Jump to content

"Ståltråden" Tråden for metallbåter


Figaro

Recommended Posts

Er åpen for alt jeg. Er det noen som kan kommentere forslaget om Tech 7? Det er store krefter i sving her, og i utgangspunktet tror jeg ikke det holder.

 

Hvor mye veier Stålmarken? Min veier 13600 kg med tom vanntank og halvfull diesel tank. Disse rommer ca 500 liter hver, så med fulle tanker er jeg litt i overkant av 14 tonn.

 

Halvor

Link to post
Share on other sites

Jeg har hivd i en bråte 10-liters kanner med vann så lavt som mulig helt ute i skutesidene. Hjelper noe, men er ikke helt fornøyd. Pusler med ideer om faste trim/stab-tanker og jeg regner med jeg setter på slingrekjøler etterhvert. Kommer til å gjøre jobben sammen med neste gangs sandblåsing om noen år.

Link to post
Share on other sites

Tech7 i kombinasjon med tette popnagler.

 

Kanskje det ja. Hvordan reagerer stål med Tech 7? Vet at vanlig silicon på stål gjør at det ruster. Hva med pop naglene i kontakt med stål, saltvann, galvanisk korrosjon?

 

Ble mange spørsmål dette, og det er ikke meningen å kvele gode forslag. Kan bare litt for lite om det.

 

Halvor

Link to post
Share on other sites

jeg var også inne på tanken om å bruke Popnagler, men liker ikke tanken på påpnagler og muligheten for lekkasje.

 

Om du kjenner til til frekvensen på rullinga til båten er det vel mulig å beregne hvor fort vannet vil strømme forbi disse kjølene og derved beregne "normal last" - det vil jo komme tilfeller der det blir noe større last enn normal last, men en vil i alle fall få en viss ide. Jeg er enig i at det i utgangspunktet kan høres rart ut å lime på disse slingrekjølene, men på et areal av 0,3x2 meter vil teck 7 ha en fantastisk heft. Det finnes tall for å regne ut slikt, men jeg har ikke hverken tid eller kunnskap til å jobbe med det. Lag en egen tråd om det og se om ikke noen kan gjøre matematikken for deg!

Maxi 95 1975 med Solé 25 mini 2004, Honwave T30-AE 2007 med Tohatsu 9,8 2005.

Link to post
Share on other sites

Hvor mye veier Stålmarken?

Halvor

Den veier rundt 10t. Ang bruk av tec 7 el. kan jo dette kombineres med å gjenge å skru i det ytterste stållaget.

 

Er det noen på forumet som har erfaring med slingrekjøler, event peiling på beregning av størelse og plassering. Skal på slipp til våren og kunne tenke meg å vudere den muligheten.

Link to post
Share on other sites

Hei, på min båt er bunnen på skroget forlenget med en ca. 70cm lang stålplate. Dvs. at den går like langt ut som badeplattformen. Dette er originalt fra fabrikk, og ganske vanlig. Men på bildet til Stålmarken er det ikke en slik. Jeg tenker at dette muligens kan hjelpe på rullingen ved medsjø. Den fungerer også som en stor trimflaps, så ikke akterpartiet graver seg ned i sjøen. Det skulle ikke være altfor vanskelig å sveise på en slik :confused:

Når jeg får lært meg å laste inn bilder, kan jeg vise dem her.

Not like everybody else----owner of metal boat and plastic car (Think) + MGB 68 mod.

Link to post
Share on other sites

På min båt er skroget også forlenget under badeplattformen. Der ligger septiktank og ankerkasse intergrert i skroget. Tror at båten er smalere enn din Stålmarken nede ved vannlinjen. Mitt skrog heller på en måte innover langs sidene, og nede ved vannet er bredden på båten ca 3 meter. Total bredde på båten fra kant til kant på dekket er 3,75. Tror at dette også gjør sitt til at båten blir ustabil i sidebevegelser.

 

Skal ikke bare klage da. Båten er en drøm å kjøre i motsjø og skrå sidesjø. Med motoralternativet mitt med VP TAMD 70 E marsjer jeg på 9 knop på 1400 RPM. Har da et forbruk på ca 13 liter pr time. Overkommelig

 

Halvor

Link to post
Share on other sites

Jeg har drevet litt med rørarbeid, tenker at det må være hundre-ganger enklere og bygge en seilbåt av stål enn av gassfiber, har jeg rett?

 

Lurer på: Hvilke plater vil dere anbefale meg og bruke? Hvor tynne kan de være? Husker disse tynne platene fra skolen.. de veier ikke så mye heller.. Når du svarer så trenger du ikke svare i Norsk-standar EØS-regler etc.. Ikke der jeg skal seile båten. Aldri vært god til sveise, men bunntråen sitter:) Ett sveiselag klarer jeg. Kan ikke være så vansklig? Klippe opp disse tynne platene, du kan jo bøye dem i alle retninger også.

Link to post
Share on other sites

Har tenk litt på en ting. Litt vanskelig å forklare men jeg prøver:

 

Hvis jeg sveiser 2 stk flattjern på bunnen av selve kjølen og lar disse gå rett opp til vannlinjen. Der har jeg et godt sveisefeste uten å påvirke polyrethaneskummet. Når jeg har gjort det, sveiser jeg på slingrekjølene mellom de to flattjernene. Disse vil da ikke være i kontakt med skroget, men ligge et lite stykke ut. De to flattjernene vil jo da ligge på tvers i fartsretningen og "bremse".

 

Spørsmålet er da om det gjør noe? Vil det påvirke andre ting jeg ikke ønsker? Båten er jo ikke planende, og det kan vel ikke øke drivstoffkostnader i stor grad?

 

Synspunkter?

 

Halvor

Link to post
Share on other sites

Svar til Trimaraan:

 

Det er nok enklere å bygge i stål hvis ban bare skal bygge 1 båt. Når det gjelder platetykkelse tror jeg du tenker på helt andre tykkelser en det stålbåter faktisk blir bygget av. Tynnplatene på skolen var vel på 0.5 til 1 mm tenker jeg, på båt må du opp i 4-5 mm, de er tunge å klippe. Når det gjelder bøying er det taljer og jekker som gjelder. På det Svenske nettstedet Maringarderoben er det en som har bygget en seilbåt på rundt 60 fot, der er det masse bilder fra byggeprosessen.

Her er linken: http://www.maringarderoben.se/forum/index.php?topic=2491.0

Link to post
Share on other sites

Har tenk litt på en ting. Litt vanskelig å forklare men jeg prøver:

 

Hvis jeg sveiser 2 stk flattjern på bunnen av selve kjølen og lar disse gå rett opp til vannlinjen.

Halvor

 

Er det omtrent sån som støtteplanken på bilde sitter bare at den skal ligge med tynneste enden i fartsretningen du mener?

 

styrbord_ferdig_blaast.jpg

Link to post
Share on other sites

Ja det var slik jeg tenkte. Hvis jeg bruker et flattjern på 10 mm feks, vil det være den centimeteren som vil bremse. Slingrekjølene kan jeg sveise på flattjernene, slik at de vender opp mot skroget, men med et par cm klaring til selve skroget. Blir det stivt nok? Aner ikke.

 

Halvor

Link to post
Share on other sites

En middels stor aluminiums båt er ifølge Naval Academy 10% lettere enn plast, 37% lettere enn tre. (skulle gjerne ha pasta linken, men klarer ikke annet på min tantes macbook enn og skrive baatplassen.no og dobbeltklikke på linker)

 

Senkesjølen er vel dette surfingbrettet under båten regner jeg med. Lurte bå, fungerer det sånn at jo dypere senkesjølen er jo sikrene er båten? Hvor mange meter kan det være lurt og ha en sjøl hvis du vil gradere deg mot og synke. Eller er det vekten/størelsen på båten som er avgjørene?

Link to post
Share on other sites

Jeg har også kuttet jordledning og etablert lokal jord til skroget, etter å ha lest flere innlegg om temaet her på BP. Jeg ville ikke koblet 220V til skroget, men 12V derimot, har jeg ikke noe problem med hvis el-opplegget ellers er iorden.

Not like everybody else----owner of metal boat and plastic car (Think) + MGB 68 mod.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...