"Ståltråden" Tråden for metallbåter

[HarryAn]

Hei. Har bygget en 40 fots seilbåt i stål. Skal prøve og legge in noen bilder en gang. Når det gjelder strøm ombord, har jeg prøvd å gardere meg imot galvanisk tæring etc. Jeg får fnatt når jeg ser strømkabler henger i vannet! Jeg har tatt med jord ombord. Jordfeilbryter, galvanisk isolator og skikkelige kabler og sikriger. 12volt - og selve boksen til isolatoren (mastervolt) er koplet til skrog. Dersom du leser i utenlanske forum om stålbåter og strøm, er det bare her på Berget att de "anbefales" å kutte jordledningen!

[joshua]

Jag har också en 40 fots seilbåt i stål byggd 74. Jag har ett tvåpoligt 12 voltssystem och landström via isolertransformator. Jag har inte någon förbindelse mellan skrovet och elsystemen.

[Figaro]

Hei. Har bygget en 40 fots seilbåt i stål. Skal prøve og legge in noen bilder en gang. Når det gjelder strøm ombord, har jeg prøvd å gardere meg imot galvanisk tæring etc. Jeg får fnatt når jeg ser strømkabler henger i vannet! Jeg har tatt med jord ombord. Jordfeilbryter, galvanisk isolator og skikkelige kabler og sikriger. 12volt - og selve boksen til isolatoren (mastervolt) er koplet til skrog. Dersom du leser i utenlanske forum om stålbåter og strøm, er det bare her på Berget att de "anbefales" å kutte jordledningen!

 

Har du noen link til utenlandsk forum som behandler dette temaet?

[Kosmix]

Jeg er omtrent født og oppvokst i stålbåt, og følger selvfølgelig med på denne tråden.

 

Båten vi hadde var en Beach Craft 10M. Ca 7-7,5 tonn, den stakk ca 1,2 meter og rullet veldig. For å motvirke rullingen ble det sveiset på slingrekjøler som hjalp veldig, men sånn den var utformet fikk den også noen egenskaper som ikke alle verdsetter like mye: Det sprutet mye vann over dekk i motsjø/motvind, og båten fikk omtrent bråtopp når den slo i stampesjø. Ikke bråstopp som stoppet fartten, men baugen "duppet" ikke. Det var ikke behagelig, men desto mer morsomt. Jeg er av den typen som liker våte båter og synes sjøsprøyt i ansiktet er helt topp. På båten vår var slingrekjølene montert vannrett. De kan jo også være montert loddrett. Mulig det er enda mer effektivt mot rulling, men da vil de motvirke kraften fra roret og evt baugpropellen.

 

Slingrekølen var en 10 eller 12 cm stålplater sveiset langs knekket i spantene fra helt akter til de møttes i baugen. Plata var som sagt veldig effektiv, men den burde vært kuttet omtrent 1/3 eller 1/4 båtlengde fra baugen. Har dessverre ingen bilder å vise til.

 

For å redusere rulling vil ikke dypere kjøl hjelpe. Da vil den trolig rulle mer ved havn, men selvfølgelig skal det da mer til for velte båten. Siden det er relativt mye arbeid å gjøre båten bredere eller senke tyngdepunktet så er nok slingrekjøl en enkel løsning. Senking av balast på hverside av båten er også en mulighet. Tror det står noe om det i trawler-tråden. Noen båter har en lang bom på hver side som de henger ballast i for å redusere rulling, men om ikke du skal på jordomseiling så ville jeg gått for slingrekjølen.

[HarryAn]

Har du noen link til utenlandsk forum som behandler dette temaet?

 

 

Jeg sitter på en PC i Thailand nå, så jeg har ikke all info her. Men søk på www.ybw.com , www.metalboatsocity.com og en annen svær side. der er det mange linker; www.boat-links.com (The Mother of All Maritime Links)

Practial Boatowner har gjennom de siste åra behandlet dette flere ganger. Spesielt Amerikanerne er nøye på dette med strøm ombord. Har masse utklipp fra dette hjemme i Norge. Men ikke hør på de som sier att "kutt Jord" Det er livsfarligt! Liker ikke lukta av brente barnebarn!

[Figaro]

Jeg sitter på en PC i Thailand nå, så jeg har ikke all info her. Men søk på www.ybw.com , www.metalboatsocity.com og en annen svær side. der er det mange linker; www.boat-links.com (The Mother of All Maritime Links)

Practial Boatowner har gjennom de siste åra behandlet dette flere ganger. Spesielt Amerikanerne er nøye på dette med strøm ombord. Har masse utklipp fra dette hjemme i Norge. Men ikke hør på de som sier att "kutt Jord" Det er livsfarligt! Liker ikke lukta av brente barnebarn!

 

Nå er det jo ikke snakk om bare å kutte jord, men samtidig å etablere lokalt jordplan. I mitt tilfelle er dette selve skroget. Og det er fullt lovlig, noe det ikke hadde vært hvis barnebarna eller andre hadde blitt svidd som følge av dette.

[Roger jo]

Jeg sa i et tidligere innlegg at jeg mente å ha et forslag for å løse kjøkken ventilatorproblemet

i MOTIVA under dekk er det sveiset fast to flattjern langskips.

De er dessverre ikke helsveiset så jeg legger en stripetettingsmasse på utsiden.

Og legger lokk på av mantlingsblekk bukket som en u oppunder.

Med en VENTILASJONSVIFTE i enden burde det bli avsug til tusen.

 

Litt belistning må til.

[Figaro]

Blir spennende å se bilder av den ferdige installasjonen!

[Allan E]

Det er ikke så farlig om ikke flattjernene er helsveist, hvis vifta står helt ved utblåsningen. Da får du et sug ut hele veien men det kan jo være greit å hente mest luft fra der du ønsker. Hva slags vifte bruker du?

[Roger jo]

Det er ikke så farlig om ikke flattjernene er helsveist, hvis vifta står helt ved utblåsningen. Da får du et sug ut hele veien men det kan jo være greit å hente mest luft fra der du ønsker. Hva slags vifte bruker du?

 

Må tette vil ha full efekt fra byssa vifta blir plasert i maskinrommet (tenk stekt flesk duft når en åpner luka til maskinrommrt).

Vifta er ei snilehus vifte står BLOWER på den 4,5A, var den som sugde/leverte mest luf av de som

Marinan hadde før aviklingen.

[Roger jo]

Det er ikke så farlig om ikke flattjernene er helsveist, hvis vifta står helt ved utblåsningen. Da får du et sug ut hele veien men det kan jo være greit å hente mest luft fra der du ønsker. Hva slags vifte bruker du?

 

Må tette vil ha full effekt fra byssa, vifta står i maskinrommet.. (tenk duften av stekt flesk når en åpner luka til maskinrommet).

Vifta er ei snilehusvifte står BLOWER på den 4,5A, var den som sugde/leverte mest luft av de som

Marinaen hadde før avviklingen.

[Figaro]

Jeg har hivd i en bråte 10-liters kanner med vann så lavt som mulig helt ute i skutesidene. Hjelper noe, men er ikke helt fornøyd. Pusler med ideer om faste trim/stab-tanker og jeg regner med jeg setter på slingrekjøler etterhvert. Kommer til å gjøre jobben sammen med neste gangs sandblåsing om noen år.

 

Var nettopp på Gran Canaria og tok dette bilde av slingrekjøl(er) på en seilbåt fra Tyskland. Disse vil nok hjelpe på rulling, og er praktiske når båten skal på land, da man slipper støtter rundt skroget.

[Verrie]

Vår stålbåt er isolert med "korklignende" materiale sprøytet rett på stål i forbindelse med vinduer.

 

Det er aldri fra verft, eller tidligere eiere prioritert å dekke over dette brune belegglignende greiene

 

Dette er mildt sagt ikke pent å se på.

 

På sikt kommer jeg til å legge teak over alle disse arealer, for å pynte opp rundt vinduene. Men jeg rekker ikke dette i år.

 

Spørsmålet er, går dette an å male på noe vis ? Enher farge vil være en oppløftning i forhold til hvordan dette ser ut nå.

 

Korken er ikke tykk, men vil jo allikevel være bittelitt fleksibel, slik at eventuell maling må være fleksibel.

 

Er der noen som har erfaring med maling av slik kork, er dette holdbart over tid, og hvilke produkter er å anbefale ?

 

Korken ser slik ut :

 

 

 

[Astor]

Kork isolerer godt. Kjekt å ha som underlag uansett. Tror kanskje det er lagt på fra rull i metervis?

[Verrie]

Jo Astor, vi kan enes om at kork er bra som isoleringsmateriale, men spørsmålet er hvorvidt denne egner seg til å males?

[Roger jo]

Jo Astor, vi kan enes om at kork er bra som isoleringsmateriale, men spørsmålet er hvorvidt denne egner seg til å males?

 

For å synse litt, hvis korkbelegget "puster" må malingen det også????

[Frivakten]

Ville tro at kork har de sammen egenskapene som trevirke har. Kork finnes jo i flere farver. også i hvit, men da er det vel farvet med beis.

 

Jeg ville prøvd å beise en bit, kanskje brukt en lakkbeis (hedin) for å få farge og en blankere overflate. (jfr. korkfliser på gulv som er lakkert).

 

Alternativ kunne man limt på et nytt korkbelegg. Som leveres i alle farver. Det kunne blitt riktig så lekkert

[Verrie]

Flotte tips, viktige ting og tenke på.

 

Andre forslag/erfaringer/tips?

[Figaro]

Flügger fører en acrylmaling beregnet for baderom som tåler både vann og fuktighet og som er noe elastisk. Den fester også til kork skulle jeg tro

[Roger jo]

Har lenge savnet kjøkkenventilator over komfyren.

Nå er den på plass, til en kostnad til 300,-kr kjøpe vifta og sikaflex på et opphørsalg til 150-kr.

Drar unna 2,8m3 i følge reklamen.

 

Kanalen har hvert her siden 1977 ikke sett den før i fjord, bare og legge lokk på.

Kanallokk laget av mantlingsblekk rester

Man bruker det en har. Foreløpig blir det matlukt i maskinrommet.

Rett før A4 arket forsvant.

Bra sug her å. Litt belistning så er jeg fornøyd

[Figaro]

Hei, Jeg skal feste nye anoder på stålskroget. Nå sitter det 3*20 kg. sveiset fast på hver side av kjølen. Men for å gjøre det lettere i framtiden, vurderer jeg å sveise fast bolter for så å skru anodene fast på disse. Men er det godt nok å bare ha anodene på kjølen? Jeg har også sett flere båter med anodene festet høyere opp på skroget.

Skulle jo tro at metallet leder uansett og at anodene gjør like god nytte på kjølen---------men hvem vet?

Anodene er, etter det jeg kan se, normalt tæret.

Noen "stålfolk" som har erfaringer her?

[Hulda]

Båten er jo såvidt liten at jeg vil tro anodene dekker hele undervansskroget. Du skal ikke kun se etter om anodene er tæret. Du skal også se etter om du har utslag av korrosjon på enkelte plasser. Se spesielt litt under vannlinjen, ror- og propell med gjennomføringer.

 

En eller annen størelse innen korrosjonsfaget hevdet at det kun var fastsveisede anoder som man kunne garantere funksjonen av. Den uttalsen var nok litt i overkant. Om du sveiser fast bolter, så burde det holde mål. Et tips: Hvis du i det heletatt skal bruke skiver, skal disse være taggskiver (låseskiver), slike som man må skifte hver gang. Disse skivene gir utmerket kontakt.

 

Hulda sveiser anodene. Hos meg har jeg sveiset inn 8 mm tykke doblingsplater der anodene skal sitte. Jeg kan sveise på yttersiden uten å ødelegge malingen på innsiden av skroget.

[Figaro]

Hei Verrie, du hadde et spørsmål ang. maling i en annen tråd. Jeg velger å svare her, da det sikkert er et aktuelt tema for alle stålbåteiere.

Jeg har nå malt min båt med hvit Hammarlack fra BT. Den er hard som Bengalack, tørker fort, billig og lett å holde ren. Jeg tilsatte 5-10% Owatrol malerolje (rustolje) for at den skulle flyte bedre og dessuten bli mer rustbestandig. (Det står forøvrig på boksen at den kan males på rust) Jeg er fornøyd så langt.

[Roger jo]

Nå er Gassen ombord.

Gassen fra flaska til lekkasjetesteren med forgrening til gassgrillen før den forsvinner ned i båtens indre.

 

 

her dukker den opp fra kjelleren med første skjøt.

 

 

 

 

 

Så kommer den fram igjen med forgrening til Kjøleskapet, som er et vedbodprosjekt enda.

 

Hadde 1,52 -53 bar`s trykk i 24 timer på rørstrekket, så jeg erklærte det for tett.

 

 

 

Her kommer røret fram til komfyrventilen

 

 

Jammen så tente det gitt, nå blir det kaffe og nystekte boller. Så da er bysse prosjektet nesten i BOKS.

 

 

 

 

 

Fikk gassvarsleren i dag. http://www.tryggogsikker.no/html/459.html

 

 

Og å få en til å godkjenne anlegget, hvem gjør det? .

[Hobby 430 Sport]

Parker eller Swagelock? dyre saker godkjent for trykk over 600 bar