Trebåttråden

[index]

Såpass farge må da en 60 år gammel dame få lov til å ha!

[Bartesam]

Hvis det er gått pælemark i kjølen, så er det vel bare en utvei på det, og det er å sette båten på land å la den tørke.......noe dritt for båten må vel drives igjen etter dette, men marken stikker når båten tørker opp Det verste er at pælemarken kan spise opp en fullstendig frisk kjølstokk på et par år. Viktig å stoffe alle kriker og kroker godt så den ikke finner noen vei inn

 

Hei igjen. Jeg lovde bilder av Sandefjord på slipp, så her kommer det litt fra en hyggelig trebåthelg. (Wasco har jo satt inn noen fine bilder også )

En annen sak var det jo at vi fant mindre spor av pælemakk i kjølen. Dette har vi ikke sett tidligere, så når den første forskrekkelsen hadde lagt seg var det nesten et interessant fenomen. (Motangrep/fjerning av makken vil jeg beskrive nærmere på hjemmesiden senere.)

Redigert 28.April.2010 av Bartesam (see edit history)

[roeren]

 

 

Tanken er jo og få den til go gamaldags stand og ikke bruke noe nymotens greier til dette prosjektet !

 

Ja, dette var en interessant båt!! Så vidt jeg kan se, er det en Mørebygd, "halvmoderne" robåt, av størrelsestypen halvromsfæring, dvs en båt med 2 hele ro-rom og et halvrom i midten. Denne innredningen er svært praktisk; det blir god avstand mellom roerne, så båten ikke er så trangrodd som en oselver eller strandebarmer.

 

Jeg ser at framskuten - rommet foran forreste tofte - er bemerkelsesverdig kort; det hadde vært spennende å få opplyst lengden på de enkelte rommene, og på framskut og bakskut, målt fra midt på hvert band ("spant" - i robåter heter det egentlig band) Under toftene ser jeg fiskefjøler, "skott" som stenger hvert rom mot de andre. Årene ser ut som de er skautet, altså at det er spikret på fjøler mot slitasjen i keipene, og dessuten gjør skautene at årene fungerer som kantårer, og ligger mye stødigere enn rene runde årer.

 

Jeg ser også at båten har flatkeiper, altså at årefestene er keiper som står oppå en esing langs øverste borkanten. Måten hamlebanda går gjennom huller i keipene er helt tradisjonelt og klassisk, men det myke, syntetiske moderne tauet er ofte rent for mykt, og kommer stundom i beknip mellom keipnevet (det som står opp på keipen) og årelunnen (med åreskautene). I gamle dager brukte de ofte vidjespenninger til hamleband, remmer av hvalross-skinn ble regnet som særlig gjevt, og det er også brukt oksepeniser (!)

 

Selv har jeg tynt, syntetisk tau (6 mm) gjennom et hull i toppen av keipnevet, rundt åren og festet på innsiden av esingen, nesten fremme ved toften jeg sitter på. Her har jeg innrettet enden på hamlebandet slik at den er lettvint å hekte av, slik at jeg kan få åren helt løs på en lettvint måte. Når åren skal i bruk i vanlige hamleband som på bildene, skal åren helt ut på tvers av båten, og trekkes inn gjennom hamlebandet med håndtaket først, ellers kan det bli mye farlig og tungvint fekting!

 

Jeg tror båten er lakket på utsiden, og i første omgang tror jeg du like godt kan olje de stedene som trenger noe der lakken er skallet av. Jeg ville brukt Dekksolje, også i flere lag på innsiden etter å ha rengjort her. I bunnen under tiljene inni, og under kobberstoff utvendig, ville jeg brukt Black Varnish, lukter grusomt og er pokker så giftig, men tetter svært godt, og hindrer til en viss grad parasittangrep, sammen med kobberstoffet (hvis båten skal ofte på land, er kobberstoff unødvendig).

 

Det ville være svært spennende å høre videre hvordan du gjør ting! Lykke til!

[Sande (exSkjælø)]

Bartesam: Tror nok vi har fått vekk det som var angrepet. Sandefjords kjøl er "tykk og bred" så vi fjernet alt angrepet område inn til frisk ved og erstattet dette med nytt treverk. Kan ikke skjønne at vi skal måtte drive henne på nytt, da dette er foran jernkjøl og godt vekke fra der natene begynner?

Hun er rimelig godt satt inn med primer og nytt bunnstoff nå, skal absolutt ikke gi disse krypene noen gunstig anledning til å komme innom igjen!

Redigert 28.April.2010 av Skjælø (see edit history)

[Sunnmøringen]

Jeg har lest og lest ...og finner selvsagt at det finnes ulike meninger omkring mye av det jeg lurer på

 

Jeg har endelig fått hentet min "nye" 28' sjark. En gammel lettbåt/livbåt, ombygget til sjark med alu overbygg.

Forhåpentlig får jeg løftet den på land i morgen, og ta fatt på en nokså omfattende jobb. Nytt dekk, ny innvendig kledning, ny innredning, nytt el-anlegg, utbedring av noen skader her og der, nedskraping og smøring.

 

Akkurat nå har jeg 4 ting jeg lurer litt på, og håper noen har kloke svar på ett eller flere av dem:

 

1. Bunnsmøring

Enkelte mener at man skal olje under vannlinja før priming og bunnsmøring (forutsatt at man har skrapet/pusset ned). Andre igjen vil droppe oljen. Meninger? (Vil primer og bunnstoff sitte like godt på et skrog mettet med rå linolje, for eksempel?)

Hvis man dropper oljingen, burde man ikke i det minste smøre oljeblandingen fra innsiden etter at man har bunnsmurt?

 

2. Antiparasit

De antiparasit-stoffene man får kjøpt i dag, er vel et ganske annet stoff enn hva man fikk kjøpt tidligere? Er det en fordel å blande antiparasit i oljeblandingen man smører med, eller bør man starte med ren antiparasit før man oljer?

 

3. Tjære

De av dere som blander tjære i oljeblandingen: Hvor mye skal jeg bruke? Jeg ønsker egentlig ikke så mye mørkere skrog, det er mest for tjærens egenskaper. Er det ok å bruke den lyse tjærevarianten?

 

4. Turteller Sabb 2G

Jeg har ikke Sabb sitt originale instrumentpanel, og savner turteller. De billiginstrumentene man får kjøpt, skal tilkoples dynamoens W-klemme. Vel, Sabb-dynamoen har ikke noen slik klemme. Finnes det en annen tilkopling som kan benyttes?

 

 

Er fryktelig keen på å komme igang nå, og jo flere uavklarte spørsmål jeg får ut av hodet, jo mindre tid bruker jeg på grublerier ...såeh, det er vel unødvendig å si at jeg ville være takknemlig for innspill. Men jeg gjorde det likevel

[Bartesam]

Ikke olje når båten er tør, men olje når du får den på land om høsten, for da bytter oljen plass med vannet i treet. Da lekker den oxo lite eller ingen ting nest sesong den går på vannet. W eller turtelleruttak på dynamo er bare en stikker med ledning som er koblet til den ene statorviklingen på dynamoen og gir pulser som en turteller kan lese av., Må kalibrere turtall på motor, og juster turteller etter det.

[Sunnmøringen]

Ikke olje når båten er tør, men olje når du får den på land om høsten, for da bytter oljen plass med vannet i treet. Da lekker den oxo lite eller ingen ting nest sesong den går på vannet. W eller turtelleruttak på dynamo er bare en stikker med ledning som er koblet til den ene statorviklingen på dynamoen og gir pulser som en turteller kan lese av., Må kalibrere turtall på motor, og juster turteller etter det.

 

 

Takker Bartesam!

Det med oljing om høsten er greit, men jeg har et litt annet syn på når båten skal ha landligge ;) Den skal opp nå, for første gang på minst 3 år (ja, den har langt, brunt helskjegg), og tilbake på sjøen om noen uker. Da skal den ligge ute til neste vår. Å ha en sjark på land gjennom vinteren ville jo være ...tja, omtrent som å gå rundt med sydvest i Egypt? Krabbefiske i høst, dypvannsfiske utover høsten og vinteren, skreifiske i mars/april ...gleder meg voldsomt til å kunne gå til havs, istendenfor å flyte rundt som en kork i den åpne 16-fotern min:)

 

Det første jeg tenkte å gjøre, det var skrogstell. Nettopp fordi jeg skal unngå at båten tørker ut først. Jeg ser motsetningene Wasco nevnte i en annen tråd; Båten bør være tørr for nedskraping, men ikke tørr mht smøring. Men den må nødvendigvis skrapes ned først

[Trondryen]

En liten oppdatering fra Sandefjord igjen . Første lag med lakk er lagt på Jotun ravilakk blandet med benar blank i forhold 3:1 for at lakken ikke skal bli for hard. Først et par bilder hvordan det så ut i november.

Så til idag noen arbeidstimer senere...........

Det nærmer seg........

[Svaap]

 

En annen sak var det jo at vi fant mindre spor av pælemakk i kjølen.

 

 

Heisann!

 

Hr Colin Archer hadde en stø og kurvesikker hånd når han tegnet -for en BÅT!

 

Når det gjelder pælemarken, så vet jeg ta de ikke liker vann med lavt saltinnhold. En kjent stragegi fo bekjempelse var/er å gå opp i elvemunninger for å ta knekken på disse krypene. (Ferskvann).

Sandefjord har jo ligget en stund på Isegran i Fredrikstad, og der renner jo Glomma ut i fjorden...

Tror (og håper) at det dere ser er spor etter pælemark som har vært i trevirket, og at dette ikke lenger er levende orgamismer i skuta.

 

Skal følge med på hjemmesiden deres fremover.

 

[Wasco]

En liten oppdatering fra Sandefjord igjen . Første lag med lakk er lagt på Jotun ravilakk blandet med benar blank i forhold 3:1 for at lakken ikke skal bli for hard. Først et par bilder hvordan det så ut i november.

Det heter at et bilde sier mer en tusen ord....

Og dette er vel et av de beste eksempler på akkurat det.

 

Her har du virkelig gjort en innsats det står respekt av.

Den stakkars snekka ser jo mildest talt litt sliten ut på de første bildene.

Men nå fremstår hun som et smykke.

 

Det er nesten vanskelig å tro at det er samme båten.

Kjempe imponerende....

[Wasco]

Hei Wasco !

Har du provt med hydrogenperokyd og ammoniak på skroget ditt ?Plankene nede ,bak var ikke pene.Hadde gjort seg å få bleket de !!

 

Hilsen Gutek

Om jeg har?!?!

Dette er en laaang historie.

 

Føsrst prøvde jeg med Ferro-bet, men resultatet var heller magert.

Jeg hadde både HP og ammonika stående fra i fjor sommer, så da var det bare å ta på seg pustemaske, visir og kraftige gummi hansker. Nå kokte det og sydet som i ei heksegryte.

 

Når jeg var ferdig med å behandle blåveden med dette heksebrygget var resultatet bra. Men nå hadde jeg et problem - Sophie såg ut som om hun hadde fått "hvite hunder"

 

Da var det bare en ting å gjøre.

Jeg smurte inn hele skroget med HP og ammoniak. Til slutt måtte hele skroget pusses forsiktig enda en gang.

Da såg hun slik ut - et bra resultat.

 

Men så skjer jo det som jeg også har opplevd andre ganger.

Når jeg gikk i gang med å sause inn skroget med Linolje, terpentin - da kommer blåveden frem igjenn....

 

Se på disse to bildene

Etter bleking, pussing, bleking og enda litt pussing

 

Men så....samme stedet etter at det er blitt behandlet med linolje

 

Det samme skjedde i akter enden av båten.

En annen ting er at mye av de mørke feltene i akter enden er "al" og ikke blåved.

 

Her ser du det samme

 

Men som index skriver - damen er tross alt 60 år, så noen skjønnhets feil må en vel få lov til å regne med

Redigert 29.April.2010 av Wasco (see edit history)

[Trondryen]

Det er faktisk bare øvere bordgang som måtte byttes. To biter i dollbordet måtte felles inn . Fenderlisten gikk heller ikke an å redde

[Sande (exSkjælø)]

Tror (og håper) at det dere ser er spor etter pælemark som har vært i trevirket, og at dette ikke lenger er levende orgamismer i skuta.

Dette inntrykket sitter jeg med også og krysser fingre for at det er korrekt.

 

Takker for hyggelige ord om skøyta

[Wasco]

Det første jeg tenkte å gjøre, det var skrogstell. Nettopp fordi jeg skal unngå at båten tørker ut først. Jeg ser motsetningene Wasco nevnte i en annen tråd; Båten bør være tørr for nedskraping, men ikke tørr mht smøring. Men den må nødvendigvis skrapes ned først

 

Hei..

Jeg stiller alltid det samme spørsmålet når jeg hører at folk skal skrape helt ned.

Hvorfor??

 

De fleste som overtar en gammel trebåt ønsker selvsagt å gjøre skikkelig jobb. Men å begynne med full nedskraping er en møysommelig jobb, som kan og vil ta tid.

Siden du først og fremst er opptatt av å få båten på sjøen igjen så fort som mulig, kan du gjøre dette på en enkel måte.

Ta båten på land og skaff deg en høytrykkes spyler.

 

"Regelen" er at det som ikke løsner av gammelt bunnstoff når du bruker høytrykkspyler, det behøver du ikke å fjærne.

Når du er ferdig med høytrykkspyleren, ser du etter om du har kommet helt inn på "veden" noen steder. Der flekker du med primer, (se bildene fra bunnsmøringen av Sandefjord)

 

Skal du skrape helt ned så er dette mulig å gjøre mens skroget er fuktig.

Men da må du være ekstra forsiktig å alltid skrape "med veden"

 

Elles må du også tenke på det samme når du bruker høytrykks spyler.

Spyler du mot veden kan en kraftig spyler flise opp treverket.

 

Lykke til.

Redigert 29.April.2010 av Wasco (see edit history)

[Bartesam]

Håper at marken er ute, for hvis den mot formodning er angrepet av pælemark, så er en metode å få båten på land og tørke den ut. Vet ikke hvor lenge den må være på land for alt er ute, men det kan ende at den blir for tørr og må drives mellom bordganger som et resultat av landligge. Pælemarken er ikke bare glad i kjølstokken, men også resten av skuta under vann hvis en er riktig uheldig. Hvis den har ligget en god stud i ferskvann, så er vel utysket ute av skuta tenker jeg.

 

 

Dette inntrykket sitter jeg med også og krysser fingre for at det er korrekt.

[Wasco]

Jeg har lest og lest ...og finner selvsagt at det finnes ulike meninger omkring mye av det jeg lurer på

 

 

Akkurat nå har jeg 4 ting jeg lurer litt på, og håper noen har kloke svar på ett eller flere av dem:

 

1. Bunnsmøring

Enkelte mener at man skal olje under vannlinja før priming og bunnsmøring (forutsatt at man har skrapet/pusset ned). Andre igjen vil droppe oljen. Meninger? (Vil primer og bunnstoff sitte like godt på et skrog mettet med rå linolje, for eksempel?)

Hvis man dropper oljingen, burde man ikke i det minste smøre oljeblandingen fra innsiden etter at man har bunnsmurt?

 

2. Antiparasit

De antiparasit-stoffene man får kjøpt i dag, er vel et ganske annet stoff enn hva man fikk kjøpt tidligere? Er det en fordel å blande antiparasit i oljeblandingen man smører med, eller bør man starte med ren antiparasit før man oljer?

 

3. Tjære

De av dere som blander tjære i oljeblandingen: Hvor mye skal jeg bruke? Jeg ønsker egentlig ikke så mye mørkere skrog, det er mest for tjærens egenskaper. Er det ok å bruke den lyse tjærevarianten?

 

4. Turteller Sabb 2G

Jeg har ikke Sabb sitt originale instrumentpanel, og savner turteller. De billiginstrumentene man får kjøpt, skal tilkoples dynamoens W-klemme. Vel, Sabb-dynamoen har ikke noen slik klemme. Finnes det en annen tilkopling som kan benyttes?

 

 

Er fryktelig keen på å komme igang nå, og jo flere uavklarte spørsmål jeg får ut av hodet, jo mindre tid bruker jeg på grublerier ...såeh, det er vel unødvendig å si at jeg ville være takknemlig for innspill. Men jeg gjorde det likevel

 

Skal etter beste evne prøve å svare deg på dette også...

 

1. Primer og busstoff fester seg selv om treverket er mettet med olje. Med det er vikitg å vaske overflaten godt med rødsprit først.

Å mette skroget fra innsiden med olje er alltid en god ting. Skroget kan aldri få for "mye" olje.

 

2. den antiparasitten som brukes i dag er ikke så giftig som den vi brukte i gamle dager. Men jeg ble annbeaflt dette produktet av en erfaren trebåt mann.

Ellers er det jo mange som bruker Boracol.

 

3. Jeg har først og fremst brukt tretjære for å få en litt dypere glød i skroget. Men hvis du bruker en lysere olje blir selvsagt resultatet der etter.

Hvor mye tretjære du skal bruke?

Min "oppskrift" er like deler av alt..... en del linolje, en del terpentin, en del antiparasitt og en del tretjære.

I mitt tilfelle har jeg brukt mindre tretjære en dette, fordi jeg ikke vil at skroget skal bli alt for mørkt.

 

Ved bruk at tretjære annbefaler jeg å varme "suppa" opp til ca 40 grader for at tretjæra skal blande seg godt. Du vet at suppa er ca 40 grader når det begynner å ryke lett.

 

Det siste spørsmålet kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med.

Motorer er ikke min sterke siden

[Sunnmøringen]

Hei..

Jeg stiller alltid det samme spørsmålet når jeg hører at folk skal skrape helt ned.

Hvorfor??

 

Takker for utfyllende svar

 

Nå er jeg kanskje i overkant skeptisk til båtens tilstand, og det er meget mulig at min antagelse om at den har behov for nedskraping er feil. Men dette vet jeg nok mer om når jeg får den opp.

[Wasco]

Det er vel strengt tatt aldri "behov" for å skrape undervanns skroget helt ned på en båt av denne typen.

Behovet kan melde seg på en hurtig gående båt hvor en er veldig opptatt av at undervanns skroget skal være helt glatt for å gi den rette farten.

 

De fleste som har erfaring med trebåter vil si "skrap så lite som mulig"

 

Gå etter og flekk primer, og så smører du på et par lag med bunnstoff.

Enkelt og greit.

 

Eventuelle lekkasjer kan også fikses i denne sammenhengen.

[vivvi]

Det som er en klar fordel ved å skrape ned undervannskroget på båten er at man samtidig kan få kontrolert materialer, klinker, gjennomføringer osv. skikkelig. Samtidig vil man også slippe 10 cm med bunnsmøring.

 

Vil nok heller ta denne jobben innimellom å få noe som sitter skikkelig å holder bra. Bruker selv skikkelig primer og skikkelig bunnstoff, og har hatt svært lite slepp på dette. Da kan man også i utgangspunktet bare stoffe vannlinjen og flekker. Penger og tid spart!

 

Bare mine meninger og erfaringer!

 

Vivvi

[Dalton]

Gå etter og flekk primer, og så smører du på et par lag med bunnstoff.

"Alle" snakker om primer for bunnstoff, men der jeg handler bunnstoffet mitt sier de at dette ikke er nødvendig??? Ikke har de det, heller.

[Wasco]

Det som er en klar fordel ved å skrape ned undervannskroget på båten er at man samtidig kan få kontrolert materialer, klinker, gjennomføringer osv. skikkelig. Samtidig vil man også slippe 10 cm med bunnsmøring.

Dette med å sjekke undervann skroget er selvsagt et argument - og selvsagt, har du 10 cm med gammel bunnsmøring, så er det kanskje på tide å gjøre noe.

Men akkurat det hører vel til sjeldenhetene.

 

 

"Alle" snakker om primer for bunnstoff, men der jeg handler bunnstoffet mitt sier de at dette ikke er nødvendig??? Ikke har de det, heller.

Kan vel komme litt ann på hvilken type bunnstoff du bruker.

Men det bunnstoffet jeg bruker har ingen "beskyttelses effekt" annet en å holde skroget mest mulig fri for groe.

Derfor mener jeg at priming er nødvendig.

[Wasco]

I dag har jeg funnet ut noe nytt...hurra

 

Nevnte tidligere i dag at blåmann kom fram igjen når jeg begynte å behandle skroget med olje.

Men så tenkte jeg at det kan jo ikke skade å prøve med HP og ammoniakk en gang til...

Og resultatet ble faktisk veldig bra.

 

Problemet var at nå ble det behandla feltet veldig lyst. Men da fant jeg ut at det gikk ann å "kamuflere" det med litt tretjære blandet med noen dråper linolje.

 

Før

 

Etter

 

Har gjort det samme bakers på hekken også.

Nå kunne jeg jo være fristet til å ta de andre stedene en gang til også. Men det får jeg utsette til jeg får båten på land igjen til høsten.

Begynner å haste med å få båten ut på vannet nå.

Jeg står på ei kommunal brygge, og har lovet å ha båten ut før 17 mai, da det skal være et arragemang her nede.

[hanmar]

 

Takk så mye til Roeren for god info vedr båten ! :-)

 

Min erfarineg med trebåt er lik 0 så al info er veldig bra for meg.

Tanken er jo og få båten i god gammaldags stand !

Båten tror jeg er bygget et sted i Romsdalsfjorden men håper og få litt mer info vedr dette om jeg treffer en slektning av tidligere båteier !

Har nå vert ute og målt litt !

Som du ser på vedlagte bilde så har jeg satt to kryss hvor jeg startet målingen fra band foran til tofte nr 1 er det 1,4 m fra tofte 1 til 2 er det 0,9m fra tofte 2 til 3 er det 0,4m fra tofte 3 til 4 er det 0,85 m og fra tofte 4 til band bak er det 1,15m og total mål fra innvendig stevn til stevn er det 5,4 m.

Noen flere mål du lurer på så bare spør !

Men om båten er lakket eller oljet vet jeg ikke !? noen tips om hva jeg bør gjøre med båt og naggler ?

Redigert 29.April.2010 av hanmar (see edit history)

[Dalton]

Kan vel komme litt ann på hvilken type bunnstoff du bruker.

Men det bunnstoffet jeg bruker har ingen "beskyttelses effekt" annet en å holde skroget mest mulig fri for groe.

Derfor mener jeg at priming er nødvendig.

Vi skal bruke Jotun sin Penguin Selvpolerende i år. Har ikke fått noe info på at det trengs noe primer før den legges på. Jeg blir litt forvirret...

[Wasco]

Vi skal bruke Jotun sin Penguin Selvpolerende i år. Har ikke fått noe info på at det trengs noe primer før den legges på. Jeg blir litt forvirret...

Har ingen peilig på selvpolerende bunnstoff. Trodde det var noe en bare brukte på hurtiggående båter.

Men grunnen til at det skal brukes primer - i hvert fall på trebåter, er at primeren er er det som beskytter skroget mot råte, pelemark og annen styggedom.

 

Men som sagt - jeg vet ikke om det bunnstoffet du bruker har disse egenskapene "innebygget."

 

Men jeg har faktisk aldri hørt at noen bruker bare bunnstoff og ikke primer.