Trebåttråden

[Wasco]

Skikkelig flott båt.

Men jeg synes nå han kunne spandert på oss litt mer bilder

 

Men båten er jo ikke til salgs - bare som innbytte

Redigert 12.April.2010 av Wasco (see edit history)

[Dalton]

Båt og motor i bra stand.Båt er klinkerbygd men den har ingen rustne nagler den er skrudd sammen med rustfrie syrefaste m6 bolter sjulte under treplugger,så båten er glatt i skråget som en kravellbygd båt.

 

Klinkbygd trebåt som er SKRUDD!! sammen . Er ikke det veldig spesielt, da?

[Sleipner93]

Tja, jeg må ærlig innrømme jeg ikke kan se den store forskjellen på en klink å en skrue egentlig. Eneste ulempen måtte være gjengene som stikker ut men disse er jo plugget i begge sider... Ikke minst for man en god strammeeffekt med mutteren.

 

Så dette ser ihvertfall ikke jeg som noen ulempe.

 

Om jeg noen gang skal bytte klink er nok sansynligheten stor for at det blir rustfrie vognskruer med mutter bak.

[Moas-ark]

Raskeste tresnekka jeg har sett:

 

Her er en til! www.garaget.org/video/sbslp60prno5

[Wartsila]

Det er godt mulig at båten opprinnelig er klinkerbygd med jernsøm, som siden er rustet i filler. Og så er de blitt byttet om til syrefaste skruer. Jeg så en annonse en gang der en Dorry hadde fått byttet ut den rustne jernsømmen med 1500 syrefaste skruer

[Wasco]

Men når en båt er skrudd sammen kan det vel ikke lenger kalles en klinkbygget båt.

Grunnen til at de kalles klinkbygde er vel fordi sømmen som ble brukt ble "klinket" på innsiden av skroget.

 

Eller tar jeg helt feil?

[Bartesam]

Egentlig ingen dum idè dette, men ville da valgt muttere som var selvlåsende i treverket, og skruehoder som var senkbare uten å proppe etterpå. Blir mye lettere å stramme etter en del år

[roeren]

Men når en båt er skrudd sammen kan det vel ikke lenger kalles en klinkbygget båt.

Grunnen til at de kalles klinkbygde er vel fordi sømmen som ble brukt ble "klinket" på innsiden av skroget.

 

I prinsippet er det riktig dét, at "klinkbygd" betyr at bordene er satt sammen med saum/klinknagler. Men i praksis betyr dette at bordene overlapper hverandre langs kantene, slik at skroget får trappetrinn. F. eks. om bordene er skrudd sammen med skruer.

 

Selv har jeg brukt maskinskruer i stedet for saum i flere suer (bord-overlappinger) i flere båter, og har bare gode erfaringer - selv om en båtbygger her problematiserer over disse gjengene "som kanskje gnager opp hullene!" Har aldri merket noe til dét!

[tuborg]

Slenger meg på her.

Båten min er kobberklinket. Men de spikerene som fester bordene til spantene er stål/jern å beynner å bli rimelig rusne. Er det greit å skifte ut disse med syrefaste treskruer??? Har gjort dette med noen få av de for ett par år siden å kan ikke se noen ulemper egentlig.

Redigert 12.April.2010 av tuborg (see edit history)

[Sleipner93]

Tror ikke du vil få den samme strammeeffekten ved å bruke treskruer når du skal stramme isammen to bord... Men gjennomgående vognskruer me mutter bak burde gå bra..

[roeren]

Tror ikke du vil få den samme strammeeffekten ved å bruke treskruer når du skal stramme isammen to bord... Men gjennomgående vognskruer me mutter bak burde gå bra..

Helt enig med Sleipner93 her! Gjennomgående er best, og kan du finne låsholtskruer/vognskruer av passe dim og lengde, er dette fine greier!

[Sleipner93]

Derimot kjølspikre/rekksaum kan skiftes mot rustfrie treskruer. Enda verre hos meg, jeg har 6mm franske treskruer foran i stevnen under vannlinja..

[tuborg]

Prøver igjen.

 

klinkene som hos meg fester bordene sammen er kobber og er helt fine men de som går fra utsiden, igjennom bordene og inn i spantene. (fester bordene tl spantene) er stål/jern. Disse kunne jeg tenke meg å skifte. Det er vel ikke gunstig å kjøre lange maskinskruer helt igjennom spantene for så å ha mutter på innsiden av disse????? Her må det vel være bedre med treskruer. Spantene er jo av eik å har en vanvittig bra feste med treskruer.

[Sleipner93]

Jeg kan ikke forstå hvorfor det ikke skal være gunstig? En gjennomgående bolt med mutter bak vil fungere helt likt som en klink. Gjennomgående med mothold på andre siden? Det vil sansynligvis fungere med treskrue også men tror det er mer gunstig med bolt og mutter...

 

Jeg håper det her er snakk om over vannlinjen? En kombinasjon av galvanisert saum og kobbersaum er som regel ikke helt bra og de galvaniserte spikrene vil bli fort tært opp..

[Moas-ark]

På båten min er det det samme som hos deg Tuborg. Bordene er skrudd i spantene og klinket ellers. Hos meg er det det proppa messing skruer som er brukt. Hvis det sitter vanlig "rustbare" skruer der nå, så ville jeg kanskje byttet dem i rustfritt ja. Rustrfri A4 under vannlinjen.

Redigert 13.April.2010 av thomsped (see edit history)

[Wasco]

Rustrfri A4 under vannlinjen.

Rustfrie?

Hvorfor ikke syrefaste?

[Trulte37]

Jeg tror rustfri A4 ER syrefast. Rustfri 304 er bare vanlig rustfri.

[MagneO]

A2 = AISI 304 ("Rustfritt")

A4 = AISI 316 ("Syrefast")

 

Dette er tilnærmet for det finnes krom/nikkel legeringeringer i søkk og kav som er omtrent like. AISI er amerikansk, "A" betegnelsene tror jeg er tyske.

 

Mvh

Redigert 13.April.2010 av MagneO (see edit history)

[Wasco]

Takk for oppklaringen

[tuffff]

Egentlig ingen dum idè dette, men ville da valgt muttere som var selvlåsende i treverket, og skruehoder som var senkbare uten å proppe etterpå. Blir mye lettere å stramme etter en del år

 

Senkeskruer skal en være litt forsiktig med i denne forbindelse. Du har hullene helt ute i kanten av bordgangene og senkeskruer som strammes har en lei tendens til å sprekke bordene sånn på litt sikt. Og særlig dersom du etterstrammer etter en tid. Kopphoder, eventuelt panhoder er bedre, men kanskje ikke like pent?

 

mvh tuffff

[Woody]

På båten min er det det samme som hos deg Tuborg. Bordene er skrudd i spantene og klinket ellers. Hos meg er det det proppa messing skruer som er brukt. Hvis det sitter vanlig "rustbare" skruer der nå, så ville jeg kanskje byttet dem i rustfritt ja. Rustrfri A4 under vannlinjen.

Jeg tror jeg ville fortsatt med messing, eller aller helst bronsje for å slippe problemer med korrosjon og lutråte. Er det ikke best med mest mulig likt metall/nærme hverandre i spenningsrekka, under vannlinja? Husk det er andre metaller der også: propell, rorbeslag osv.

Redigert 13.April.2010 av Woody (see edit history)

[Wasco]

Under skrapingen og pussingen av Sophie har noen av proppene løsnet.

 

Nå har jeg to spørsmål.

1. Der hvor proppene har løsnet er det litt rust inne på spikeren. Skal jeg da sette spikerhode inn med noe rusthindrende middel. Eller er nok at linoljen som vil trekke inn her, skaper beskyttelse god nok mot videre utvikling av rust?

 

2. Bør jeg bruke lim for å få proppen til å sitte på plass?

Skal jeg i så fall bruke vanlig vannfast trelim, eller bør jeg gå for epoxy?

[M/S Bastard]

Selve spikerhode er ikke så mye og bekymre seg om, man vet ikke om spikeren er god hele veien.

Så dette da jeg byttet spanter på trebåten, enkelte steder var spikern tynn som synål selv om hodet var bra

 

Er litt usikker på fremgansmåten for og sjekke noen spiker.

 

Når jeg satt inn nye trepropper limte jeg de med polyuretanlim

[Jon48]

En liten dråpe trekjære Wasco , bare nok til og dekke spikeren....Suverent tjære og trebåt.....

[Wasco]

En liten dråpe trekjære Wasco , bare nok til og dekke spikeren....Suverent tjære og trebåt.....

Nå kjenner jeg at vi er inne på noe her

Tretjære er jo bare "digg" som ungdommene sier...