Hvorfor er det "galt" å kalle et sjøkart for et draft?

[Mulligan]

Siden den godeste Hr. Cristoforo Colombo var italiener, så tviler jeg sterkt på at han hverken sa kart eller draft.

[2nd Trikker'n]

Siden den godeste Hr. Cristoforo Colombo var italiener, så tviler jeg sterkt på at han hverken sa kart eller draft.

 

Nei, han seilte inn i ukjent farvann, men jeg er sikker på at han laget flere draft i løpet av turen(e).

[Jawik]

Hr. Cristoforo Colombo hadde nok flere draft som han hadde overtatt fra China.

 

8. mars 1421 la, den største flåten verden noen gang hadde sett, ut for å oppdage verden. Junker som var bortimot 500 fot lange og bygget av den fineste teaken en kunne finne og var under kommando av keiser Zhu Di's admiraler. Og denne armadaen på flere hundre skip oppsøkte alle verdens hjørner i løpet av tre år. Den dag i dag kan en finne spor etter dem. De oppdaget Amerika's øst og vestkyst 70 år før Colombo. Seilte jorden rundt lenge før Magellan. Antarktika og Australia ble oppdaget 150 år før Cook. De løste også gåten med lengdegradene 300 år før oss Europeere.

 

En av årsakene til at det finnes så lite historie om dette er at ved retur til China hadde keiseren begynt å isolere landet sitt mot omverden. Rapportene ble tilintetgjort på ordre fra keiseren og junkerne råtnet bokstavelig på rot. Admiralene gikk en vond tid i møte og fikk ikke lov til å berette om hva de hadde opplevd. Flere hundre kinesere ble igjen der ute i verden før grensene ble steng og disse vendte aldri hjem igjen til China.

 

Så det er ikke utenkelig at Colombo fikk tak i noen av disse draftene over verdenshavene.

[Sydvesten]

Glitrende eksempel på hvordan en tillegger folk egenskaper eller holdninger basert på dine egne ryggmargsreflekser når en hører et ord en er blitt opplært til å ikke bruke. Har du noensinne spurt og fått bekreftet fra noen at de sier draft fordi det høres mer maritimt ut? Det er faktisk motsatt i mitt tilfelle: Jeg sier sjøkart fordi det er erfart som mer "maritimt korrekt".

Hvorfor i alle dager skulle jeg det? Jeg har da ikke tillagt noen meninger de ikke har, men om noen føler seg truffet så kan jeg ikke lastes for det selv om noen iherdig forsøker på det..

 

Jeg skrev følgende som du også har sitert

Er helt enig med deg her, det virker som om enkelte ikke synes det er maritimt nok å bruke sjøkart men vil bruke draft..

Når jeg skriver at det virker som om.... et eller annet så er ikke det å tillegge noen meninger de har... men det er en oppfatning jeg har om saken og intet annet.

[Tintin]

Herlig distingsjon, Sydvesten! La meg låne den litt.

 

For meg virker det som om slike som deg er veldig opptatt av å få rett, men faktisk enda mer av å ikke bli tatt i å ha skrevet noe feil, paranoid med tanke på at folk er ute etter dem, og veldig selvsentrert.

 

Jeg har ikke tillagt dere det, men det virker sånn.

 

*småler og rister på hodet*

Redigert 3.Desember.2009 av tjeh (see edit history)

[rolf-eigil]

Okei!

 

Men siden jeg forstår at det virker som om noen mener at det ene navnet er like bra som det andre så må jo jeg fortelle om mine kompiser. Jeg tar ikke part i diskusjonen selv om jeg ikke forstår hva et dybde gjør i båten.

 

Den ene kaller Grønnholmgapet nord for Risør for Perleporten, det blir det ikke forvirring av.

En annen kaller konsekvent båtsportkartet for "Pappkartplotter", det blir det ja.. av.

En tredje kaller kaffedreggen for båtbrems, noen klokere?

[2nd Trikker'n]

De løste også gåten med lengdegradene 300 år før oss Europeere.

 

Løsningen på lengdegraden er så vidt meg bekjent knyttet til nøyaktig tid og etableringen av nullmeridianen. Jeg visste ikke at kineserene hadde klokker på den tiden.

Har du en referanse til den kinesiske løsningen?

Redigert 3.Desember.2009 av 2nd Trikker'n (see edit history)

[hifo]

grønnholmgapet og perleporten er to forskjellige steder ca 300 m ifra hverandre.....

[Ubåtfender]

Siden den godeste Hr. Cristoforo Colombo var italiener, så tviler jeg sterkt på at han hverken sa kart eller draft.

 

Det var hvertfall ikke det dere kaller "sjøkart" her inne på PB. så kan du kalle mine draft for akkurat hva du vil for meg.

Redigert 3.Desember.2009 av Ubåtfender (see edit history)

[lnjk]

Har også hørt at eldre folk (yrkesfiskere) sier draft. Men draft ble ikke brukt i alle sammenhenger. F eks kunne man si; la oss se i draftet, gå og hent drafte osv. Man visste da hvilket kart man snakket om. Ble man bedt om å hente et kart så ble ordet kart brukt, pluss nummeret dette hadde. (Hent kart nr 22 f eks). Sjøkart var ikke så vanlig å høre noen si, trolig pga at det var kun en type kart ombord og de hadde sitt nummer. (Glem decca kart ol).

Om det er feil å bruke draft har jeg ikke så sterke meninger om men så har jeg (minst) to båter på sjøen hele året da.

[2nd Trikker'n]

Draft = kladd.

For 30 år siden reiste jeg, som passasjer, en del med hurtigruta, men oppe på broa. For min skyld hentet de fram sjøkartene. De brukte dem ikke.

Draftene sine hadde de (skipper og los) i hue og i en litt slitt kladdebok i en lomme.

 

Det var en merkelig bok. Ikke at de brukte den ofte, men når de tok den fram var den alltid oppslått på riktig side.

 

Mobba dem litt med det og påstod at det eneste som sto skrevet i boka var: "Styrbord er høyre".

[Gunga Din]

Draft eller Sjøkart.........

 

Nu har Gunga vart og letet bland sine gamle "draft"........

 

har 2 riktigt gamle norske.....både utgivne av "Norges Geografiske Opmaaling" (dvs innan det blev Norges Sjøkartverk)

 

ett fra 1867 og ett fra 1870

 

på både står det

 

- SPECIALKART -

KRISTIANIAFJORDEN

Fra Bastö til Lille Færder

 

(og det andre KRISTIANIAFJORDEN, Fra Tønsberg tønde til Jomfruland)

 

Vad besviken jeg blev...trodde jeg hade 'Draft' fra 1800-tallet men det står tydligt Kart på både....

 

en detalj på disse tidl Sjøkart er att det står under "Anmærkninger"

 

-Dybden er overalt udtrykt i Favne og Brøk Favne-

 

 

så har man Draft ombord så burde man tenke på o stelle ekoloddet på favner oxo!!

og glem før all del att ikke att oppdatere dom iflg EFS

[2nd Trikker'n]

Nu har Gunga vart og letet bland sine gamle "draft"........

 

Vad besviken jeg blev...trodde jeg hade 'Draft' fra 1800-tallet men det står tydligt Kart på både....

 

 

Draft - Smaft Who cares? Men i dina gømmor skulle jeg gjerne tilbrakt några timmar. Har god krøkare, kan resa!

[Gunga Din]

min samboers bestefar var Los på Herføl...(de siste åren på Hvasser)...så vi har litt fra ham....sen har vi litt fra hans far som

hade en Bark med hjemmehavn Fredrikstad !

[OT-flyktning]

Da har jeg lagt til pollen i denne tråden. Og alle som vil kan stemme på nytt.

[Frivakten]

Har lett i mine gamle bøker men kan ikke finne noe om draft. Den eldste av disse bøkene er "C.F. Berg. Ordbog for Skibsredere. Skibsførere og Styrmænd."

 

Den er fra 1891. Draft er ikke benevnt, men "Journal, Bestik, Søkort, Log, Lod, Kompas og dettes deviasjon paa Træ- og Jernskibe" går igjen.

 

Kan Lod tilsvare loddskudd og derved et såkalt draft?

 

Jeg har alltid oppfattet draft som et forenklet kart med påførte dybder som fra gammelt av var det eneste "kartet", hvis noe som helst, fiskerene hadde.

 

At det i ettertid ble vaanligere også for fiskere å skaffe seg skikkelige kart, ble benevnelsen draft beholdt.

Redigert 3.Desember.2009 av Krisida Magni (see edit history)

[Gunga Din]

Er enig i at den er 185,2 meter, men det er ikke 1/10 sjømil...

 

en liten advarsel.....

 

den "gamle sjömilen" er historia/kuriositet.....alle länder hade ulike sjömil....Norge hade sin, Sverige hade sin, England sin osv osv.....

 

det var därför man bestemde 1929 i Monaco (alltså för snart hundre år siden) att införe en felles 'mil' på sjöen....vilken fikk navnet "Nautical mile" vilken var middelvärdet av den engelske "sea-mile" = 1852m

 

efter dette har de fleste länder akseptert att den "nye milen" (eller nye "sjömilen") er 1852m.......

 

så tilbake til advarseln...

 

kommer ni 'bortom Færder' så bruk ikke ordet sjømil eller seamile om ni ikke mener 1852m !

 

Dansk sjømil

 

Svensk sjømil

 

Engelsk sjømil

 

Tysk sjømil

Redigert 3.Desember.2009 av Gunga Din (see edit history)

[Gunga Din]

Jeg har alltid oppfattet draft som et forenklet kart med påførte dybder som fra gammelt av var det eneste "kartet", hvis noe som helst, fiskerene hadde.

So have I..........

 

dette er eksempel på ett draft (eller skisse!)

[Jawik]

Løsningen på lengdegraden er så vidt meg bekjent knyttet til nøyaktig tid og etableringen av nullmeridianen. Jeg visste ikke at kineserene hadde klokker på den tiden.

Har du en referanse til den kinesiske løsningen?

 

Ved hjelp av en Gnomon og Vann Ur kunne de finne ut mye på den tiden.

 

Ellers kan en finne en del info via Gavin Menzies. Eller lese hans bøker og da spesielt "1421 The Year China Discovered The World" samt en del stoff ved å google på "gavin menzies".

[Jawik]

Mye av verdens kunnskap har nok godt tap i historiens dragsug på grunn av europeernes holdning til den øvrige verden. Ikke rart at noen "nasjoner" isolerte seg. Og vi vet jo hvordan verdenshistorien utviklet seg etter Colombo. Seierherren skriver alltid historien etter sitt eget forgodtbefinnende og hva som er mest tjenlig for herren. Trist, men sant.

 

 

En kan jo fabulere over hvorfor nullmeridianen ligger der den ligger og ikke over Oslo eller Moscov...

Redigert 3.Desember.2009 av jawik (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Ved hjelp av en Gnomon og Vann Ur kunne de finne ut mye på den tiden.

 

Ellers kan en finne en del info via Gavin Menzies.

Gnomon er en "pinne". Vann Ur vet jeg ikke hva er og Gavin Menzies sin bok er mildt sagt kontroversiell.

Det kineserene antagelig kunne var å bestemme lengdegrad på et sted på land. De måtte bare først vente på en måneformørkelse. Ikke akkurat løsningen for et skip på havet.

[tjaldur]

Slik jeg fikk denne forskjellen mellom "draft" og sjøkart forklart, ca. i 1963, da jeg hadde sommerjobb som guide på sånne turistbåter som seiler rundt i fjorden, av noen gamle pensjonerte/ilandgåtte skippere som førte dise båtene. Forklaringen var at et draft stort sett var en registrering av dybde-/bunnforholdene. Mens et sjøkart inneholdt mange andre informasjoner i tillegg. F. eks. kabler under vann, påfallende merker på land, som kirketårn, antennemaster, fuglereservater, toaletter for båtfolk, telefoner osv. i det uendelige.

 

Det handlet derfor ikke, slik jeg har forstått det, om å "døpe om" en benevnelse på en gjenstand, straks man satte foten på et dekk. Men rett og slett at et draft og et sjøkart er to helt forskjelige ting, hver til sitt formål. Det er f. eks. ikke underlig at gamle fiskere brukte uttrykket "draft" fordi det sannsynligvis var det redskapet de hadde, nemlig en beskrivelse av bunnforholdene som jo er svært relevant for fiskere mht. å velge plass å sette garn osv. De trengte formodentlig ikke et sjøkart for å finne veien hjem.

 

 

For øvrig er jo diskusjonen om opprinnelsen til ulike ord og uttrykk spennende. Som en kuriositet kan nevnes at uttrykket "sjåfør" har sin opprinnelse i fransk, nemlig "chauffeur", som var tittelen på det tjenerskapet som herskapet trengte for å varme opp dampkjelen for å få opp damptrykket på de første dampdrevne biler.

 

 

"Liket" i et seil er hentet fra engelsk "leech", som er benevlsen på det tauet som går fra bunnen av seilet til toppen, i akterenden av seilet. Formålet med liket er at spennet, når man skjøter et seil, er i liket og ikke i stoffet. Et bermudaseil eller et gaffelseil har hver især ett lik. Mens et råseil har to lik. Bermudaseil kan også ha et underlik. Dvs. et tau som har til hensikt å trekke seilet ut på bommen, således at dette trekket er i tauet og ikke i stoffet. Ved at liket strekkes mindre enn stoffet, får seilet en bus.

Redigert 4.Desember.2009 av tjaldur (see edit history)

[Jawik]

..... Gavin Menzies sin bok er mildt sagt kontroversiell.

 

Det kineserene antagelig kunne var å bestemme lengdegrad på et sted på land. De måtte bare først vente på en måneformørkelse. Ikke akkurat løsningen for et skip på havet.

 

Nå er det vel du som begynner å bli kontroversiell . Åpne øynene og sug til deg kunnskapen.

[2nd Trikker'n]

Jeg er uenig i en del av det du skriver. Jeg sier ikke at du tar feil, men i min verden er det som følger.

 

Forklaringen var at et draft stort sett var en registrering av dybde-/bunnforholdene. Mens et sjøkart inneholdt mange andre informasjoner i tillegg. F. eks. kabler under vann, påfallende merker på land, som kirketårn, antennemaster, fuglereservater, toaletter for båtfolk, telefoner osv. i det uendelige.

Jeg tror ikke at de skilte mellom draft og sjøkart. Det kalte det enten det ene eller det andre.

"Liket" i et seil er hentet fra engelsk "leech", som er benevlsen på det tauet som går fra bunnen av seilet til toppen, i akterenden av seilet. Formålet med liket er at spennet, når man skjøter et seil, er i liket og ikke i stoffet.

Liket kommer helt riktig fra leech. Men snoren som strammer liket heter leech line, og har altså fått navnet sitt fra liket, ikke omvendt.

Et bermudaseil eller et gaffelseil har hver især ett lik. Mens et råseil har to lik. Bermudaseil kan også ha et underlik. Dvs. et tau som har til hensikt å trekke seilet ut på bommen, således at dette trekket er i tauet og ikke i stoffet. Ved at liket strekkes mindre enn stoffet, får seilet en bus.

Et bermudaseil har 3 lik. På engelsk heter det leech, luff og foot. Jeg bruker betegnelsene akter- maste- og bomlik (underlik på forseilene). Tror nok du vil finne at tauet du kaller underlik er sydd godt fast i seilet, med mindre du har et storseil med løst bomlik.

Busen bestemmes av mange ting. Hvordan seilet er sydd, opp- og uthal, cunningham, kick, lensetakkel, stramming av akterstag, stramming av splier, men ikke av snorene du kaller lik.

[Honduras]

Draft eller sjøkart... dette vil nok være en evig diskusjon.

Som jeg nevte over vil jeg ikke lenger rødmende bruke ordet Draft om mine sjøkart.

 

Etter å ha lest mange innlegg ser jeg at man ved å bruke ordet draft tydeligvis tilhører to "menigheter" samtidig. Det er spennende...

a. Man tilhører den uopplyste hop som sier draft når det vitterlig ifølge BPs kompetanseråd heter sjøkart. Man er altså litt dum....

b. Man vil vise at man behersker ett maritimt "stammespråk" (sosiolekt) hvor man bruker ordet draft i ett missforstått forsøk på å distansere seg fra den gemene hop som har akkurat passe maritim kompetanse. Dette oppfattes som arrogant.

 

Å bruke ordet draft tyder altså på at man som ett minimum er både dum og arrogant. Og jeg som trodde jeg bare var "snäll ock kanskje lite dum" som det heter i sangen

 

"Problemet" er at jeg er vokst opp med en bestefar som var båtbygger. Han brukte konsekvent ordet draft. Min far og alle rundt meg har i alle år brukt ordet draft. Jeg er vokst opp med, og bruker som en ren refleks ordet draft. Nå akter jeg å fortsette med det. Er kanskje sta også i tillegg til snäll, lite dum og arrogant.

 

Til dere som hoderystende konkluderer med at Honduras nok mangler mye grunnleggende maritim kompetanse, kan jeg i det minste opplyse om at jeg til dags dato ikke har gått på grunn, takket være at jeg stadig konfererer mitt draft. Kjenner noen som har klart å kjøre istykker både propeller og drev på tross av at de konsekvent sier sjøkart. DET er egentlig ganske forunderlig.