Jump to content

Løse hunder på holmer i skjærgården, er det greit?


Tommelise

Recommended Posts

 

 

All respekt og tusen takk til dere erfarne hunde eiere som tar som en selvfølge at andre ikke ufrivillig skal behøve å komme i nærheten av hunden. Dessverre for dere og oss er det mange hundeeiere som er med på å gi hunder ett dårlig rykte.

 

Hilsen småbarnsfar i en familie med allergi, som ikke har anledning til å være i nærheten av hunder, og som derfor i all stillhet starter opp og drar videre når dere andre kommer inn og hunden hopper først i land, eller dere binder hunden slik at man må nærmest hoppe over den på ei smal brygge.

 

Forøvrig ønsker jeg ikke å være med på noen diskusjon rundt dette temaet, men jeg er sikker på at mange ønsker å være i den første gruppa når de bare får tenkt seg om. Hunder har alltid vært og vil alltid være der, men hunde eieren vil alltid endre seg. Jeg tror det er på tide at enkelte hunde eiere gir litt respekt om de ønsker respekt.

 

Det var første og siste ord fra meg i denne tråden.

Link to post
Share on other sites

Jeg må desverre humre litt (unnnskyld!) når jeg leser alt dette.

 

Min erfaring med hunder er stort sett fra Thailand når jeg går tur, sykler eller løper. Jeg har generelt liten redsel for hunder, men kan bli livredd likevel når kjøterne kommer halsende mot meg. Det har gått bra hitil og jeg har faktisk også møtt utrolig kloke hunder under veis. Den siste var en stor, skummel schäfer, tydeligvis sjefen i gata et sted jeg sjelden går. Den kom rolig mot meg mens kompisene stod rundt og gjødde og knurret aggressivt. Jeg stanset og lot den lukte på meg en stund. Derretter gikk den tilbake til flokken og signaliserte helt tydelig at dette var i orden. Den siste som bjeffet og knurret fikk et tydelig puff og beskjed om å holde kjeft. Jeg følte meg veldig trygg da jeg passerte flokken. En sånn hund kunne jeg tenkt meg å ha . . .

 

Ellers er det en ting som forbauser meg stort. Hjemme er vi plaget av hundemøkk over alt på gangveier og stier. I Thailand, der bikkjene løper fritt i stort antall, har jeg i løpet av 30 år aldri registrert hundemøkk som et problem. Noen forklaring på det . . . . ?

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
Share on other sites

Guest Avmønstret#

 

 

Ellers er det en ting som forbauser meg stort. Hjemme er vi plaget av hundemøkk over alt på gangveier og stier. I Thailand, der bikkjene løper fritt i stort antall, har jeg i løpet av 30 år aldri registrert hundemøkk som et problem. Noen forklaring på det . . . . ?

 

Tror de fleste dyr som går fritt trekker/gjemmer seg unna for å drite. De er i en sårbar situasjon og ville ikke møkka rundt i grøftene langs en vei med mindre de er i bånd. 

 

Hadde både hund og katt i en periode. Katta dreit under terrassen, hvor ingen kan komme til. Og bikkja, som stort sett fikk gå løs i hagen, dreit inn mot et gjerde mer eller mindre inne i noe buskas, hvor folk ikke tråkka rundt. 

 

Så til tross for at både katta og bikkja dreit i hagen var det aldri noen hendelser hvor folk kom borti driten deres. De gjemmer seg unna når de driter, og da blir også dritten gjemt unna. 

----

Tror egentlig det er så enkelt. 

Link to post
Share on other sites

Hadde ikke tenkt å blande meg inn her, men jeg tror ikke din teori stemmer helt Pinkvin. Min hund driter heller ikke midt på plenen i hagen, det er korrekt. "En driter ikke i eget reir". Men når vi er ute og går tur, gjemmer han seg så absolutt ikke bort. Da finner han gjerne en liten hump en gresstust eller lignende der han driter og pisser. Og hva gjør han så? Jo, sparker som en gal for å spre sitt merke utover, markere revir. Selvfølgelig har jeg ALLTID med pose og plukker opp etter ham, og det er kun hjemme i hagen han ikke er i bånd.

Redigert av Lars H. (see edit history)

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Share on other sites

Hunder er heller ikke interessert i å gjøre fra seg der de selv oppholder seg eller normalt går, renslig med andre ord. Derfor går de også til døren når det er noe på gang.

Til og med tissing bør skje på egnete plasser, så som gress eller sand, altså steder med god drenering. De liker ikke å bli våt på føttene.

Alt dette lærer de av hundemoren fra tidlig alder, da hun fjerner all skiten i valpekassen.

Link to post
Share on other sites

Jeg måtte ta over en Border Collie fra faren min da han ble syk og ikke hadde anledning til å følge opp behovene en slik hund har.
Normalt hadde jeg sakt tvert nei men den bikkja var helt makeløs så jeg hadde ikke hjerte til alternativet.
 

Den hunden hadde jeg ikke i bånd på de 8 årene jeg hadde den selv da vi gikk tur i byen.(riktig nok ikke i folkehav på parade gata en lørdags formiddag).
Den gikk snor rett tett på beinet mitt uansett hva som skjedde når den hadde fått beskjed om det.
Den hadde ikke interesse for andre dyr og oppsøkte ikke mennsker.
Kom alltid til meg på komando umiddelbart og var skjeldent lengre unna en 20-40 meter når den fikk komandoen fri på tur i skog og mark.
Komando i nærheten betød noe slikt som 4-5 meter i fra meg.
Ble feks benyttet når stien svingte så ingen skulle gå på en løs hund uten at jeg fikk det med meg.
Hadde det skjedd hadde hunden bare godt forbi de som kom i mot uten å oppsøke de på noen som helst måte.

Tusenvis av ganger møtte vi andre hundeeiere med stramt bånd med en bjeffende og hoppende hund i andre enden som skulle bort for å hilse mens min hund gikk løs på fot uten å ha interesse.
De så lettere brydd ut der de halte og slett i hundebåndet samtidig som de kjeftet på bikkja.
Så ja, jeg tror noen få kan oppnå meget høy kontroll over hunden sin men få hunder har et slikt lyne eller trening.

Den eneste unoten hunden hadde var at den elsket å se på TV og dukket det opp dyr der så snappet den etter tv skjermen.
Så instinkter hadde jo hunden selv om den satt sin ære i å ikke vise disse frem når vi var ute.
Siden den nesten ble oppmuntret til det fra den var liten så valgte jeg å se i gjennom fingrende med lissom angrepene på TVn
 

Når jeg vokste opp hadde faren til en kamerat av meg en Dachs.
Den gikk løs på tomta i byggefeltet uten å noen gang forlate den uansett hva som skjedde.
Den satt nesten alltid i innkjørselen å kikket på det som gikk forbi mens den klynket og pep i håp om at noen skulle svinge bort om for å klø den litt bak øre.
Og ja vi ungene i gata prøvde å lokke den over den usynlige streken med roping og lokking og ved en anledning prøvde vi med ett kotelett bein.
Men hunden lot seg ikke lokke med noen middler vi hadde til rådighet.

Redigert av pipe (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Løshunder har vi stort sett i grenseommerådene på østlandet. De livnærer seg av drap på løse hunder og annet de måtte komme over på sin vei, de er for ordens skyld fredet siden de visstnok er en berikelse for artsmangfoldet og det er så få av de.

Link to post
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...