Jump to content

Optimal langtur seilbåt for jorda rundt - utstyr, tips, diskusjon, og reiseskildringer på turen


Bitteliten

Recommended Posts

5nacks skrev 2 minutter siden:

Davitene er ment til oppbevaring av jolle under seilas, noe som installasjonsmanualen bekrefter mht. sikring under transport. Da må maks last være beregnet utifra maks potensielle "dynamiske last",

I så tilfelle må produsenten si noe om hvor stor sjø man kan bruke båten i. Hvor stor den dynamiske lasten kan bli er jo ekstremt forskjellig for en lystseiler i indre Oslofjord, og en jordomseiler som kommer ut i orkan. 

Link to post
Share on other sites

Komodo skrev 25 minutter siden:

I så tilfelle må produsenten si noe om hvor stor sjø man kan bruke båten i. Hvor stor den dynamiske lasten kan bli er jo ekstremt forskjellig for en lystseiler i indre Oslofjord, og en jordomseiler som kommer ut i orkan. 

Dessuten har antall bølgesykler betydning. Utmattingsbrudd kan skje med repetisjon av lavere belastning enn den som gir flytspenning. : https://no.wikipedia.org/wiki/Utmatting

 

 

Link to post
Share on other sites

Komodo skrev On 14.10.2023 at 13.08:

 

 

Bittelitendaviter.jpeg.51f7ab7d838fe39b17acdf2952e7913b.jpeg

 

Det som ser ut til å ha skjedd her er at du har fått en overbelastning i det området som er utsatt for det største bøyemomentet. Ser nå at du har et stag som går ned (blå pil) og støtter opp det innsveiste tverrstaget. I overkant av dette tverrstaget vil du antagelig få det største momentet. Sier antagelig fordi jeg ikke har sett bilde av hele daviten og hvordan den belastes. 

 

Lagt til:

Ved ettertanke kan det tenkes at dette er en produksjonsfeil. Jeg ser nå at det er lagt på en god del tilsatsmateriale på sveisen, det betyr at du får store krympespenninger i røret man sveiser seg inn på, som igjen gir deformasjoner. Dersom rørene har deformert seg under sveisingen kan det tenkes at de har rettet rørene og påført en svekkelse. Et annet alternativ er at dette er spent opp i en jigg ved produksjon og sveising slik at det ikke drar seg. Da blir krympespenningene låst i konstruksjonen. Uansett vil en sveis med såpass mye tilsatsmateriale på så tynnveggede rør gi uønskede krympekrefter og materialspenninger. Kombinerer man det med at produktet ikke skal være dyrere og tyngre enn nødvendig, får man fort et svakt punkt som kan briste. Mulig jeg kunne sagt noe mer om dette ved å studere det på nært hold, ellers blir det mest generell tipping. 

 

Jeg har akkurat samme daviter på min båt, jeg kan svært lite om sveising, men ser ikke sveising på mine nokså lik ut? Mao kan det være likt om @Bitteliten får nye av Båtsystem?

 

Mine kjøpte jeg brukt i sommer så jeg har bare ett års bruk med dem. Men de har hengt på en Bavaria 42 med RIB i 10 år før jeg kjøpte dem.

20231015_153058.jpg.6190d96e99d329f42751b27a9ded8ff5.jpg

 

NB: jolla og davitene er ikke sikret på bildet her da jolle bare er heist opp i havn. Ved seilas sikres både daviter mot kryssholt så ikke belastningen er på riggen og jolla på kryss og mot moderskipet.

20231015_153027.jpg.f2123d3795ed7873dd136eada262f5c5.jpg

 

 

Link to post
Share on other sites

Kjedelig med sprekk på davitene, håper det ordner seg. Jeg er usikker på hvor lurt det er å laske på enn rusfri bit med ny sveis, da blir det jo et stivt stykke med en sveis i hver ende som utsettes for utmatting, så det kan føre til at problemet bare flyttes. I hvilken grad disse davitene er dimensjonert for den type seiling du bedriver er jo et spørsmål. Det kan kanskje være lurt å stue motoren under dekk på lengre overfarter?  En midlertidig reparasjon kan være å laminere over med karbonfiber og epoxy, og lage en vikling. 

 

M.h.t. sprakende lyd: Det kan være pistolreker (snapping shrimp)  i vannet. Det er vanlig i middelhavet, mange som har lurt på lyden og gått på jakt etter rotter, kakerlakker eller trodd at batteriene koker :giggle: Du kan høre lyden når du svømmer også :wink:

Link to post
Share on other sites

Link to post
Share on other sites

On 10/14/2023 at 5:00 PM, Hulda said:

Produsenten oppgir statisk last med ukjent sikkerhetsfaktor. Om det henger jolle med motor i daviten, endres lasten radikalt i sjøgang. Man kan relatere til vibrasjonsfilosofi. Langsom vibrasjon, men energien på topp/bunn av sinuskurven mangedobles. Selv toppkandidater fra NTNU, etter erfaring, bommer der. Og det er argumentasjon produsenten vil bruke mot å godkjenne reklamasjon. Ut fra hva jeg kan se, er davitene flotte til å få jolla klar av vannet. Under seilas er de nokså pinglete. 

 

Jeg rekner med at produsenten har beregnet dette med laster i senter på daviter og krefter helt vertikale. Sånn det ser ut på bildet er det festet i ene siden av konstriksjonen, og sprekk er på den siden. Ikke unaturlig. det blir mer belastning på røret på den ene siden. Jeg komenterte at jeg syntes dette så svakt ut. relativt lang arm fra knutepungtet.

 

Konstruksjonsmessig burde avstivinga vært på hvert av rørene i steden for på tverstagene, og så klart en diagonal på topp over dem, helst en x brace. vet ikke veggtykkelse men ved første øyekast ser dette svakt ut

  •  

 

Båtgal og Hondafan: Askeladden,Honda Civic Sport, Honda TRX400,Honda CBR 600RR, Honda Kantklipper, Subaru xv

Link to post
Share on other sites

Bjørkski skrev for 2 timer siden:

 

Tja bastant nogo er det vel ikke, å bruke CFRP for å utbedre utmattingssprekker i stål er en kjent metode. Det er heller ikke uvanlig med hybridre strukturer som kombinerer CFRP og stål, men ja det kan føre til galvanisk korrosjon (både på rustfritt og andre materialer dersom det er en elektrolytt til stede) og særlig der det er enn stor CFRP-struktur og små stål-komponenter. 

Uansett her det her snakk om en quick-fix inntil man får en ny davitt.  Men enig i at det kan være lurt med glassfiber i stedet for karbon, billigere og lettere å få tak i er det og, og den lille vektforskjellen er jo uvesentlig.  

 

Link to post
Share on other sites

Krimart skrev for 3 timer siden:

 

 

M.h.t. sprakende lyd: Det kan være pistolreker (snapping shrimp)  i vannet. Det er vanlig i middelhavet, mange som har lurt på lyden og gått på jakt etter rotter, kakerlakker eller trodd at batteriene koker :giggle: Du kan høre lyden når du svømmer også :wink:

Det spraker under båten når man ligger rolig mange steder hos oss også, vi har opplevd det i noen år uten å kunne peke spesielt på hvor det var vi oppdaget det første gangen men mener vi har opplevd det i Norge også tror jeg. Er visst noe skjellgreier som spraker.

Det kan være brutalt mye lyd når det slår til på full peis.

 

Vi har forresten 17mnd gammelt bunnstoff på båten og har nesten ikke hatt groe enda selv om vi har vært 14mnd i 24-30graders vann. Intersmooth 360 SPC  er helt rått. 
 

Spennende å følge med på reiseskildringen.

Link to post
Share on other sites

Krimart skrev for 3 timer siden:

 

 

M.h.t. sprakende lyd: Det kan være pistolreker (snapping shrimp)  i vannet. Det er vanlig i middelhavet, mange som har lurt på lyden og gått på jakt etter rotter, kakerlakker eller trodd at batteriene koker :giggle: Du kan høre lyden når du svømmer også :wink:

Vi har også vært på jakt. Termitter kom vi på i går - og båten er full av eksotiske treslag som nok nok hadde vært snacks for udyr.

Det startet faktisk i London inni havnen der - og ble mer og mer jo lengre syd vi kom. I morges skrudde jeg opp dørkplate og så etter spor etter skadedyr. Fant ingenting - og googlet litt og fant en artikkel på cruisers forum om disse krepsene :lol: 

Vi hørte ikke dette da vi lå på svai - men i havn er det hele tiden.  

 

Jeg heller mot at vi får fikset daviten lokalt - da kan vi også få de forsterket litt. Vi har ikke dårlig tid heller og det er deilig.

 

Akkurat i dag var det litt kjølig i båten. Det regnet godt i går. 22 grader viste termometeret i morges. I helgen var det 26,5 grader i vannet. Helt OK å være her

 

 

Link to post
Share on other sites

18 minutes ago, Bitteliten said:

 

 

Akkurat i dag var det litt kjølig i båten. Det regnet godt i går. 22 grader viste termometeret i morges. I helgen var det 26,5 grader i vannet. Helt OK å være her

 

 

1 grad og sludd her i Trøndelag i dag tidlig! Skal ha båten i vinteropplag på fredag! :lol:

Båtgal og Hondafan: Askeladden,Honda Civic Sport, Honda TRX400,Honda CBR 600RR, Honda Kantklipper, Subaru xv

Link to post
Share on other sites

-morten- skrev for 16 timer siden:

Konstruksjonsmessig burde avstivinga vært på hvert av rørene i steden for på tverstagene, og så klart en diagonal på topp over dem, helst en x brace. vet ikke veggtykkelse men ved første øyekast ser dette svakt ut

Jeg er ikke nødvendigvis helt enig med deg angående hvordan forsterkningsstaget på daviter på daviter burde vært.

 

Om man sveiser på forsterkninger på hvert rør må det i praksis sveises under røret til daviter. Det blir strekkrefter der det sveises, altså under. Da blir det også strekk oppe og trykk på sidene. Så kommer vekta av båten og bidrar med strekk oppe og trykk nede og dermed ender man opp med summen av to strekkmerker å toppen, og det er ikke bra da det kan bli mye strekk et sted.

 

Slik det er gjort gir sveisen strekk på ene diden, og dermed også på andre siden, og trykk oppe og nede. Legg til vekta av båten som gir strekk oppe og trykk nede så går du 2x trykk nede, men trykk går som regel bra. Også går du kun en strekk oppe og en på sidene, og det blir dermed ikke så ille det heller (selv om det nok ikke var helt solid nok da den sprakk, så ville det nok skjedd fortere ved å legge 2 strekkmerker på et sted).

 

Og varierende last er verre enn konstant last pga utmatting.

 

Legg merke til at sprekken er på siden, der det vil bli strekkrefter  pga sveisen, og litt fra sideveis bevegelse.

 

Når det gjelder kreftene sideveis så er ikke nødvendigvis et kryss helt optimalt da det gir mer sveis og mer vekt. Husk at det optimale belastningsmessig ville vært om bøylene møttes i en spiss på toppen så de kun utsettes for trykk og strekk fordelt over hele tverrsnitt. Men det betyr sveis i toppen som er ekstra jobb og mulige spenninger. Dessuten vil en spiss ende lettere gi skader på det som treffer daviten, som feks kan være et menneskeheden.

 

En bøyd ende er også forholdsvis stabil og gir stor stivhet til konstruksjonen. En diagonal avstiver som i et fagverk kunne vært nyttig om det var boltene forbindelser med  indre davitbøyle, tverrforbindelse og ytre davitbøyle og en Bolt i hvert hjørne, som gir minimal stivhet.

 

 

Link to post
Share on other sites

 

 

Bitteliten skrev On 14.10.2023 at 18.31:

år de oppgir 300kg jollevekt, max 150kg/davit så må vi ta utgangspunkt i det i sjøgang. 

jeg har tenkt å få en lokal sveiser til å modifisere den om den ikke byttes som reklamasjon. Hvordan bør den da lages optimalt?

Vil fraråde på det sterkeste og ha jolla (gummibåt) i daviter i grov sjø hvis en har plastbåt

Jeg har disse daviter og fra underkant av jolla er det 160 cm til sjøen.

20231017_110803.jpg.4d8709c698c10c4662d2196910717435.jpg

 

Komodo skrev On 14.10.2023 at 17.09:

Hvor stor belastning blir det på davideren når du er ute i stor sjø, og lasten blir dynamisk? Akkurat det er egentlig umulig å svare på, da må man ta forutsetninger. 

 

En tur vi hadde fra Stavern til Håøya var det veldig grov sjø ingen ting for båten, mannskapet tok den bra. 

Fikk en, to, tre  grove sjøer mellom Fugløya og Geiterøya,  først nebbet inn  bølgedalen  motoren ruset og torsken svømte forbi vinduene  så reiste båten seg med neste bølge,  hørte det smalt, hadde mer en nok med å  ta nedslaget og styre. 

Da vi kom inn Paradisbukta (Jordsbukta) hang jolla i en david.

Denne braketten var av aluminium hele senter stykke med de 6 boltene var røsket opp. Derfor ny brakett av en blindflens.

Tenker med gru på hva som vil skje med en plastbåt når en bølge presser gummibåten opp i dravidene.

20231017_110756.jpg.2d9125c5c9ee5e83279fd3c26499f27e.jpg

 

 

 

 

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Share on other sites

Bitteliten skrev On 16.10.2023 at 13.56:

Skadedyr 

Angående skadedyr.    Nå er dere i kakerlakk-land.  Kjøp en boks med borsyre-tabletter på Carrefour og legg en tablett under komfyren, vasken på kjøkkenet, ved watermakeren, under vasken på badet og ellers strategisk slik at om dere får kakerlakker ombord så dauer de før de rekker å formere seg.  
 

Jeg har erfaring med kakerlakker for å si det sånn 😬.   Greit å legge ut litt snadder rundt avløp og slikt der de trives.   (Fukt og matrester) er favorittmat for eklingene.  

Link to post
Share on other sites

Takk for tips. Satt det på lista 😊

 

Dere som har langtur erfaring. Hva gjør dere med anoder og bytte?

 

jeg har 4. En stor på kjølen, en på flexofold propellen, en på Spur ropecutter og en på baupropellen.

 

tenker ikke å ha båten ut av vann. Har dykkerutsyr og vi er begge trygge på dykking etter 100+ timer under vann. (Har dykka mye vrak, men ikke dermed tenkt å lage vrak av egen båt 😂)

Link to post
Share on other sites

Bitteliten skrev 7 minutter siden:

Takk for tips. Satt det på lista 😊

 

Dere som har langtur erfaring. Hva gjør dere med anoder og bytte?

 

jeg har 4. En stor på kjølen, en på flexofold propellen, en på Spur ropecutter og en på baupropellen.

 

tenker ikke å ha båten ut av vann. Har dykkerutsyr og vi er begge trygge på dykking etter 100+ timer under vann. (Har dykka mye vrak, men ikke dermed tenkt å lage vrak av egen båt 😂)

Hei.

 

Eg har bytta anodar, med båten på sjøen, mange gangar. 

 

Dykk utan hanskar, ha ein mann klar med verktøy, ekstra boltar og anodar. Ha gjerne ei stor bøtta under propellen dersom du er redd for å mista smådeler. 

Link to post
Share on other sites

Bitteliten skrev 41 minutter siden:

Dere som har langtur erfaring. Hva gjør dere med anoder og bytte?

Jeg har ikke langturerfaring (med egen båt), men har byttet anoder under vann ved enkelte anledninger og da kun med maske og snorkel. Med scuba blir det lett som en lek :thumbsup: Bare planlegg det slik at du gjør det et sted det ikke er svell og sjø. Mellom byttene bør du børste dem rene for sinkoksid, oksiden gjør anoden passiv.

Link to post
Share on other sites

Oppdatering. Seriøst svar mottatt fra Båtsystem.  Vil ha flere bilder og info om belastning/vekt for eventuelt å kunne teste på samme andre i samme produksjonsserie

 

har sendt over alt de vil ha. Deler noen fler bilder her

Siste 4 bildene er av daviten som ikke er sprekt

IMG_0899.jpeg

IMG_0900.jpeg

IMG_0901.jpeg

IMG_0902.jpeg

IMG_0903.jpeg

IMG_0904.jpeg

IMG_0905.jpeg

IMG_0907.jpeg

IMG_0908.jpeg

IMG_0909.jpeg

IMG_0910.jpeg

IMG_0911.jpeg

Link to post
Share on other sites

Ja, enig. Håper dette ordner seg på best mulig vis for dere er på tur.

 

Men hva med innlegget til @Roger jo over? Jeg vurderer som sagt denne løsningen, men har han ikke et poeng med tanke på grov sjø og det å evt få jolla presset opp i davitene? Dersom dette er en avsporing, så går vi bare videre.

Skipsplast 605 | Bavaria 300 Sport | Uttern D66 | Bavaria 28 SportBavaria 39 HT Sport | Grand RIB 650 Golden Line 200HK  | Bavaria 42 Vision

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...