Skifte skroggjennomføringer

[Free Lillehammer]

I Escada har produsenten konsekvent montert plast gjennomføringer over vannlinja, metall under. Hva er grunnen til dette mon tro?

 

Er produsenten Gud? At en produsent var valgt en bestemt løsning, kan det være gode grunner for, men det er ikke det samme som at det ikke finnes bedre løsninger.

[Sofaseileren]

REM: hvilken syrefastkvalitet benytter du da: Asi 316 eller 254SMO?

[REM]

Skal du kjøpe syrefaste ventiler hos båtutstyrsforretningene har du ikke svært mye å velge i. På den annen side, AISI316 holder i massevis.

 

Til Farco. Nei produsenten er ikke Gud, men allikevel kan man vel ikke utelukke at kan hende verdens største lystbåtprodusent vet noe vi ikke vet? Eller?

Redigert 22.Oktober.2012 av REM (see edit history)

[Hulda]

men allikevel kan man vel ikke utelukke at kan hende verdens største lystbåtprodusent vet noe vi ikke vet? Eller?

 

Nei, det tror jeg ikke på. Nå kan man hevde at AISI 316 skal være en ren austenitt. Hvis man kjenner magnetisk drag i en ventil (hold en magnet inntil), så kan det vel ikke være ren austenitt? Og slik er det i en rekke tilfeller, materialet er magnetisk. Om man skal over til mer høyverdige materialer, så er kanskje ikke SMO det som blir mest brukt, men Cr 24 % Super Duplex i hht. NORSOK. Og da snakker man et betydelig mer antall kroner for en liten ventiltass.

 

I Hulda sitter det syv ventiler under vannlinjen fordelt på to ventiltrær (manifolder). Her er det kun benyttet AISI 316L. De har holdt en del år nå. Og forventes å holde en del år til. Noe av vedlikeholdet går på å bevege (stenge/åpne) ventilene en rekke ganger med visse mellomrom. Flere ganger om sommeren, grunnet groe, enn om vinteren (nesten unødvendig). Hulda har sveiste forbindelser mot skroget. Det funker ikke på en plastbåt. Derfor er det viktig med tetting mellom plastskrog og gjennomføring og videre i gjenger slik at man ikke kommer inn i forhold der man kan oppleve former for tildekkingskorrosjon og spenningskorrosjon.

 

Det var dagens lille material/korrosjonsinfo.

 

Personlig hadde jeg vært like trygg på plasventiler som Marelon etc.

[BOBO II]

Grunnen til det er jo et forsøk på å kompansere for at plast har langt dårligere styrke og holdfasthet enn bronse og syrefast. Jeg skal bytte gjennomføring til agregatet i vinter og vil benytte syrefast av beste kvalitet.

 

Jeg tenker heller på hva forsikringsselskapene forlanger at vi skal bruke. mener at i min polise står det at syrefast skal kun brukes under vannlinjen.

Redigert 22.Oktober.2012 av Bergstad (see edit history)

[Sofaseileren]

Skal du kjøpe syrefaste ventiler hos båtutstyrsforretningene har du ikke svært mye å velge i. På den annen side, AISI316 holder i massevis.

 

Vel, i denne artikkelen sies det følgende om AIS316:

"De bedste almindeligt anvendte er molybdænlegeret syrefast rustfrit stål, også betegnet AISI 316. Rustfrit stål er desværre kun delvist

korrosionsbestandigt i saltvand. Efter et par år i dette miljø vil der forekomme angreb af spaltekorrosion, der kan ses som rustrøde striber ud fra samlingen mellem studsen og glasfiberen.

Dette er tegn på aktiv korrosion inde i samlingen, som med tiden kan føre til en lækage, om end i mindre omfang end med messinggennemføringer."

 

Holder kanskje i massevis for deg, jeg ønsker noe mer holdbart...

Din skepsis til Marelon- ventiler, som ganske riktig er laget av glassfiberarmert nylon, må du gjerne beholde, men etter å ha saget av både en gammel nylongjennomføring, og en liten del av en Trudesign- gjengestykke har jeg blitt overbevist om at dette er 2 helt ulike verdener. Marelon har en helt annen hardhet og styrke enn den billige nylongjennomføringen.

[Hulda]

Sofaseileren: Vær klar over at slike artikler kan hvem som helst skrive. Til og med jeg kan skrive slikt med stor patos og overbevisning. Og som jeg påpeker i tidligere innlegg, ta tetting mellom de forskjellige materialene med stort alvor.

 

Merk også at artikkelen, den delen du referer til, blander sammen forskjellige autstenitter (rustfritt (vanligvis 301, 304 etc) med 316). Der en av dem har innlegert Mo. Og tar man dette et skritt videre, så dekker AISI 316 fem forskjellige legeringsversjoner innen DiN. Dessuten er det i austenittene i hovedsak innlegeringssatsen av Mo som gir korrosjonsbeskyttelse i saline miljøer. Og denne innlegeringen kan variere fra 0,3 % og opp til 4,5 %. Der AISI 316 typisk ligger rundt 2,5- til 2,9 %. Og der 301 og 304 typisk har 0 % innlegering avMo.

 

Man må nok langt på vei gi REM rett i sine antakelser.

 

I et tidligere innlegg mener jeg det var Ingar som hadde fått laget en septiktank i 'syrefast stål'. Det rustet hull etter noen år. Foto av tanken her på BP avslørte at en av platene hadde innstemplet 'AISI 301', altså ikke syrefast, og overhode ikke egnet for septik.

[Guest Avmønstret#]

Hva slags juling er det egentlig dere har tenkt å utsette disse gjennomføringene for? Når de først er montert inn, er det vel bare statisk belastning og ikke veldig kraftig sådan?

 

Et argument for "myke" gjennomganger er jo at en ikke får så stor forskjell i bevegelse mellom skrog og gjennomgang, dvs mindre sjanse for oppsprekking/lekkasje rundt gjennomgangen?

 

Harde ventiler i ett skrog som vrir/beveger seg er vel ikke nødvendigvis en stor fordel?

 

Kjenner at det ikke er noe stort poeng men om man først skal pirke.

[REM]

Marelon har en helt annen hardhet og styrke enn den billige nylongjennomføringen.

Selv om produsenten tydeligvis lykkes i tåkelegge hva hans produkter egentlig er laget av, og mange tydeligvis går 5-på er Marelon ikke annet en helt ordinært og billig glassfyllt Polyamid eller Nylon.

[Hulda]

Det er ikke slik det funker. Det er materialets utvidelseskoeffisient som teller her. Altså termisk betinget. Det er også en av grunnene til å nytte pakningsmateriale som tar opp disse bevegelsene. Når jeg regner på store elektromotorer, i flere MW størrelser, så kommer jeg ikke ut med termisk vekst på under 1 mm over kanskje avstand på 0,5 m. Vekstdiffen for en ventil relatert til skrog er nede i 0,005 mm eller-mindre-området. Neglisjerbart.

[Mulligan]

[Sofaseileren]

Avslutningsvis i artikkelen er en tabell, hvor forfatteren nettopp skiller mellom de ulike klassene innen rustfritt.

Beskrivelsen av Asi 316 i tabellen tilsvarer teksten jeg refererte til. Og selv om det er ulike kvaliteter innen "316- segmentet", er vel ikke, i likhet med messingdeler, spesifisert i butikken der man kjøper varene.

Fullt klar over at alle kan skrive artikler, men Rems lovprisning av syrefast, og nedmeisling av marelon, trengte litt motstand. Og det er flere enn forfatteren av artikkelen jeg linket til som er kritisk til syrefast.

Nigel Calder skriver i "Boatowners Mechanical and Electrical Manual": ( side 562)

...most grades of stainless steel is not suitable in any permanent wet application...

Han konsentrerer seg om å drøfte skroggjennomføringer av Bronsje og plast. ( og han refererer til en studie av ulike plastmaterialer for skroggjennomføringer, hvor nettopp uv bestandig glassfiberforsterket nylon var blant de som kom bra ut...)

 

 

[Mulligan]

Marelon bruker karbon som fiber.

Det som er bra nok for verdens største produsent av fritidsbåter, Beneteau, og i tillegg Nautor, Wally og X-yachts er bra nok for meg.

Redigert 22.Oktober.2012 av Mulligan (see edit history)

[Mix]

Nå kan jeg ikke se at Piet Jansen Force Technology blander sammen noenting som helst i den artikkelen.

At han her fremstilles som en "hvem som helst" tar jeg som et tegn på noens overdrevne tro på egen fortreffelighet.

 

Syrefaste gjennomføringer under vannlinje ? Kanskje hvis det er en heimalaga stålbåt peppra med påsveiste anoder.

 

Se bare på syrefaste trimflaps, uten sink er de fulle av pitting korrosjon etter kort tid.

 

Nei, under vannlinjen er det bronse som gjelder, og det har kanskje også Fairline funnet ut.

Så spørs det da hva slags gjennomføringer aggregat leverandøren til Fairline bruker da ? Dårlig messing ?

[Lbjordal]

Selv om produsenten tydeligvis lykkes i tåkelegge hva hans produkter egentlig er laget av, og mange tydeligvis går 5-på er Marelon ikke annet en helt ordinært og billig glassfyllt Polyamid eller Nylon.

 

Meget mulig at dette stemmer, men eg har ikkje lukkast å finne nokon med spesielt dårlige erfaringar med verken TruDesign eller Marelon gjennomføringer.

 

Legg merke til at vi snakker om nokre få produsenter av gjennomføringer i "plastikk" matriale. Det vil vere relativt enkelt for både noverande og eventuelle framtidige eigarar å identifisere desse gjennomføringane som enten TruDesign eller Forespar Marelon, for min del gir det ei tryggheit.

 

 

 

Ut i fra din komentar om tåkelegging av matriale og tidligare utgreidingar om rustfritt stål i ei rekke meir og mindre brukande legeringar går eg ut i frå at du veit om leverandørar av gjennomføringar i stål som oppgir nøyaktig kva matriale desse er laga av. (Det bør også vere mulig å identifisere desse gjennomføringane som "trygge" uten å sende inn matrialprøver av kvar enkelt del)

 

 

Ser ikkje bra ut, men er faktisk enda verre. De andre boltene veier 92 gram, denne veier 62 gram og er hul nesten hele veien gjennom...

 

[dvil]

Nå diskuteres det kun hvilket materiale som er best. Man bør være like mye opptatt av hvordan ventilen er laget. Den vanlige løsningen er å feste ventilen direkte på gjennomføringen. Dvs. at gjennomføringen bærer hele belastningen. Ofte har gjennomføringen veldig tynn vegg mellom bunnen av gjengen og innerdiameter. Hvis man er uheldig å tråkke på ventilen eller miste noe tungt på den kan gjennomføringen knekke.

Riktige sjøventiler (søk på seacock) har en flens som boltes fast mot skroget og det er tykt gods. Gjennomføringen skrus så utenfra og inn i ventilen, og tar da svært lite last. Jeg har kjøpt Groco. Kanskje dyrt, men jeg regner med at de holder 30 år.

En annen greie er vintersikring. Noen ventiler har skjulte lommer utenfor kula som kan medføre at ventilen sprekker ved frost. På Groco kan dette området dreneres.

Redigert 22.Oktober.2012 av dvil (see edit history)

[Lbjordal]

Forstår du har gjort din research Dvil.

 

Har absolutt ingenting å utsette på Groco

 

For mange vil det vere eit kostnadspørsmål, og då kjem andre matrial bedre ut. Spesielt om en skal skifte ein fleire gjennomføringer og må dekke fraktkstnaden sjølv.

 

Det du nemner om bruddstyrke i gjengepartiet er noke ein må tenke over også dersom ein vel messing, avsinkingsfri messing, rustfritt eller bronse. Eg tenke å linke direkte til ein artikkel om dette, men Trur at fleire artiklar kan vere av interesse.

 

http://pbase.com/mainecruising/boat_projects

[Hulda]

Nå kan jeg ikke se at Piet Jansen Force Technology blander sammen noenting som helst i den artikkelen.

At han her fremstilles som en "hvem som helst" tar jeg som et tegn på noens overdrevne tro på egen fortreffelighet.

 

Syrefaste gjennomføringer under vannlinje ? Kanskje hvis det er en heimalaga stålbåt peppra med påsveiste anoder.

 

Se bare på syrefaste trimflaps, uten sink er de fulle av pitting korrosjon etter kort tid.

 

Nei, under vannlinjen er det bronse som gjelder, og det har kanskje også Fairline funnet ut.

Så spørs det da hva slags gjennomføringer aggregat leverandøren til Fairline bruker da ? Dårlig messing ?

 

 

Nå ja, jeg ser vel ingen grunn til at jeg må legge inn CV'en min for å kunne ytre meniger om tekniske saker på baatplassen.no. Men slik som Mix her ordlegger seg, så virker det lite edrulig. Og heller begrenset kunnskap.

 

Nok om det. Det Piet Jansen som intervjuobjekt pensler ut er i hovedsak kopperbaserte metaller. Altså messing- og bronselegeringer. Nå kan vel jeg liste opp 12 bronselegeringer der kun et par ikke ville egne seg for å lage eksempelvis gjennomføringer for sjøvann. Altså et meget godt materiale. Det samme kan man si at sjøvannbestandig messing er. Men messing er typisk mer utsatt for spenningskorrosjon, som kan være hurtig for dette materialet. I sum blir disse materialene av forskjellige grunner ikke andvendt offshore. Dog absolutt fullverdige i lystbåter.

 

Nå jobber jeg en del sammen med Force, dog avdelingen i Trondheim, innen korrosjonsspørsmål når det gjelder offshore. Og på en flens som vi splittet for korrosjonskontroll, så fant vi groptæring. Jeg tok PMI av materialet, og der det skulle være Cr 24 %, viste det seg å være 17 %. Og dette er sertifiserte materialer. Og, ja, vi har PMI som en del av leketøyet ute på plattformene. Apparatet ser ut som et forvokst IR-termometer og koster ca. 180 000, for den som måtte være interessert. Men her kan man altså se hvordan gehalten av et av de essensielle virkestoffene lokalt er redusert og korrosjon oppstår.

 

Nå har jeg nettopp, på oppdrag fra et oljeselskap, vurdert et par API-standarder (American Petroleum Institute (noe slikt)). Her anbefales AISI 316-kvaliteter for en rekke formål. Mitt generelle råd var å skifte ut disse materialene med SMo eller Duplex-kvaliteter til NORSOK. Men det Piet Jansen bombastisk konkluderer med, er feil. Selv har jeg ventiler av AISI 316 som har stått neddykket sammenhengende i 11 år. Det er ikke tegn til korrosjon. Samtidig har jeg ved forsøk over to år utviklet sterk korrosjon i samme materiale ved bevisst å legge forholdene til rette. Men følger man spillereglene, som jeg har beskrevet i et tidligere innlegg, så burde det ikke være noen fare. Merk at en del av de materialene som kan brukes til tetting inneholder syre som virkemiddel, det er ikke noe godt sjakktrekk å bruke slike.

 

Når det gjelder plastventiler og gjennomføringer som Marelon og andre, så ville ikke jeg hatt betenkeligheter med å anvende slike.

 

Og til de som er bekymret for styrken om man tråkker- eller slipper noe tungt på ventilsakene, husk at stål er et av de meget få materialene som tåler like mye i trykk som i strekk. Det er kanskje noe som man da bør ta med seg i valget av ventiler og gjennomføringer.

 

Til slutt, maskinering: Billigventiler i messing, her har jeg målt godstykkelse på 0,75 mm i bunn av gjengepartiene både på ventiler og gjennomføringer. Det mener jeg er svært tynt. Tatt i betraktning at materialet ikke har stor styrke, og at det er utsatt for spenningskorrosjon.

 

Så får helller Mix fortsette å fundere på hvorfor flapsene hans får pitting corrosion. Hvis det da er sine egne flaps han beskriver.

[REM]

Skulle stenge vannintaket til generatoren her for et par-tre uker siden, og kjente at hendelen lugget, og var løs. Tenkte at hendelen kanskje hadde løsnet på firkantinngrepet, og ga derfor bosset til hendelen et lite kakk med plastklubba. Resultat, vannet strømmet inn. Ikke i store mengder riktignok, men nok til at jeg ble skikkelig nervøs, og redd for hva som ville skje på sikt. Jeg kunne ikke se hvor lekkasjen kom fra, men var fristet til å hente fram skiftenøkkelen og etterstramme mutteren mot bunn. Etter nærmere ettertanke lot jeg det være da jeg var redd dette kunne gjøre vondt værre. Jeg så at lensepumpene ikke hadde problemer med å lense unna, og da jeg lå på landstrøm bestemte jeg meg til å la det stå slik inntill opptak 14 dager senere.

 

I går så jeg nærmere på ventilen, og ga den ett nytt kakk med plastklubba. Denne gang lenger opp. Resultat, ventilen knakk tvers av. Dvs. det var ikke ventilen i seg selv som sviktet med selve skroggjennomføringen, akkurat der denne går inn i ventilkroppen. Godset var nesten tæret helt gjennom og bruddflatene var røde.

 

Jeg slipte av godset på utsiden, og banket en skrutrekker inn mellom glassfiberen og mutteren på innsiden. Tanken var at jeg skulle benne ventilen løs og trekke den opp fra innsiden. Resultat, mutteren gikk i knas og delte seg opp i en 6-8 små biter med røde bruddflater. Tok en bit som var igjen og knakk den enkelt mellom fingerne.

 

Med unntak av selve hendelen som var rusten, så selve ventilen hel frisk og fin ut. Jeg antar derfor at ventilen var av bronse, og gjennomføringen av messing?

 

Dette er antagelig montert av et innstallasjonsfirma som innstallerte agregatet etter at båten var levert fra Fairline. Dette sier jeg fordi alle gjennomføringer forøvrig under vannlinjen er av syrefast AISI 316. Over vannlinjen er det brukt plast.

 

Var hos Maritim idag og kjøpte ny ventil i AISI316. Kikket på sortementet forøvrig og fant ventiler og gjennomføringer i plast, messing, forkrommet messing og AISI 316. Gjennomføringer i bronse fantes ikke så vidt jeg kunne se. Ikke så rart kanskje, bronsealderen ble vel avsluttet for 2500 år siden.

[dvil]

Takk for den!

Bronsealderen ble dessverre avsluttet fordi vi sluttet å be om det produktet. Spør vi bare om Bi-Bi-Billig, så får vi det!

[Jernbåten]

Det du ser her er sannsynligvis spenningskorrosjon, den kan være meget hurtig og ødeleggende. Messing er svak for denne korrosjonsformen, det samme er beklageligvis også AISI 316. Så en skikkelig kontroll når båten kommer på land for vinteren er absolutt å anbefale. Dessuten bør man vel ikke la gjennomføringer og ventiler bli for gamle, om man da ikke er sikker på at egne materialkunnskaper er på topp. Og 'billigmessing' bør man uansett holde seg vekk fra for installasjoner under vannlinjen.

[Mix]

Ser ut som typisk eksempel på avsinking av elendig messing kvalitet.

[REM]

Ser ut som typisk eksempel på avsinking av elendig messing kvalitet.

Joda, kan hende det. Problemet er å skille bra og dårlig messing når du står der å skal handle. Finnes ikke noe merkesystem så vidt jeg har sett, som kan si noe om hva delene inneholder. En hvilken som helst kannestøper i Kina og østeuropa, kan smelte opp noe oppsop og kalle det prima messing eller bronse. Jeg holder meg til syrefast sjøl om det er mye dyrere og AISI316 er et relativt vidt begrep. Mest vanlig er 316L, 316Ti og 316H, hvor alle disse duger for meg.

[Mix]

Riktig, man må kjøpe bronse i riktig kvalitet.

Og det må man til utlandet for å få tak i.

Det er skuffende at en stor aktør som Maritim ikke fører dette.

[Free Lillehammer]

Vi er vel ikke en tanke for konservative her? Faktisk ingen her på BP som har greid å avdekke eller erfart problemer med gjennomføringer type Trudesign etc.

 

Bra gjennomføringen din ikke gikk ute på sjøen, REM.