dette finansieres ved avdragsfrihet. Så moderere man seg til å mene at dette gjelder om man ikke har økonomisk kontroll på de utgifter og lån man har.

 

Jeg synes å registrere at alle som er villige til å tenke alternativt i forhold til hvor mye og om man skal betale ned gjeld, og hvordan disse midlene disponeres, har uttalt at man samtidig tar høyde for nettopp økt rente og eventuelle nedgangstider i feks boligmarkedet. man tar sågar i med god margin. Noe risiko vil man alltid måtte ta, så lenge man eier noe og har lån. Teoretiske marginale risikoer er i så måte uinteressant å diskutere i den forbindelse.

 

Dette ender i bunn og grunn ut i om man vil disponere egne verdier og midler NÅ eller SENERE.

 

Valget er ditt!

[Gunga Din]

Vi er nok tre.

Vi er nok 4

[Lotus]

Det er slike som dere 4 vi andre lever godt på. Det er faktisk ikke tull.

[Mouche]

Da skal jeg sitte på sjøbua m kona mi å drikke øl å kose meg hver dag. uten å måtte bekymre meg over avdraget!

 

Samme her, men grunnen til at jeg ikke kommer til å bekymre meg at jeg fortsetter med avdragfrihet på lånet, har en sjøbu som er gjeldfri og penger på bok !

 

Regelen har alltid vært at de med mest penger tjener mest.

Slik er det bare!

 

Tja, i gode tider som f.eks siste 10 år så har jeg faktisk tjent mere per år på verdistigningen av eiendommene jeg har enn jeg har hatt i brutto lønnsinntekt! Verdistigningen på eiendommene er skattefrie ved et eventuelt salg, av lønnen må jeg betale skatt! Har det vært så dumt da?

 

De som brant seg på 80-tallet har nok andre råd å gi. Det handler i stor grad om uflaks. For de fleste går det greit, for andre ikke.

 

Da skulle jeg ha vært ca passe død i dag siden jeg kjøpte huset jeg bor i i november 1987 absolutt på toppen av markedet og belånte dette med 90%! I perioen 1991 til 1994/5 så var faktisk gjelden større enn verdien på huset, men i dag er huset mere enn fire ganger mere verdt enn da jeg kjøpte det. I melomtiden har jeg bare betalt ned litt på gjelden og ellers betalt renter fullt ut og til riktig tid og aldri fått et spørsmål fra banken. Hva har jeg gjort feil da?

 

Gjør du ikke? Dette er vel antagelig den aller viktigste indikatoren på økt velstand generelt.

 

Nemlig. og det var også mitt poeng!

 

Fatter og begriper ikke denne "religionen" om at man er så lykkelig som fattig og gjeldfri heller enn rik og med gjeld?

 

Og hvor har noen lært at det er så riktig å satse alle pengene på ett kort, nemlig boligen, eller putte alle eggene i en kurv, igjen boligen. Et nokså særnorsk fenomen! En del her har tydeligvis ikke hørt at man skal "spre risiko"?

 

Og ja, helt riktig som Lotus skriver; det er dere fire vi andre lever godt på; dere putter penger i banken og får fire prosent rente, jeg låner de samme pengene og betaler 6 prosent (men ikke avdrag) og får en avkastning på 20%. Jeg takker dere!

 

Redigert 18.Mars.2008 av Mouche (see edit history)

[Gunga Din]

er dere fire vi andre lever godt på; dere putter penger i banken og får fire prosent rente,

 

missförstånd..............putter inga penger i bank!

 

båten den er min fra pullpit til pushpit.........

[Mouche]

Er du bare en skapsvenske Gunga Din?

[chagall]

Og ja, helt riktig som Lotus skriver; det er dere fire vi andre lever godt på; dere putter penger i banken og får fire prosent rente, jeg låner de samme pengene og betaler 6 prosent (men ikke avdrag) og får en avkastning på 20%. Jeg takker dere!

 

Ja, du har mye rett i det du sier, men nå etterhvert er det ikke problemer med å få 6 % rente på sparepengene dine. Tror nok ikke de samme bankene opererer med 6 % utlånsrente.

Se link: http://www.dinside.no/php/art.php?id=6083

Redigert 18.Mars.2008 av chagall (see edit history)

[Suzumar]

Jeg synes at bl.a. Bayliner vrir på sin argumentasjon etter som debatten går. Først mener man helt flatt at å finansiere forbruk (les båt) er å gå for langt om dette finansieres ved avdragsfrihet. Så moderere man seg til å mene at dette gjelder om man ikke har økonomisk kontroll på de utgifter og lån man har.

 

Jepp, har vel i løpet av tråden forstått at det er tilfeller der det er ok å finansiere båtkjøp med avdragsfrihet.

 

Det er ok å gjøre det på denne måten når en har midler slik at en kan velge hvordan en vil finansiere båten.

Kan en ikke velge, har en heller ikke midlene og en lever på forskudd.

Har en ikke oppsparte midler som tilsvarer merforbruket i de avdragsfrie årene har en ett overforbruk og en gir fra seg kontrollen over egen økonomi. En er prisgitt at den økonomiske utviklingen fortsetter. Gjør den ikke det sitter en i baret...

Så får nå enhver velge den risikoen de kan sove godt med om natten.

[880]

Har bare "rast" gjennom tråden.

 

Men som en kollega sa for en tid siden:

 

Den dagen jeg dør skal det være ekte sorg i famillien, ingen verdier å arve, kun gjeld.

 

Han har båt.....

[Suzumar]

Da skulle jeg ha vært ca passe død i dag siden jeg kjøpte huset jeg bor i i november 1987 absolutt på toppen av markedet og belånte dette med 90%! I perioen 1991 til 1994/5 så var faktisk gjelden større enn verdien på huset, men i dag er huset mere enn fire ganger mere verdt enn da jeg kjøpte det. I melomtiden har jeg bare betalt ned litt på gjelden og ellers betalt renter fullt ut og til riktig tid og aldri fått et spørsmål fra banken. Hva har jeg gjort feil da?

 

At gjelden var større enn verdien på huset var nok noe mange opplevde. Det samme gjaldt forsåvidt også både bil og båt. Du klarte å ri stormen av, andre ikke. Mange måtte selge huset og satt igjen med en restgjeld de ikke hadde en sjangse til å håndtere.

Hva galt hadde de gjort da??

Du har da ikke gjort noe galt - så lenge du betaler renter tjener banken penger på deg og er happy. Jo mindre avdrag og jo lengre du har lån jo mer tjener de - så hvorfor skulle de sutre?

[Mouche]

For meg så var det aldri noen storm for jeg kjøpte ikke dyrere bolig (og lånte) mere enn jeg med god margin kunne håndtere. Sørget også for å være likvid hvilket jeg gjorde ved å låne mere enn jeg trengte å låne. Det gjorde, og gjør, at jeg alltid kan slå til på gode tilbud det være seg ny TV eller bytte av bil. Allerede fra jeg begynte å jobbe som 20-åring så var mitt første mål å altid ha en netto månedlønn i reserve på konto. Dette målet nådde jeg før første året var omme, deretter løftet jeg målet til tre netto månedslønner og klarte det relativt raskt og siden har jeg alltid sørget for å være godt likvid! Det "kostet" i starten, men du verden så mye jeg har spart på det senere!

 

At banken har en viss margin på mitt boliglån skyldes først og fremst at så mange har penger i banken uten at de får renter på pengene (0,15 % på lønnskonto har vært vanlig en del år) eller at folk betaler 20/25 % på kredittkortet sitt osv Selv har jeg aldri hatt mere enn absolutt nødvendig på en lønnskonto og aldri benyttet meg av kreditten på kortene utover den rentefrie perioden. Forøvrig er det bra at bankene tjener penger for vi trenger sunne banker!

[wave]

De med penger på bok kommer alltid dårligere utav det både i gode og dårlige tider.

De uten penger på bok kan bare ralisere et snev av verdistigningen på sine realverdier for å få penger på bok.

Her ble det mye enten eller.

De som velger å betale ned gjeld på boligen, går vel heller ikke glipp av verdistigningen på denne, Lotus?

Spørsmålet er vel heller hva lånet man velger å beholde går til? Er det til forbruk eller lukrative investeringer?

 

Mouche:

Det VAR en gammel norsk dyd å betale ned gjeld. Gjeldsbyrden i norske husholdninger har økt kraftig de siste 10 årene, hvilket også Kredittilsynet har uttrykt sterk bekymring for.

Det norske folk er ingen homogen gruppe som enten sitter gjeldstynget eller gjeldsfrie. Du finner hele spekteret. Forskjellene her til lands har økt dramatisk.

Et godt råd er uansett å ha en buffer i de periodene det butter i mot, enten den er rent privat eller i økonomien generelt. Poenget er å ikke strekke strikken så langt at man kan bli tvunget til å selge i et marked som ikke vil ha det du tilbyr. Kjenner faktisk et par som fortsatt har den båten de nærmest fikk kastet etter seg da jappetiden ebbet ut.

Men det er ingen dyd å dø rik. I dag er det da også blitt populært at eldre tar opp lån med avdragsfrihet, mot at banken eier det meste av huset når de takker for seg.

 

Båtbransjen har alltid vært følsom for konjunturendringer. Men kanskje noe mindre enn før. De som har solid økonomi vil fortsatt handle båt som før. Men skulle usikkerheten om fremtiden vedvare, tipper jeg at mange vil telle på knappene, søke litt mer trygghet og, og heller slite med trefotssyken et år eller to til, eller utsetter sin debut som båteier.

 

Spennende blir det også å følge med på hvordan en økonomisk uro slår ut for verftene rundt om i Europa. For vel går det greit her hjemme, men noe mindre greit for en del andre. Hva skjer med prisene? Vil noen med store investeringer bak seg gå over ende. Hva med de mindre nisjeverftene? Forhåpentligvis har vi bare truffet en farthump før det retter seg igjen.

Redigert 19.Mars.2008 av wave (see edit history)